The Daria diaries

[Dallandra]

Så enig! 

[Daria]

Den store burde-dagen... Jeg burde vaske klær (eller i det minste sjekke om vaskekjelleren er ledig), jeg burde rydde og ordne litt (det kommer håndverkere på nyåret), jeg burde trene, jeg burde komme meg ut i det fine været - men jeg burde også høre på kroppens meldinger om at det har skjedd litt (for) mye i det siste. Når hodepinen henger i på dag to og svimmelheten blir merkbart verre av den anstrengelsen det er å lage og spise frokost, burde jeg ikke presse meg så mye...

(Rogalendingen har stadig synspunkter på min bruk av ordet burde. -Men hva vil du...?).

[Daria]

Daria skrev (På 29.11.2025 den 12.19):

Jeg funderer litt på dette med sorg og lystenning om dagen... Forrige uke skjedde det et dødsfall rett utenfor her (jeg antar hjertesvikt eller annen naturlig årsak - det var ingen ulykke eller annen dramatikk), og et par dager senere dukket det opp et lys og en blomsterbukett. Nå, halvannen uke senere, har det dukket opp flere blomster , inkludert en stor oppsats, et innrammet bilde av avdøde, pyntesteiner av den typen man legger på graver (hjerter med "Jeg savner deg" o.l.) og det har brent lys nesten kontinuerlig. På den ene siden er det litt rørende - han betød åpenbart mye for mange - men det oppleves også litt voldsomt, vi har nærmest fått en minnealter utenfor døren, blant benker og lekeapparater. Vi hadde en dramatisk og mye omtalt dødsulykke her for noen år siden, da en ungdom omkom, og omfanget da var mye mindre. Jeg underer meg litt over psykologien i dette - hvofor det føles viktig og naturlig å oppsøke og markere et tross alt tilfeldig dødssted, også mer enn en uke etter at det skjedde? (og det praktiske og ltt kyniske spørsmålet - når er det greit å rydde bort andres sorg, og hvem skal gjøre det?).

En måned senere, med jevnlig påfyll av blomster og pynt, inkludert et lite juletre med lys på julaften og nye tente lys hvertfall annenhver dag, er ikke spørsmål og funderinger blitt mindre... Jeg skjønner jo at sorgen varer mye lenger, men det er noe med hvor og hvordan man gir uttrykk for den. Rent egoistisk ville jeg også satt pris på å kunne se ut av vinduet uten at det første jeg ser er et memento mori. Forhåpentligvis får de en grav å gå til snart...

[Daria]

Daria skrev (På 28.12.2025 den 13.54):

29.12: Åtte lest, fire køpt.

31.12: 11 lest, fire kjøpt.

Årets siste bokomtaler (med mindre det skjer noe uventet i kveld...), før årets soste tur innom biblioteket på vei opp til Skravla...

Vi var mange : Kvinneaktivister fra 70-tallet forteller et tilbakeblikk på kvinnekampens storhetstid, av og med de som deltok og drev det framover. Jeg blir imponert - både av det de gjorde og fikk til og av innsatsviljen - og litt trist med tanke på alt som kunne blitt om de hadde fått mer gjennomslag. Dessuen blir jeg litt nostalgisk med tanke på mine egne aktive år et par tiår senere...

Adam i Paradiset av Rakel Haslund-Gjerrild er en dansk roman om noen år i livet til maleren  Kristian Zahrtmann, nærmere bestemt årene 1911 til 1913, i etterkant av den store danske sedelighetsaffære, en rettsforfølelse av homofile menn. Zahrtmann er, som mange av romanens øvrige karakterer, en faktisk historisk person, og som det framstilles relativt åpent homofil, men ikke direkte involvert i rettssaken. Boka er full av hstoriske dokumenter og kunstreferanser og er særdeles godt og overbevisende skrevet.

Tove Jansson og hennes livspartner, kunstneren Tuulikki Pietilä ga sammen ut Notater fra en øy, en rapport fra deres liv i, og ikke minst byggingen av, en liten hytte ytterst i den finske skjærgården. Havet gir og havet tar og havet utfordrer, men det meste går når man er usentimental og stoisk nok. For strengt tatt er det jo rasende festlig at havet i løpet av vnteren har tømt hele vedskjulet man så samvittighetsfullt bygde og fylte høsten før... 

[Daria]

Godt nytt år!

Hjemme på sofaen etter at damene som vanlig slo seg løs i går - det var te og bringebærjuice, sjokolade og shortbread, kongelig varieté og strikketøy. Nå står middagen i ovnen (pizza - med ananas  ) og jeg fungerer på årsts første spørsmål - hvorfor et cruiseskip har ligget til kai her i tre dager og hvorvidt svimmelheten som traff meg på vei hjem bare er forbigående slitenhet eller en dårlig start på året...

[Skravla]

Det var et fint nyttårsselskap. Jeg gikk en liten omvei hjem - takk for at du dro meg ut. Jeg håper svimmelheten bare var slitenhet og dårlig søvn. 

[Daria]

Er øyeblikk trodde jeg det hadde snødd store mengder i natt, det er ikke så ofte det ligger snøkanter på vinduet, men det var nok mest vinden. 

Form og svimmelhet er litt uavklart - så langt kjenned det bedre enn fryktet, men ikke helt der jeg hadde håpet. Frokost, klær og en tur i butikken blir den store testen...

[Daria]

Butikktur er unnagjort på snøføre, det er jo som å gå opp et par hakk i belastning på styrketrening. Dagens overraskelse var at jeg trodde jeg hadde kjøpt hvite truser - det var tross alt det bildet på pakken viste  i motsetning til den med bilde av svarte ditto. Jeg lurer litt på hvor mange andre som heller ikke har sett det lille merket som viste hvilke farger det faktisk var (og som i motsetning til meg faktisk synes det er et problem...).

Nå: Te og kvalitetstid med sofaen...

[Roadrunner]

Godt nytt år! 

Et lite snødryss her også, og foreløpig er planen å komme seg ut med søpla etterhvert og ta det derfra. Kanskje innom en butikk i ettermiddag for å se om de har ferske reker?  Selv om man egentlig har middagsrester, men de kan vel vente en dag? Eller man kan ha reker i morgen... 

Siste hjemmekontor for denne gang, mandag er det fullt tilbake med retur til samfunnet. Skal bli godt også kjenner jeg, selv om noen dager hjemmekontor har vært godt. Litt mindre sosialt, litt mer konsentrasjon og litt roligere dager. Ikke feil! 

[Daria]

Hverdag blir fint (særlig den hverdagen hvor rørarbeidet er ferdig...)  Jeg hadde planer om skikkelig hverdagsmiddag i dag - fiskekaker, råkost og kokte poteter - og så fant jeg marinerte biffstrimler i datodisken på Kiwi, med siste forbruksdag i dag. Fiskekaker i morgen...

Endret 2. januar av Daria

[Daria]

Jeg tenker alltid på fysio når jeg ser QI-episoden hvor de snakker om at tredemøllen opprinnelig var et torturredskap...  

[Roadrunner]

Daria skrev (1 time siden):

Jeg tenker alltid på fysio når jeg ser QI-episoden hvor de snakker om at tredemøllen opprinnelig var et torturredskap...  

Jeg kan jo se den opprinnelsen... 

[Daria]

Jeg mistenker at det egentlig gjelder for mange treningsapparater...

Det satt plutselig (jeg så den ikke komme, bokstavelig talt) en ukjent fugl på balkongrekkverket. Den minnet litt om en svarttrost med helt hvitt hode, og enten var den veldig rund, eller så frøs den...

[Daria]

Lesetallene for 2025 er klare

166 lest og 34 kjøpt, hvorav 16 er lest og tre pågår (to av dem er langtidsprosjekter...)

I 2024 var resultatet 176 lest og 28 kjøpt - av dem er 25 nå lest, åtte av dem i år.

10 færre lest høres mye ut, men det er samtidig en mer enn i 2023 - og jeg har hatt stigende tall hvert år siden før pandemien, det måtte jo nå en topp en gang  

[Daria]

Og etter en avslutning følger jo en ny start...

02.01: To lest, ingen kjøpt.

Noen bøker lever ikke opp til de forventningene man har på forhånd - og det kan være en overrakende god ting. Når den navnløse fortelleren i Even Teistungs Endestasjoner kommer over en gammelt bilde av sin avdøde tyske morfar i uniform - en morfar han bare kjente overfladisk som barn og som moren ugerne snakker om, annet enn å uttrykke misnøye - og vil benytte en særdeles beileilig konferanse i Tyskland til å grave i familiens fortid, har jeg jo en anelse om hva som vil komme. Det gjør det ikke, i stedet er det et deilig litterært møte med det helt vanlige menneskets kompleksitet, med gode formuleringer og hint av humor. Fullstendig ukjent forfatter, som jeg håper vil skrive mer.

Neonskrift av Leif Bull har undertttelen Essays om litteratur, natten og New York - og det er akkurat det det er. Den litterære NY-natten, både i klokketro og mer overført betydning, og dens innbyggere, fra sent 1800-tall og til aids-epidemien forandret nattelivet for alltid et lite århundre senere, med både kjente og ukjente forfatternavn. Han skriver i forordet at han underveis fikk kommentarer på om det egentlig var interesse for en bok om det temaet i Norge og det er sånne spørsmål jeg ikke helt skjønner - det er jo litteraturens store fortrinn at den kan ta deg steder du ikke vil komme til ellers. Jeg vil aldri oppleve New Yorks natteliv i virkeligheten, men jeg koser meg desto mer med en guidet rundtur i bokform.

[Daria]

Instagram melder at jeg er oppdatert på alt i feeden og det føles som en prestasjon  Jeg har fått lavere terskel for å slutte å følge noen (det ene punktet i livet mitt hvor jeg praktiserer KonMari-rydding: Gir det meg glede å følge denne profilen? Hvis ikke er det takk og farvel (nesten) uansett hvem det er...), og feeden min er både mer håndterlig og mer interessant. Oppdagelsen at jeg kan velge vekk å se historier uten å avfølge har også hjulpet. Mål for det mye året - spørre meg selv oftere om hvorfor jeg leser/ser på/følger og på andre måter bruker tid og krefter på ting som jeg egentlig ikke føler gir meg så mye.

[Daria]

Plutselig måtte jeg ut en tur... Jeg var ikke ute i går, annet enn en bomtur til papircontaineren (sånn går det når vi har tømming på torsdager...), og hadde liknende planer for i dag. Ting å gjøre inne, kaldt og vanskelig føre ute. Så slo behovet inn for fullt - ulempen med å ha etablert gode vaner, da får kroppen sånne ting for seg...  Turen ble ikke så lang, men jeg fikk frisk luft, litt mosjon og to bøker fra lesekiosken...

[Daria]

Daria skrev (6 timer siden):

en bomtur til papircontaineren (sånn går det når vi har tømming på torsdager...),

Jeg er litt usikker på om jeg er usedvanlig smart eller bare veldig tolerant når jeg umiddelbart trakk sammenhenger mellom manglende tømmimg og helligdager - andre må klage sin nød til både etat og avis...

[Daria]

I helgen har jeg tømt kjøkkenskap og ryddet møbler og annet rot ut av gangen og badet (til midlertidige og upraktiske nødløsninger i andre rom) og i dag hadde jeg vekkerklokka på 7 på en fridag - alt for å være klar til rørarbeidet som skulle gjenopptas i dag. Ti på ni fikk jeg beskjed om at det ikke skjer noe i dag pga sykdom...

Det virkelig store spørsmålet er jo hva jeg skal bruke dagen til nå. De potensielle planene jeg hadde var basert på et antatt behov for å være ute av huset noen timer - å drive rundt på senteret og lese, alternativt også lunsje, på kafé er ikke så nødvendig nå og dagen er ennå svært ung  Kanskje innvie min nye bakebolle...?

[Daria]

Tørket frukt ligger i bløt (oppskriften sa spiced rum, men krydderte må da gjøre samme nytte...) og skal etter planen ende i en formkake før dagen er omme. I mellomtiden må jeg jo drikke opp resten av teen...

Endret 5. januar av Daria