The Daria diaries

[Sauen Shaun]

Melder meg øyeblikkelig inn i klubben for de som syntes alt var mye bedre før.  

[Daria]

Det evige spenningsmomentet når man handler matvarer på nett - hvor store er de egentlig? I dag fikk jeg en bitteliten squash og en overraskende stor pose karameller. Jeg hadde jo blitt mer skuffet om det var omvendt  

Lesedag i dag - jeg hadde planer om å kombinere vintersportssendinger med litt forefallende husarbeid, men hodet var ikke så skjerm-interessert. Jeg håper det lar seg overtale til at Vamp-konserten som begynner snart er akseptabel...

[Dallandra]

Jeg har vært sammen med en venninne i 7 timer. Først noen timer hos henne, så her hos meg. Vi har nye planer for i morgen 😎

[Daria]

Daria skrev (På 15.1.2026 den 20.48):

15.01: Fem lest, ingen kjøpt.

Tre bøker har blitt fullført i løpet av de to siste ukene, men det var så naturlig å skrive om dem samlet. Det dreier seg om tre av de fire bindene i Sissel Lange-Nielsens tetralogi om Medici-slekten (jeg leste den første før jul). Laokoon handler om Giulio de Medici, som ble pave Clemens VII. Han var grandonkelen til Caterina de Medici, som ble dronning av Frankrike og er hovedpersonen i tredje bind, Guds død. Hennes yngste datter Margots historie fortelles i det siste bindet, KJærlighetshoffet. Det er en tid for intriger, død og religionskriger, både ved pavestolen og det franske hoff, og det krever innsats å henge med - dette er en historisk periode hvor det meste av min kunnskap skriver seg fra tantsnusk-bøkene til Bertrice Small (hvilket man forsåvidt ikke skal kimse av. Mens forfatteren i etterordet kommenterer at de færreste nordmenn nok har hørt om Margot, vet jeg takket være Small både at hun ble gift med Henri de Navarra og at det var deres bryllup som var bakgrunnen for Bartholomeusnattens massakre - og at det egentlig var hertugen de Guise hun foretrakk. Så det. Men jeg jobber med å utvide min kunnskap og vil komme tilbake til dette når den boka også er ferdiglest...). I Store Noske Leksikons artikkel om Lange-Nilsen står det at dette verket burde fått en sentral plass i samtidslitteraturen - jeg vet ikke om jeg synes det var så fantastisk, men det er definitivt ambisiøst og interessant. 

16.01: Seks lest, ingen kjøpt.

Å er den nyeste diktsamlingen til Thor Magnus Tangerås, i den grad det kan kalles en samling når hele boka på 140 sider er ett sammenhengende langdikt. Det handler om en bekk - en å - som lyrikeren følger fra ås til os mens han funderer over natur og klimaendringer og språk og litteratur og der som ellers måtte falle ham inn. Det er også et formdikt, hvor bekken i tre-linjers strofer renner over sidene, silder jevnt, slynger seg i krappe svinger eller deler seg i to parallelle løp. Det er effektfullt, men denne leseren ønsker seg en og annen rasteplass underveis som kunne bryte opp litt... Tangerås er ikke den enkleste av lyrikere (vi er langt fra platt instapoesi her), det er store tanker, ord og referanser, men det er en språkbeherskelse og en lek med ord og bokstaver som er helt formidabel og en ren nytelse å lese. Debutboka Ø var en typisk vinterbok som det føltes helt riktig å lese inne i varmen mens det snødde ute, dette er en sommerbok jeg nok skal lese igjen, gjerne utendørs i sol.

Endret 17. januar av Daria

[Daria]

Dallandra skrev (21 minutter siden):

Jeg har vært sammen med en venninne i 7 timer. Først noen timer hos henne, så her hos meg. Vi har nye planer for i morgen 😎

Det høres ut som en godt utnyttet helg

Hodet syntes ikke konsert var en ønskelig aktivitet, så da spørs det vel om det ikke blir et kapittel eller tre til i stedet...

 

[Daria]

Daria skrev (På 17.1.2026 den 20.33):

16.01: Seks lest, ingen kjøpt.

18.01: Syv lest, ingen kjøpt.

Anjet Daanjes Sangen om storken og dromedaren har visstnok blitt kåret til 2000-tallets beste nederlandske roman. Dem om det, som det heter... Grunnhistorien er inspirert av søstrene Brontë og dreier seg om to søste som er bosatt i Yorkshire på 1800-tallet og utgir hver sin roman. Den fortelles i rykk og napp og puslespillbiter gjennom andres øyne, fra de som kjente dem, gjennom brev og artikler, men også gjennom andre historier som speiler deres og som kanskje, eller kanskje ikke, har en kobling til den, og strekker seg over 200 år. Etter en litt treg start tar det seg opp - en stund. Etter hvert blir stemmene for mange, historiene for lange og sprikende og detaljene som skal binde dem sammen for gjentagende, påtatte og klisjefylte, og til slutt sporer det fullstendig av og blir bare merkelig. Det er en bok som vil si veldig mye om veldig mange og store temaer - om livet og døden og kjærligheten og relasjoner og litteratur og tid og evighet og berømmelse og myteskaping - og det gjør den over nesten 800 sider. Deler av det er bra - den perioden jeg tror bokas hovedpoeng er å vise hvordan myter rundt forfattere og bøkene deres skapes er jeg veldig positiv, men det blir altfor mye av alt. Et sted der inne ligger det en mye bedre roman på rundt 400 sider...

[Daria]

Jeg er husokkupant/rørarbeidsflyktning hos Skravla (som er på jobb...). Jeg trodde dagens spørsmål var stengt vann og avløp eller bare støy mens de jobber over meg, men svaret var noe overraskende arbeid i min leilighet (flaks at jeg ikke ryddet på plass alt i helgen, jeg trodde de var ferdige hos meg), så da var det bare å komme seg ut. 

[Dallandra]

Godt du hadde en relativt lett tilgjengelig løsning for dagen. 

[Daria]

Husokkupant, dag to... Jeg kom hjem i går kveld, på et tidspunkt da de burde være ferdige - det var de ikke. Beskjeden vi har fått er at de holder på til senest kl 20, da skal vi ha tilgang på alt igjen. Men så hadde de gått tom for fugemasse (eller noe liknende, dette er ikke mitt ekspertområde) og kom ikke i mål - om jeg klarte meg uten dusj eller vasken på badet til i dag...?

Også i går: Mail fra psykologen om at han er sykemeldt.  Dette året kunne jo ha startet bedre... Som den psykosomatisk skjøre planten jeg er, tar jeg jo uunngåelig dette med meg inn i dagens fysiotime (hvor året har startet overraskende bra), alt går litt langsommere og koster litt mer, også etterpå.

[Daria]

Når det er grått både ute og inne, trenger man jo litt farger og bling...

[Daria]

Heimen ser igjen ut til å nærme seg et levelig sted å være. De er ferdige inne hos meg, de er ferdige i etasjen over, og etter at jeg fikk huket tak i en litt beskjemmet håndverker så han kunne fikse noe han hadde oversett i går, har jeg igjen tilgang på alle fasiliteter både på bad og kjøkken. Litt bråk blir det i dag også, og litt etterslep neste uke (potensielt med stenging i perioder), men det kan jeg leve med (eller bruke det til inspirasjon for en tur ut...).

Bare litt vask og rydding som gjenstår - men ikke akkurat nå...

[Daria]

Tørr og finkornet, men overraskende mye med tanke på at yr insisterer på at det er oppholdsvær...

[Roadrunner]

Foreløpig ingen  her, men det blæs!

[Daria]

Det har vært så mye svinn i vinduskarmen det siste halvåret, så jeg slo meg løs og sendte en omfangsrik bestilling hos MesterGrønn. En time senere fikk jeg melding om at halvparten av plantene jeg hadde plukket nokså på måfå var utsolgt, vennligst ta kontakt for å finne alternativer. Jeg sa at det ikke var så nøye, jeg skal bare ha noen grønne planter - ta noen butikken har tilgjengelig. Det er jo dessuten mer spennende å ikke vite hva man får

Endret 21. januar av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 18.1.2026 den 21.02):

18.01: Syv lest, ingen kjøpt.

Anjet Daanjes Sangen om storken og dromedaren har visstnok blitt kåret til 2000-tallets beste nederlandske roman. Dem om det, som det heter... Grunnhistorien er inspirert av søstrene Brontë og dreier seg om to søste som er bosatt i Yorkshire på 1800-tallet og utgir hver sin roman. Den fortelles i rykk og napp og puslespillbiter gjennom andres øyne, fra de som kjente dem, gjennom brev og artikler, men også gjennom andre historier som speiler deres og som kanskje, eller kanskje ikke, har en kobling til den, og strekker seg over 200 år. Etter en litt treg start tar det seg opp - en stund. Etter hvert blir stemmene for mange, historiene for lange og sprikende og detaljene som skal binde dem sammen for gjentagende, påtatte og klisjefylte, og til slutt sporer det fullstendig av og blir bare merkelig. Det er en bok som vil si veldig mye om veldig mange og store temaer - om livet og døden og kjærligheten og relasjoner og litteratur og tid og evighet og berømmelse og myteskaping - og det gjør den over nesten 800 sider. Deler av det er bra - den perioden jeg tror bokas hovedpoeng er å vise hvordan myter rundt forfattere og bøkene deres skapes er jeg veldig positiv, men det blir altfor mye av alt. Et sted der inne ligger det en mye bedre roman på rundt 400 sider...

21.01: Ti lest, ingen kjøpt.

Leah Redmond Changs Young Queens er Caterina di Medici, Elizabeth de Valois og Mary Queen of Scots - de to siste hhv Caterinas datter og fosterdatter, så det er naturlig å se historiene deres i sammenheng. Som i romanversjonene til Sissel Lange-Nilsen (det var ikke et bevisst og gjennomtenkt valg bak å lese dem parallellt, men den ene trigget vel noen ubevisste tanker om den andre) er det mye hoffintriger og religionskriger, etter hvert spredt over tre land, og mange like navn å holde styr på. Da barnedronningen Mary kom fra Skottland til Frankrike hadde hun fire jevngamle venninner i følget sitt, kjent som the four Marys, mens man på et tidspunkt hadde tre menn ved navn Henri i kamp om den franske tronen... Boka bygger mye på brev og andre samtidige kilder og komer tett på personene - det er interessant, men ikke det letteste jeg har lest i år...

Det var en gang, i en norsktime på ungdomsskolen, at jeg ble så berørt av et dikt jeg oppdaget i norskboka at jeg dyttet boka over til sidekvinnen så hun også skulle lese - og hun trakk på skuldrene og skjønte ike greia. Diktet var Johanna Schwarz' Jeg hadde en kamerat, om en tysk 16-åring som ble henrettet for motstandsarbeid under krigen. Først nå har jeg oppdaget at det er en del av en hel diktsyklus - Requiem for Barthel. Om å kjempe, vise motstand og stå for det som er riktig, men også om å være en som slapp unna - en spurv som ikke falt til jorden. Schwarz ble født i Wien på 30-tallet av jødiske foreldre som kom seg til Sverige i tide, og hun setter effektfullt sin egen og Bathels skjebne opp mot hverandre.

I Atiq Rahimis Tålmodighetens stein : Seng-e-saboor ligger en mann i koma i et hus et sted i Afghanistan og blir pleiet av sin kone. Mens krigen foregår rett utenfor, og inne i, rommet, benytter hun seg etterhvert av mannens stillhet til å få sagt alt hun aldri har snakket om før. Det føles, særlig i starten, litt som å lese et filmmanus for ett kamera - det er detaljerte beskrivelser av alt som gjøres, av omgivelsene og lydene, og alt som skjer utenfor rommet får vi bare vite om i den grad det kan oppfattes derfra. Det er replikker og monologer, de siste etterhvert ganske livfulle, men vi får aldri dypere innsikt i tanker eller handlinger - det du ser og det du hører er det du får.

De to siste er på rundt 170 sider til sammen og er begge lest i dag - når biblioteksbøkene hoper seg opp, er det greit å unnagjort de korteste så jeg kan ha antall lån litt under kontroll  

[Daria]

Ironien i at jeg ser på de litt bleke tomatene og tenker at da holder de hvertfall en stund, og kommer hjem og oppdager at begeret er fullt av mugg...

Dagens ærend utenfor huset er unnagjort - hovedmotivasjonen var akutt brødmangel, blodappelsiner en bonus.

[Daria]

Fordi Rema ikke hadde pistasjnøtter, fikk jeg den tanken at det finnes jo nettbutikker som selger nøtter, det går det an å sjekke ut... Bortimot halvannet kilo nøtter og tørket frukt kommer snart til en pakkeboks nær meg,  Til mitt forsvar var alt på tilbud...

[Skravla]

Daria skrev (12 minutter siden):

Fordi Rema ikke hadde pistasjnøtter, fikk jeg den tanken at det finnes jo nettbutikker som selger nøtter, det går det an å sjekke ut... Bortimot halvannet kilo nøtter og tørket frukt kommer snart til en pakkeboks nær meg,  Til mitt forsvar var alt på tilbud...

Hvilken nettbutikk? 

[Roadrunner]

Nam! Pistasjenøtter er lenge siden

[Daria]

Rawfoodshop.no