The Daria diaries

[Dallandra]

Daria skrev (17 timer siden):

Jeg tror ikke jeg har sett et teaterstykke få terningkast 1 siden Riksteatret prøvde å modernisere Frøken Julie i 2012, men Aftenposten liker virkelig ikke Nationaltheatrets dramatisering av Sagaen om Isfolket... 

hvis du har form og lyst, så har jeg førstehånds erfaring og er tilgjengelig for en kopp te fram til  ca 13. 

[Daria]

Dagsavisen trillet en femmer, så det er åpenbart en forestilling man elsker eller hater - hvilken ende havnet du i?

Form, kropp og overskudd ikke uventet preget av gårsdagens utskeielser (og da hjelper det ikke hvor lyst jeg har til å drikke te med Dallandra...). Jeg har fått unna det som måtte gjøres utenfor huset - hentet skopakke i pakkeboksene et par kvartaler hjemmefra - dusje, gjøre ferdig en gave og skrive et kort er de viktigste punktene på programmet før avgang i tretiden i morgen. Det burde være oppnåelig...

[Daria]

Jeg funderer litt på dette med sorg og lystenning om dagen... Forrige uke skjedde det et dødsfall rett utenfor her (jeg antar hjertesvikt eller annen naturlig årsak - det var ingen ulykke eller annen dramatikk), og et par dager senere dukket det opp et lys og en blomsterbukett. Nå, halvannen uke senere, har det dukket opp flere blomster , inkludert en stor oppsats, et innrammet bilde av avdøde, pyntesteiner av den typen man legger på graver (hjerter med "Jeg savner deg" o.l.) og det har brent lys nesten kontinuerlig. På den ene siden er det litt rørende - han betød åpenbart mye for mange - men det oppleves også litt voldsomt, vi har nærmest fått en minnealter utenfor døren, blant benker og lekeapparater. Vi hadde en dramatisk og mye omtalt dødsulykke her for noen år siden, da en ungdom omkom, og omfanget da var mye mindre. Jeg underer meg litt over psykologien i dette - hvofor det føles viktig og naturlig å oppsøke og markere et tross alt tilfeldig dødssted, også mer enn en uke etter at det skjedde? (og det praktiske og ltt kyniske spørsmålet - når er det greit å rydde bort andres sorg, og hvem skal gjøre det?).

[Daria]

Daria skrev (På 26.11.2025 den 17.09):

26.11: Ti lest, tre kjøpt. 

Jeg leser ikke bulgarske bøker hvert år, for å si det sånn, det er fullt mulig at Joanna Elmys Født av skyld er den første. Om den er representativ for kvaliteten på landets litteratur, burde jeg øke frekvensen... Jana er 20, bulgarsk sesongarbeider på et feriested i USA og tilhører overgangsgenerasjonen, de første oppvokst etter jernteppets fall. Parallelt med nåtidshistorien får vi fortellingen om hennes egen, morens og bestemorens liv og oppvekst - tre generasjoner med skyld, arv, bebreidelser og løsriving. Totalt sjonglerer boka fem forskjellige handlingstråder - det krever sin leser, men er verdt innsatsen. 

28.11: 11 lest, tre kjøpt. 

Sarah Salamehs Support our troops : Hvorfor unge amerikanere verver seg til krig kom ut i 2013 og er i stor grad basert på et feltarbeid fra 2008, det er sikkert noe av grunnen til at jeg ikke føler den bringer så mye nytt til torgs. Det er en liten bok, både i sidetall og format, og går derfor aldri så veldig dybden på hva som skjer og hvorfor når amerikanenske tenåringer verver seg - det den først og frenst har å komme med og bruker mest plass på er enkeltpersoner og fortellinger fra Salamehs opphold i en anonymisert småby i nordvesten. Jeg savner en del aspekter her - det snakkes en del om økonomi som motivasjon og lokkemiddel og litt om klasse (bservasjonene om at hvilke klasser som starter kriger og er offiserer og hvilke klasser som utgjør de krigende styrker var ikke akkurat ny i 2008 heller), men hverken rase, kjønn eller legning nevnes overhodet, herken som grunner til å verve seg eller til å ikke være ønsket. Boka sveiper også innom de hjemvendte soldatene og pirker i den amerikanske patriorismen, men igjen blir det så lite og overfladisk at det ikke kommer så mye nytt ut av det. Spennende temaer, men det hadde trengt mer plass og dybde. 

Endret 30. november 2025 av Daria

[Daria]

5-2 på fire minutter- det kan bli en målrik kamp...

[Daria]

Det som en gang var en liten niese er nå offisielt myndig og behørig feiret - og sliten og frossen tante har kommet hjem og funnet senga, dyna og tekoppen. Morgendagen blir neppe så aktiv...

[Skravla]

Daria skrev (Akkurat nå):

Det som en gang var en liten niese er nå offisielt myndig og behørig feiret - og sliten og frossen tante har kommet hjem og funnet senga, dyna og tekoppen. Morgendagen blir neppe så aktiv...

Tenk det.... Myndig. 

[Daria]

Voksen - hvertfall formelt, som hennes far understreket...

[Daria]

Planen om butikktur ble omgjort til Meny-levering - og "trenger bare noen småting" blir som alltid til ganske mye mer når jeg ikke skal bære det hjem selv...  Men jeg bruker jo ikke mer sjampo og dopapir - eller spiser flere middager - om jeg fyller på i dag eller neste uke, det meste er jo ting som uansett blir kjøpt før eller senere. 

[Daria]

Det føles alltid som en litt anklagende pekefinger når tven vil slå seg av etter fire timer - på tide å gjøre noe! Men jeg har vært ute - jeg var nede med søpla i en reklamepause...

[Daria]

Alle husker selvfølgelig at Jan Eggum deltok i MGP en gang i tiden...?  Den kom uforklarlig til overflaten fra hjernens dyp...

At oppvåkning mandag morgen(ish...) ledsages av The Monroes hverdagshymne er jo tross alt hakket mer logisk...

 

[Daria]

Juletrikken!

[Daria]

Man skal ikke undervurdere gleden av en julepyntet trikk tidlig en mørk morgen...

Endret 2. desember 2025 av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 29.11.2025 den 12.35):

28.11: 11 lest, tre kjøpt. 

Sarah Salamehs Support our troops : Hvorfor unge amerikanere verver seg til krig kom ut i 2013 og er i stor grad basert på et feltarbeid fra 2008, det er sikkert noe av grunnen til at jeg ikke føler den bringer så mye nytt til torgs. Det er en liten bok, både i sidetall og format, og går derfor aldri så veldig dybden på hva som skjer og hvorfor når amerikanenske tenåringer verver seg - det den først og frenst har å komme med og bruker mest plass på er enkeltpersoner og fortellinger fra Salamehs opphold i en anonymisert småby i nordvesten. Jeg savner en del aspekter her - det snakkes en del om økonomi som motivasjon og lokkemiddel og litt om klasse (bservasjonene om at hvilke klasser som starter kriger og er offiserer og hvilke klasser som utgjør de krigende styrker var ikke akkurat ny i 2008 heller), men hverken rase, kjønn eller legning nevnes overhodet, herken som grunner til å verve seg eller til å ikke være ønsket. Boka sveiper også innom de hjemvendte soldatene og pirker i den amerikanske patriorismen, men igjen blir det så lite og overfladisk at det ikke kommer så mye nytt ut av det. Spennende temaer, men det hadde trengt mer plass og dybde. 

30.11: 13 lest, tre kjøpt.

Måne over porten av Per Petterson (den første jeg har lest av ham, det kan vel sies at det var på tide...) er en samling artiker og essays om bøker og skriving - hans egen og andres. Min favoritt er der han reflekterer over eget språk og språkutvikling og sammenhenger og mtsetninger mellom skriftspråk og talespråk - opprinnelig et foredrag holdt for oversetterforeningen. Med et par unntak opplyses det ikke om hvor eller i hvilken sammenheng ting er skrevet/publisert, det er et savn (men pluss for at  årstall er oppgitt).

Søndagsboken er, ikke overraskende, en andaksbok, med en bibeltekst og en refleksjon for hver søndag i kirkeåret. Jostein Ørum er en av Vårt Lands faste skribenter og en av de jeg setter mest pris på, han skriver godt til ettertanke.

[Daria]

Å si tirsdag ettermiddag at man fortsatt er preget av helgens festligheter får det jo til å høres ut som om jeg har bedrevet helt andre ting enn et familieselskap søndag, hvor jeg drakk brus og te og var hjemme og i seng før kl 21... Fysio kommenterte allerede etter oppvarmingen at du er sliten i dag - en god og overbevisende start  

[Daria]

-Han har i grunnen hatt en helt vanlig dag i dag, den ble bare litt kortere enn den pleier 

Når Dyreparken får inn en nettopp avlivet hest...

[Daria]

Jeg liker julekalenderen min så langt. I går et fargeleggingshefte og tusjpenner, i dag urtete (bedriftens egentlige hovedgeskjeft) - og teposer å ha den i. Gjennomtenkt og helhetlig, jeg var særlig imponert over teposene.

Jeg liker også dagens nye ord - fiksjonskompetanse. Å kunne lese, forstå og ha utbytte av fiksjonsfortellinger. Funnet i en nettopp påbegynt bok om barn, skjønnlitteratur og utviklingspsykologi - også kalt tilnærmet full nerdebingo...

[Dallandra]

Jeg er dessverre ikke like imponert over min broderikalender. Veldig dårlig kvalitet på garnet, det er blant annet nesten umulig å skille ut det antall tråder man skal ha. Men gøy likevel, og resultatet blir sikkert fint sett fra avstand. 

[Daria]

Du får henge det i en litt mørk krok...

[Daria]

Plutselig nostalgi på bussen - det kom på en mann iført en frivillg-jakke fra OL'94...

Julekalenderen bød på godteri - fudge, sjokolade og mini-mashmellows (kanskje jeg må lage kakao i morgen - det skal jo bli vær for det...) - og en sukkertøystang