The Daria diaries

[Daria]

Roadrunner skrev (5 minutter siden):

Mistenker at kroppen min forsøker å fortelle meg noe i samme gate... 

Litt uvel uten å være dårlig, tung i hodet uten å være syk, vondt i viljen - det er fredag.

Fredagsformen - når et bunnpunkt etter lunsj, men går bratt oppover etter arbeidstid.  Oh yes, I remember it well...

[Sauen Shaun]

Daria skrev (3 timer siden):

Været og kroppen slår seg sammen for å overbevise meg om at det er en god dag for innedag. Det er ikke sikkert jeg er så vond å be...

Jeg jobber med å overbevise min kropp om at den skal ut en tur til i dag. I utgangspunktet synes den det var nok med en tur til frisøren… Men kvelden byr på en anledning til å bruke kjole… 

Roadrunner skrev (2 timer siden):

Mistenker at kroppen min forsøker å fortelle meg noe i samme gate... 

Litt uvel uten å være dårlig, tung i hodet uten å være syk, vondt i viljen - det er fredag.

Vondt i viljen er vondt det…  

Daria skrev (2 timer siden):

Det er i skrivende stund dobbelt anerikansk i mål i EM-rennet i skiskyting. Finn én (eller to) feil...

Fant feilen…  Ellers ble jeg litt opphengt i navnet til den tsjekkeren som gikk først. Etternavnet begynte med fem konsonanter. Prøvde å uttale det, men tunga krøllet seg…  

[Daria]

Det er enkelte østeuropeiske navn som er... interessante. Det hender jo man lurer på hva de egentlig har imot vokaler

Kjoleanledninger er jo som regel verdt å anstrenge seg litt for.  Jeg vurderte en tur ut med papirsøpla, men det var visst ikke verdt anstrengelsen...

[Roadrunner]

Polsk etternavn som begynner med Szcz... - jeg har gitt opp for lenge siden.

[Daria]

Det er jo fristende å hente fram dette ikke lenger så politisk korrekte sitatet fra Louisa May Alcott;

[...]my Polish boy, Ladislas Wisnicwski - two hiccoughs and a sneeze will give you the name perfectly.

🤧

[Roadrunner]

Daria skrev (8 minutter siden):

Det er jo fristende å hente fram dette ikke lenger så politisk korrekte sitatet fra Louisa May Alcott;

[...]my Polish boy, Ladislas Wisnicwski - two hiccoughs and a sneeze will give you the name perfectly.

🤧

 Nettopp! 

 

[Dallandra]

Jeg har vært på reise i 6 timer og enda er det et par-tre timer til jeg er framme. Norge er et langstrakt land, visst. 

[Daria]

Det kom overraskende på deg...?

[Daria]

Daria skrev (På 28.1.2026 den 19.43):

28.01: 15 lest, tre kjøpt.

På 18-årsdagen min så jeg Fuglane på Det Norske Teatret med klassen (jeg fikk bursdagssang i foajeen  ), og det jeg først og fremst husker er at Mattis satt i en båt mens det regnet fluesopp. Etter å ha lest boka skjønner jeg endelig sammenhengen... (Nei, vi jobbet ikke noe med teksten i forbindelse med teateret. Det skal sies at lærerstreiken begynte samme dag, så det er mulig læreren hadde planer om noe etterarbeid, men jeg ville ikke satt penger på det. Han var velmenende, men inkompetent...). Selv uten å ha lest boka har jeg jo hørt og lest mye om Mattis i årenes løp, så den som først og fremst gjorde inntrykk på meg og fikk min medlidenhet var søster Hege - så fanget av ansvaret og frustrasjonene og håpløsheten, og så kommer håpet likevel. Man lurer jo på hvordan hun hadde det etterpå...

Jeg har tatt sjansen på å kjøpe to bøker av en ukjent forfatter - men de henger jo sammen. En memoar i to bind fra en kvinne som vokste opp i Aserbadjan før revolusjonen og så flyktet til Paris. Originalt utgitt på 40-tallet og gitt ut på nytt ("gjenoppdaget"...) for noen år siden. Dessuten trengte jeg jo en bok til om dronning Elizabeth II...

30.01: 17 lest, tre kjøpt.

Erlend Skjetnes Svart skissebok kan på sett og vis sies å være en road movie, selv om den i sin helhet foregår i Trondheim, med base på Risvollan. Vidar er i ferd med å ta det avgjørende steget inn i det virkelige voksenlivet - masteroppgaven er levert, studenthybelen skal byttet ut med samboerskap med kjærsten Kaja. Faktisk er flyttedagen alt i morgen, så hvorfor pakker han ikke flytteeskene (som Kaja tror han holder på med), men farter heller byen rundt på en gammel sykkel på jakt etter stesøsteren Malin? En tur som også tar ham tilbake til oppveksten og drabantbyen med alle dens originaler og utfordringer, skjellsettende opplevelser og minner med varierende fortegn, men alltid med Malin og hennes venninne Lisa i sentrum. Jeg har satt stor pris på Skjetnes lyrikk tidligere, og er glad for å kunne melde at han også mestrer romanen, både i innhold og språk (potensiell favorittsetning, om en herjet mann på pub: Augeloka heng som barmen på ei gamal dame), og ikke minst når det gjelder karakterer jeg tror på og får følelser for. Jeg vil til tider filleriste Vidar, men har samtidig masse sympati med ham. Dessuten har jeg ikke lest en roman som har handlet så mye om tagging siden Pelle og Proffen: Storbyen stemme...

Stolthet og fordommer : Møter mellom jøder, kristne og muslimer gjennom 2000 år er en atikkelsamling, ikke en sammenhengende historieframstilling, selv om temaene er kronologisk presentert. Her er korstogene og den spanske inkvisisjonen, norsk kirkekunst i middelalderen, jødenes historie i Danmark og den norske kirkemotstanden under krigen, for å nevne noe. Mye å lære, noe mer interessant enn annet, og ganske akdemisk - som man vel må forvente av en bok som ble unnfanget av to forelesere på teologisk fakultet... (Og ja, jeg fniser litt av tittelen...).

[Daria]

Når en dårlig natt, preget av både stressdrømmer (inkludert omfattende lekkasjer i vannrør som plutselig gikk gjennom stua) og sent hjemvendte naboer med lakenskrekk, bidrar til en dag hvor hverken form eller humør er så mye å skryte av og jeg likevel mønstrer alt jeg har av krefter og viljestyrke for å komme meg ut og handle, bare for å møtes av gjerder og oppslag om at Coop er stengt for oppussing - da er dagen (eller i det minste sannsynligheten for at det på noe tidspunkt vil skje noe konstruktivt) ganske redningsløst fortapt... 

   

[Daria]

Jeg har utnevnt dette til en alternativ første nyttårsdag. Januar hadde litt for mange uventede snubletråder for mine ambisjoner og gode intensjoner, jeg trenger en restart... Nå er rørarbeidet straks ferdig og normaltilstand gjenopprettes, det hjelper en hel del, og så kan jeg bare håpe og krysse fingrene hva rogalendingen angår og prøve å ha fokus på det jeg kan gjøre noe med.

Å restarte gode intensjoner med en ny innedag er kanskje ikke det mest optimale, men det var igjen dette med kranglete kropp og gråvær og kulde. Samt et oppvaskberg som burde bestiges...

[Daria]

-Det var en brillefin førsteetappe, slår kommentator Stoltenberg fast. Et ord man ikke hører så ofte i vanlig, uanstrengt bruk

[Daria]

Plutselig ble det sol, så da kom tur-motivasjonen snikende. Innen jeg kom meg ut (og ned på bakkeplan) var det stort sett grått igjen, men da var jeg jo uansett ute, og så godt i gang at det ble en litt lengre tur enn jeg hadde tenkt. Beina syntes det ble et par hundre meter for langt (jeg kjenner akkurat hvor det bikker over...,), men selvtilfredsheten og samvittigheten har det fint

[Daria]

01.02: En lest, ingen kjøpt.

Noen ganger er ikke spørsmålet så mye hva jeg har lyst til å lese, men hva jeg trenger å lese. Som i går, hvor alt var litt ugreit og jeg kjente at jeg trengte å lese noe som kunne få meg til å føle meg bedre, Ikke nødvendigvis motstandsløst og friksjonsfritt, men noe hvor grunntonen var mer varm og oppøftende enn problemorientert. Valget falt på Joanna Millers The Eights, om fire studenter ved en kvinnecollege i Oxford i 1920, det første året kvinnene faktisk ble immatrikulert og fikk lov til å ta grader, ikke bare følge forelesninger (hvis de mannlige foreleserne tillot det...). De fire kommer fra hver sin bakgrunn, med sine hemmeligheter og bagasje - ikke minst er krigen nettopp over, det preger at og alle - og blir en naturlig gruppe fordi de har rom i samme korridor. Det er vennskap og studentliv og herreselskap (primært med anstand) og vanskelige mødre, men også feminisme og kvinnekamp og samfunnsutfordringer og etterkrigsproblemer og mengder av fine historiske detaljer (forfatteren (debutant, boka kom i fjor) har et etterord hvor hun forteller hvem og hva som er historisk korrekt). Jeg får all den varmen og oppløftetheten jeg trenger, mens jeg ler og gråter og koser meg - og googer detaljer, som et magnoliatre som nyss er plantet på et college til minne om våpenstillstanden. 100 år senere står det fortsatt...

[Roadrunner]

Litt seig start på dagen her også i dag, men hjalp litt med en liten luftetur og hjalp enda mer da foreldre brått ønsket å komme på kaffebesøk  Varm i hjertet - dagen ble fin den! 

[Daria]

Husokkupanten er tilbake... Forhåpentligvis bare for en dag ("Om alt går bra..."), men når de kommer 9.30 og skrur av for dagen, hvilket potensielt kan bety helt til kl 20, er det bare å finne seg et alternativt oppholdssted. 

[Dallandra]

De må da snart være ferdig med det der? 
 

Jeg er på vei tilbake til hverdagen og virkeligheten etter ei helg på gamle trakter. Hjemme hos opphavet går tiden fort litt sakte, men veldig trivelig å få med seg lokal sceneproduksjon av ypperste amatørkvalitet (ikke ironi) i går kveld og gode venner og kollegaer i dag. 
 

 

[Daria]

De skal være ferdige med alt arbeid i gården i løpet av uka (de har holdt på siden september...) og ferdig med å stenge av i dag, hvis alt har gått etter planen *krysser det jeg har*

[Daria]

Jeg har hørt om de evige jaktmarker, men i en dødsannonse i dag hadde avdøde dratt videre til de evige fiskebanker - den var ny for meg...

[Daria]

Daria skrev (På 26.1.2026 den 11.59):

Effektiv start på uka - jeg har allerede vært på biblioteket, garnbutikken og Fretex og kommet hjem med fire bøker, tre garnnøster, to kjøkkenredskaper i tre og en ryggsekk. Det store internettet kaller det Ludvig-sekk - jeg tok ikke den referansen på egen hånd, men ser jo poenget  Jeg så mer at den var anvendelig i størrelse, utforming og farge, tilsynelatende ubrukt og god pris. I motsetning til den ildfaste pannen som ga meg bakoversveis...

Jeg kom plutselig på at jeg hadde en Ludvig-refleks i en skuff - det var jo åpenbart hvor den måtte havne...

Accessoirer var også avgjørende i en "hvem bar antrekket best"-duell mellom to unge menn i mørk ullfrakk og dressbukse på trikken i dag tidlig. Der den ene gikk for sekk og fargerikt fair isle skjerf hadde den andre dokumentmappe og skinnhansker - men mageplasket fullstendig med skitne gråhvite joggesko (til dressbukse! I 6 kuldegrader!). Pene svarte sko kompenserer for en ryggsekk, motepolitiet (som jo også har en svakhet for farger og strikk) var ikke i tvil...