karakterer ungdomsskole

[livesen]

Hva slags karakterer er dere fornøyd når deres barn får ?

[Trampe]

Jeg er lærer i ungdomsskolen, og har inntrykk av at den praksisen der er utrolig forskjellig... Jeg har vært borti foreldre som betaler ungene for seksere, foreldre som er fornøyd hvis ungen unngår toere og foreldre som setter grensa ved karakter 4. Det kommer vel alt an på elevens forutsetninger? I foreldregruppa mi nå har jeg et par foreldre som har lovet sine unger 1000 kroner pr. sekser på vitnemålet.

Det verste jeg har vært med på, er en elev som hadde store lærevansker, og foreldrene hans ville betale ham for hver sekser han greide. Ungen hadde jo ikke forutsetninger for det i det hele tatt, og greide det aldri. Han prøvde og prøvde og prøvde, men ble skuffet gang på gang...

[livesen]

Jeg er lærer i ungdomsskolen, og har inntrykk av at den praksisen der er utrolig forskjellig... Jeg har vært borti foreldre som betaler ungene for seksere, foreldre som er fornøyd hvis ungen unngår toere og foreldre som setter grensa ved karakter 4. Det kommer vel alt an på elevens forutsetninger? I foreldregruppa mi nå har jeg et par foreldre som har lovet sine unger 1000 kroner pr. sekser på vitnemålet.

Det verste jeg har vært med på, er en elev som hadde store lærevansker, og foreldrene hans ville betale ham for hver sekser han greide. Ungen hadde jo ikke forutsetninger for det i det hele tatt, og greide det aldri. Han prøvde og prøvde og prøvde, men ble skuffet gang på gang...

hehe ja min datter har også prøvd seg på det der med betaling for seksere . Hun har fått grei beskjed om at de karakterene hun får er til hennes egen del , hun får ikke karakterer for min skyld .

Men en overaskelse dersom de er veldig bra har det ofte blitt . men ikke som betaling og ikke noe hun kan forvente .

[Anglofil]

Den dagen jeg får barn blir jeg fornøyd så lenge barnet gjør sitt beste. Om barnet har lærevansker og klarer å karre til seg en toer gjennom masse slit vil jeg ihvertfall ikke tenkt til å være misfornøyd. Betale for gode karakterer kunne jeg aldri tenkt meg å gjøre.

Mvh Yvonne

Endret 20. mars 2010 av Yvonne

[Endlessly]

Det varierer vel veldig hvor voksen man er og hvor langt frem i tid man kan sette belønningen for å forsøke å motivere. Noen er født med evnen til å gå rett på målet, de klarer å holde seg fokusert og klarer å motivere seg selv, eller arbeider rett og slett av vane.

Andre må jobbe for å unngå å stadig ta omveier. De må lære seg å fokusere, å sette mål og å motivere seg selv. Noen klarer det aldri. (jeg klarte det først på universitetet)

Jeg vil tro at penger kan bidra til å hjelpe enkelte å holde seg fokusert, og da synest jeg man kan bruke dette som hjelpemiddel. Etter hvert så modner forhåpentligvis ungen såpass at den jobber for egen del slik du Liversen sier at ditt barn allerede gjør.

[Beauté]

Jeg har en datter på ung-skolen og må si at jeg er veldig fornøyd med noen av karakterene hennes, men ikke alle. Jeg er litt mor som krever en del innsats fra barna mine. Jeg er ikke urimelig men jeg krever at de gjør en god jobb.

Jenta mi har 5+ karakterer, men også noen lave som jeg ikke er fornøyd over. Mener at hun bør kunne gjøre mere for å få bedre karakterer. Smart er hun, derfor krever jeg det.

Var på foreldremøte forrige uke, og vi ble enige om at vi skal sammen lese og øve/pugge masse.

[Kaffeavtalen]

Jeg har to på ungdomsskolen. Eldstemann er skoleflink og liker skolefagene. Han har et snitt på ca 5, og der har jeg har jeg forventninger om 5 og gjerne mot 6 på prøver og tentamener

Yngstemann har helt andre interesser. Der sliter vi med å holde motivasjonene oppe. Han hater skolearbeid og kommer hjem med alt mellom 2-4. Forventningene mine der er 3-4, og jeg har sagt fra at jeg vil slippe å se 2. Han kan om han vil, men som sagt er motivasjonen dårlig. Han er mer praktisk anlagt, noe som norsk skole er dårlig på.

Jeg nekter å betale for karakterer, men jeg ser hva positiv omtale gjør med begge to. Spesielt den yngste er meget stolt når han kommer hjem med 4, og det har han all grunn til å være. Han har slitt for den 4, i motsetning til storebror som sklir gjennom uten å jobbe mer enn nødvendig. Begge får sin skryt når karakterene er som forventet eller bedre, og det ser jeg fungerer.

[Kaffeavtalen]

Jeg har en datter på ung-skolen og må si at jeg er veldig fornøyd med noen av karakterene hennes, men ikke alle. Jeg er litt mor som krever en del innsats fra barna mine. Jeg er ikke urimelig men jeg krever at de gjør en god jobb.

Jenta mi har 5+ karakterer, men også noen lave som jeg ikke er fornøyd over. Mener at hun bør kunne gjøre mere for å få bedre karakterer. Smart er hun, derfor krever jeg det.

Var på foreldremøte forrige uke, og vi ble enige om at vi skal sammen lese og øve/pugge masse.

Har du flere barn? Hvordan rekker du i såfall all oppfølging? Mine 2 sønner jobber med lekser i flere timer hver dag, og jeg har ingen mulighet til å sitte sammen med dem å gjøre lekser. Jeg hjelper mer enn gjerne når de har problemer, men jeg har andre ting som også skal skje så jeg kan ikke sette av tid til hver enkelt på den måten. Hvordan rekker du det?

Dessuten er jeg av den mening at når de går på ungdomsskolen så må de begynne på ta ansvar for egen læring. De skal snart over på videregående, og må lære seg mer ansvar selv.

[Beauté]

Jeg har tre barn. Alle tre går på skolen. Vi er to foreldre som hjelper til.

Hvordan vi rekker det? Er bare nødt. Vi setter av tid hver dag for lekser. Noen ganger hjelper de eldste, han minste. Noen ganger sitter vi lenge og pugger, jeg spør eldste til langt utover kvelden. Går helt fint det. :)Tilogmed da jeg selv gikk på skolen.

Har du flere barn? Hvordan rekker du i såfall all oppfølging? Mine 2 sønner jobber med lekser i flere timer hver dag, og jeg har ingen mulighet til å sitte sammen med dem å gjøre lekser. Jeg hjelper mer enn gjerne når de har problemer, men jeg har andre ting som også skal skje så jeg kan ikke sette av tid til hver enkelt på den måten. Hvordan rekker du det?

Dessuten er jeg av den mening at når de går på ungdomsskolen så må de begynne på ta ansvar for egen læring. De skal snart over på videregående, og må lære seg mer ansvar selv.

Endret 20. mars 2010 av Beauté

[Gjest Rosemor]

Hva slags karakterer er dere fornøyd når deres barn får ?

Jeg er fornøyd når jeg vet de har gjort sitt beste.

Om deres beste er en toer, eller en sekser, er det samme, så lenge de har gjort så godt de kan.

[Marianne]

Jeg er fornøyd så lenge de gjør sitt beste. Derfor forventer jeg forskjellige karakterer fra alle tre. De har sine egne sterke fag alle tre og forventningene er i henhold til det.

[crazyforgum]

Vi har flere barn som vi "forventer" ulikt av. Eldste lå på 4-5, neste 2-4 og siste 5-6.

Eldste maste vi lite på, han jobbet godt av seg selv. Neste som varierer mellom 2-4 har fått endel pes hjemmefra og faktisk fått ett par 5-ere og seksere etter hvert. Oppfølging av oss og penger har vær motivasjon. Yngste har utrolig lett for det og får også belønning i form av penger når han får 6-ere.

[TKP]

Det er ikke så alt for lenge siden jeg avsluttet ungdomsskolen selv, og da hadde jeg karakteren 6 i 11 av 14 fag på vitnemålet, samt 6 og 5 på de to eksamenene vi hadde. Jeg fikk en pengesum av mine foreldre da, og synes huske det var et par tusen. Dette var ikke noe jeg hadde forventet, men jeg synes det var fint å få en påskjønnelse på slutten.

Det kan jo også nevnes at jeg gjennom hele ungdomsskolen (samt deler av barneskolen) aldri viste mine foreldre prøver, innleveringer eller lekser jeg hadde. Spesielt på ungdomsskolen nektet jeg plent å la dem vite noe som helst om hvordan ting gikk. De fikk se terminkarakterene én gang i halvåret, samt gjerne noen glimt av kontaktlæreren min på foreldresamtaler, men det var det. Jeg tror ikke de var så fornøyde over ordningen, men jeg har alltid gjort det bra på skolen, og de hadde hvertfall ikke noe å bekymre seg over.

Grunnen til at jeg stengte (og fortsatt stenger) dem ute fra slike områder, er at jeg utelukkende har fæle erfaringer fra de tidlige årene på barneskolen når jeg gjorde lekser med min mor. Hun var utrolig kravstor, og kunne være ganske så ufin om noe var relativt "dårlig". Til tider kunne jeg være kjemperedd for når hun kom til å finne en prøve jeg hadde et par feil på, og om det var et kjempebra resultat, var det aldri en oppmuntrende kommentar å finne.

Men når jeg ser tilbake på det, selv om jeg har hatt alldeles fobi mot å vise skolerelaterte ting hjemme siden de siste årene på barneskolen, kan jeg nok til en viss grad se at om min mor ikke hadde vært så "streng" de første årene, hadde jeg kanskje ikke vært så opptatt av å gjøre det bra selv.

[Beauté]

Dette er jeg enig i. Derfor jeg forventer bedre av min datter. For jeg VET hun kan det.

Jeg er fornøyd når jeg vet de har gjort sitt beste.

Om deres beste er en toer, eller en sekser, er det samme, så lenge de har gjort så godt de kan.

[Gjest Caylee]

Jeg har lærevansker. Jeg jobber drit hardt men opnår ikke så gode karakterer av den grunn. Foreldrene mine vet jeg gjør mitt beste og det er de fornøyd med. Får neste aldri en femer. Men for noen måneder siden fikkjeg det i fremføring i norsk og gjett om jeg ble glad! Jeg fikk da 500 av mamma og pappa. Men siden jeg nesten aldri får 5er så har mamma kommet med en forslag om at hvis jeg får 4ere får jeg penger. Målet mitt er nå å komme opp til karakteren 3 i matte og engelsk og klarer jeg det kommer jeg til til å få penger. Selvom det er bare er en 3er men det er stort for meg!

[Gjest Caylee]

Har du flere barn? Hvordan rekker du i såfall all oppfølging? Mine 2 sønner jobber med lekser i flere timer hver dag, og jeg har ingen mulighet til å sitte sammen med dem å gjøre lekser. Jeg hjelper mer enn gjerne når de har problemer, men jeg har andre ting som også skal skje så jeg kan ikke sette av tid til hver enkelt på den måten. Hvordan rekker du det?

Dessuten er jeg av den mening at når de går på ungdomsskolen så må de begynne på ta ansvar for egen læring. De skal snart over på videregående, og må lære seg mer ansvar selv.

Å hjelpe barna dine med lekser har ingen ting med eget ansvar å gjøre. Jeg tar ansvar selv men alikavel må jeg ha hjelp til mye lekser. Jeg er iallfall glad for at foreldrene mine hjelper meg glederlig ellers hadde jeg slitt mye mer enn det jeg gjør.

Jeg sier det igjen: Det har INGENTING MED ANSVAR Å GJØRE!!!!

[Gjest Gjest]

Å hjelpe barna dine med lekser har ingen ting med eget ansvar å gjøre. Jeg tar ansvar selv men alikavel må jeg ha hjelp til mye lekser. Jeg er iallfall glad for at foreldrene mine hjelper meg glederlig ellers hadde jeg slitt mye mer enn det jeg gjør.

Jeg sier det igjen: Det har INGENTING MED ANSVAR Å GJØRE!!!!

For meg har dette med ansvar å gjøre. Jeg henger ikke over skuldrene på barna mine, men de får tilbud om hjelp, jeg hører dem før prøver osv. Det viser at foreldre tar aktivt del i sine barns skolegang, og er interessert i å hjelpe dem til å gjøre det bra. Man tar ikke ansvar for at leksene blir gjort, man tar ansvar for at barna får bedre forutsetninger og muligheter til gjennomføring.

Når du blir litt eldre, så kommer du også til å forstå dette.

[Gjest Sirilla]

Jeg hadde også problemer med skolen.. Går nå på universitetet og studerer Fysikk! Skolen har alltid vært ett slit.. Jeg hadde dårlig hukommelse, var deppa og veldig sliten.. Orket ikke gjøre skolearbeid.. Lærerne mine likte meg tydelighvis ikke har jeg fått hvite i ettertid. Og jeg som var så pliktoppfyllende og beskjeden.. SÅ fikk jeg vite at jeg hadde lavt stoffskifte og da forandrett alt seg. Dette fikk jeg vite på videregående og da hadde jeg hatt det i mange år! Foreldrene mine har alltid vært veldig støttende uansett hvilke karakterer jeg har fått. Og heldighvis pushet de meg ikke med lekser og slikt for da hadde de slitt meg ut.. Jeg mener at man ikke skal pushe barna for hardt, de vet jo selv hvilke karakterer som er best... Og av forskjellige grunner kan det være vanskelig prestere..

[Gjest Gjest]

Mine barn har ulik forutsettning for å få gode karakterer.

Motivasjonen for å jobbe med leksene må ungdomen hente frem i seg selv.

Med 3 som har lese og skrive vansker og som vi har kjempa i mot skolen for å få barna utredet hos PPT, fikk endelig min 10 kl etter flere år Spesialundervisning. 5 timer i uken , PC med ling-dys og ling-right men desverre er det lite nytte i retteprogrammene når lærerne er for sløve/ gidd ikkje legge ordentlig til rette så han lærer seg å bruke programmet.Beste karakteren han kan håpe på er 3 bortsett i praktiskefag der han kan få 4, den lille teorien som er i dei faga trekk karakteren ned fra 5.

Minste har hatt 5 timer spes.undervisning i år får det i 2 år til før hun må igjennnom ny utredning for å se om hun trenger mer spes.undervisning.Helt bort reist i lesing,matte og engels helt frem til at hun fikk ekstraundervisning.

Mitterste har læreren brukt 1 år på å skrive søknaden på PC så den kommer nok til høsten og han bør også etter PPt sine anbefalinger få 5 timer i uken.Skal starte på ungdomsskolen til høsten så hva som er hans potensiale får vi vite da,men det blir nok 2 og 3 slik det ser ut no. Kjempeflink med praktiskarbeid han og.

Har 2 uten lese og skrivevansker som nok har blitt litt forsømt når dei 3 andre krev den meste av tiden din til leksehjelp. Stort potensiale til 4 hos eldste men lite motivasjon til å jobbe/gjere leser gjorde slik at han fikk mest 3 og nokre 4ere når han slutta i 10 kl.

Neste går nå i 8 kl og motivasjinen og læringa på skulen kan gå litt i bølgedaler, i fra 4-5 og ned i 2-3 på det dårligste. Så hans evner er det ingen ting i veien med, bare motivasjonen tidvis. Dette er noe som vi jobber med, snakker om når prøvene kommer hjem for at vi skal skrive under på at vi har sett prøvene.

[Vanya]

Jeg fikk betalt for gode karakterer på tentamener/eksamener og større prøver. Det ble da kun betalt for toppkarakterer (6'ere) fordi jeg ikke hadde under 5 i noen fag på noe tidspunkt. Jeg husker at jeg fikk noen 1000-lapper for vitnemålet mitt både etter avsluttet ungdoms- og videregående skole. Da jeg avsluttet en høyere utdanning fikk jeg også en uventet overraskelse.

Med lillebroren min praktiseres betalingen helt annerledes. Han er egentlig ikke tunglært, men han gidder ikke å jobbe. Han pleier derfor å få betalt for karakterer over 3.

Personlig synes jeg det er en uting å betale for karakterer, det er ikke en trend jeg kommer til å overføre til mine barn. Jeg vet at dette praktisieres i større og større grad, men jeg tenker at det er noe mange karrierebevisste foreldre gjør, enten av samvittighetskvaler, eller fordi de ikke føler de har tid til å gjøre noe annet. Da synes jeg ordningen moren til en venninne av meg hadde er mye bedre. Hun belønnet henne med å bake favorittkaka som hele familien kunne spise sammen, at de dro på byen og spiste en bedre middag, togtur til nærmeste storby på shopping etc. Det er aktiviteter som bandt dem sammen, i tillegg til at hun fikk en slags belønning. Jeg innbiller meg også at det er morsommere med sånt enn å vite at man får x antall hundre for den karakteren.

Misforstå meg rett - mine foreldre har vært flinke til å følge meg opp, kanskje særlig moren min. Men prinsippet med å betale barna for å få gode karakterer har jeg aldri skjønt. For noen kan det nok være en ekstra motivasjon, men jeg tror heller man får motivasjon ut av konkrete opplevelser. Jeg hadde derfor heller spandert et interessebasert kurs, en hyggelig kveld sammen med familie eller venner fremfor ren betaling. Mulig at jeg hadde gitt noen hundrelapper for et bra vitnemål, det vet jeg ikke.

Endret 21. mars 2010 av Vanya