Gå til innhold

The Daria diaries


Fremhevede innlegg

Skrevet
Daria skrev (På 4.11.2026 den 16.36):

04.11: Ingen lest, to kjøpt.

Jeg sa jo noe forleden om en gammel Kennedy-bok - den fikk følge av en enda eldre reportasjebok, hvor en journalist reiser rundt i USA. Originai utgitt i 1914, min utgave er fra 1926.

17.11: Fem lest, to kjøpt.

Oppsummeringsheat - hodet har satt mer pris på bok enn skjerm i det siste...

Sjå, der går ein barndom av Maria Parr er en liten samling personlige tekster om lesing, litteratur og barn - skrevet og publisert eller framført ved forskjellige anledninger over år. Et tema og en sjanger jeg som vanlig leser med glede og entusiasme - ikke minst når hun skriver om skolebibliotek. Stort pluss for at alle tekstene har fått en nyskrevet presentasjon som plasserer dem i tid, sted, anledning og sammenheng, samt noen ord om hva som eventuelt har endret seg siden de ble skrevet - akkurat det savner jeg ofte i sånne samlinger.

William Manchesters En presidents død har undertittel November 1963, og da vet selvfølgelig alle at det handler om John F. Kennedy... Hvertfall visste alle det da boka kom i 1967, etter et svært nitidig arbeid. Forfatteren har intervjuet så å si alle involverte, inkludert hele Kennedy-familien - han sier i forordet at den eneste som avslo hans forespørsel var Marina Oswald, morderens enke - listen over hans muntlige kilder dekker nesten ti sider. Selve teksten - uten tillegg og noter - er på 635 sider og strekker seg bare over noen få dager, fra presidenten dro til Texas og til begravelsen var overstått (han ble skutt på fredag og begravet mandag, det er jo ganske vilt), så her er alle detaljer med. En del av det er jo kjent for meg, men det er også mye nytt (ikke minst når det gjeler det politiske spillet i kulissene) - og mange navn å gå i surr i. Når en god del av de involverte omtales med fornavn, etternavn, stillingstitler og grader litt om hverandre, føles det innimellom som å lese en russisk roman...

Jeg har lest flere romaner av Lucy Caldwell, men Devotions er den første novellesamlingen (hun har skrevet flere). Mitt mmengdetrenigsposjekt med noveller har båret frukter, så setter jeg til og med pris på de som er skrevet i annenperson. Ikke minst den reatert til Sound of music, hvor jeg er helt på linje med hovedpersonen når det gjelder hvordan synes på baronessen har endret seg med årene :fnise:  Den er av de mindre, lettere, men det er også flere som går inn i de store, alvorlige temaene.

I Alice Ryans There's been a little incident har 30 år gamle Molly, foreldreløs siden hun var 18, forsvunnet igjen, og hennes store og brokete familie er på saken (at hun har reist helt frivillig har jo ingenting med saken å gjøre). Alle har sine egne problemer, hemmeligheter og utfordringer, og det viser seg selvfølgelig at selv om hun er familiens enfant terrible, er Molly også den som alle egentlig lener seg på og trenger. Å spore henne opp viser seg å gå overraskende greit, selv om hun har gått off grid på den andre siden av jorda  - man trenger visst bare internett, uten at forfatteren finner det nødvendig å gå i detaljer, det holder å si at noen har funnet ut - og på veien løser alt seg for alle. Akoholikeren blir tørrlagt, den nevrotiske, enslige og introverte kusinen finner en mann som kommer under skallet hennes., erklærer sin evige kjærlige og får henne på smellen, den homofile fetteren finner fred med sin legning og sin sorg, fiender bir venner og alle får ny innsikt og blir bedre og mer tolerante mennesker - og at dette på bare to måneder. De eneste det ikke ordner seg for, er de involverte i en annen forsvinningssak uten egentlig relevans og betydnng - men de tilhører uansett ikke familien, så det er ikke så farlig. (Joda, det er mulig jeg ikke var i helt det rette humøret da jeg leste denne, og at jeg generelt blir provosert av at alt en introvert kvinne trenger for å fikses (for hun trenger jo åpenbart å fikses...) er å treffe den rette mannen, men det får da være grenser for søtsuppe og enkle løsninger).

Wlid dark shore av Charlotte McConaghy er derimot noe av det mørkeste og mest urovekkende jeg har lest på en stund. På en liten øy et sted i havet sør for Australia befinner det seg en mann og hans tre barn, en forlatt forskningsstasjon og er frøhvelv som er i ferd med å kollapse. Så driver en fremmed kvinne i land, og det er åpenbart fra første stund at her har alle mørke hemmeligheter. De inkluderer både hvorfor hun er der, hva som har skjedd på øya før hun kom og at som har skjedd før noen av dem kom dit. Synsvinkelen skifter mellom alle dem - de voksne i første person, barna i tredje person - og det kommer stadig små informasjonsdrypp og nye puslespillbiter, men det føles aldri helt nok, helt riktig. Over det hele henger klimatrusselen, de stadig villere stormene og øya som synker i havet, menneskenes plass i det og hva som er verdt å redde og kjempe for. Jeg holder stadig pusten mens jeg leser og sluker den på to dager - og bir ikke overrasket om filmen kommer...      

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...