The Daria diaries

[Daria]

Med 24 forskjellige nøster eller ett stort prosjekt som byggesett?

[Skravla]

Daria skrev (5 minutter siden):

Med 24 forskjellige nøster eller ett stort prosjekt som byggesett?

24 mini-nøster og et stort nøste. Men totalt litt garn. 

[Daria]

Til inspirasjon og fristelse...

Jeg har gjennomført den uunngåelige hotellromsaktivteten "finne et sted å lade telefonen". Alternativene er kjøkkenbenken eller gulvet - hvem trenger vel stikkontakt ved senga eller bordet...

[Skravla]

Stikkontakt der det trengs er oppskrytt. 

[Daria]

Men i det minste har vannkokeren lang nok ledning her - man skal glede seg over de små ting

[Daria]

Du vet du er fullblods kulturkjerring når din variant av en litt pirrende drøm primært inneholder litteraturprat i tosomhet med Jon Fosse...

[Daria]

Biblioteket og Fretex - jeg befinner meg bare ett trikkestopp hjemmefra, ingen grunn til å endre rutiner  Tre biblioteksbøker, to bruktbøker og en liten veske, som var både beige og glitrende - diskret hverdag og samtidig ikke helt... Dessuten forvillet jeg meg innom Meny i storefri og ble minnet om hvorfor jeg vanligvis unngår det.

[Daria]

Daria skrev (På 7.11.2025 den 10.55):

05.11: To lest, en kjøpt.

Ute er navnet både på Einar Stensengs roman og på hovedpersonen i den. Ute bor i Linz og er forlagsassistent og alenemor med 50/50-omsorg - en uke har hun ansvar for sønnen, den andre er det fyll og fest. Den uken boka dekker er barnefri og hun kan vie seg fullt og helt og på alle måter til den danske poeten som er på forfatterbesøk. Historien fortelles ukronologisk av en svært tilstedeværende norsk forfatter, som kommenterer det meste, i løpende tekst og i fotnoter, med referanser både til sin forrige bok, studietid på Blindern og interne forhold i norsk kulturliv. Det er en eplekjekk fortellerstemme som balanserer på grensen mellom underholdende og pretensiøs og fort kan bli enerverende, men Stenseng kjenner sin besøkelsestid og begrenser boka til 100 sier, og redder seg med det stort sett ned på rett side.

10.11: Tre lest, tre kjøpt.

All sorts of lives av Claire Harman er en biografi om Katherine Mansfield, hvor hvert kapittel tar utgangspunkt i en av novellene hennes (ergo har det blitt litt novellelesing parallelt, det holder jo ikke med det lille sammendraget i boka) og setter den i sammenheng med livet hennes, både innholdsmessig og når den ble skrevet. Det er en original og interessant vinkling, samtidig er det uunngåelig en vinkling som åpner for en del tolkning - hvor mye skal man koble liv og litteratur? Jeg er ikke nødvendigvis enig med Harman i alt hun leser ut av en novelle - hun har utvilsomt mye mer peiling og bakgrunnskunnskap enn meg, men det er fortsatt bare en tolkning, ikke den fasiten hun tidvis framstiller det som.

Dagens bruktkjøp var en samling med Karen Blixens brev fra Afrika og en psykologibok for gymnaset - fra 1958, med hilsen fra en av forfatterne...

[Daria]

Når en av solistene blir svært akutt dårlig, er det jo kjekt å ha en korist som har sunget det partiet før...

[Daria]

Jeg tror vi har en kandidat til lista over de minste og trangeste hotelldusjene jeg har vært borti... Ingenting kommer i nærheten av hotellet Skravla og jeg bodde på i Paris en gang i tiden, men den matchet resten av badet, hvor du kunne (det var nesten den enkleste løsningen) pusse tenner mens du satt på do. Her er badet relativt romslig, men både dusjen og doen er plassert så det føles på grensen til klaustrofobisk. Dessuten, når jeg først er i det baderomskritiske hjørnet, har jeg problemer med såpe og sjampo med sitronduft. Jeg lukter ikke nydusjet, jeg lukter som om jeg nettopp har vasket badet...

Fysio har fått en morgenvisitt og jeg har vært hjemom en tur og hentet regntøy, siden yr hevder at jeg ellers vil komme til rogalendingen som en druknet katt i morgen. Om det blir en tur til ut i dag (matbutikken og kafeen på hjørnet vil være naturlige mål) gjenstår å se - det spørs hvor stort behov jeg får for noe annet enn knekkebrød til lunsj...

[Daria]

Daria skrev (22 timer siden):

10.11: Tre lest, tre kjøpt.

10.11: Fire lest, tre kjøpt. 

The other Einstein av Marie Benedict er en biografisk roman om Mileva Maric Einstein, Albert Einsteins første kone. Hun studerte også fysikk - mildt sagt en sjeldenhet rundt forrige århundreskifte - og det har etter hvert blitt spekulert mye i hvor stor del hun hadde i utvilsomt av hans teorier. Benedict gir henne hovedæren og ham skylda for at hennes navn aldri ble nevnt - og lar samtidig Marie Curie påpeke at hovedforskjellen mellom de to handler om valgene de tok ( inkludert valg av ektemann...). Det er en interessant historie, selv om det bikker litt over i dameroman innimellom, og hun er nok hverken den første eller siste begavede kvinne som stilles i skyggen av en opportunistisk mann, men det er vanskelig å helt se bort fra i hvor stor grad dette er spekulering rundt virkelige personer.

[Daria]

Lyster lokket meg i butikken (kostholdet under sånne forhold blir hverken sunt eller billig...) og jeg slo meg løs og levde farlig - jeg gikk uten staver. Butikken ligger rett på andre siden av veien, så det burde være overkommelig, men hodet synes det er veldig trygt å ha dem med... Det gikk, men det hadde ikke gått så mye lenger - og det var uvant å ha begge hender ledig. Hva gjør man egentlig med dem?

[Daria]

Kvinnen mestret teknikken og fikk varmet en frossen lasagne i mikrobølgeovnen, men foretrekker stekeovn. Det tar lenger tid, men det blir bedre. 

[Roadrunner]

Denne kvinnen har benyttet sjansen til å få ut en Findus fylt fisk fra fryseren, samt bruke opp en rest broccoli. Burde dermed gå under aktiviteten rydding...

[Sauen Shaun]

Her ble det Findus fiskepinner i dag. Også kalt rydding i fryseren.

[Daria]

Jeg sendte et blikk mot det ledige hjørnebordet på Kaffebrenneriet, men både kroppen og hodet følte at myk seng i tomt romt trumfet pinnestol omringet av andre mennesker, selv om bakverket tilgjengelig nok trumfet plastpakkede mazariner... (Noe av det deiligste med å bo på hotell alene er jo å ha en dobbeltseng med to dyner og fire puter å rigge seg til med - jeg bygger i praksis et reir, foret med pledd, ullsokker, te og sjokolade...).

Rogalendingen var som vanlig krevende selskap - selv om det sett utenfra er min oppførsel som ligger lengst unna normal sosial omgang, er det også jeg som er mest medtatt etterpå. I dag mellonlandet jeg på venterommet på vei ut - når jeg kjenner at det svaier litt, er det så mye bedre å være litt i forkant og legge inn en kontrollert pause det det finnes stoler, bare i tilfelle...

[Daria]

Det banket på døren for skifte av håndklær og henting av søppel - det var jeg ikke helt forberedt på. Rommet er mindre, men standarden litt mer mot hotell enn der jeg bodde tidligere i høst (og prisen omtrent den samme).

Jeg ga 71 grader nord - kjendis et forsøk, i mangel av annen fristende tv-underholdning, og blir igjen sittende og undre på hvorfor jeg skal være interessert i å se på dette (og at stavekontrollen i et uoppmerksomt øyeblikk byttet ut interessert med intetsigende må jo være dagens freudianske glipp  ).

[Daria]

Daria skrev (På 11.11.2025 den 11.25):

10.11: Fire lest, tre kjøpt. 

11.11: Fem lest, tre kjøpt.

Eva i Ingrid Ribe-Nyhus' Så det ikke blir borte er teologistudent i troskrise og generelt litt i livskrise. Hun begynner i psykoanalyse hos den aldrende psykiateren Bjørn (som med sitt hageanneks og sine terapibøker må være inspirert av Irvin Yalom, mvh har forlest seg på psykologi), som hun knytter seg sterkt til. Jeg kjenner meg igjen i en del av terapiopplevelsene hennes og har sterk medfølelse når terapeuten som i mars forsikrer henne om at han ikke blir plutselig borte - psykoanalyse varer jo ofte over flere år  - annonserer i juni at han skal avslutte yrkeskarrieren. Fra scenen på Litteraturhuset, intet mindre. Jeg skjønner jo at hun får en reaksjon, selv om jeg, som ellers i boka følger henne mer i tanker enn i handling... En litt sprikende bok, mem stort sett liker jeg den godt - godt nok til at jeg klarer å overse at den er skrevet på et så radikalt (og muntlig - en førstepersonsstemme har litt mer å gå på) bokmål at det konsekvent brukes hu, ikke hun. (Den pirkete Oslo -leseren har to spørsmål: Hvilken buss man tar til trikkestoppet Lille Frogner Allé og hvorfor en tur fra Ullevål Hageby til St. Hanshaugen går via Østre gravlund, ikke Nordre (som er den som ligger i området....).

[Daria]

Jeg ble sittende og se på en dokumentar om noen kvinner fra Sørlandet som hadde reist til Amerika da de var unge på 50-tallet. En av dem viste fram sin hattesamling , tok på seg en av dem og sukket til speilbildet Nei, det tar seg ikke ut. Ikkr med hvitt hår... 80+ og fortsatt jåle - det vil jo være meg en gang...

[Daria]

Jeg har sittet i flere timer og sett dokumentarer i nrk-appen. Så skifter jeg tilbake til de vanlige kanalene - og lyden forsvinner. I alle kanaler. Jeg skrur tven av og på, og fortsatt like stille. Jeg går tilbake til appen, og lyden er tilbake. Jeg kan se nrks direkte nyhetssending i appen, med lyd, men så snart jeg slår over til nrk1 - samme sending, samme tv - blir lyden borte. Lenge leve smart teknologi...