Mobbing på skolen

[Eliisa]

Jeg holder på å utdanne meg som lærer og har bare et år igjen. Jeg er ganske sjokkert over hvordan utdanningen er lagt opp og føler jeg mangler masse. Faktakunnskap er jeg minst redd for, selv om media skriker ut etter dette. Jeg kan alltid lese meg opp om forskjellige emner, før jeg skal undervise om disse – så om jeg har vært innom dette på lærerhøyskolen eller ikke, er ganske likegyldig for meg. Når det er sagt, er det selvsagt viktig med lærere som er faglig kompetente.

Det som er det største problemet for meg er mobbing. Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal takle dette som lærer. Vi har hatt to forelesninger om barn i krise, to! Det omhandlet barn som hadde foreldre som skilte seg, mistet søsken og venner, mobbing og sykdom. Det synes jeg er helt sykt. Vi hadde selvsagt litt pensumlitteratur knyttet til dette, men det var mest fokusert på hvordan man skulle plukke det opp og hvordan det kunne påvirke barnet. I alt veldig lite løsningsorientert.

Jeg er veldig opptatt av at mobbing ikke skal forekomme i mitt klasserom, selv om jeg vet det er veldig naivt av meg. Det er jo mobbing overalt i samfunnet, og det verste er at det sosialt akseptert også. Bare se på alle som ”mobber” frp’ere, for eksempel.

Derfor lurer jeg på om det er noen her inne som har opplevd at barna deres eller noen dere vet om har blitt mobbet – og hva som fungerte for å hjelpe barna. Om noen har noen gode bøker å anbefale, så hadde jeg selvsagt satt pris på det også!

[Gjest Helene]

http://www.mobbing.no/index.aspx

http://www.barneombudet.no/klarmelding/temasider/mobbing/

http://saf.uis.no/forskning/mobbing/

Linkene ovenfor fant jeg på sekunder ved å google på ordet mobbing. Du kan alltså finne masse nyttig på nett, det finnes også mange bøker, søk på haugenbok og bokkilden så skal du se.

Jeg synes det er et viktig tema du tar opp, og en flott intensjon at du ikke vil ha mobbing i ditt klasserom.

[Gjest Bårdsen]

http://www.mobbing.no/index.aspx

http://www.barneombudet.no/klarmelding/temasider/mobbing/

http://saf.uis.no/forskning/mobbing/

Linkene ovenfor fant jeg på sekunder ved å google på ordet mobbing. Du kan alltså finne masse nyttig på nett, det finnes også mange bøker, søk på haugenbok og bokkilden så skal du se.

Jeg synes det er et viktig tema du tar opp, og en flott intensjon at du ikke vil ha mobbing i ditt klasserom.

Å søke på nettet kan vel alle klare. Nå er vel TS mer på jakt etter noen personlige anbefalinger/erafringer...

[Eliisa]

Ja, det var mer personlige opplevelser jeg var ute etter.

De linkene har jeg vært over og har lånt med meg noen bøker hjem fra biblioteket Men kjempekoselig at du tok deg tiden til å finne de og svare!

[Dettevarhåpløst]

Ja, det var mer personlige opplevelser jeg var ute etter.

De linkene har jeg vært over og har lånt med meg noen bøker hjem fra biblioteket Men kjempekoselig at du tok deg tiden til å finne de og svare!

Mitt beste tips til deg er FOREBYGGING!! Bruk mye tid til å få klassen sammensveiset til å begynne med! La elevene få en klassetilhørighet. Dersom det likevel skulle oppstå en konflikt, ville jeg ikke ha nølt med å ta telefoner hjem til de innvolverte partene. Den verste "straffen" for en mobber/plager er faktisk å møte offer med foreldre samt eve noen fra skolens ledelse, ansikt til ansikt.

[Sugerøret]

Jeg ble mobbet,kraftig av både elever og lærere.Hva som hjalp meg?

Tja ingenting de første årene (barneskolen) Foreldrene mine tok opp temaet mange ganger,men fikk til beskjed at "barn er jo barn værst" Trenger vel ikke si at det ikke hjalp?

Ungdomsskolen,der fikk jeg et sammenbrudd,selvmordsforsøk og en time hos sosial lærer hvor min mor,kontaktlærer og meg selv satt på samme rom og "diskuterte" min sak. Endte med at jeg gikk da disse folkene gråt på vegne av meg men kom ingen vei i hva en skal gjøre.

Tok opp saken med en annen lærer som heldigvis hadde både bein i nesa og baller... Kremt

Vi ble enige om at jeg i neste "klassens time" skulle ta opp temaet mobbing og fortelle om mitt selvmordsforsøk og hvordan jeg hadde det pr.dato. Faktisk aldri trodd at jeg-av alle i verden skulle klare å gjennomføre det,men det gjorde jeg.Og mitt liv ble bedre på skolen,folk forstod at jeg var en person med følelser tanker osv.

Dette ble kortversjonen da jeg ikke orker legge ut hele.

Mobbing er noe herk for det ødelegger en person ikke bare akkurat når mobbingen pågår,men mange år om ikke resten av livet.

Å få god kontakt med elever er en ting som sikkert kan være med å forebygge mobbing.Desverre har jeg ingen tips å komme med,mobbing foregår på mange forskjellige plan ,forskjellige personer osv.En metode for den ene personen behøver ikke virke for neste .

Ta en tur innom http://www.klara-klok.no/ søk på mobbing eller ung :

http://www.ung.no/mobbing/1447_Hvem_mobber.html

du finner noen historier der.

Endret 24. mars 2010 av Kårky

[Eliisa]

Tja ingenting de første årene (barneskolen) Foreldrene mine tok opp temaet mange ganger,men fikk til beskjed at "barn er jo barn værst" Trenger vel ikke si at det ikke hjalp?

Tusen takk for svar. Må innrømme at jeg blir dårlig når jeg hører at skoler kommer med at "barn er jo barn verst". Det er så ansvarfraskrivning at det er kvalmt.

Det er utrolig imponerende at du turte å stå frem foran hele klassen og snakke om hvordan du opplevde det. Det tror jeg ikke at det er mange som hadde klart, så du virker som en veldig sterk person.

Mitt beste tips til deg er FOREBYGGING!! Bruk mye tid til å få klassen sammensveiset til å begynne med! La elevene få en klassetilhørighet. Dersom det likevel skulle oppstå en konflikt, ville jeg ikke ha nølt med å ta telefoner hjem til de innvolverte partene. Den verste "straffen" for en mobber/plager er faktisk å møte offer med foreldre samt eve noen fra skolens ledelse, ansikt til ansikt.

Det er helt klart at det er viktig å jobbe med forebygging. En sammensveiset klasse gir et mye bedre læringsmiljø. Tror ikke det skader å jobbe en masse med det i starten, man får nok mye igjen for det. Ikke minst, mange slipper å gå igjennom det forferdelige psykiske knekket det er å bli mobbet.

Jeg tror også det er viktig å ta tak i det med en gang, men sannheten er jo at det er mange foreldre som ikke klarer å se at sine uskyldige små gjør noe galt. Da er man liksom tilbake ved start igjen.. Men ja, er absolutt med på poenget

[Sugerøret]

Sterk og sterk fru blom ,men må innrømme for meg selv i svake øyeblikk at JO fakta jeg var tøff som turte! Men må dermed legge til at denne læreren som forstod alvoret var en enorm støtte for meg.

Det å ikke ville innrømme at skolen har et mobbeproblem og snur rompa til gjør meg seriøst forbanna.

Det er masse forskning på mobbing og langtidseffekter av dette .Og det er ingen blomstereng lesning.

At foreldre er blinde kjenner jeg også igjen.Der har jeg faktisk ingen forslag enn å brutalt og ærlig vise eksempler på hva gullbarnet har gjort/sagt. Løpendes kontakt mellom skole,foresatte og barn tror jeg er veldig viktig.At barna ser at en type oppførsel IKKE blir ignorert men faktisk håndtert kan være preventivt ?

En må tørre å si ifra men skolen må tørre å støtte opp om den som blir mobbet.Spørsmålet er bare,Tør de det ?

[Gjest AnonymBruker]

Det jeg tror er veldig viktig er å være tilstede og se hva som foregår og hvordan elevene snakker til hverandre/oppfører seg mot hverandre. Husker det var en del mobbing på skolen min, men ofte så la ikke lærerne merke til dette, eller lot bare være å gjøre noe fordi de ikke oppfattet situasjonen som ille nok.

Som lærer vil du også helt sikkert måtte dele inn elevene i grupper, enten det er i samfunnsfag eller gym. Ofte skjer dette ved at lærerne lar elevene velge gruppe selv. Dette er ikke bra siden en person som blir mobbet/utstøtt blir veldig usikre i sånne situasjoner og ofte ender det med at læreren bare må putte eleven i en gruppe fordi ingen andre vil være sammen med han/henne. Det at elevene får velge gruppe selv gjør at klikkene blir mer klikkete og de blir mindre kjent med andre i klassen. Derfor synes jeg det er bedre at læreren setter sammen gruppene på forhånd. Da gjerne ikke tilfeldig, men kan jo si til elevene at gruppene er tilfeldige. På den måten kan man prøve å få ulike elever fra ulike klikker til å samarbeide.

[Gjest AnonymBruker]

Dillema en kan ikke presse noen, være seg voksne eller barn/ungdom til å like, eller omgås andre mot sin vilje.

Men en kan og skal selvfølgelig, forlange respektfull, høffelig og alminnelig folkeskikk i ulike settinger i skole tiden.

Det beklagelige er at lærere tidvis ikke selv er i stand til å skjule sine likes og dislikes, slik at de sender signaler om hvem som kan mobbes mer eller mindre ubevist.

Når det da finnes de rette toneangivende ledere i klassen, som har samenfallende dislikes som læreren er det fritt fram.

Disse situasjonene oppstår og får dessverre utvikle seg i det stille over tid.

Antagelig har de fleste av forumleserne erfart, eller observert dette, fra egen skolegang.

Om en ikke har reflektert eller erkjent det tidligere, så kikk i bak speilet eller dykk i arkivet nå, så demrer det nok noe.

Jeg husker godt flere tilfeller fra egen skolegang, og har dessverre side jeg begynte som lærer selv, i 1986, oppdaget at på dette området har ikke ting forandret seg nevneverdig.

Til alt overmål har jeg som tillitsvalgt i utdanningsforbundet faglærerlaget i sin tid,registrert at vi lærere har en tendens til å skjerme eller beskytte koleger ved å se vekk i en slags missforstått solidaritet.

Har dessverre stilletiende medvirket gjenom aktiv passivitet.

Og da også måttet forsvare, kolegers "rettigheter" som arbeidstaker i kraft av tillitsverv.

Så med mindre disse ofrene har resurs sterke foreldre og eller søsken/venner som er i stand til å stagge stoppe en slik greie, så gir jeg mobbe offeret liten eller ingen ods.

Dette vil du oppleve i en eller annen rolle som aktiv/pasiv deltager eller tilskuer.

Det er bare et spørsmål om fartstid i yrket.

Da må du ta noen valg, og uansett hvilke valg du tar, vil det gi deg noen personlige utfordringer, og masse ubehag i møte med deg selv og/eller kolegiet.

Da kjære kolega, er det speilet som er viktigst å forholde seg til.