Stoler du på instinktene dine

[Gjest Rosemor]

Vi er så forskjellige, og reagerer ulikt på en og samme situasjon.

Noen av oss er oppvokst med (alt for?) stor respekt for autoriteter, og tar deres ord for lov, mens andre tør utfordre autoritetene i større grad.

På bakgrunn av dette, hadde det vært morsomt å høre hvilken type du er.

Hvis du går til legen med et problem, så vet legen stort sett alltid hva det er, eller så henviser legen deg videre til utredning, og vi får et korrekt svar.

Men av og til hender det at legen kommer med en forklaring på problemet som vi bare instinktivt føler er feil...

Vi kan ikke forklare hvorfor det er feil, vi kan ikke si hva annet det kan være, men vi bare "vet" at legen ikke har kommet til riktig konklusjon.

Hva gjør du da?

Stoler du på instinktene dine, og ber om videre utredning eller evt en "second opinion"?

Eller legger du lokk på instinktet, og stoler blindt på at legen vet hva han/hun snakker om, og at han/hun har funnet riktig løsning til ditt problem?

Jeg var den med alt for stor respekt for autoriteter, og tok deres ord for lov, selv om det de sa kræsjet med instinktet mitt.

Men jeg har heldigvis begynt å stole mer på egne instinkter, og tør i større grad å utfordre legen nå, enn jeg gjorde før.

[Gjest Ida]

Hvis du går til legen med et problem, så vet legen stort sett alltid hva det er, eller så henviser legen deg videre til utredning, og vi får et korrekt svar.

.

Hadde det enda stemt så skulle jeg nok stolt på legen.

Men når legen ikke hvet hva ting er, ikke sender videre til vurdering og en ikke får noe svar. Skal en da også stole på legen ?

Mitt svar er da et soleklart NEI.

Skal en finne ut av noe MÅ en stå på selv ellers skjer det desverre ingenting.

Papirer blir borte i eningen og henvisninger blir ikke sendt, en MÅ følge opp selv ellers kan det fort gå vinter og år før noe skjer.

[Gjest SmallTalk]

Nei, jeg stoler ikke blindt på det legen sier.

[Gjest Rosemor]

Hadde det enda stemt så skulle jeg nok stolt på legen.

Men når legen ikke hvet hva ting er, ikke sender videre til vurdering og en ikke får noe svar. Skal en da også stole på legen ?

Mitt svar er da et soleklart NEI.

Skal en finne ut av noe MÅ en stå på selv ellers skjer det desverre ingenting.

Papirer blir borte i eningen og henvisninger blir ikke sendt, en MÅ følge opp selv ellers kan det fort gå vinter og år før noe skjer.

Dette er dessverre noe mange opplever (også jeg), men det er likevel ikke normen for de fleste.

Jeg vil si at legen vet hva han/hun snakker om i 80-90% av tilfellene. De aller fleste legebesøk dreier seg tross alt om enkle ting som halsbetennelse, ørebetennelse, magevirus, ryggsmerter, blodtrykk osv.

Og i disse tilfellene har legen vanligvis rett, selv om pasienten er uenig der og da i legens konklusjon, men ser etter kort tid at legen hadde rett likevel.

(Hvor mange har ikke vært sinna på legen når de mente at de hadde behov for penicillin eller antibiotika, men legen mente at dette ville gå over av seg selv? Og det viste seg etter noen plagsomme dager at legen hadde rett?)

I slike tilfeller stoler jeg på legen.

Men så kommer vi til de tilfellene der uenigheten ikke er bare en uenighet, men et dypt instinkt om at legen tar feil.

I slike tilfeller stoler jeg ikke lenger på legen, da velger jeg å stille spørsmål ved hans/hennes konklusjon.