Når jeg blir gravid, tar jeg keisersnitt - pronto!

[Teriyaki]

Snasen du endrer jo argumenter for hva som er hovedgrunnen til at du vil ha KS så fort du merker reaksjoner på det som i startinnlegget ditt var hovedgrunnen til at du ikke vil føde vaginalt. Det står helt tydelig at hovedgrunnen er pga. underlivet. Ikke bare som en del av årsaken, men at den største grunnen er pga. angst for å dø under fødsel som du senere skriver.

I tillegg ordlegger du deg på en relativt barnslig måte som egentlig bare gjør at folk ikke tar deg seriøst for fem flate øre. Ikke minst så er du nedlatende og kommer med utsagn som at de fleste her har jo ikke utdannelse en gang.

Du sier du er glad du har beholdt barnet i deg? Det er forskjell på å beholde barnet i seg, og det å aldri komme seg ut av fjortissfasen. Mitt inntrykk av deg er at du er sistnevnte. Du gir uttrykk for å være så forferdelig mye bedre enn andre på alle mulige nivåer, du viser ingen form for respekt og empati, du hører aldri på hva andre som kanskje har mer peilig enn deg om emnet har å si, og en del av holdningene dine vitner ikke noe særlig om en person som er spesielt dyp. Du virker rett og slett ganske så trangsynt og jeg synes du ser ut til å henge deg alt for mye opp i utseende og sexualitet.

Du har helt rett i at det er viktig å bry seg om hvordan man ser ut, men det finnes flere ting i livet også som egentlig bør gå forran. F.eks. det at for babyen er det bedre å bli født vaginalt enn å bli forløst med KS. Så kan du heller gjøre masse knipeøvelser og kanskje til og med kjøpe vaginakuler i etterkant av fødselen så skal du se du blir stram og fin igjen. Da vil du sitte der og føle deg stolt over å ha valgt å føde vaginalt, du vil være kjempeglad for å ha klart å trene opp underlivet, men ikke minst vil du være glad for å ikke ha et arr på magen.

I dag er vi kommet så langt at de som dessverre får total ruptur grad 4 de får god hjelp og de fleste blir såpass bra at de opplever ingen problemer med det i det daglige.

Jeg håper at du ikke får innvilget KS. Ikke med de grunnene der. Så klart HVIS angsten din faktisk er reell, så håper jeg du får hjelp gjennom samtaler med jordmor og lege slik at du kan bli komfertabel og rolig med tanken på å gå gjennom en vaginal fødsel. Det er mange som har vært liveredd, og da snakker vi om dem som gråter bare tanken på å gjennomføre en vaginal fødsel, men som gjennom samtaler faktisk har kommet fram til at det er det beste alternativet. Og tror du ikke dem klarer det? Jo, det gjør dem.

KS skal være absolutt siste løsning, men du ser ikke ut til å ha satt deg skikkelig inn i alternativene og hvilke støtteapperat du har rundt deg for å klare å takle en eventuell angst. Forøvrig så tror jeg egentlig ikke at det er en reell angst du har, ikke utifra hvordan du har ordlagt deg. Men dersom du faktisk har angst, så er det hjelp å få, og hvis denne hjelpen ikke ser ut til å døyve angsten, SÅ bør du helt klart få lov til å ta KS. Men ikke før du har prøvd å innfinne deg med vaginal fødsel som det alternativet du BØR velge.

Jeg skal forøvrig utdanne meg til jordmor, og må si jeg ser fram til å hjelpe kvinner i slike situasjoner hvor de sliter med angst osv. Prøve å hjelpe dem. For de fleste med angst for fødsel er egentlig kjempeskuffet over det og ønsker virkelig å føde normalt, men de er bare for redd. Da er det virkelig helt fantastisk å kunne hjelpe dem til å finne roen.

Endret 4. april 2010 av Teriyaki

[Bestee]

Snasen du endrer jo argumenter for hva som er hovedgrunnen til at du vil ha KS så fort du merker reaksjoner på det som i startinnlegget ditt var hovedgrunnen til at du ikke vil føde vaginalt. Det står helt tydelig at hovedgrunnen er pga. underlivet. Ikke bare som en del av årsaken, men at den største grunnen er pga. angst for å dø under fødsel som du senere skriver.

I tillegg ordlegger du deg på en relativt barnslig måte som egentlig bare gjør at folk ikke tar deg seriøst for fem flate øre. Ikke minst så er du nedlatende og kommer med utsagn som at de fleste her har jo ikke utdannelse en gang.

Du sier du er glad du har beholdt barnet i deg? Det er forskjell på å beholde barnet i seg, og det å aldri komme seg ut av fjortissfasen. Mitt inntrykk av deg er at du er sistnevnte. Du gir uttrykk for å være så forferdelig mye bedre enn andre på alle mulige nivåer, du viser ingen form for respekt og empati, du hører aldri på hva andre som kanskje har mer peilig enn deg om emnet har å si, og en del av holdningene dine vitner ikke noe særlig om en person som er spesielt dyp. Du virker rett og slett ganske så trangsynt og jeg synes du ser ut til å henge deg alt for mye opp i utseende og sexualitet.

Du har helt rett i at det er viktig å bry seg om hvordan man ser ut, men det finnes flere ting i livet også som egentlig bør gå forran. F.eks. det at for babyen er det bedre å bli født vaginalt enn å bli forløst med KS. Så kan du heller gjøre masse knipeøvelser og kanskje til og med kjøpe vaginakuler i etterkant av fødselen så skal du se du blir stram og fin igjen. Da vil du sitte der og føle deg stolt over å ha valgt å føde vaginalt, du vil være kjempeglad for å ha klart å trene opp underlivet, men ikke minst vil du være glad for å ikke ha et arr på magen.

I dag er vi kommet så langt at de som dessverre får total ruptur grad 4 de får god hjelp og de fleste blir såpass bra at de opplever ingen problemer med det i det daglige.

Jeg håper at du ikke får innvilget KS. Ikke med de grunnene der. Så klart HVIS angsten din faktisk er reell, så håper jeg du får hjelp gjennom samtaler med jordmor og lege slik at du kan bli komfertabel og rolig med tanken på å gå gjennom en vaginal fødsel. Det er mange som har vært liveredd, og da snakker vi om dem som gråter bare tanken på å gjennomføre en vaginal fødsel, men som gjennom samtaler faktisk har kommet fram til at det er det beste alternativet. Og tror du ikke dem klarer det? Jo, det gjør dem.

KS skal være absolutt siste løsning, men du ser ikke ut til å ha satt deg skikkelig inn i alternativene og hvilke støtteapperat du har rundt deg for å klare å takle en eventuell angst. Forøvrig så tror jeg egentlig ikke at det er en reell angst du har, ikke utifra hvordan du har ordlagt deg. Men dersom du faktisk har angst, så er det hjelp å få, og hvis denne hjelpen ikke ser ut til å døyve angsten, SÅ bør du helt klart få lov til å ta KS. Men ikke før du har prøvd å innfinne deg med vaginal fødsel som det alternativet du BØR velge.

Jeg skal forøvrig utdanne meg til jordmor, og må si jeg ser fram til å hjelpe kvinner i slike situasjoner hvor de sliter med angst osv. Prøve å hjelpe dem. For de fleste med angst for fødsel er egentlig kjempeskuffet over det og ønsker virkelig å føde normalt, men de er bare for redd. Da er det virkelig helt fantastisk å kunne hjelpe dem til å finne roen.

Må bare få legge til at jeg har utrolig stor respekt for jordmødre, og at det er bare å bøye seg i støvet for yrkesvalget ditt! Jeg skulle ønske jeg hadde guts til å gjøre det samme, men tror ikke jeg er så rolig og avbalansert slik man bør være dessverre.

[Teriyaki]

Hehe, ja jeg har selv stor respekt for yrket! Min store rollemodell er min tidligere lærer fra helse- og sosiallinjen som også hadde vært jordmor. Helt fantastisk.

[Gjest SmallTalk]

Jeg skal forøvrig utdanne meg til jordmor, og må si jeg ser fram til å hjelpe kvinner i slike situasjoner hvor de sliter med angst osv. Prøve å hjelpe dem. For de fleste med angst for fødsel er egentlig kjempeskuffet over det og ønsker virkelig å føde normalt, men de er bare for redd. Da er det virkelig helt fantastisk å kunne hjelpe dem til å finne roen.

Da håper jeg dere lærer at det finnes ting som dere ikke får tryllet vekk gjennom såkalt terapi, og at enkelte personer faktisk heller ville tatt abort enn å føde. Jeg er en av disse, og det finnes ikke sjangs i havet for at jeg noen gang kommer til å gå gjennom en fødsel.

Dersom en jordmor kommer til å prøve på å gå meg til å gjennomføre en fødsel så kommer hun sannsynligvis til å måtte legge meg i reimer og å dope meg så kraftig at jeg ikke får meg meg hva som skjer. Da er vi inne på bruk av tvang, og med tanke på hvor strenge regler det er for bruk av tvang i Helse Norge, så er ikke dette gjennomførbart.

[Gjest AnonymBruker]

Du må uansett ifinne deg å ha noen samtaler, SmallTalk, og dersom du har sånn angst, og du ikke er gravid nå, så har du en gyllen mulighet til selv å gå i terapi hos psykolog for å finne ut av denne angsten, og komme deg over den.

Men det virker som om du rett og slett har bestemt deg for at du ikke en gang vil prøve å pirke i hva som gjør at du har sånn angst, og det er synd.

[Gjest Alabama]

Veldig fint innlegg, Teriyaki.

[Gjest Blubberella]

Jeg har heller ikke "lyst" til å ligge i timesvis med smerter og risikere å revne hit og dit. Men jeg vet at de aller fleste klarer seg fint gjennom en vaginal fødsel og kommer seg bra etterpå. Derfor kommer jeg til å satse på vaginal fødsel såfremt alt er i orden med meg og barnet. Det er lov å være nervøs, redd og usikker, men istedet for å skremme seg opp over skrekkhistorier som blir fortalt av enkelte nybakte mødre (som ofte er godt smørt på), bør man søke råd og hjelp fra jordmor og lege. Hvis man har en reell fobi for å føde, er man også interessert i å bli kvitt den. Enkelte her i tråden virker som om de har gått i vranglås og nekter å søke hjelp. De SKAL ha keisersnitt uansett hva kvinner fra begge leire sier og uansett hvor mye hjelp de kan få gjennom samtaler på forhånd.

Med unntak av ei venninne som fikk fødselsdepresjon (det gikk jo helt fint det også etterhvert fordi hun fikk hjelp) har alle mine venner klart seg fint gjennom fødslene sine. Ingen har fått elendig sexliv grunnet slarkete underliv og ingen har slitt med så voldsomme nedfall at blære og livmor stikker ut. Så voldsomme forandringer kan skje ja, men er mer unntaket enn regelen. Jeg jobbet sammen med ei som fortalte at hele livmora hennes revnet under fødsel, noe som jo er en sjelden men alvorlig komplikasjon. Selv ikke hun har slitt med andre ettervirkninger enn at livmorveggen er svekket og må følges nøye med ved evt fremtidig graviditet. Hun har likevel ingen problemer med å anbefale graviditet og vaginal fødsel. Dette er vel også typisk nybakte mødre. De kan fortelle om alskens plager og problemer under graviditet og fødsel, men likevel var det verdt det og svært få sliter med plagsomme virkninger i ettertid. Som oftest velger de å føde flere barn vaginalt fordi de fleste problemene er kortvarige og helbredes med tiden.

Å være gravid er jo en stor forandring for kroppen så noe må man nok ofre for å sette barn til verden. Som oftest er det små ting man må leve med som litt slappere pupper og mageskinn, samt strekkmerker. Men vil man virkelig ha barn vil jeg tro at dette er bagateller i den store sammenhengen. Skulle alvorlige ting oppstå får man jo hjelp med en gang.

Nei, jeg mener ikke at keisersnitt er livsfarlig heller. Jeg kjenner noen som har tatt keisersnitt pga komplikasjoner under fødsel, og de klarer seg fint de også. Poenget er ikke at vaginal fødsel er en dans på roser og at keisersnitt er livsfarlig, men at vaginal fødsel tross alt er naturens ordning. Kvinner er skapt for graviditet og vaginal fødsel og de aller fleste klarer seg fint gjennom fødselen. Hvis man trenger keisersnitt av medisinske årsaker skal man selvfølgelig få det, men å kreve det på ren trass for å beholde et fast underliv eller slippe vanlige plager under en vaginal fødsel, blir for dumt. Uansett om man føder vaginalt eller ved keisersnitt har man folk rundt seg som gjør sitt beste for både mor og barn. Det er ihvertfall ikke vanlig at man binder livredde damer fast og tvinger dem til vaginal fødsel dersom de har alvorlig angst.

Til TS: det er ikke så rart at du ikke blir trodd når du begynner hele kalaset med følgende uttalelse: "men allikevel vil jeg poengtere at jeg i hovedsak tar keisersnitt pga underlivet mitt". Da sier du jo at hovedårsaken slett ikke er en reell angst, men forfengelighet... Selvfølgelig reagerer folk på en sånn uttalelse.

Hvis du er alvorlig redd for å føde kan det jo være lurt å ta tak i angsten og prøve å gjøre noe med den, istedet for å bare avskrive alt og kreve keisersnitt. Her er f.eks. litt info for både deg og andre om fødselsangst og keisersnitt:

http://www.nettdoktor.no/graviditet_foedsel/artikler/graviditet/foedselsangst.php

http://nhi.no/foreldre-og-barn/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/keisersnitt-2666.html

Endret 4. april 2010 av Ylvina

[Gjest SmallTalk]

Du må uansett ifinne deg å ha noen samtaler, SmallTalk, og dersom du har sånn angst, og du ikke er gravid nå, så har du en gyllen mulighet til selv å gå i terapi hos psykolog for å finne ut av denne angsten, og komme deg over den.

Men det virker som om du rett og slett har bestemt deg for at du ikke en gang vil prøve å pirke i hva som gjør at du har sånn angst, og det er synd.

Vel, nå er jeg veldig klar over hva som gjør at jeg har litt mer enn bare angst (jeg tror ikke panikk og dødsangst er dekkende nok) for å føde (alt rundt fødselen som kan gå galt og resultatene av dette, ikke fødselen i seg selv), og dette er ting jeg ikke er spesielt lysten på å gå innpå her. Et par samtaler skal jeg alltids oveleve, men jeg satser på Riksen, så da er ikke dette noe å bekymre seg for.

(Og du: Med mindre man har henvisning fra lege, så er psykolog skamdyrt. Ikke noe som kommerpå min prioriteringsliste de neste 100 åra, med mindre det er snakk om kriseprykologi etter dødsfall osv. I tillegg blir man nektet personforsikringer etterpå, noe som gjør dette til en enda dårligere løsning. Vi har nemlig ikke såå godt helsevesen/støtteaparat her i landet, at jeg tar sjansen på å leve et liv uten forsikringer.)

Endret 4. april 2010 av SmallTalk

[Gjest AnonymBruker]

Ja, klart du må betale psykolog selv, og psykologen rapporterer jo ikke til forsikringsselskapene om at SmallTalk går hos meg, ikke gi henne forsikring? Du sier du ikke vil vurdere terapifor å få bukt med angsten din. Du prioriterer det ikke? Men er det ikke bedre å gjøre det, slik at barnet kan få komme til verden på den måten som er best for det? Du vil heller velge å prøve å få et KS, uten tanke for det som kan gå galt under og etter inngrepet? Det er sjelden det går galt uansett forløsingsmetode, da.

Men, du om det.

[Gjest Vilma]

Vel, nå er jeg veldig klar over hva som gjør at jeg har litt mer enn bare angst (jeg tror ikke panikk og dødsangst er dekkende nok) for å føde (alt rundt fødselen som kan gå galt og resultatene av dette, ikke fødselen i seg selv), og dette er ting jeg ikke er spesielt lysten på å gå innpå her. Et par samtaler skal jeg alltids oveleve, men jeg satser på Riksen, så da er ikke dette noe å bekymre seg for.

Jeg fikk ks på et helt annet sykehus en riksen, og jeg måtte ikke ha disse samtalene med jordmor/psykolog som alle snakker om. Jeg fikk tilbudet, men takket nei, og det var helt greit.

Ikke hør på disse som mener det bare er å ta seg sammen, den dagen du står i situasjonen er det heldigvis fagfolk du skal snakke med, ikke synsere på nett

[Soon]

Jeg fikk ks på et helt annet sykehus en riksen, og jeg måtte ikke ha disse samtalene med jordmor/psykolog som alle snakker om. Jeg fikk tilbudet, men takket nei, og det var helt greit.

Ikke hør på disse som mener det bare er å ta seg sammen, den dagen du står i situasjonen er det heldigvis fagfolk du skal snakke med, ikke synsere på nett

Samme her.

Ja, jeg hadde baby i seteleie og vending var mislykket, men jeg fikk helt og holdent velge ks selv, det la de seg ikke opp i.

[Gjest Carleigh-Ann]

Jeg skjønner ts godt! Hvorfor ødelegge underlivet sitt og bli slaskete når man kan ta keisersnitt?

Jeg hadde nok tatt litt nip & tuck etter en fødsel uansett, tror derfor ikke jeg gidder alt styret med unger. Blir så dyrt med plastisk kirurgi.

[Teriyaki]

Da håper jeg dere lærer at det finnes ting som dere ikke får tryllet vekk gjennom såkalt terapi, og at enkelte personer faktisk heller ville tatt abort enn å føde. Jeg er en av disse, og det finnes ikke sjangs i havet for at jeg noen gang kommer til å gå gjennom en fødsel.

Dersom en jordmor kommer til å prøve på å gå meg til å gjennomføre en fødsel så kommer hun sannsynligvis til å måtte legge meg i reimer og å dope meg så kraftig at jeg ikke får meg meg hva som skjer. Da er vi inne på bruk av tvang, og med tanke på hvor strenge regler det er for bruk av tvang i Helse Norge, så er ikke dette gjennomførbart.

Er fullt klar over det. Og det var også derfor jeg sa at dersom angsten er så kraftig at det ikke fungerer med samtaler, så bør man så klart få keisersnitt. Det ser du dersom du bare leser litt mer nøye. Klart man skal ikke tvinges dersom man har såpass stor angst for da vil nok det å føde vaginalt være svært traumatisk.

Det sier jo seg selv at noen som har såpass stor angst som du da blant annet har, så skal man ikke tvinges. Men jeg holder fast ved at da skal man i alle fall ha prøvd på å se om man kanskje kan klare å bli komfertabel og kanskje kvitte seg med angsten gjennom enten jordmortimer, psykolog etc. Det er jo ikke ideelt å gå rundt med en slik angst, derfor bør forsøket å prøve å bli kvitt den være verdt det. Viser det seg derimot at angsten er så sterk at noen samtaler med jordmor f.eks. ikke er på langt nær nok, så vet man det da, og da får man høyst sansynligvis innvilget keisersnitt.

Jeg er ikke i mot keisersnitt, men jeg er absolutt for at man skal prøve det som kan prøves for å kanskje få bukt med en eventuell angst eller hva det er som er årsaken, så framt at det er forsvarlig i og med at vaginal fødsel er helt klart å foretrekke framfor keisersnitt.

Så kan det kanskje hende at Smalltalk er et av tilfellene hvor det ikke er forsvarlig å la henne gjennomgå en vaginal fødsel, og da skal jo det så klart respekteres.

Jeg er derimot ikke av den oppfatning at Snasen er av disse tilfellene utifra det jeg har lest her. Men dersom hun faktisk har en reell og sterk angst som ikke lar seg kurere, så bør så klart hun også få lov til å ta KS. Men som sagt, så har jeg mine tvil.

Endret 4. april 2010 av Teriyaki

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde KS og jeg har måttet knipe mye og lenge for å holde på formen der nede. Med en nesten full blære og litt latter så lekker det. Dette er fordi tyndgden på slutten av svangerskapet presser så mye at det bare må gi etter. Revning har jeg jo sluppet da, men ikke å bli slappere, dessverre.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skjønner ts godt! Hvorfor ødelegge underlivet sitt og bli slaskete når man kan ta keisersnitt?

Jeg hadde nok tatt litt nip & tuck etter en fødsel uansett, tror derfor ikke jeg gidder alt styret med unger. Blir så dyrt med plastisk kirurgi.

Hvis du hadde lest litt her, hadde du skjønt at de aller, aller fleste blir som før, om ikke STRAMMERE. Det er bare å knipe litt! Er like greit du ikke skal ha unger, for du er rimelig umoden og selvsentrert. Og tro meg, underlivet er ikke i høysetet etter en fødsel. Det er det barnet som er, hvor utrolig det enn må høres ut for enkelte av dere.

Snakk om glorifisering av kirurgiske inngrep.

[Neytiri]

Snasen du endrer jo argumenter for hva som er hovedgrunnen til at du vil ha KS så fort du merker reaksjoner på det som i startinnlegget ditt var hovedgrunnen til at du ikke vil føde vaginalt. Det står helt tydelig at hovedgrunnen er pga. underlivet. Ikke bare som en del av årsaken, men at den største grunnen er pga. angst for å dø under fødsel som du senere skriver.

I tillegg ordlegger du deg på en relativt barnslig måte som egentlig bare gjør at folk ikke tar deg seriøst for fem flate øre. Ikke minst så er du nedlatende og kommer med utsagn som at de fleste her har jo ikke utdannelse en gang.

Du sier du er glad du har beholdt barnet i deg? Det er forskjell på å beholde barnet i seg, og det å aldri komme seg ut av fjortissfasen. Mitt inntrykk av deg er at du er sistnevnte. Du gir uttrykk for å være så forferdelig mye bedre enn andre på alle mulige nivåer, du viser ingen form for respekt og empati, du hører aldri på hva andre som kanskje har mer peilig enn deg om emnet har å si, og en del av holdningene dine vitner ikke noe særlig om en person som er spesielt dyp. Du virker rett og slett ganske så trangsynt og jeg synes du ser ut til å henge deg alt for mye opp i utseende og sexualitet.

Du har helt rett i at det er viktig å bry seg om hvordan man ser ut, men det finnes flere ting i livet også som egentlig bør gå forran. F.eks. det at for babyen er det bedre å bli født vaginalt enn å bli forløst med KS. Så kan du heller gjøre masse knipeøvelser og kanskje til og med kjøpe vaginakuler i etterkant av fødselen så skal du se du blir stram og fin igjen. Da vil du sitte der og føle deg stolt over å ha valgt å føde vaginalt, du vil være kjempeglad for å ha klart å trene opp underlivet, men ikke minst vil du være glad for å ikke ha et arr på magen.

I dag er vi kommet så langt at de som dessverre får total ruptur grad 4 de får god hjelp og de fleste blir såpass bra at de opplever ingen problemer med det i det daglige.

Jeg håper at du ikke får innvilget KS. Ikke med de grunnene der. Så klart HVIS angsten din faktisk er reell, så håper jeg du får hjelp gjennom samtaler med jordmor og lege slik at du kan bli komfertabel og rolig med tanken på å gå gjennom en vaginal fødsel. Det er mange som har vært liveredd, og da snakker vi om dem som gråter bare tanken på å gjennomføre en vaginal fødsel, men som gjennom samtaler faktisk har kommet fram til at det er det beste alternativet. Og tror du ikke dem klarer det? Jo, det gjør dem.

KS skal være absolutt siste løsning, men du ser ikke ut til å ha satt deg skikkelig inn i alternativene og hvilke støtteapperat du har rundt deg for å klare å takle en eventuell angst. Forøvrig så tror jeg egentlig ikke at det er en reell angst du har, ikke utifra hvordan du har ordlagt deg. Men dersom du faktisk har angst, så er det hjelp å få, og hvis denne hjelpen ikke ser ut til å døyve angsten, SÅ bør du helt klart få lov til å ta KS. Men ikke før du har prøvd å innfinne deg med vaginal fødsel som det alternativet du BØR velge.

Jeg skal forøvrig utdanne meg til jordmor, og må si jeg ser fram til å hjelpe kvinner i slike situasjoner hvor de sliter med angst osv. Prøve å hjelpe dem. For de fleste med angst for fødsel er egentlig kjempeskuffet over det og ønsker virkelig å føde normalt, men de er bare for redd. Da er det virkelig helt fantastisk å kunne hjelpe dem til å finne roen.

Veldig bra sagt!

[Gjest AnonymBruker]

Ingen har fått elendig sexliv grunnet slarkete underliv og ingen har slitt med så voldsomme nedfall at blære og livmor stikker ut. Så voldsomme forandringer kan skje ja, men er mer unntaket enn regelen. Jeg jobbet sammen med ei som fortalte at hele livmora hennes revnet under fødsel, noe som jo er en sjelden men alvorlig komplikasjon. Selv ikke hun har slitt med andre ettervirkninger enn at livmorveggen er svekket og må følges nøye med ved evt fremtidig graviditet.

Til TS: det er ikke så rart at du ikke blir trodd når du begynner hele kalaset med følgende uttalelse: "men allikevel vil jeg poengtere at jeg i hovedsak tar keisersnitt pga underlivet mitt". Da sier du jo at hovedårsaken slett ikke er en reell angst, men forfengelighet...

Hvorfor er det liksom snakk om forfengelighet med en gang man sier man er redd for underlivet?

Er det å ha slappere underliv snakk om forfengelighet? Nei det er snakk om et ødelagt sexliv for deg og din partner resten av livet.

Og nedfall av blære, tarm eller livmor er ikke forfengelighet, det er alvorlige lidelser som kan ødelegge livskvaliteten for en kvinne.

Det er flere enn man tror som får plager etter fødsler. Sannheten er at det er ganske mange. Men det er vel de færreste som vil innrømme noe sånt!

[Gjest Bianca26]

Og med dette mener du at folk skal ta deg og "angsten" din seriøst?!

Ja enig. Når ts skriver sånn så høres det jo ut som hun vil fake fødselsangst til jordmor og ikke at det er en reell frykt

[Gjest Bianca26]

Du skal vel ha deg ei "amme" og sånn at du slipper å belemre puppene?

Til TS forsvar. Dette har hun tidligere sagt at hun ikke har problemer med

[Gjest Bianca26]

Vaginal fødsel er definitivt best for begge parter, det vet du og ts like godt som alle andre. Og TS har ikke akkurat kommet med gode argumenter for ks.

Risikoen for komplikasjoner i forbindelse med ks er større enn sannsynligheten for at babyen får hjerneskade under fødsel. Og hvis det bare er frykt for dette som gjør at du vil ta ks, så bør du snakke med en jordmor og fødselslege.

Gjennomsnittlig ja...