Mindre samvær og litt trasig situasjon

[Gjest også mamma]

Uff nå fikk jeg vondt inni meg av barnet ditt. Opplever og har opplevd noe av det samme selv - men her ser ikke far at det er problemer en gang.

Far og jeeg hadde nok ikke like godt samarbeid som dere hadde, men vi klarte da å samarbeide fint om barna. Så fikk far ny samboer og ting fungerte som før frem til hun ble gravid. Deretter ble barna mine (og fars) parasitter som kun var på besøk. Nå vil hun knapt at de skal komme, og de har ikke en gang fått et bilde av sitt nye søsken på mms.

Ungene har gledet seg til at det nye barnet skal komme, men neida de regnes ikke som søsken i stemors hode. Stakkars barn, de skjønner jo såpass mye også.

Far er her også konfliktsky og viker unna, men i tillegg så skjønner han ikke at det er noe problem. For ungene tilpasser seg sier han. Tilpasser seg hva? En far som ikke er tilstede noen gang? En far som viser at han ikke bryr seg? Jeg trodde heller aldri at jeg skulle oppleve dette. Og dessverre er det ingenting jeg kan gjøre. Bryter han avtale på avtale har han lov til det, men jeg kan ikke gjøre det uten fare for sanksjoner og straff. Ungene er de som lider uansett.

[skruf]

Uff nå fikk jeg vondt inni meg av barnet ditt. Opplever og har opplevd noe av det samme selv - men her ser ikke far at det er problemer en gang.

Far og jeeg hadde nok ikke like godt samarbeid som dere hadde, men vi klarte da å samarbeide fint om barna. Så fikk far ny samboer og ting fungerte som før frem til hun ble gravid. Deretter ble barna mine (og fars) parasitter som kun var på besøk. Nå vil hun knapt at de skal komme, og de har ikke en gang fått et bilde av sitt nye søsken på mms.

Ungene har gledet seg til at det nye barnet skal komme, men neida de regnes ikke som søsken i stemors hode. Stakkars barn, de skjønner jo såpass mye også.

Far er her også konfliktsky og viker unna, men i tillegg så skjønner han ikke at det er noe problem. For ungene tilpasser seg sier han. Tilpasser seg hva? En far som ikke er tilstede noen gang? En far som viser at han ikke bryr seg? Jeg trodde heller aldri at jeg skulle oppleve dette. Og dessverre er det ingenting jeg kan gjøre. Bryter han avtale på avtale har han lov til det, men jeg kan ikke gjøre det uten fare for sanksjoner og straff. Ungene er de som lider uansett.

Uff; du har min dypeste medfølelse! Jeg og føler at barnet mitt bare er der, ikke at det er en del av fars nye familie. I begynnelsen så var jenta mi veldig begeistret for fars nye kjæreste, og det gikk veldig bra.

Lurer litt på om det var spill fra "stemor" sin side, for far har alltid sagt det at hvis han noen gang møter ei dame som ikke tolererer barnet vårt og hans forhold til meg (som foreldre altså, ikke noe annet), så ville det bli på hodet ut igjen. Litt mistenksomt at alt fungerte bra helt til hun ble gravid og de kjøpte hus sammens...

Det triste er jo at jenta er så gammel nå at hun skjønner mere og mere, og jeg frykter at forholdet mellom hun og faren blir ødelagt for alltid.

Har rådført meg med helsestasjon også, så det er i papirene. De trøster meg med at jenta mi har en meget fin farsfigur i mannen min. Han behandler henne som sitt eget barn, og hun elsker han over alt på jord! Som helsesøster sa; barnet har en biologisk far og en ordentlig hverdagsfar....og det er hverdagene som betyr noe! Så det er iallefall godt oppi alt dette, selv om det er sårt.