The Daria diaries

[Sauen Shaun]

Har vært på mammutsalg vi også. Kom hjem med bare en av de fem bøkene jeg hadde plukket ut i katalogen. Tre av dem ble bestilt og en var utsolgt på hovedlageret også… 

[Daria]

Jeg har ikke sjekket katalogen i år, så jeg vet ikke hva jeg har gått glipp av

[Sauen Shaun]

Daria skrev (6 minutter siden):

Jeg har ikke sjekket katalogen i år, så jeg vet ikke hva jeg har gått glipp av

Her var det eselet som kom hjem med katalogen, og jeg som endte opp med å handle.  

[Daria]

Der finnes ord for sånt - frister og tilrettelegger. Eller svake menneske...

Så langt ser det ut til at dagens skiskytingsstafett også kan bli av det uforutsigbare og dramatiske slaget. De franske herrene hadde visst hatt "seier eller sykehus" som motto i går -jeg gikk for begge deler, mvh Eric Perrot, som fikk medisinsk tilsyn etter målgang. Man leker ikke OL, navnet til tross...

[Sauen Shaun]

Og nå er det kombinertgutta det lugger for i landinga… 

[Daria]

Det har jeg ikke fått med meg, jeg har brukt formiddagen til å avlegge årets første besøk hos krystallspesialisten (og faktisk betalt for meg, det skjer ikke så ofte  Men nå er jeg over frikort-grensa...). Ingenting skranglet, jeg tror det er noen år siden sist jeg hadde to kontroller på rad uten funn. I det hele tatt er jeg egentlig inne i en god periode, det er bare denne sykemeldte vismannen som kompliserer ting...

[Sauen Shaun]

To kontroller på rad uten løse krystaller er jo kjempebra.  

[Daria]

Nå de sitter i studio og diskuterer den muskulære belastningen på skøyteløpernes bein, er det jo nærliggende å minnes Wenche Myhres kommentar i forbindelse med Lillehammer-OL om at det mest attraktive ved en 10 000-meter var låra til Koss.  

Endret 19. februar av Daria

[Daria]

-Vi står igjen med gull, så vi har jo gjort noe riktig i hvert fall...

God analyse fra Jens Lurås Oftebro

[Daria]

-Det der var en ordentlig Blodstrupmoen-åpning...

Dagens referanse

[Sauen Shaun]

Daria skrev (1 time siden):

Nå de sitter i studio og diskuterer den muskulære belastningen på skøyteløpernes bein, er det jo nærliggende å minnes Wenche Myhres kommentar i forbindelse med Lillehammer-OL om at det mest attraktive ved en 10 000-meter var låra til Koss.  

[Daria]

Kanskje OLs tristeste øyeblikk. Det er vel knapt noen jeg hadde unnet en seier mer i dag enn Tomasso Giacomel, og så går han fra å lede til å bryte på noen minutter.

[Sauen Shaun]

Ja, det ble norsk gull med en trist bismak 😢

[Daria]

Fordelen ved å ligge langt bak - man kan få med seg lagkameratens siste skyting på storskjerm. Mvh Johan-Olav Botn, som tross alt ikke lå lenger bak enn at han ble nummer 8...

[Daria]

Det er jo nesten ikke dårlig gjort av nrk å overraske Johannes Dale-Skjevdal med kone og barn på direkten - han var jo ikke alene om å gråte litt...

[Daria]

OLs beste tilskuerintervju - skottene med kilt og en dialekt som kom fra noe mer rurale områder enn Edinburgh...

[Daria]

Prestasjonen til Klæbo,  med seks gull av seks mulige, er jo vanvittig imponerende. Men som tilskuer - selv en norsk sådan - blir det jo litt uspennende i lengden...

[Daria]

Jeg mener å huske at Even Wetten var ganske kjekk den gangen han var aktiø utøver - og han holder seg jo godt.  Av de mindre sportslige OL-observasjonene... Og når vi først snakker om kommentatorer, er jeg av de som synes Lom-dialekten til Hans Solbakken er ganske fantastisk. Norsk for viderekomne, men en attraksjon i seg selv.

[Daria]

Med fare for å høres veldig gammel og konservativ ut - Chumbawamba er Ikke musikk egnet for isdans...

 

[Daria]

Daria skrev (På 18.2.2026 den 12.40):

17.02: Fire lest, to kjøpt.

Mer Thomas Mann: Colm Tóibíns The Magician er en roman om Manns liv, fra oppvekst i Lübeck og gjennom to verdenkriger og eksil i USA. Tredjepersonsperspektiv som ligger tett på Mann - det er hans tanker, hans syn på omgivelser, kunst og politikk og ikke minst på kone og barn og hans forhold til dem. Det gir også et interessant og litt uvant blikk på utviklingen i Tyskland i mellomkrigstiden - Mann var (i motsetning til flere av sine barn) ikke spesielt engasjert eller prinsippfast, han var mer avventende og pragmatisk og tonet flagg sent, mens de fortellingene man valigvis hører, er om de overbeviste og/eller framsynte. På noen områder er det ikke samsvar mellom det som fortelles her og boka til Wold - jeg må minne meg selv på at det er Wold som formidler fakta, Toibin forteller en overbevisende historie.

Aud Farstads biografi Undervegs med Nanna With har en stor utfordring - mangel på kilder til og innsikt i de personlige og private sidene ved den biograferte. Nanna With var en menneske av det slaget jeg blir helt sliten bare av å lese om - engasjert i det meste, startet og var primus motor i et godt utvalg foreninger, var redaktør i både avis og ukeblad, reiste verden rundt og skrev mye og mangt i et utall aviser - men jeg får aldri så mye inntrykk av hvem hun egentlig var, eller hvordan hun ble det. Store hendelser, som når hun blir avisredaktør eller bladeier, skjer nærmest i bisetninger uten videre forklaringer, mens familietrær til tilfeldige bipersoner brettes ut i flere generasjoner, og det blir mye løsrevne anekdoter uten at jeg helt skjønner hverken betydning eller sammenheng. Det gir litt en følelse av at tankengangen har vært at når man ikke har de kildene man kunne trengt, får man gjøre mest mulig ut av det man har, men det blir ikke den helst store leseopplevelsen av det.

20.02: Seks lest, to kjøpt.

Potensielt årets lengste tittel - men Ein dag vaknar me og det er sommar av Ingrid Z. Aanestad er er kort, liten bok med små øyeblikksbilder som sjelden strekker seg over mer enn et par sider. Mir og Ruth treffes på en fest og et forhold vokser fram, i takt med plantene i Mirs parsellhage og mens byen rundt dem går fra vår til høst. Byen er Oslo, og Aanestad har evne til å beskrive som gjør at jeg aldri er i tvil om hvor vi er uten at hun bruker et eneste steds- eller gatenavn. På mange måter gjør hun det samme med menneskene - vi kommer nært på dem, på livene og følelsene deres uten at så mye av det trenger å bli navngitt.

Nicole Macés Nattmusikk for annen fiolin er forsåvidt heller ikke av de korteste titlene... Annen verdenskrig i Frankrike, og to søstre flytter med sine to døtre til Lyon, hvor den ene er engasjert i motstandskampen. Nok en del av krigshistorien som jeg innser at jeg ikke vet så mye om... Min hovedinnvending mot en ellers god og tidvis gripende bok er at delene av historien fortelles av en av søstrene i brev til sin datterdatter 40 år senere, og de er så veldig åpenbart skrevet for leseren, ikke for barnebarnet - det blir altfor distansert og forklarende om ting som hun åpenbart vet fra før. Hva foreldrene og søsknene hennes heter, for eksempel...

Endret 21. februar av Daria