The Daria diaries

[Daria]

Daria skrev (23 timer siden):

09.12: To lest, to kjøpt.

10.10: To lest, tre kjøpt.

Bokklubben hadde Edvard Hoems nye juleantologi - Å, menneske, ved juletid - som hovedbok. Jeg kunne jo ikke avbestille den - og kanskje er det litt julestemning å finne her...

[Daria]

Jeg sier ikke at jeg har gått lenge hos krystallegen (eller at hun også har en svakhet for pynt og stas), men hin beundret juleøredobbene mine og lurte på om de var nye - hun kunne ikke huske å ha sett dem før...

[Roadrunner]

Hvordan har krystallene det? 

[Daria]

Overraskende rolig, så det ut til. Hvilket i og for seg er en god ting, men i en dårlig form-cocktail er det den komponenten det går an å påvirke litt...

Jeg lærte dessuten noe nytt i dag - vi har en hoste-refleks i øret. Hun pirket litt ekstra for å få ut litt voks, det kjentes som om noe kilte meg i halsen og så hostet jeg så tårene rant. Visstnok et velkjent fenomen, men det har ikke skjedd meg før. Stadig nye sammenhenger å oppdage, selv om denne var rent kroppslig

[Daria]

I dag er min klagesang rettet mot handlegata på Aker brygge, hvor noen har bestemt at juletrær og pakkedisker er så viktig at alle sitteplasser har måttet vike; mot H&M, som hadde stengt kassen i underetasjen og henviste til etasjen over, hvor fem mennesker sto i kø ved en forlatt kasse; og mot Kitch'n, hvor det er så trangt mellom hyllene at jeg ikke orket å prøve å komme fram der med staver. Jeg var tom for krefter og entusiasme før jeg faktisk fikk handlet noe som helst...

[Daria]

Daria skrev (På 10.12.2025 den 20.31):

10.12: To lest, tre kjøpt.

Bokklubben hadde Edvard Hoems nye juleantologi - Å, menneske, ved juletid - som hovedbok. Jeg kunne jo ikke avbestille den - og kanskje er det litt julestemning å finne her...

12.12: To lest, fire kjøpt.

Jeg må jobbe litt for å få akseptabel balanse i statistikken denne måneden (og minner allerede nå om at julegave-bøker selvfølgelig ikke teller her, i likhet med den jeg plukket med meg fra lesekiosken før i dag...)... The Women's Bible Commentary vil neppe havne på lese-siden av statistikken - den er mer oppslags- og bruksbok enn lese-fra-perm-til-perm-bok. Det var denne jeg skulle kjøpe da Bokklubben lurte meg til å ta med Kjell Askildsen også...

[Daria]

Dick van Dyke fyller 100 år i dag (ja, han er fortsatt i live...) - det kan man jo ikke forbigå i stillhet. Kommer sannsynligvis på en tv nær deg i løpet av jula...

 

[Daria]

Årets julekonsert erunnagjort - jeg kan huke av for både O Helga Natt, barnekor og lett gråtkvalt allsang av Deilig av jorden. Kveldens gåsehudøyeblikk var noe overraskende Stjernesludd - jeg har svært blandede erfaringer med den som julekonsertsang, men Yngve Søberg og et flott arrangement for og med operaorkesteret fikk det til. ET par julegaver ble sikret på hjemveien, og hjem i tide til sluttspurten i håndballfinalen  Det ble jo nesten litt spennende, for første gang i mesterskapet. Katrine Lunde er for øvrig eldre enn meg (bare et par måneder, dog) - det er forskjell på folk og formen deres...

 

Også en godkjent variant - jeg hører det korarrangementer i hodet når jeg hører andre versjoner...

[Daria]

Daria skrev (På 12.12.2025 den 21.14):

12.12: To lest, fire kjøpt.

Jeg må jobbe litt for å få akseptabel balanse i statistikken denne måneden (og minner allerede nå om at julegave-bøker selvfølgelig ikke teller her, i likhet med den jeg plukket med meg fra lesekiosken før i dag...)... The Women's Bible Commentary vil neppe havne på lese-siden av statistikken - den er mer oppslags- og bruksbok enn lese-fra-perm-til-perm-bok. Det var denne jeg skulle kjøpe da Bokklubben lurte meg til å ta med Kjell Askildsen også...

13,12: Fire lest, fire kjøpt.

Jeg har holdt på med Willa Cathers My Ántonia unødvendig lenge - den begynte som utelesingsbok med fast plass i ryggsekk og veske, og så tok sesongen slutt... Boka er fra 1918 og er en nybyggerfortelling fra prærien i Nebraska - om framveksten av den nye verden, med gode og dårlige sider, nye muligheter og gamle savn. Jeg tror mine mange lesninger av Det vesle huset-serien som barn bidrar til min glede over sånne fortellinger...

The Names av Florence Knapp har fått fantastisk omtale, så jeg hadde høye forventninger - men også et snev av skepsis. Det er en "hva om"-parallellfortelling hvor et valg tatt i første kapittel deler boka i tre alternative utfall - jeg har lest både gode og dårlige forsøk og var usikker på om premisset "hvilket navn velger mor for sin sønn" kunne få stor nok betyding til å gjøre en overbevisende forskjell Det kunne det... Familievold (vi mangler et mer dekkende norsk ord for domestic abuse) er et sentralt stikkord her, og det er tidvis mørk og hjerteskjærende, men samtidig er det lys, håp og varme som dominerer. Bokas viktgste budskap er forskjellen vi kan gjøre i hverandres liv - hvor stor betydning en liten gest eller handling kan ha, også vist ved at mennesker som er viktige i en fortelling kan dukke opp i forbifarten i en annen - når jeg gråter (og det gjør jeg gjentatte ganger) er det som regel fordi jeg er rørt, mer enn at det er tris (selv om det er det også). Komposisjonen er av det slaget jeg elsker - et kapittel fra hver historie, og så hoppes det syv år fram til neste kapittel, gennom 35 år. Jeg leste hele i én sofaøkt - det var en sånn bok det er uaktuelt å legge fra meg (med mindre jeg virkelig må). En av årets beste.

[Daria]

Marsipan, sylte og pepperkaker i all ære, men røde juleepler...  Det er jo så man kan skjønne at Snøhvit lot seg lokke... 🍎

[Dallandra]

Jeg likte My Antónia veldig godt. 
 

I jakten på korte bøker (jeg ivrer etter å få ferdig bokteppet og mangler fortsatt nesten 20 bøker) så leste jeg en diktsamling her om dagen. Jeg må dessverre melde at jeg skjønte INGENTING. Casper André Lugg sin tilhørighetstersklene er for meg en samling ord og uttrykk uten sammenheng med hverandre. 
 

[Daria]

*noterer på ikke-lese-lista*

Noen diktsamlinger er sånn. Jeg skal ikke påberope meg å være en ekspert på lyrikk på noe vis,  men litt leser jeg jo, og lite får meg til å føle meg mer uintelligent enn diktsamlinger jeg ikke finner noe mening i...

[Dallandra]

Nettopp! Jeg regner jo meg selv for å ha relativt god lesekompetanse, også på lyrikk, så når jeg forstår nada så føler jeg meg så dum. 

[Daria]

Hvis jeg ikke får noe ut av diktene på noe vis - det finnes jo de hvor jeg ikke nødvendigvis finner så mye mening, men likevel kan glede meg over gode formuleringer, kreative bilder og generelt glitrende språk - konkluderer jeg (nesten) med at det er forfatteren som er problemet,... 

[Daria]

Jeg har forståelse for (og erfaring med) at det å stå i butikk i desember kan være krevende - men når du sukker tungt fordi jeg ber om byttelapp (som genereres automatisk med en skjermberøring) og klokka bare er 9.20, tyder det meste på at du får en lang og hard dag...

Fysio, julegaveinnkjøp og hjemme til kl 10

[Daria]

Daria skrev (På 14.12.2025 den 19.53):

13,12: Fire lest, fire kjøpt.

Jeg har holdt på med Willa Cathers My Ántonia unødvendig lenge - den begynte som utelesingsbok med fast plass i ryggsekk og veske, og så tok sesongen slutt... Boka er fra 1918 og er en nybyggerfortelling fra prærien i Nebraska - om framveksten av den nye verden, med gode og dårlige sider, nye muligheter og gamle savn. Jeg tror mine mange lesninger av Det vesle huset-serien som barn bidrar til min glede over sånne fortellinger...

The Names av Florence Knapp har fått fantastisk omtale, så jeg hadde høye forventninger - men også et snev av skepsis. Det er en "hva om"-parallellfortelling hvor et valg tatt i første kapittel deler boka i tre alternative utfall - jeg har lest både gode og dårlige forsøk og var usikker på om premisset "hvilket navn velger mor for sin sønn" kunne få stor nok betyding til å gjøre en overbevisende forskjell Det kunne det... Familievold (vi mangler et mer dekkende norsk ord for domestic abuse) er et sentralt stikkord her, og det er tidvis mørk og hjerteskjærende, men samtidig er det lys, håp og varme som dominerer. Bokas viktgste budskap er forskjellen vi kan gjøre i hverandres liv - hvor stor betydning en liten gest eller handling kan ha, også vist ved at mennesker som er viktige i en fortelling kan dukke opp i forbifarten i en annen - når jeg gråter (og det gjør jeg gjentatte ganger) er det som regel fordi jeg er rørt, mer enn at det er tris (selv om det er det også). Komposisjonen er av det slaget jeg elsker - et kapittel fra hver historie, og så hoppes det syv år fram til neste kapittel, gennom 35 år. Jeg leste hele i én sofaøkt - det var en sånn bok det er uaktuelt å legge fra meg (med mindre jeg virkelig må). En av årets beste.

15.12; Fem lest, fire kjøpt.

Balansen er på riktig side

1899: Preludium er som navnet antyder en forløper til Gunner Staalesens Bergens-trilogi fra 90-tallet. Jeg var skuffet over oppfølgeren - 2020: Post festum - som kom for et par år siden, men denne var bedre. Hvertfall hvis man ikke forventer en krimfortelling, men er godt fornøyd med å få en detaljer og underholdende innføring i Bergens geografi, historie og befolkning, både den faktiske og (primært) den fiktive... Det er et romanplott her, det er lik og politietterforskere og relasjoner, men byen er bokas stjerne. Som tittelen sier foregår det meste i 1899, men samtidig er det åpenbart en bok av i dag - litt som at Dirty Dancing utvilsomt er en 80-tallsfilm, selv om handlingen ikke er derfra...

[Daria]

Yr påstår at det skal bli knallsol i morgen - da spørs det jo om ikke planene om  biblioteket og Fretex må vike for årets siste utelesing på festningen... Etter årets siste sjelevrening hos rogalendingen, som sikkert vil lure på om jeg ikke egentlig er litt sint på ham som skal ha ferie. Jeg er litt usikker på om jeg skal fortelle ham om drømmen jeg hadde i sommer, som kan tyde på at han er inne på noe den bevisste delen av følelseslivet mitt ikke vil vedkjenne seg...

[Daria]

Min plan om utelesing på festningen inkluderte vinterstille omgivelser - det var en solid strek i regningen at det krydde av tyskre cruiseturister... Ellers har jeg mine turist-skjermede benker og stille hjørner å ty til, men de har ikke sol på denne tiden av året. Det er nesten litt fascinerende å være ved sjøen i 12-tiden og virkelig se hvor lavt sola fatisk står nå. Det ble med en liten runde i finværet - brosteintrening for bein og balanse og landing av hodet etter en time som gjør solbrillevær ekstra attraktivt - og bonus-utelesing da jeg kom av trikken og oppdaget sol på en av mine lokale lesebenker. Deilig så lenge det faktisk var sol, men uansett hvor uvanlig varmt det er for årstiden, er det forsatt desember og ensifret antall grader...

Dessuten har jeg fått årets første julekort  

[Daria]

Årets julesjokolade blir av det eksklusive slaget - Oda hadde tilbud på Kong Haakon...

[Daria]

En overraskende lang shoppingøkt i regnværet (i dag ble det aldri lyst...) og jeg har kontroll på alle julegaver jeg skal gi fra meg før julaften. Inkludert gaver heller enn penger til tantebarna på 12 og 14 - det er mulig det er noe jeg setter mer pris på enn de gjør, hvertfall eldste... Jeg kom megvogså innom biblioteket (andre ting som måtte leveres før julaften...) og kom ut med en bok mer enn jeg hadde tenkt - tittelen God jul med Gertrude Stein var uimotståelig (selv om det ikke er en julebok - det er essays av Jan Erik Vold)