Felles økonomi som samboere.

[Gjest AnneShirley]

Jeg synes dette kommer ann på flere ting:

- hvor man er i forholdet

- om man har barn

- om man har lik innstilling til økonomi

osv.

Vi hadde separat økonomi de første årene som samboere. Da var han i full jobb, mens jeg var student. Vi betalte inn lik sum på en konto som vi brukte til husleie, strøm, mat osv. Han hadde bil, jeg hadde månedskort. Vi dro på ferier tilpasset mitt budsjett, men han spanderte gjerne et par middager eller lignende i løpet av turen.

Så begynte vi å jobbe begge to -fikk ca lik inntekt, og vi giftet oss. Da stilte vi likere og det ble mindre viktig å skille. Betalte ca halvparten av alt begge to.

Nå har vi både hus (et oppussingsprosjekt = pengesluk) og barn, så nå er nesten alle kostnadene "felles". Nå synes vi derfor ikke lengre det har noen hensikt å skille i det hele tatt.

[Gjest Iah]

Dette er et felles valg fra vår side, og da bruker vi av begges penger til utgifter, og når de er betalt, står resten igjen til litt sparing og litt forbruk - for oss alle.

Men hvordan gjør dere dette rent praktisk? Da jeg var i et forhold med felles økonomi var det slik at vi hadde en lommebok. Alt mitt var hans, alt hans var mitt. Men dette resulterte jo også i at all handling ble diskutert. Hvis jeg ønsket meg et par sko kunne jeg ikke bare trekke kortet og kjøpe meg det uten at han visste om det. Vi kranglet aldri om slike ting, så det er ikke grunnen til at jeg stiller meg negativ til denne løsningen senere. Men jeg vil kunne ha egne penger jeg kan gjøre hva jeg vil med, uten at noen skal få lov til å ha en mening. Uten å "måtte spørre om lov".

[Gjest AnneShirley]

Men jeg vil kunne ha egne penger jeg kan gjøre hva jeg vil med, uten at noen skal få lov til å ha en mening. Uten å "måtte spørre om lov".

Det har vi da vi med felles økonomi også.

Her i huset legger vi oss i alle fall ikke borti detaljene i hva den andre handler. Vi vet at vi har en felles filosofi ang pengebruk og vi stoler på hverandre. Store kjøp snakker vi om, men det gjorde vi før da vi hadde delt økonomi også.

Det er klart jeg ville legge meg borti det om jeg syntes han plutselig begynte å bruke mye penger på noe (sportsutstyr f.eks), men jeg ser liksom ikke for meg at jeg ville holdt kjeft om vi så hadde delt økonomi. Fornuftigheten i hva man bruker penger på er vel uansett et tema? Eller?

[Tabris]

Vi hadde felles økonomi fra dag en og har nå vært samboere i fem år. Det har variert hvem som har tjent mest avhengig av studier, deltidsjobb, heltidsjobb osv. Det er det som er naturlig for oss. For meg blir det rart å tenke på "mine" og "dine" penger. Det kommer jo fra samme pott uansett.

Vi snakker alltid sammen om innkjøp, slik som blir nevnt i tråden. Rett og slett fordi vi har vært studenter størstedelen av tiden vi har vært sammen, og har derfor ikke så god råd. Men når vi begge får fulltidsjobber og tjener bedre, så kan vi fint kjøpe oss en bok eller et spill uten å ta det opp med den andre først.

Endret 24. mars 2010 av Tabris

[Gjest Iah]

Fornuftigheten i hva man bruker penger på er vel uansett et tema? Eller?

Nei. Ser ikke hvorfor det skal være det? Så lenge begge betaler sin del av de felles utgiftene er det helt uinteressant for meg om kjæresten bruker alle pengene sine på sparing eller om han bruker de på Bugg og Cola.

[zuperduper]

Jeg er helt enig med deg. Har man valgt å leve sammen, må da pengene være felles også - mener jeg (vi).

Nå er jeg student på heltid etter mange år i jobb, mens han jobber 120 %. Med to unger, blir det ikke all verdens av overskudd. Skal da han kunne kjøpe masse til seg selv, mens jeg ikke har råd til det? Dette er et felles valg fra vår side, og da bruker vi av begges penger til utgifter, og når de er betalt, står resten igjen til litt sparing og litt forbruk - for oss alle.

Den dagen jeg er i full jobb igjen, vil det jo fungere på samme måten, men da kan jeg bidra til at alle potter blir litt større. Så enkelt er det for OSS. Vi har ikke dine, mine og våre penger.

Men enhver får gjøre som det passer for seg og sin samboer!

Vi får se om du fortsatt mener det samme hvis dette forholdet skulle skjære seg en gang i verden, og du på ett eller annet tidspunkt skal etablere deg på nytt . Da er det ikke sikkert det er like aktuelt med felles økonomi. Kanskje har du mye mer egenkapital til bolig enn ny partner, kanskje er det andre økonomiske forhold som spiller inn som gjør at "felles økonomi" ikke er like fristende lenger?

Poenget mitt er at dette er et tema det er vanskelig å generalisere på. Det som passer for den ene, passer ikke nødvendigvis for den andre.

[Hapzen]

Jeg hadde felles økonomi med min x-samboer, og siden han var håpløs på økonomi og kjøpte alt han ville så satt vi igjen helt uten penger... Det gjør jeg ALDRI igjen. Planen min er at neste gang blir det delt økonomi for mer rettferdighet. Grunnen til dette er mest fordi jeg er en person som sparer mye og jeg takler ikke enda en mann som bare bruker og bruker ...

[Gjest AnneShirley]

Så lenge begge betaler sin del av de felles utgiftene er det helt uinteressant for meg om kjæresten bruker alle pengene sine på sparing eller om han bruker de på Bugg og Cola.

Det er det ikke for meg. Dersom vi hadde delt økonomi ville jo hva han sparte uansett satt premissene for hva slags ferie vi kunne dra på sammen, hvor mye vi kunne bruke på felles innkjøp av møbler. Osv osv.

[Heart7086]

Vi har bodd sammen i over 5 år nå, og har hatt fra første stund, felles økonomi.

I begynnelsen var det jeg som hadde penger, han var arb.ledig, nå er det motsatt.

Vi betaler alle regninger når vi har mulighet, uten tanke på "min eller din" penger, og det vi sitter igjen med fordeler vi ca 60/70% på min, resten på hans.

Dette fordi han fyller bensin og slikt på bilene,og generellt ikke bruker kortet like mye, mens jeg betaler det meste av mat, osv.

Dette fungerer fint for oss, men regner med at vi blir å ordne til en regningskonto i nærmere framtid.

Vi har og måttet sette opp testamente/ekteskapspakt, gr. at jeg har overtatt mine foreldres hus og bil.

[Gjest AnonymBruker]

Vi har ikke bodd sammen mer enn 3 mnd hittil, men har hver vår økonomi. Jeg leier ut min leilighet og vi bor sammen i hans så jeg betaler han en avtalt sum hver mnd som dekker "husleie" + strøm og internett. Mat kjøper vi av hver våre kontoer men fører regnskap med kvitteringer slik at vi har en oversikt over hvem som betaler hva og hvor mye vi bruker.

Ting blir nok annerledes når vi kjøper noe felles, men å ha 100% felles økonomi kunne jeg ikke tenkt meg.

[Harlekin]

Vel, mitt svar var på prinsipielt/generelt grunnlag, og ikke alle eventuelle særtilfeller tatt i betraktning. Noen mener det er forskjell på "mine og dine" penger uansett, og der er altså ikke jeg.

Jeg mener faktisk det ikke går an å si at generelt så er felles økonomi det rette, fordi det finnes så mange forskjellige grunner til at delt eller delvis økonomi er best. Se bare på svarene i denne tråden. Selv praktiserer samboeren min og jeg delvis delt økonomi, men ingen av oss teller på kronene likevel.

[hilli]

Vi har vært samboere i fem år og har separat økonomi. Vi deler likt på faste utgifter og setter inn en viss sum på egen konto hver måned som går til husholdning. Vi tjener nesten likt og har samme holdninger til forbruk og sparing. Nå har vi ingen barn, men jeg regner med at vi fortsetter med samme ordningen når vi får det. Dersom en av oss skulle miste jobben eller tjene vesentlig mindre enn den andre så tror jeg nok at vi ville ha endret litt på fordelingsbrøken. Jeg kan liksom ikke se for meg at jeg skal sitte der på lørdagskvelden med biffen min mens mannen spiser pølse heller, for å sette det på litt på spissen.

[Tabris]

Jeg kan liksom ikke se for meg at jeg skal sitte der på lørdagskvelden med biffen min mens mannen spiser pølse heller, for å sette det på litt på spissen.

Det er slikt jeg heller ikke forstår. Jeg leste her på KG for en stund siden om et par som hadde reist på ferie, hvor hun hadde råd til å gå ut og spise og finne på kjekke ting, noe han ikke hadde. Så da vurderte hun å låne penger til ham slik at de kunne kose seg sammen. Slikt klarer jeg nesten ikke sette meg inn i engang.

[Darkannie]

Første samboerforholdet hadde vi delt økonomi. Betalte halve husleia og strøm hver. Maten var hver for oss. Vi var begge studenter. En stund var jeg så blakk at jeg nesten ikke hadde råd til mat. Men fikk jeg mat hos han? Nei. Jeg hadde nesten ikke spist i en uke mens jeg ventet på å få penger inn på konto, mens han spiste seg god og mett. Jeg var blitt blakk fordi jeg hadde kjøpt inn ting til VÅR leilighet. Ting han mente vi ikke trengte, dermed ville han ikke betale for det. Ting som man i etablerer fasen trenger, bestikk, fat, glass, kasseroller. osv osv.

Uansett, han lagde seg middag hver dag, mens han brukte alt av kjøkkenting og diverse som han mente vi ikke trengte, spiste så middag mens jeg så på.

Trenger jeg å nevne at det ble slutt etter et par år som samboere?

Nå er jeg gift. Vi tjener ulikt. Jeg tar meg av alt av regninger. Jeg har VISA kort til hans konto, han har VISA kort til min konto. Alt min mann gjør er til tider å spørre meg hvilken av kontoene han kan bruke av, hvilken av dem som har mest dekning.

Her er virkelig hans penger mine, og mine penger hans. Alt av "småtteri" som klær og sko kjøper hver enkelt uten at man trenger å spørre den andre. Ting som koster flere tusen i innkjøp diskuteres først.

Funker fjell for oss. Å skulle sitte å regne på krona hvem som har betalt hva, det ser jeg for meg spiser av verdifull tid som man heller kan bruke på å være lykkelig over at man faktisk HAR penger på konto til å kunne spise middag hver dag.

[Gjest Iah]

Det er det ikke for meg. Dersom vi hadde delt økonomi ville jo hva han sparte uansett satt premissene for hva slags ferie vi kunne dra på sammen, hvor mye vi kunne bruke på felles innkjøp av møbler. Osv osv.

Denne typen problemer er det enkelt å unngå ved å bli enig om felles sparing som skal gå til møbler, ferier og den typen ting. Da blir jo denne sparingen en del av fellesutgiftene hver måned.

[LetThemEatCake]

Så da vurderte hun å låne penger til ham slik at de kunne kose seg sammen. Slikt klarer jeg nesten ikke sette meg inn i engang.

Det beror ju helt på hur den ekonomiska situationen ser ut för båda två. Min pojkvän är skyldig mig 15000kr och jag har ingen fast inkomst alls, bara ett sparkonto och en ytterst oregelbunden lön (har tjänat 5000 på 5 månader). De gånger jag tjänar ett par tusenlappar har jag ingen lust att ge hälften till honom och jag skulle absolut inte kunna tänka mig att ge honom de 15000 som han är skyldig! Om den ena tjänar mer än den andra så kommer man lätt upp i stora summor till slut och det känns ganska orimiligt att hälften ska gå till partnern. I vårt fall så känns det mycket bättre att han lånar pengar till festivaler, konserter och annat dyrt som vi gör tillsammans, annars skulle jag bli urfattig (vilket jag redan är) och jag skulle dessutom bli sjukt ogin och hela tiden undra när han ska ge mig något extra. Och han skulle känna sig skyldig hela tiden och det skulle tära på förhållandet. Nu har han en summa att betala tillbaka och jag bryr mig inte om när jag får tillbaka den, så länge jag vet att jag får tillbaka den.

Jag vill tillägga att jag bjuder på allt smått och gott såsom popcorn, godteri, alkohol eller en middag här och där, det har jag inga problem med, sådant kan han ganska lätt betala varannan gång. Men summor som överstiger några hundralappar mår vårt förhållande bäst av att hålla koll på.

Det här var egentligen ingen motattack, det var bara menat som ett exempel där lån är det enda alternativet.

[Gjest AnneShirley]

Denne typen problemer er det enkelt å unngå ved å bli enig om felles sparing som skal gå til møbler, ferier og den typen ting. Da blir jo denne sparingen en del av fellesutgiftene hver måned.

Slik går det selvfølgelig ann å gjøre det. Men vår løsning fungerer mye bedre for oss i alle fall.

[Gjest AnonymBruker]

Det beror ju helt på hur den ekonomiska situationen ser ut för båda två. Min pojkvän är skyldig mig 15000kr och jag har ingen fast inkomst alls, bara ett sparkonto och en ytterst oregelbunden lön (har tjänat 5000 på 5 månader). De gånger jag tjänar ett par tusenlappar har jag ingen lust att ge hälften till honom och jag skulle absolut inte kunna tänka mig att ge honom de 15000 som han är skyldig! Om den ena tjänar mer än den andra så kommer man lätt upp i stora summor till slut och det känns ganska orimiligt att hälften ska gå till partnern. I vårt fall så känns det mycket bättre att han lånar pengar till festivaler, konserter och annat dyrt som vi gör tillsammans, annars skulle jag bli urfattig (vilket jag redan är) och jag skulle dessutom bli sjukt ogin och hela tiden undra när han ska ge mig något extra. Och han skulle känna sig skyldig hela tiden och det skulle tära på förhållandet. Nu har han en summa att betala tillbaka och jag bryr mig inte om när jag får tillbaka den, så länge jag vet att jag får tillbaka den.

Jag vill tillägga att jag bjuder på allt smått och gott såsom popcorn, godteri, alkohol eller en middag här och där, det har jag inga problem med, sådant kan han ganska lätt betala varannan gång. Men summor som överstiger några hundralappar mår vårt förhållande bäst av att hålla koll på.

Det här var egentligen ingen motattack, det var bara menat som ett exempel där lån är det enda alternativet.

En mann som er så fattig at han ikke kan kjøpe sitt eget popcorn hadde ikke vært min mann.

[LetThemEatCake]

En mann som er så fattig at han ikke kan kjøpe sitt eget popcorn hadde ikke vært min mann.

Vad tråkigt för dig att du är så trångsynt då. Han blev arbetslös förra året och har börjat studera nu, men studiebidraget har ännu inte kommit. Och angående popcornen så är det småsummor och han köper lika mycket sådant som jag, men vi räknar inte sådant. Du får läsa ordentligt.

[Tabris]

Jeg tror nok at jeg er her ubevisst er veldig påvirket av mine foreldre og de jeg kjenner godt av tanter og onkler. De var en familie, og det var aldri snakk om at mor hadde sine penger og far hadde sine. Vi var en familie. Mor var husmor da vi var små, og selv om hun etterhvert jobbet så tjente far mest. Det var likevel aldri snakk om at hennes lønn var hennes penger og hans lønn hans penger. Så for meg faller det seg helt naturlig at samboer og jeg har felles økonomi. Vi har fortsatt hver vår konto og hvert vårt VISA-kort, men det er likegyldig hvem som bruker hvilket kort. Pengene vi tjener går til en felles pott som vi "eier" like mye begge to, uavhengig av hvem som har tjent mest.