Felles økonomi som samboere.

[LukaFrost]

Vi har løst det på en glimrende måte:

Vi har to felles kontoer, en til regninger (husleie, strøm, internett) og en til mat. Vi har hvert vårt kort til matkontoen. Når vi får lønn overfører vi i forhold til hvor mye vi tjener. Han tjener mer enn meg og overfører derfor mer enn meg. Det resterende vi har igjen på våre kontoer har vi til eget forbruk. Så lenge vi har til fellesutgifter legger vi oss ikke oppi hva den andre bruker. Vi har etter 3-4 års samboerskap enda ikke krangla om økonomi.

[Gjest Iah]

Første samboerforholdet hadde vi delt økonomi. Betalte halve husleia og strøm hver. Maten var hver for oss.

Å kjøpe hver sin mat når man bor sammen synes jeg høres veldig merkelig ut. Og det er jo helt horribelt at en sitter og knasker i seg all slags godsaker mens den andre knapt har råd til brødskiver. At slike forhold ikke overlever er jo ikke akkurat merkelig.

[LukaFrost]

Å kjøpe hver sin mat når man bor sammen synes jeg høres veldig merkelig ut. Og det er jo helt horribelt at en sitter og knasker i seg all slags godsaker mens den andre knapt har råd til brødskiver. At slike forhold ikke overlever er jo ikke akkurat merkelig.

Da kan man jo virkelig lure på hvorfor man har flytta sammen.

[Gjest Iah]

Da kan man jo virkelig lure på hvorfor man har flytta sammen.

Ja, da har man ikke fått seg samboer, men en room-mate slik jeg ser det. Og det er i mine øyne to vidt forskjellige ting.

[Susan Sto Helit]

Vi er gift, og har i og for seg felles økonomi...

Vi har hver vår lønnskonto, en felles sparekonto, en felles regningskonto, og en felles "matkonto".

Begge setter hver måned det meste av sin lønn inn på disse felles kontoene. Og så har vi igjen litt "lommepenger" hver. Ganske likt hva vi har, og om det endrer seg, så justerer vi inn på beløpet til felleskontoene, slik at det blir jevnt igjen.

Er den ene tom for penger, så betaler den andre.

Er matkontoen tom litt før lønn, og en har igjen av sine "lommepenger", så går disse til mat.

Det er bare praktisk å ha sin egen konto, med sitt eget kort, der man kan bruke på småting uten å involvere den andre.

[Gjest yojo]

Jeg tror nok at jeg er her ubevisst er veldig påvirket av mine foreldre og de jeg kjenner godt av tanter og onkler. De var en familie, og det var aldri snakk om at mor hadde sine penger og far hadde sine. Vi var en familie. Mor var husmor da vi var små, og selv om hun etterhvert jobbet så tjente far mest. Det var likevel aldri snakk om at hennes lønn var hennes penger og hans lønn hans penger. Så for meg faller det seg helt naturlig at samboer og jeg har felles økonomi. Vi har fortsatt hver vår konto og hvert vårt VISA-kort, men det er likegyldig hvem som bruker hvilket kort. Pengene vi tjener går til en felles pott som vi "eier" like mye begge to, uavhengig av hvem som har tjent mest.

Er enig i dette hvis man er i en familie med barn. Hadde vi kun hatt fellesbarn, så hadde nok vi gjort det slik vi også. Men vi har barn fra hver vår kant.

[Gjest AnneShirley]

Det er bare praktisk å ha sin egen konto, med sitt eget kort, der man kan bruke på småting uten å involvere den andre.

Man MÅ vel også ha en egen lønnskonto (det er vel ikke lengre lov å få lønn på en konto som står på et annet navn enn den som mottar lønnen).

Vi har jo hver våre kontoer, hver våre kort osv. I det store og det hele styrer vi hver vår lille økonomi. Men i og med at den ene betaler dersom den andre har litt lite, så anser vi det som at vi har felles økonomi.

Tror det er mange som kaller det "separat økonomi" som egentlig har det akkurat som vi som kaller det "felles økonomi". Man bare definerer ting litt ulikt.

[Modic]

Men hvordan gjør dere dette rent praktisk? Da jeg var i et forhold med felles økonomi var det slik at vi hadde en lommebok. Alt mitt var hans, alt hans var mitt. Men dette resulterte jo også i at all handling ble diskutert. Hvis jeg ønsket meg et par sko kunne jeg ikke bare trekke kortet og kjøpe meg det uten at han visste om det. Vi kranglet aldri om slike ting, så det er ikke grunnen til at jeg stiller meg negativ til denne løsningen senere. Men jeg vil kunne ha egne penger jeg kan gjøre hva jeg vil med, uten at noen skal få lov til å ha en mening. Uten å "måtte spørre om lov".

Iah skrev 24 mars 2010 - 09:21:

Men jeg vil kunne ha egne penger jeg kan gjøre hva jeg vil med, uten at noen skal få lov til å ha en mening. Uten å "måtte spørre om lov".

Det har vi da vi med felles økonomi også.

Her i huset legger vi oss i alle fall ikke borti detaljene i hva den andre handler. Vi vet at vi har en felles filosofi ang pengebruk og vi stoler på hverandre. Store kjøp snakker vi om, men det gjorde vi før da vi hadde delt økonomi også.

Vet ikke om linkingen ble helt riktig, men jeg tok med svaret som kom etter at du spurte:

Vi har ingen felles kontoer, og vi har hver våre bankkort. Han betaler huslånet, siden det står på ham. Utover det betaler vi regningene ut fra hvem som har penger på kontoen. Det er jo bare å snakke sammen!

Har han lyst på et par sko, så kjøper han det - hvis han vet at han har råd. Det samme gjør jeg. Begge vet jo om vi har råd til det eller ikke.

Er det store innkjøp (vaskemaskin, sofa, osv.) så sparer vi til det.

For oss har dette aldri vært noe problem, og ikke noe vi bruker mye tid på eller har tenkt nøye gjennom.

Endret 24. mars 2010 av Modic

[Gjest Iril]

Man MÅ vel også ha en egen lønnskonto (det er vel ikke lengre lov å få lønn på en konto som står på et annet navn enn den som mottar lønnen).

Jo, mannen min får lønnen sin inn på en konto som jeg eier og han disponerer. Eneste er lånekassen som krever at konto er eid av den som mottar støtten, så stipend og lån fra mannen kommer inn på sparekonto som han eier og jeg disponerer.

[Modic]

Vi får se om du fortsatt mener det samme hvis dette forholdet skulle skjære seg en gang i verden, og du på ett eller annet tidspunkt skal etablere deg på nytt . Da er det ikke sikkert det er like aktuelt med felles økonomi. Kanskje har du mye mer egenkapital til bolig enn ny partner, kanskje er det andre økonomiske forhold som spiller inn som gjør at "felles økonomi" ikke er like fristende lenger?

Poenget mitt er at dette er et tema det er vanskelig å generalisere på. Det som passer for den ene, passer ikke nødvendigvis for den andre.

....og derfor avsluttet jeg også med at enhver får gjøre som det passer seg og ens samboer.

Jeg har vært samboer tidligere, og ER etablert på nytt.

[Rosalie]

Iah skrev 24 mars 2010 - 09:21:

Men jeg vil kunne ha egne penger jeg kan gjøre hva jeg vil med, uten at noen skal få lov til å ha en mening. Uten å "måtte spørre om lov".

Det har vi da vi med felles økonomi også.

Her i huset legger vi oss i alle fall ikke borti detaljene i hva den andre handler. Vi vet at vi har en felles filosofi ang pengebruk og vi stoler på hverandre. Store kjøp snakker vi om, men det gjorde vi før da vi hadde delt økonomi også.

Vet ikke om linkingen ble helt riktig, men jeg tok med svaret som kom etter at du spurte:

Vi har ingen felles kontoer, og vi har hver våre bankkort. Han betaler huslånet, siden det står på ham. Utover det betaler vi regningene ut fra hvem som har penger på kontoen. Det er jo bare å snakke sammen!

Har han lyst på et par sko, så kjøper han det - hvis han vet at han har råd. Det samme gjør jeg. Begge vet jo om vi har råd til det eller ikke.

Er det store innkjøp (vaskemaskin, sofa, osv.) så sparer vi til det.

For oss har dette aldri vært noe problem, og ikke noe vi bruker mye tid på eller har tenkt nøye gjennom.

Hjemme hos oss handler det sjelden om å spontanhandle et par sko eller ei enkel vårjakke, men jaktvåpen, sportsutstyr, turer hver for oss. Og da er det aller enkleste å ha delt økonomi. Vi har for øvrig såpass romslig økonomi, at det ville vært unaturlig at den ene skulle kunne få ekstra lommepenger av den andre ved å bruke dens kort. Det hender samboer har vært litt vel mye storkar, og da kan han LÅNE penger av meg, som jeg får overført igjen med en gang han får neste lønning.

[Modic]

Jeg tror nok at jeg er her ubevisst er veldig påvirket av mine foreldre og de jeg kjenner godt av tanter og onkler. De var en familie, og det var aldri snakk om at mor hadde sine penger og far hadde sine. Vi var en familie. Mor var husmor da vi var små, og selv om hun etterhvert jobbet så tjente far mest. Det var likevel aldri snakk om at hennes lønn var hennes penger og hans lønn hans penger. Så for meg faller det seg helt naturlig at samboer og jeg har felles økonomi. Vi har fortsatt hver vår konto og hvert vårt VISA-kort, men det er likegyldig hvem som bruker hvilket kort. Pengene vi tjener går til en felles pott som vi "eier" like mye begge to, uavhengig av hvem som har tjent mest.

Er enig i dette hvis man er i en familie med barn. Hadde vi kun hatt fellesbarn, så hadde nok vi gjort det slik vi også. Men vi har barn fra hver vår kant.

Her i huset er det "kun" mannen som har barn, og de bor hos oss. Vi praktiserer det allikevel slik som Tabris beskriver. Om det er han eller jeg (som "bare" er stemor) som kjøper nye klær til barna - hva spiller det for rolle? For OSS spiller det ingen rolle, vi eier pengene våre felles, uavhengig av hvem som tjener dem.

Men igjen: Enhver får gjøre som det passer, ut ifra hvordan man tenker, tjener og bruker penger. Jeg beskriver bare hvordan vi gjør det, og hva som fungerer hos oss.

Jeg har tidligere vært i et forhold hvor samboeren kjørte sin økonomi helt på dunken, så jeg er ikke helt ung og blåøyd...

Endret 24. mars 2010 av Modic

[Tabris]

Vil bare legge til at vi har ikke barn selv om vi har felles økonomi.

[Essi89]

Vi har ingen felles konto, men deler alle delte regninger 50/50 (strøm, husleie, nettleie, internett, TV). Vi har fri familie og betaler for vårt eget forbruk der (hadde vi skulle delt denne regningen også hadde det blitt en dårlig avtale for meg som får regninger på rundt 100 kr. i mnd mens han får på rundt 300).

Mat er vel den eneste tingen jeg mener vi Ikke burde dele likt på. Mannen trener mye, spiser MYE og tjener 3 ganger så mye som meg (nå skal det sies at jeg er student, så inntekten min er også lån...). Skal vi ha kyllingfilet til middag spiser han 2 og jeg 1, allikevel deles alt likt. I lengden blir det jo da at jeg faktisk betaler for mer mat enn jeg spiser, samtidig som jeg tjener mye mindre OG opparbeider meg lån.

Vi har hatt forskjellige diskuasjoner på dette. Jeg mener at vi kan sette inn penger på en felles konto, der han setter inn litt mer enn meg, også har vi matpengene ferdig oppdelt. Han er i utgangspunktet ikke interessert i å planlegge hvor mye penger han skal bruke på mat i mnd., ønsker å spise godt og er derfor i tvil til denne ordningen. Jeg spiser ikke mat for mer enn 1000 kr i mnd, og setter av 1000 kroner på et annet visakort hver mnd. Betaler likevel ofte mer enn dette pga. mannens store matforbruk;p

[Marabou]

Jeg mener faktisk det ikke går an å si at generelt så er felles økonomi det rette, fordi det finnes så mange forskjellige grunner til at delt eller delvis økonomi er best. Se bare på svarene i denne tråden. Selv praktiserer samboeren min og jeg delvis delt økonomi, men ingen av oss teller på kronene likevel.

Humm. Synes vel det burde være innlysende at jeg snakker om hva som er naturlig for meg. Hva andre par gjør med pengene sine får da faktisk være opp til dem

Som sagt så snakker jeg prinsipielt - jeg tar ikke i betraktning alle ulike særtilfeller. Om f.eks. sambo plutselig skulle bli spillegal måtte selvfølgelig andre løsninger til

[Harlekin]

Jeg mener det er naturlig med felles økonomi. Velger man å dele livet sammen, så gjør man det. Verken mer eller mindre.

Humm. Synes vel det burde være innlysende at jeg snakker om hva som er naturlig for meg. Hva andre par gjør med pengene sine får da faktisk være opp til dem

Som sagt så snakker jeg prinsipielt - jeg tar ikke i betraktning alle ulike særtilfeller. Om f.eks. sambo plutselig skulle bli spillegal måtte selvfølgelig andre løsninger til

"man", som du skrev i ditt første innlegg, betyr ikke bare deg, men generelt. Og jeg synes likevel ikke det er prinsipielt riktigere å ha felles økonomi enn separat økonomi. Uansett får vi vel bare enes om å være uenige

[cogito]

Jeg tror nok at jeg er her ubevisst er veldig påvirket av mine foreldre og de jeg kjenner godt av tanter og onkler. De var en familie, og det var aldri snakk om at mor hadde sine penger og far hadde sine. Vi var en familie. Mor var husmor da vi var små, og selv om hun etterhvert jobbet så tjente far mest. Det var likevel aldri snakk om at hennes lønn var hennes penger og hans lønn hans penger. Så for meg faller det seg helt naturlig at samboer og jeg har felles økonomi. Vi har fortsatt hver vår konto og hvert vårt VISA-kort, men det er likegyldig hvem som bruker hvilket kort. Pengene vi tjener går til en felles pott som vi "eier" like mye begge to, uavhengig av hvem som har tjent mest.

Kjenner meg veldig igjen det Tabris har skrive i denne tråden.

For oss er det heilt naturleg å ha felles økonomi. Me har kvar vår lønnskonto som "våre" penger kjem inn på. Dvs. eg får studielån og barnetrygd, han får lønn. Alt saman er ein felles pott, og me disponerer kvarandre sine kontoar i nettbanken. Me har begge Visa-kort tilknytta hans konto, slik at den er vår felles brukskonto i det daglege. Også overfører me evt. penger frå min konto ved behov. Elles set me dei pengene inn på sparekonto.

Eg er litt overraska over kor mange som her skriv at dei har separat økonomi. Når me har vald å leve livet saman, synst eg det blir rart å snakke om "mine" og "dine" penger. Sjølv om det er han som tjener mest, har eg aldri følt at eg må spørre "om lov" når eg skal kjøpe noko til meg sjølv. Me følgjer med på økonomien begge to, og er einige om kva slags forbruk me kan leve med.

[Harlekin]

Eg er litt overraska over kor mange som her skriv at dei har separat økonomi. Når me har vald å leve livet saman, synst eg det blir rart å snakke om "mine" og "dine" penger. Sjølv om det er han som tjener mest, har eg aldri følt at eg må spørre "om lov" når eg skal kjøpe noko til meg sjølv. Me følgjer med på økonomien begge to, og er einige om kva slags forbruk me kan leve med.

Det som er er at dere er enige om dette, mens det er flere forhold der man er uenige om hvilke innkjøp man skal prioritere. Da er det greit med i alle fall delvis separat økonomi.

[Gjest yojo]

Enig med deg over. Jeg kjøper mye mer klær, hudpleie produkter og sko enn han gjør. Tror kanskje det hadde blitt et irritasjon moment i lengden, så da er det greit at "mine" penger går til slike ting

[Gjest AnonymBruker]

Tror det er mange som kaller det "separat økonomi" som egentlig har det akkurat som vi som kaller det "felles økonomi". Man bare definerer ting litt ulikt.

Det er nok et poeng, i hvert fall delvis. Vi har ikke fellesøkonomi, men vi ville definitivt ikke latt den andre sulte eller ikke bli med på ferier, og hvordan vi bruker/fordeler penger til fellesskapet avhenger av begges varierende økonomi. Vi trenger ikke telle på krona eller holde pengene i helt separate systemer, langt i fra. På den annen side har vi også bestemt oss for å ha ganske stor råderett over "egne penger", mer enn ved fellesøkonomi. Altså forbruk først og fremst, men også sparepenger, selv om mye av disse kommer til å gå med ved boligkjøp. Men da kommer vi også til å ha det skriftlig hvilke penger som kommer fra hvem - fordi mye er arv/sparepenger på hver vår side og ikke penger vi har spart SAMMEN. Så lenge vi bor sammen spiller det jo liten rolle hvordan vi gjør det - selv om jeg synes det fungerer bra når det gjelder daglig forbruk og prioriteringer der (vi er nå engang litt forskjellige), men dersom det blir slutt tror jeg i hvert fall vi vil greie å ordne det økonomiske på en fair måte.

Mener for all del ikke at det trenger være vanskeligere ved full fellesøkonomi, men i endel situasjoner, som vår, synes i hvert fall jeg det kjennes praktisk. Dersom vi mot formodning får barn, og når fellesutgiftene øker ved boligkjøp (og inntektene ved ny jobb...), vil sikkert noe fordeling endre seg, og ikke minst vil vel det meste av penger gå til felles ting, som du også beskriver. Men full felles tror jeg faktisk ikke vi kommer til å ha, selv om vi i praksis sikkert i perioder kommer til å leve på samme måte som hvis vi hadde det.