Skal jeg ta en jeg ikke føler det rette for?

[kristian82]

Eller skal jeg vente og mest sannsynlig være singel resten av livet?

Spørs vel hva du kan bli lykkelig med, og hvor trolig det er at alternativet er evig singel?

[Kamikatze]

Ennå en bekreftelse på at jeg aldri kommer til å møte noen.

Men se de positive sidene med det da. Du kan kaste i deg all den isen og sjokoladen du bare orker, og trenger ikke stresse med å male deg i trynet på mårran. Og kjenner du at presset blir uutholdelig mens du sitter og myser "sex in the city", er det bare å slippe brakfjerten løs i fri dressur.

[Fredagslunch]

Ennå en bekreftelse på at jeg aldri kommer til å møte noen.

Greier du ikke slappe av og nyte livet?

Greier du ikke å ha det godt?

Hva med å prøve å gjøre noe med DET fremfor å tvinge deg til å bli forelska i noen?

Høres jo helt koko ut.

Det virker som at du er en person som ikke greier å ha det bra uten å ha en kjæreste.

Det er ikke det at jeg ikke forstår den følelsen altså, for jeg har selv hatt den. Lenge.

Men etter å ha vært singel og gått igjennom den ene guttefadesen etter den andre, så bare bestemte jeg meg for at jeg ville leve livet. Jeg ville være GLAD.

Tenkte: Hva har JEG lyst til å gjøre?

Det endte (eller endt og endt, fru Blom, jeg er ikke død enda..) med at jeg signa opp på en masse greier som jeg alltid har hatt lyst til å prøve ut men aldri turt. Noe slutta jeg med, men noe har jeg fortsatt med. Og jeg har blitt kjent med masse nye mennesker, og blir invitert på fester til mennesker jeg vanligvis ikke ville ha festa med. Det er jo slik man møter nye mennesker. Kanskje jeg en dag vil møte "den rette" på en av disse festene?

Uansett, føler at livet mitt er mer morsomt og innholdsrikt nå. Det er klart jeg fortsatt går litt "i kjellern" og får negative tanker, men slik er det vel for alle.

Husk at du lever bare en gang (sies det), vær fornøyd med det du har. Vær glad for at du har to ben. Dersom du sitter i rullestol skal du være glad for at du fortsatt kan se, høre på musikk, smake, og lese gode bøker.

Tenk på alt du kan gjøre selv om du er singel.

De fine tingene som du opplever, opplever du jo selv om det ikke er en mann/kvinne ved din side til å oppleve dem sammen med deg.

Så, eventually, vil du nok finne en/ei som røsker deg opp fra dagliglivet ditt, puffer deg totalt ut av bane, og shaker hjertet ditt opp i en rytme det aldri har vært i før.

De aller, aller fleste vil møte kjærligheten en eller annen gang i livet sitt.

Så sier statistikken.

[Gjest AnonymBruker]

Greier du ikke slappe av og nyte livet?

Greier du ikke å ha det godt?

Hva med å prøve å gjøre noe med DET fremfor å tvinge deg til å bli forelska i noen?

Høres jo helt koko ut.

Det virker som at du er en person som ikke greier å ha det bra uten å ha en kjæreste.

Det er ikke det at jeg ikke forstår den følelsen altså, for jeg har selv hatt den. Lenge.

Men etter å ha vært singel og gått igjennom den ene guttefadesen etter den andre, så bare bestemte jeg meg for at jeg ville leve livet. Jeg ville være GLAD.

Tenkte: Hva har JEG lyst til å gjøre?

Det endte (eller endt og endt, fru Blom, jeg er ikke død enda..) med at jeg signa opp på en masse greier som jeg alltid har hatt lyst til å prøve ut men aldri turt. Noe slutta jeg med, men noe har jeg fortsatt med. Og jeg har blitt kjent med masse nye mennesker, og blir invitert på fester til mennesker jeg vanligvis ikke ville ha festa med. Det er jo slik man møter nye mennesker. Kanskje jeg en dag vil møte "den rette" på en av disse festene?

Uansett, føler at livet mitt er mer morsomt og innholdsrikt nå. Det er klart jeg fortsatt går litt "i kjellern" og får negative tanker, men slik er det vel for alle.

Husk at du lever bare en gang (sies det), vær fornøyd med det du har. Vær glad for at du har to ben. Dersom du sitter i rullestol skal du være glad for at du fortsatt kan se, høre på musikk, smake, og lese gode bøker.

Tenk på alt du kan gjøre selv om du er singel.

De fine tingene som du opplever, opplever du jo selv om det ikke er en mann/kvinne ved din side til å oppleve dem sammen med deg.

Så, eventually, vil du nok finne en/ei som røsker deg opp fra dagliglivet ditt, puffer deg totalt ut av bane, og shaker hjertet ditt opp i en rytme det aldri har vært i før.

De aller, aller fleste vil møte kjærligheten en eller annen gang i livet sitt.

Så sier statistikken.

Artig at du henter opp igjen den gamle tråde min. Nå er det jo ikke sånn at jeg bare sitter hjemme og aldri gjør ting. Heller tvert i mot egentlig. Det å være singel gjør meg så rastløs at jeg kaster meg over den ene "gode" ideen etter den andre. Det er bare det at alle disse tingene jeg fyller opp livet med gjør meg ikke lykkelig, det er mer tidsfordriv. Det jeg virkelig savnet er å kunne sitte hjemme uten å gjøre noe som helst og likevel føle at livet har mening. Jeg gjør alltid ting jeg har lyst til å gjøre, og jeg gjør det der og da, men det gjør meg ikke lykkelig. Jeg har til og med dratt på byen alene. Det føltes rart og jeg hadde det ikke supergøy, men det var tross alt hyggeligere enn å sitte hjemme.

Jeg tenker ofte på alt jeg burde være glad for, men så blir jeg lei meg igjen fordi jeg har alle disse tingene å være glad for og likevel er lei meg. Blir også litt trist av å tenke på hvordan livet mitt har vært når jeg ser tilbake og tenker på hvordan ting burde og kunne ha vært.

[Gjest AnonymBruker]

Men se de positive sidene med det da. Du kan kaste i deg all den isen og sjokoladen du bare orker, og trenger ikke stresse med å male deg i trynet på mårran. Og kjenner du at presset blir uutholdelig mens du sitter og myser "sex in the city", er det bare å slippe brakfjerten løs i fri dressur.

Sex in the City er kjedelig.

[Delilah :-)]

Livet er fullt av muligheter, og livet er for kort til å kaste bort kjærlighetslivet på en du ikke føler det riktige for.

[Gjest -L-]

Eg syntes absoulutt du burde vente til du finner en kjemien stemmer med. Det du kan gjøre er å bevist gå på steder hvor sosialisering forekommer, på den måten møter du folk oftere og har større sannsynlighet for å møte en du liker. Ta alle muligheter du får og begynn med hobbyer/idrett/sport hvor du møter andre mennesker.

[Gjest AnonymBruker]

Eg syntes absoulutt du burde vente til du finner en kjemien stemmer med. Det du kan gjøre er å bevist gå på steder hvor sosialisering forekommer, på den måten møter du folk oftere og har større sannsynlighet for å møte en du liker. Ta alle muligheter du får og begynn med hobbyer/idrett/sport hvor du møter andre mennesker.

Det har jeg gjort i 5 år nå uten hell.

[Gjest -L-]

Ok, da er det kanskje på tide å finne ut hva man gjør feil. Det finnes mange bøker om dating for kvinner hvor det står hva menn liker g hvilke oppførsels mønstre menn tenner på.

[Gjest AnonymBruker]

Ok, da er det kanskje på tide å finne ut hva man gjør feil. Det finnes mange bøker om dating for kvinner hvor det står hva menn liker g hvilke oppførsels mønstre menn tenner på.

Det er sant, men samtidig synes jeg det føles litt feil å måtte være en annen enn meg selv for å få noen til å falle for meg. Nå er det jo også mange som blir interessert i meg da, men jeg blir ikke interessert i de tilbake. Spørsmålet er jo heller ikke hvordan man skal tenne en mann, men hvordan man skal få han forelsket.