The Daria diaries

[Daria]

Jakke - aller mest på grunn av fargen, jeg har hatt et udekket behov lenge...

[Roadrunner]

Sauen Shaun skrev (10 minutter siden):

Det var noe med link for de nysgjerrige av oss da…

Ikke veldig spennende... 🙈

Burde nok kjøpt et par litt penere topper til hverdagsbruk. 

Men fritidstøy/treningstøy er så mye mer fristende og gøyere. Og Get Inspired hadde 30% på alt fra Bergans (ved kjøp av minst to plagg ) 

[Daria]

Roadrunner skrev (6 minutter siden):

Men fritidstøy/treningstøy er så mye mer fristende og gøyere

Ting ser så annerledes ut i min verden...

[Sauen Shaun]

Daria skrev (22 minutter siden):

Jakke - aller mest på grunn av fargen, jeg har hatt et udekket behov lenge...

Den var fin. Sånn kunne jeg også funnet et bruksområde for.

Roadrunner skrev (13 minutter siden):

Ikke veldig spennende... 🙈

Burde nok kjøpt et par litt penere topper til hverdagsbruk. 

Men fritidstøy/treningstøy er så mye mer fristende og gøyere. Og Get Inspired hadde 30% på alt fra Bergans (ved kjøp av minst to plagg ) 

Her burde man kjøpt mer av det meste - både pent tøy og fritidstøy.  

Daria skrev (3 minutter siden):

Ting ser så annerledes ut i min verden...

I min også  

[Daria]

Sauen Shaun skrev (3 minutter siden):

Her burde man kjøpt mer av det meste - både pent tøy og fritidstøy.  

Her burde man strengt tatt klare seg med det man har...  Det skal jo ikke stikkes under stol at det blir litt mer nettshopping i dårlige perioder, også kalt trøsteshopping (underveis: to bøker og en ladning etsy-bling...).

[Daria]

Note to self: Det er opphørssalg hos tebutikken ved psykologen - gå innom nete uke (hvis det fortsatt er åpent) heller enn å se skiltet i det du går på trikken... Jeg er ikke særlig overrasket over at det endte sånn - de har dyr te og egentlig ikke veldig stort utvalg (og enda dyrere sjokolade...). Det har egentlig ikke så mye å si hvor god teen er når de er både to og tre ganger så dyr som te jeg ikke har noe å utsette på, og ikke minst med tanke på mitt daglige forbruk...

Jeg har undret eg over mine medmennesker ved flere anledninger i dag (å vurdere og ha teorier om mine egne særheter har jeg rogalendingen til...) og nevner i fleng:

*Alle som bare durer på rett fram - på fortau, i fotgjengerfelt - gjerne uten å se seg for, og hvertfall uten den minste tanke om å vike for noen (med et mulig unntak for trikken, hvis den insisterer...). Særlig uhederlig omtale til paret som kom mot meg på fortauet - jeg gikk nesten helt innerst, han gikk omtrent med på fortauet med en koffert og hun gikk på innsiden av ham, ergo var en god tredjedel av fortauet ledig på hans utside. De går rett mot meg, hun ser helt tydelig rett på meg og viser ikke tegn til å vike en centimeter - det er jo mye mer naturlig at jeg og stavee tar det siste skrittet helt inntil gjerdet enn at de bruker all den ledige plassen de har til rådighet...

*Hun som, fordypet i en telefonsamtale, med største selvfølgelighet strenet rett inn på trikken i det døren åpnet, til tross for at vi var en hel klynge som skulle av. Det er mulig noen ikke klare å la være å kommentere...

*De som går fram og tilbake på trikkestoppet mens de snakker i telefonen (folk som ikke snakker, klarer stort sett å stå i ro...). På generell basis er de jo i veien, ikke minst for oss som prøver å komme fram til en benk (en avart av disse er de som bare gpr akkurat foran benken, det er overraskende vanlig), men for meg, særlig på dårlige dager, er kontinuerlig bevegelse (og ditto lyd) rett foran meg, en ekstra belastning. 

*Mennesker som med største selvfølge tar med seg store hunder inn i butikker. Er det virkelig greit? Og da tenker jeg forsåvidt både på alle måtene det kan være til sjenanse for ansatte og andre kunder, fra anfst og allergi til plass, men også for egen del, rent praktisk. Hva gjør du med hunden mens du prøver sko...? 

[Daria]

Daria skrev (På 15.9.2025 den 12.30):

14.09: Seks lest, ingen kjøpt.

Det er ikke bare tittelen som er lang i Joyce Carol Oates' Natten. Søvnen. Døden. Stjernene. - den er på nesten 800 sider. En mann - eldre, hvit, velstående, respektert - dør etter det som ser ut til å være et tilfelle av politivold - og for kona og de fem voksne barna blir verden rystet i sine grunnvoller, med varierende grad av livsendrende følger. I kjent Oates-stil pirkes det i mange store temaer som klasse, rasisme, kjønn og samfunn, i tillegg til alle formene familierelasjoner kan få. Noe blir så amerikansk at det nesten blir litt merkelig sett med norske øyne - som når alle blir dypt sjokkert over at far har testamentert samme sum til alle sine barn... Fortellerstemmen, i utgangspunktet en upersonlig tredjeperson, er uvant tilstedeværende, full av innskutte ord og kommetarer i parentes. Det kunne blirr irrterende og masete, men det fungerer godt.   

Stina Hammers Elsa Beskow-biografi er fra 1958, bare noen år etter at hun døde. Den er i stor grad basert på brev, både til, fra og om Beskow selv. I tråd med tiden er det etterrettelig, informativt og respektfullt - og hun var sikkert et godt og respektabelt menneske, men jeg ønsker meg litt mindre solskinn innimellom. Derimot setter jeg pris på at liv og verk holdes litt fra hverandre - sammenhengene er der og pekes på, men primært henvises forfatterskapet til egne kapitler. Jeg forkastet nylig en annen forfatterbiografi fordi hver eneste bagatell måtte få sin henvisning til hvor det potensielt kunne finnes en parallell i en bok, og det sllpper jeg heldigvis her.  

23.09: Åtte lest, ingen kjøpt.

Jeg tror "storfamilien samles i familiens sommerhus" er den nye middelklasseroman-trenden - Tessa Hadleys The past er hvertfall den tredje jeg har lest på relativt kort tid. Her samles tre søstre og en bror med ymse vedheng - ikke minst brorens nye (og tredje) kone - i det som en gang var besteforeldrenes hus, for tre ukers ferie og for å bli enige om at det er på tide å selge. Det blir selvfølgeig både dagsfersk og gammel dramatikk, intriger og hemmeligheter, men Hadley balanserer det godt - det blir aldri for mye. Som erfaren neovelleforfatter er hun dessuten dreven i å si mye med få ord og komme med antydninger som ikke nødvendigvis blir helt avsluttet. Jeg tror alle som har søsken (med og uten sommerhus) kan kjenne seg igjen - den spesielle relasjonen man har når man har kjent hverandre hele livet og har et fellesskap og en samhørighet (som ikke må forveksles med samstemthet...) ganke uavhengig av hvor nære man er som voksne og sømløst veklser mellom alle aldre når man er sammen, er godt skildret.

Jeg har lært av erfaring at forord skal leses etter at man har lest selve boka, de avslører gjerne altfor mye. Når jeg leser Lauren Groeffs forord til Helen Garners Monkey grip lurer jeg innimellom på om vi har lest samme bok - vi er enige om de ytre tingene, men på ingen måte om de indre. Der hun i skildringen av Noras liv blant bohemer og hippier i Melbourne på 70-tallet ser happiness og mennesker som har klart å frigjøre seg fra monogami og omfavne fri kjærlighet (les: sex), ser jeg først og fremst dysfunksjonelle relasjoner og mennesker som egentlig ønsker seg mer konvensjonelle forhold og sliter adskillig mer med sjalusi enn de synes de burde. Nora forelsker seg i Javo, som er heroinahengig (Nora og de andre klarer seg stort sett med kokain og syre) og de innleder et (selvfølgelig svært åpent) forhold som er frustrerende for alle parter - ikke minst meg... Jeg klarer aldri helt å engasjere meg i alle navn og intriger og hvem som ligger med (eller vil ligge med) hvem, i kunstprosjekter og dop og stadig nye klesreparasjoner (!) og sitter som det medlem av borgerskapet jeg er og er mest opptatt av de stakkars barna som lever i dette.. 

[Daria]

Jeg har fått et svært ordentlig avisbud - nå ligger avisa pent brettet midt på dørstokken, vendt mot meg så jeg ser overskriftene. I dag var det også et tidsskrift, så avisen var brettet rundt det. Nå snakker vi yrkesstolthet...

[Daria]

Ekstra spenning knyttet til dagens etsy-pakke - et av kjøpene var en "jewellry bundle " som var så dårlig fotografert at det var vanskelig å se hva halvparten var... Men noe av det som var synlig var en julebrosje som jeg fint kunne kjøpt alene for den prisen (vi snakker en drøy hundrelapp...) - og den er enda finere enn på bildet  så allerede der er jeg jo fornøyd... I tillegg fikk jeg ytterligere en brosje, to anheng, to halskjeder og et armbånd som alle var brukbare, og et par armbånd som ikke var det (hvilket jeg mistenkte ut fra bildene) - god uttelling. Bestillingen inneholdt også et par øredobber og to emaljebrosjer - en sommerfugl og en skilpadde - og det bør være en stund til neste bestilling...

[Daria]

Meny driver kålrot-pushing - bestill én, få to (og betal for begge). Moralsk straff for at jeg bestilte den ekstra usunne (men veldig gode) shortbread-varianten med sjokolade og karamell...

[Daria]

De siste dagene har jeg hatt Nederlands ESC-bidrag fra 1990 på hjernen (as on do...). På engelsk, siden det var den versjonen som var på kassetten (og uten den hadde jeg neppe husket den overhodet), men det var jo på den tiden morsmål var obligatorisk. Antrekk og hår må vel sies å være noe utdatert, men dem vokalen er imponerende. Og orkester!

 

[Daria]

Daria skrev (På 23.9.2025 den 20.05):

Jakke - aller mest på grunn av fargen, jeg har hatt et udekket behov lenge...

Fiin!  Myk og deilig og sitter pent, og ikke minst akkurat passe lang til skjørtet jeg særlig hadde i tankene - det har store blomster i omtrent samme lillafarge,

Ikke like fornøyd med dagens fysioøkt, som for tredje gang på en måned fikk et brått avbrudd og endte på en matte på gulvet med beina høyt. Mindre veltende elg (mitt nye indianernavn  ) denne gangen - jeg sto tett på ribbeveggen og kunne senke meg kontrollert ned. Udramatisk på alle måter - fysio kommenterte at jeg faller stort sett fint, tar meg for og slår meg ikke - men det er frustrerende likevel. En ting er utryggheten og at jeg får gjort så lite (i dag tok det oppvarming og en halv øvelse), men det er jo pinlig   (rogalendingen påpeker gjerne at det er jo ikke noe du velger å gjøre - men det er fortsatt jeg som gjør det...). Dagens åpenbare lydspor:

 

 

Det hender jo jeg lurer litt på hva som har blitt sagt om meg på det lunsjrommet disse årene... Da jeg kom tilbake etter første ambulanseepsiode hilste en av de andre fysioene meg med at vi har snakket så mye om deg denne uka. Det var helt sikkert bare velment og omtanke og bekymring, og det gjør meg absoltt ingenting - men jeg er jo nysgjerrig...  

[Daria]

Daria skrev (På 24.9.2025 den 15.02):

23.09: Åtte lest, ingen kjøpt.

25.09: Ni lest, ingen kjøpt.

Muriel Sparks The Mandelbaum Gate foregår i Jerusalem - fortsatt en delt by, med tittelens port som grenseovergangen mellom israelsk og jordansk sone - i 1961. Freddy Hamilton, britisk diplomat, møter Barbara Vaughan, engelsk skolefrøken, halvt jøde og konvertert katolikk (en eksplosiv kombinasjon) og intriger oppstår. Det blir komplisert, i hendene på en dårligere forfatter kunne det blitt på kanten til farse (ikke minst når nesten alle aktørene på et tidspunkt befinner seg i et stort hus med mange dører), og det hopper såpass i kronologi og synsvinkel at det krever sin leser å holde oversikt, mens først og fremst er det underholdende, velformulert og tidvis veldig morsomt, og med et par historieleksjoner på kjøpet.

Endret 26. september av Daria

[Daria]

Dagens tur ut ble litt lengre enn jeg hadde tenkt (alle benkene jeg hadde sett meg ut var opptatt ), men det var sol og jeg hadde både bok og te og sjokolade, så jeg klager ikke (selv om kroppen nok vil furte en stund...).  

[Daria]

Daria skrev (På 26.9.2025 den 12.01):

25.09: Ni lest, ingen kjøpt.

28.09: 11 lest, ingen kjøpt.

Klaus Rifbjergs Nansen og Johansen er en roman ganske løst basert på norsk polarhistorie, om Hjalmar Johansen som overvintret på polisen med Fritjof Nansen, og senere skjøt seg. Boka får det til å se ut som disste to tingene skjedde tett på hverandre og henger direkte sammen, virkeligheten var en litt annen. 15 år, flere polekspedisjoner, giftemål og fire barn, og en hel del annnet, lå mellom de to hendelsene for Johansen (takk til Store Norske Leksikon). Boka fikk mye oppmerksomhet da den kom, ikke minst fordi den skildrer et seksuelt forhold mellom de to, og dette med biografiske romaner er jo et diskusjonsspørsmål - hvor mye kunstnerisk frihet, eventuelt fri fantasi, er det greit å benytte seg av når man skriver om faktiske mennesker, selv om de er døde? Fiksjonsrammer kan gjøre både personer og hendelser mer levende, og jeg har lest mye bra og interessant i sjangeren, men når Nansen kryper tett inntil sitt reisefølge i soveposen og hvisker Finn bjørnefettet, jeg vil jo ikke gjøre Dem noe vondt føles det mest spekulativt.

I Vaim har Jon Fosse funnet seg en ny bokstav å lage navnealliterasjoner av - her er både Eline, Elinor, Elise og Elias. Navn viser seg i det hele tatt å spille en overraskende stor rolle i denne (selvfølgelig punktumløse) historien, hvor Jatgeir en dag seiler til Bjørgvin (si at det er Fosse uten å si at det er Fosse...) og noe overraskende kommer tilbake med sin ungdomsforelskelse Eline, som er en spesiell og handlekraftig dame på flere vis. Jeg har lest flere kritikere si at nå har Fosse blitt morsom, men jeg kan ikke si jeg synes det er så påfallende - kanskje mest fordi jeg synes han har vært morsom før også. Humoren hans er, som menneskene og hstoriene, underfundig, men som regel er den der.

[Daria]

Dette er igjen en dag hvor man kan diskutere definisjoner og forskjeller på frokost og lunsj... Jeg merker at høst og endringer i dagslys har begynt å påvirke søvnen, og i kombinasjon med alt formen gjør med behov for søvn, hvile og ro blir det fort sene og langsomme morgener (formiddager...) på pliktfrie dager. Men en tur i butikken burde man. Snart...

[Daria]

Daria skrev (På 28.9.2025 den 18.26):

28.09: 11 lest, ingen kjøpt.

20.09: 12 lest, ingen kjøpt.

Eller: Hva jeg brukte dagen til etter at jeg hadde vært i butikken (samt Hei Bokklubben, nå er den bestillingen min veldig forsinket!).

Helga Flatlands Så gjør vi så begynner med slutten, helt bokstavelig - bokas tre hovedpersoner dør i en tragisk ulykke i prologen, som avslutter med ordene Hva gør forresten tre ordinære liv fra eller til i denne verden? - og resten av boka kan leses som et svar. Historiens nav er et generasjonskorps i Skien og tre mennesker som er tilknyttet det - og til hverandre - på ulikt vis. Ebba er korpsets dirigent og sammen med sin mann dets grunnlegger. Birgitte spiller i korpset og er aktiv frivillig i de fleste sammenhenger - hun er korpsforelderen som ble da hennes etter hvert voksne barn forsvant. Antons to barn spiller i korpset, i likhet med hans ekskone (som også er Ebbas datter), som han ligger i konflikt med, ikke minst på grunn av sitt sinneproblem. Fatland har i dene boka forlatt  sin kanskje største litterære kjennetegn, vekslingen mellom flere stemmer (og målformer, her holder hun seg til bokmål) og innfører i stedet en allvitende tredjepersonforteller som inimellom bryter inn med psykologiske forklaringer. Her får vi ikke bare personenes bevisste tanker og følelser, vi får også deres ubvisste følelser og reaksjonsmønstre - og det funker, jeg har sjelden lest en bok hvor jeg får så mye innsikt, forståelse og empati for karakterende. En av Flatlands bedre (og det sier litt). 

[Daria]

Som regel vet jeg hvorfor jeg får en sang på hjernen; om ikke annet kan jeg med litt innsats rekonstruere assosiasjonsrekken. Innimellom står jeg bare på kjøkkenet og innser at jeg synger på en sang det tar meg til å identifisere og som jeg ikke har hørt på årevis, og har absolutt ingen forklaring...

[Daria]

Dagens lunsj faller på omtrent samme tidspunkt som gårsdagens frokost... Jeg er nytrent (og sto fortsatt oppreist for egen hjelp etterpå), nydusjet nysovet - det ble så dårlig søvn i natt at jeg gikk rett og la meg da jeg kom hjem. En liten times power nap gjør en forskjell...

For øvrig kan Darias opplysningstjeneste, forbrukeravdelingen, melde at kiwibær er en pussi affære. De smaker ca ingenting, men med en lett ettersmak av kiwi. Mest egnet som kakepynt og dekorasjon.

[Daria]

Jeg har relativt liten peiling på og innsikt i økonomi og eiendom, men at en leilighet fra 1938 har påfallende lav takst og til gjengjeld fellesgjeld på over 5 millioner og fellesutgifter på nesten 30 000 i måneden er da veldig spesielt?