Gå til innhold

Er det bare bare å bli foreldre??


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Frøken Dings

Tenker mye på dette om dagen... Jeg venter selv mitt første barn om få dager, og dette har naturlig nok opptatt meg de siste 9 månedene. For meg virker det som om mange tar veldig lett på dette med å bli foreldre. Stabilt forhold, ryddig økonomi, utdannelse, dette var for meg ting jeg måtte få på plass FØR jeg tenkte så langt som på barn. Men fra flere og flere hold får jeg bekreftet at dette ikke er like selvfølgelig for alle.

La oss først ta dette med et stabilt forhold, som kanskje er det viktigste. Jeg leser endel på mamma-sider på nettet, og det skremmer meg hvor lite man kjenner sine respektive partnere. Man klager på manglende initiativ, manglende interesse for barnet, lite eller ingen deltakelse i huslige sysler osv osv. Lista er lang. Og i neste innlegg har vedkommende sååååå lyst på en ny baby....?

For å ta et konkret eksempel jeg kom over på en annen liknende nettside; Ei jente ble uplanlagt gravid. Greit nok; det skjer. Bestemmer seg for å beholde barnet. Bor hos svigers, masse problemer med dette og med samboer som ikke gjør noe i huset og ikke involverer seg særlig i deres felles barn. Bestemmer seg for å flytte fra samboer pga problemer med svigers. Og nå: gravid igjen og overlykkelig...?!

Er man virkelig så ukritisk at man tar så lett på det å få barn? Og hvem man får det med? Går det ikke an å planlegge på forhånd i alle fall i hovedtrekk hvordan arbeidsfordeling ol skal se ut?

Samme med økonomi; Det er klart at mange småbarnsforeldre har dårlig økonomi. Dette forstår jeg, jeg er ikke dummere enn som så. Men det skurrer for meg når man ikke greier å planlegge dette sånn noenlunde før man blir gravid, jeg mener: De fleste burde vite at har man én inntekt, som kanskje ikke er så bra en gang, da kan man kanskje prøve å gjøre noe med dette først, SÅ planlegge barn?

Vet ikke om dette ble forståelig jeg, det ble i alle fall rotete og langt. Håper dere skjønner hva jeg vil fram til.

12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Enig!

Det forundrer meg at mange er veldig opptatt av å bygge CV, planlegge utdannelse og tenke på lang sikt når det gjelde karriere. Pensjonsløsninger blir diskutert blandt tjueåringer. Til og med ferier planlegges gjerne et år i forveien. Men, når det kommer til å sette barn til verden klarer man ikke engang å planlegge livssituasjonen frem til barnet er født!

Tror det er på tide at Ola og Kari blir litt mer kritisk til seg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HEI:)

er egentlig veldig enig med deg...det å få barn er en stor forandring og et stort ansvar.

og for meg er det veldig viktig at forholdet har vart noen år, at det er stabilt og at man har levd sammen og lært hverandre å kjenne på godt og vondt! og det lærer man ikke på ett år nei!!

økonomien er også veldig viktig det er helt klart...man bør ha råd til å ta i mot ett barn og fortsatt leve på en noenlunde bra måte selv også:) en bekjent av meg fikk for en stund siden nr 2 og dem hadde fryktelig problemer økonomisk før dem fikk denne ungen..og bedre har det jo nå ikke blitt, men grunnen der er at barnefaren ikke gidder å prøve å få seg jobb og det er i mitt syn skrekkelig egoistisk ...men jeg er ikke ute etter å fordømme, og vi må huske på at penger ikke er alt og mange prioriterer mye bedre etter at de får barn...

det er noe som heter at det passe aldri å få barn ..........icon_smile.gif

jeg og min kjære forsøker nå å bli gravid , vi har vært sammen noen år ,han i fast jobb og jeg har begynt å studere igjen på deltid samtidig som jeg jobber men ikke fullt......jeg ser ikke på det som noen katastrofe å bli gravid mens jeg studerer halvt - jeg har fra før en utdanning men ønska mer og jeg jobber og det ville bare gleda meg om jeg ble gravid..selv om mange kanskje ville sagt at jeg burde vente pga studier...men hvorfor det? vi har stabil økonomi, et sted å bo , alt vi trenger og et stabilt og solid forhold....det tror jeg er det viktigste...sånn prioriterer vi..

barn har som regel med å melde sin ankomst når det passer dem og det kan ta år og dag å få barn og jeg tror de aller fleste klarer å gi barnet det de trenger om det er planlagt eller ei........

men som sagt jeg satser på et godt forhold , stabil økonomi og så barn:)

vet foresten om mange som lever på en inntekt og det går helt fint selv om dem får barn...så det handler om å prioritere:)

klem fra

12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en leser her inne på Kg at småbarnsforeldre hadde ikke hatt mat på bordet om det ikke hadde vært for kontantstøtten, da må jeg si det er lite planlegging i hverdagen.

Slik som det er i dag med høye boligpriser,lite og dyre barnehager så kreves det vel en del tenking på lang sikt.

Kansje noen bør tenke på at barna vil bo hos deg i 20 år. I dag, enda lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såg ein plass at eit barn kostar ca

kr 65 000 i året i gjennomsnitt (fram til dei er 18 år) Det blir ca 1.2 millionar kroner det. Kostnadane varierer sjølvsagt i dei ulike aldrane, mest det første leveåret kanskje, litt mindre når bleiealderen er over, og meir når poden begynner å interessere seg for kle og får fritidsinteresser.

Eg veit i allefall at eg har ikkje 65 000 kr til overs i året enno!12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er det økonomiske, der syns jeg folk er UTROLIG naive ang. hva som "sikkert ordner seg". Greit at materielle ting ikke betyr all verden, men mange unge jenter glemmer visst at hus og mat er livsnødvendigheter - ikke "materielle ting". Og når man leser om "de nye fattige" så er det jo akkurat savnet av å kunne gi barna samme opplevelser som "de andre" som savnes: Ferier, skiturer og kino.

Men det som forundrer meg mer er de som med åpne øyne planlegger barn i et forhold som åpenbart ikke fungerer, fordi det sikkert "ordner seg når bebisen kommer". Dette innlegget er et godt eksempel på det:

Mannfolk. Man burde lære jenter på skolen at mennesker IKKE forandrer seg hvis man bare

- maser nok

- får en baby

- elsker ham nok

- etc.

What you see is what you get. Hvis du vil ha barn med denne mannen må du også være innstilt på at han kommer til å være samme person i fremtiden også!

Når alt dette er sagt - det går an å planlegge seg i hjel også, men jeg vil påstå at mangel på planlegging på dette området skaper litt flere problemer enn overplanlegging.....

12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes man skal passe seg litt for å dømme andre mennesker slik dere gjør her. Det er slett ikke alltid slik at det er de som planlegger alt til den minste detalj som lykkes best. Faktisk har jeg flere ganger hørt at det er de som har de beste jobbene og som tjener mest som er de første til levere barna i barnehagen om morgenen og veldig ofte de siste som henter dem på ettermiddagen.

Tror faktisk heller jeg ville være barn i den familien hvor ihvertfall en av foreldrene prioriterer barna foran jobben - og heller ha litt mindre å rutte med.12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke vært mer enig med deg Hilde!

Jeg ble uplanlagt gravid første gangen, men valgte å beholde barnet.

Jeg hadde heller ikke jobb, bodde hjemme med mor og far og det samme gjorde han. Jeg var bare en hjelp på en butikk en 3 mnds tid.

Lengre varte ikke den jobben desverre. Søkte på nye jobber og alle vet at det tar sin tid. I mellomtiden ble jeg gravid *gud, for en synd må jeg si*

Men vi fikk hjelp av familien til leilighet og andre innkjøp.

Han jobber og jeg får det vanlige. Og jeg kan med hånden på hjertet si at hadde det ikke vært for kontantstøtten så hadde ikke vi hatt mat på bordet. Og med dette så setter jeg ting på spissen, men det var det vel ingen som skjønte gitt.

Det er ikke fordi vi sløser vekk eller fordi vi ikke er såpass oppegående at vi ikke planlegger først, men den første graviditeten skjedde faktisk med et uhell og jeg valgte å ta ansvar!

Barn koster og det ikke bare bare. Vi sørger alltid for at barna har mat og klær. Vi setter barna først uansett hva som skjer.

Har vi lite penger, ja så kjøper vi mat til dem, så får vi voksne klare oss med mindre.

Vi klarer oss akkurat med den inntekten vi har i dag og jeg synes det er utrolig urettferdig at folk skal dømme meg pga at det jeg sier. Og det er ikke alle som har så utrolig masse penger til å spare hele barnetrygden hver mnd, så den er en naturlig del av budsjettet ( det er jo det den er til ). Vi er nøye med hva vi kjøper og hva det koster.

Vi har tatt våre valg og jeg er ser helst at folk ikke dømmer oss som tar disse valgene.

Jeg klager ikke engang. Hadde jeg kunnet gjort alt en gang til, så hadde jeg ikke forandret en eneste ting.

Men jeg bryr meg ikke om hva folk sier eller gjør.

Vi har det bra, barna har det kjempebra og vi har et rikt liv.

Jeg foretrekker også å være hjemme med barna enn å være vekke fra dem hele dagen og så bare få et par timer med dem på kveldstid.

Men dette er mitt valg. Og jeg dømmer ikke dem som gjør det på den andre måten.

Det er mange som er i samme situasjon som meg og det er vel bare de som kan skjønne hvordan det er etter hva jeg har lest på det andre sier om saken på diverse chatsider.

Vi er forksjellige og smaken er som baken. La det ligge med det.12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja - det er bra dere ikke vet hva fremtiden bringer! Til dere som mener at ALT skal være i boks og planlagt og ligge perfekt til rette for det den dagen dere ønsker å få barn: LIVET ER IKKE SÅNN!!!

Man skal verken få barn med hvem som helst, eller tro at alt ordner seg bare man får baby, eller at økonomi ikke betyr noe.

Samtidig syns jeg det blir feil nå "alle" som ikke

- har vært sammen i x antall år (hva er minimum??)

- har god utdannelse (igjen, er det "nok" med yrkesfag fra vdg, eller "må" det være universitet/høyskole)

- har realisert seg selv (reising etc)

- jobbet noen år for å etablere karriære

osv. osv.ikke skal kunne få barn eller bli dømt nedenom og hjem for sin "dumhet" ved å ha fått barn "for tidlig". Det går faktisk an å få barn mens man studerer, ja det finnes til og med de som har tatt utdannelse med små barn i huset! Og - sjokk over alle sjokk: det er ikke værre enn å jobbe. Tenk det!

Skal jeg fortelle dere noe?? selv om man gjør alt riktig, så blir det ikke nødvendigvis slik man tror.

Ja - bruk hue angående livet ditt. Det er ikke smart å få barn når du er 17 med en eller annen to-måneders kjæreste. Bare fordi babyer er så søte....

Men - det er faktisk ikke sånn at du er "dum" om du venter til alt passer (for hvem da??) med å få barn.

Sissi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frøken Dings

Hei igjen,

Bare for å oppklare en sak; jeg er ikke ute etter å dømme noen. Jeg er bare nysgjerrig, rett og slett. For jeg har på følelsen at veldig mange (ikke alle) tar for lett på dette med å få barn. Når det er sagt, så trenger man ikke være millionær for å oppdra barn, ei heller ha mer enn én inntekt nødvendigvis. Det er mange studenter som greier seg utmerket, f. eks, og jeg har ingen problemer med dette.

Det jeg reagerer på er de mange klageinnleggene. Har man så lite å rutte med og er forholdet så dårlig at man må klage over det på slike nettsider, da slår det meg at noen av disse situasjonene kanskje kunne vært bedre planlagt. Det er alt jeg sier, egentlig. (Og jada, det er lov til å klage, men jeg syns det blir litt mye. Man er selv ansvarlig for det man gjør, hvem man får barn med og sin økonomiske situasjon.)

Jeg er ingen millionær selv, jeg - jobber i staten og har en mann med gjennomsnittsinntekt. Men vi har et stablit forhold og en stabil økonomi og er gift, og kall meg gjerne gammeldags - men det er slik jeg syns det ideelt sett bør være før man får barn.

12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Minnie Emmerdale

Det er altfor mange ansvarsløse unge jenter som tror at barn ordner alt med forholdet til barnefaren, trygdepengene kommer fossende inn osv.

Det er ikke alltid ansvarlig og beholde ett barn.

Milla

12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Først må jeg si at jeg er helt enig i at en bør være i et stabilt og trygt forhold, før en i det hele tatt tenker på å få barn. Men det blir jo ikke alltid slik som en har planlagt.

Jeg f. eks. ville gjøre meg ferdig med utdannelsen først. Slik gikk det ikke. Men det går faktisk veldig bra likevel. Mannen min studerer han også. Vi får ganske mye støtte fra staten. Først fikk jeg engangsstønad, i overkant av 30 000kr. I tillegg fikk jeg penger fra lånekassen (lån ble til stipend), vi får barnetrygd, nesten tusen i måneden, og snart får vi kontantstøtte, 3000 i måneden. Det er da vel litt det?

Men det som fikk meg til å skrive dette innlegget var kommentaren fra Milla. Om at det ikke alltid var rett å beholde barnet. Er det virkelig så enkelt. Å bare ta det bort, hvis det ikke passer akkurat nå? Det syns ikke jeg.

Smil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er det bare å bli foreldre?

Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror de aller fleste som får barn (planlagt eller ikke) tenker igjennom situasjonen de er i før de blir foreldre. Alle vil vel det beste for sine barn? Eller er jeg litt naiv??12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Minnie Emmerdale

Ikke alle tenker gjennom saken før de får barn nei, det kan jeg si temmelig sikkert etter alle innlegg som har blitt postet her inne.

Det finnes ufattelig mange uansvarlige mennesker.

Milla12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frøken Dings

Milla, jeg tror du har forstått hva jeg prøver å si. Takk for det! Og igjen - jeg syns IKKE nødvendigvis det er uansvarlig av studenter å få barn, så lenge man greier seg er jo ingenting bedre, ikke sant?

Og jeg er enig med deg i en annen ting og, Milla - nei, det er ikke alltid forsvarlig å bære fram et barn. All respekt til de som gjør det selv om det ikke passer inn i deres livssituasjon, men også til dem som velger å ta abort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jada alle er så uansvarlige. Hvem har gjort deg til Gud?

Jeg tok ansvar og ingen skal fortelle meg at jeg er uansvarlig eller en dårlig mor fordi

"jeg ikke tenkte igjennom ting".

Det var ikke planlagt, men jeg beholdt barnet og tok derfor ansvar for mine handlinger.

Du eller ingen andre har rett til å dømme de som tar et annet valg enn dere.

Barna våre har alltid hatt det bra og de kommer i førsterekke. De er sunne og friske.

Men hvorfor skulle jeg bry meg om folk som ikke tåler at andre velger litt annerledes?12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frøken Dings

Småbarnsmor; hvis det var mitt innlegg du siktet til nå, så har du misforstått kraftig! Jeg sier jo det; all respekt til de som velger å bære fram et barn som ikke var planlagt! Og jeg tviler ikke på at du klarer å ta godt vare på dine to!

MEN; Jeg respekterer også de som velger å ta abort, og jeg mener fortsatt at det finnes mange uansvarlige foreldre der ute som ikke burde vært foreldre. (Snakker ikke nødvendigvis om deg, nei...)

Og hvis det er meg du sikter til når du spør "hvem har gjort deg til Gud", så skjønner jeg ikke helt hva du mener. Jeg ytrer jo bare et standpunkt!! Lar vi hormonene ta helt over eller?

Noen andre? Er det jeg som er på trynet her? Har jeg hengt ut noen?12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frk. Dings: Faktisk så synes jeg det er temmelig "på kanten" å hevde at det finnes mange ukompetente foreldre - hvor har du dette fra?

Og hvordan kan du hevde at det i hovedsak er foreldre som mangler stabilt forhold, ryddig økonomi og utdannelse som ikke skulle vært foreldre?

Jeg for min del fikk mitt første barn under slike forhold - alene, stram økonomi, osv..

Det var faktisk ikke hver dag jeg kunne bevilge oss middag en gang ... og så ?

Idag er jeg den heldige mor til en alle tiders 15 år gammel gutt ... det har vært mange tøffe år - men hvem tar skade av det?

I etterkant har jeg giftet meg og fått et barn til - vi har en meget god økonomi og alt det materielle vi ønsker oss.

Så alt kan snu seg - men ikke kom til meg og si at folk har vondt av å streve litt...

I motsetning til dere to, Frk. Dings og Milla, så tror jeg faktisk at de fleste som blir gravide, enten det er planlagt eller ei, gir barna sine en fin oppvekst ...

Husk at det viktigste du kan gi barna dine er tid og kjærlighet ... jeg tror faktisk dette er en større fare i dagens samfunn enn de få tilfellene av foreldre som ikke burde fått barn pga. rusmisbruk og andre lignende forhold...12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...