Kjøring av barn til skolen

[bambyb82]

Kunne jo nesten hørtes ut som jeg var naboen her:p

Og jeg tar uten problemer, og nærmest som en selvfølge med meg barnets venner. Vil jo ikke at noen skal gå alene fordi jeg bestemte meg for å kjøre:) Og veien skal jeg jo uansett.. Syns dette er ganske naturlig såfremt man har mulighet til å sikre barna i bilen da selvfølgelig.. Så har derfor kjøpt inn noen ekstra bilputer..

[litle_my]

De pleier å ta h*n med forholdsvis ofte, men nå føler jeg at de har fått litt nok på en måte, ikke det at de absolutt må ta mitt barn med, men når man allikevel kjører. Har opplevd i det siste at når h*n ringer på til naboen på morningen så kommer barnet ut og sier at jeg skal bli kjørt i dag jeg, hade..

Når de skal hjem av og til er det samme greiene, men vi vil jo ikke at de skal føle seg presset heller da, de har jo ingen plikt akkurat til å ta med andres unger. Dersom jeg kjører mitt barn tar jeg selvf med meg naboens barn også, dette er en selvfølge, vi snakker om barn på 8 år. For meg virker det ulogisk å la naboens barn gå hjem alene hvis jeg henter mitt barn og skal rett hjem..

Vel, du sier det jo selv; du føler at de har fått nok. Det er kanskje nettopp det de har? Kanskje er de litt tregere om morgenen og ønsker ikke at det skal stå enda en unge og trippe og vente på at de skal komme seg i vei? Eller kanskje er det nabobarnet som ikke ønsker å gå sammen med ditt barn, men at h*n ikke vet hvordan h*n skal si nei?

Jeg tar ikke alltid med andres barn. Hvorfor skulle jeg det? Jeg synes det er helt i orden at ikke andre tar med mine barn også, for de har godt av å gå litt.

[Jens]

Jeg ville også bedt datteren min lage avtaler med en annen.

Hvor ofte kjører du barna?

[Gjest annen mor]

Mine barn er ikke vant til å bli kjørt noe sted, barneskolen er rett ved her - bare opp en bakke. Ungdomsskolen bruker de en halvtime å gå til, når de sykler tar det kortere tid. Og ungene har gått eller syklet i all slags vær. Naboen derimot klarer ikke å "utsette" barna sine for elementene og kjører sin ungdomsskoleelev til skolen, og mitt barn får da sitte på siden de to går sammen til skolen. Jeg har gitt klart uttrykk for at det er frivillig fra hennes side at mitt barn får sitte på, det er ikke noe jeg forventer fordi barnet klarer fint å gå eller sykle til skolen. Så hvis hun blir lei av at mitt barn sitter på så får hun ikke klage til meg, for det er hun selv som har lagt opp til det. Nå hender det at hennes andre barn sitter på med oss til fritidsaktiviterer, så det blir ikke kun den ene veien.

Grunnen til at jeg ga så klar beskjed til henne er fordi at hun har en tendens til å synes at ting er så greit til å begynne med og så kommer irritasjonen etter en stund. Eks. en nabogutt fikk alltid mat når han var hos henne og ble vant til det, og så begynte hun å irritere seg og til slutt reagerte veldig skarpt med å gi beskjed om at mat fikk han få hjemme, hun hadde ikke råd til å fø på han. Jeg syns vel det er bedre å si nei fra begynnelsen av og heller overraske med en matbit eller kjøring innimellom, i stedet for å venne dem til at her er det mat å få og her blir det kjøring for så å eksplodere når man blir lei av det.

[Gjest annen mor]

Mine barn er ikke vant til å bli kjørt noe sted, barneskolen er rett ved her - bare opp en bakke. Ungdomsskolen bruker de en halvtime å gå til, når de sykler tar det kortere tid. Og ungene har gått eller syklet i all slags vær. Naboen derimot klarer ikke å "utsette" barna sine for elementene og kjører sin ungdomsskoleelev til skolen, og mitt barn får da sitte på siden de to går sammen til skolen. Jeg har gitt klart uttrykk for at det er frivillig fra hennes side at mitt barn får sitte på, det er ikke noe jeg forventer fordi barnet klarer fint å gå eller sykle til skolen. Så hvis hun blir lei av at mitt barn sitter på så får hun ikke klage til meg, for det er hun selv som har lagt opp til det. Nå hender det at hennes andre barn sitter på med oss til fritidsaktiviterer, så det blir ikke kun den ene veien.

Grunnen til at jeg ga så klar beskjed til henne er fordi at hun har en tendens til å synes at ting er så greit til å begynne med og så kommer irritasjonen etter en stund. Eks. en nabogutt fikk alltid mat når han var hos henne og ble vant til det, og så begynte hun å irritere seg og til slutt reagerte veldig skarpt med å gi beskjed om at mat fikk han få hjemme, hun hadde ikke råd til å fø på han. Jeg syns vel det er bedre å si nei fra begynnelsen av og heller overraske med en matbit eller kjøring innimellom, i stedet for å venne dem til at her er det mat å få og her blir det kjøring for så å eksplodere når man blir lei av det.

Må presisere at det er kun ved dårlig vær at hun kjører ungene til skolen, ikke hver dag. :-)