The Daria diaries

[Daria]

Dette har vært en krevende uke så langt - afternoon tea på Bristol på mandag og te og kake på Halvorsens i dag  Godt rogalendingen tar ansvar og sørger for at jeg ikke blir for bortskjemt og bedagelig, her har vært utforskning av både følelser, reaksjoner og ord (-det var jo et interessant ordvalg...?) og overraskende innsikter.

[Skravla]

Jeg tar ferie og sliter ut deg.

[Daria]

Godt du ikke har verre aktivitetsbehov

[Daria]

Else Kåss Furuset har innsett at rolleblanding og uklar kommunikasjon - som i å stille til valg som partileder og samtidig selge billetter til et humorshow man kaller Folkemøte - ikke er så lurt. Hun sier at hun har vært naiv, jeg ville brukt sterkere ord (særlig når hun har brukt så lang tid på å ta til seg ting som har blitt sagt i månedsvis). All ros for gode intensjoner, men det er ikke nok i alle sammenhenger. 

[Daria]

Dagens morgenpratere var hundeluftere - det er klart at deres behov for å skravle i 20 minutter når de treffer kjente trumfer hunden...

[Daria]

Jeg er ikke så overrasket over at kroppen krever hviledag etter den starten på uka (at en times forsøk på å snakke hos rogalendingen og et par timers mer uanstrengt prat og samvær med Skravla ble fulgt av to inngående og relativt lange telefonsamtaler på ettermiddagen, hjalp jo ikke...), men at den tydeligvis også har planer om økedøgn var mer uventet. Jeg burde jo ikke være så sulten knapt to timer etter en nokså solid frokost...

[Skravla]

Du brukte all energi i går og kroppen trenger påfyll.

 

Jeg skal kjøpe julekonsertbilletter og så ut til lunsj. Godt vi skal på marked før lunsj for her sitter frokosten godt enda. 

[Daria]

Kroppen fikk tross alt bare kake til lunsj i går - og den har jo ingen reserver å tære på...  Jeg vet at for noen henger det sammen med fatigue, men hos meg er det ingen klar og konsekvent sammenheng. Jeg kan være ekstra sulten på fatigue-dager, men jeg kan like gjerne ikke være det, og jeg har ikke fått tak på om det hjelper å spise (utover at det hjelper mot sulten...).

[Daria]

En av de sikreste måleenhetene for fatigue, er andelen idioter i min nærhet. Det var mange av dem i omløp ute nå...  Fordelen med å drøye turen ut, var at jeg fikk noen timers nødvendig hvile først. Ulempen er at det var mye mer folk ute - hva gjør alle disse menneskene på Aker brygge før klokka tre på en hverdag...?

[Daria]

Da jeg var hos krystallegen i juli, snakket vi om at jeg hadde en god periode og at det gjaldt å få mest mulig ut av det mens det varte - vi vet jo at duppene dine kommer. 

I går kveld kom svimmelheten snikende, helgens planer er avlyst og spørsmålet er som vanlig hvor lenge det vil vare denne gangen... Morgenens fysiotime var påfallende kortere og langsommere enn tirsdagens - synlig både i fart på sykkelen, øvelser som utgikk og i antall push-up, som endte på 9,5 (relativt kontrollert og viljestyrt). Men som alltid kan jeg i det minste lese og er svært takknemlig for det - skjermer er ikke min venn på sånne dager.

[Daria]

Etsy-pakken min hadde litt uventet lagt på seg import-avgifter igjen (det føles litt som et lotteri), men i motsetning til sist var alle involverte enige i verdien - jeg krangler ikke på et tosifret beløp. Mer interessant er at det kanadiske postvesenet har gitt meg et nytt navn - selgers håndskrevne er riktig, men Canada Posts strekkode-etikett foretrakk noe annet

[Daria]

Definitivt en selger jeg ikke kjøper fra igjen - det stinket røyk da jeg pakket ut. Og da snakker vi om tre metallsmykker (hvorav et har blitt ødelagt på veien) i silkepapir...

[Daria]

Plutselig kom en stor gruppe - sikkert et par hundre - joggende forbi. Jeg antar at det er en form for organisert trening i forbindelse med Oslo Maraton, og lurer litt på hvor mye kaos de sprer på sin vei, for både harde og myke trafikanter...

[Daria]

Daria skrev (På 19.8.2025 den 18.46):

16.08: Åtte lest, tre kjøpt.

I Emma Jane Unsworths Slags feirer søstrene Sarah og Juliette sistnevntes 40-årsdag med en road trip - til det skotske høylandet i leid bobil. Parallelt får vi tilbakeblikk til året Sarah var 15, i hennes egne ord "the worst years of my life". Det året er 1999, året jeg var 19, så her er gjenkjenningsfaktoren høy når det gjelder referanser av alle slag (til det punktet at jeg i  boybandstjernen Matt ser så mange paralleller til Mark Owen fra Take That at det etterhvert nesten føles litt ufint). jeg har dessuten en søster med en liknende aldersforskjell, så skildringen av søsterforholdet ringer også noen bjeller - kombinasjnen av lojalitet og irritasjon og intern kommunikasjon. Det starter bra - og morsomt - men slutten blir litt antiklimaks. Man skal jo ikke nedvurdere andres traumer, men jeg føler at historien legger opp til en avsløring større enn den som kommer - var dette alt...?

26.08: 14 lest, tre kjøpt.

Skjermtoleransen er fortsatt begrenset til litt mobil, både tv og nettbrett har mørke dager (for alle som trenger skjermavvending: skaff deg litt (eller mye) svimmelhet...), men boksidene flyt. Omtaler kommer (kanskje) med tid og stunder, men det er jo greit å prøve å hvertfall ha litt oversikt over antall...

[Daria]

-Du trengte litt vann?

Bare så jeg ikke skal glemme at rogalendingen får med seg det aller meste jeg sier og gjør i løpet av timen  Og det handlet jo om et behov for en tankepause vel så mye som vannet i seg selv, så det var vel som vanlig noe ekstra han la merke til...

Formen rakk til en tur på biblioteket etterpå - ikke bare har jeg lest ut litt de siste dagene, men jeg hadde plutselig seks reserveringer til henting. Skjermtoleransen ser også ut til å være i bedring - jeg liker jo å lese, men det er fint å kunne variere litt når dagene blir lange og stillesittede.

[Daria]

Å feire tv-toleransens tilbakekomst med tre episoder av Singelgåten på rappen var kanskje litt i overkant, men jeg blir litt hekta (og mannlige vestlandske psykologer treffer åpenbart noe i meg  ). Det er noe deilig befriende i å se helt normale mennesker være sårbare på tv - og dagens søteste var jo Fredrik reaksjon på å være "godt gammeldags betatt" - Jeg vil bygge en hytte til henne! Strikke et pledd til henne!

[Roadrunner]

Daria skrev (17 timer siden):

Å feire tv-toleransens tilbakekomst med tre episoder av Singelgåten på rappen var kanskje litt i overkant, men jeg blir litt hekta (og mannlige vestlandske psykologer treffer åpenbart noe i meg  ). Det er noe deilig befriende i å se helt normale mennesker være sårbare på tv - og dagens søteste var jo Fredrik reaksjon på å være "godt gammeldags betatt" - Jeg vil bygge en hytte til henne! Strikke et pledd til henne!

Ikke sett noe på Singelgåten ennå, kanskje man burde? Hmm... 

[Daria]

Jeg synes det er interessant og underholdende - og innimellom både opplysende og tankevekkende, det hender jo det sies noe som treffer... Og som sagt ordentlig fine, oppegående og normale mennesker som deltar, det er ikke et utleverende freak show. 

[Daria]

-Maybe I'll sleep with the trophy...

Når man tar en litt overraskende Diamond League-seier

[Daria]

Daria skrev (På 26.8.2025 den 14.31):

26.08: 14 lest, tre kjøpt.

Skjermtoleransen er fortsatt begrenset til litt mobil, både tv og nettbrett har mørke dager (for alle som trenger skjermavvending: skaff deg litt (eller mye) svimmelhet...), men boksidene flyt. Omtaler kommer (kanskje) med tid og stunder, men det er jo greit å prøve å hvertfall ha litt oversikt over antall...

27.08: 15 lest, tre kjøpt.

Elizabeth O'Connors Whale fall foregår på en liten walisisk øy med bare et femtitalls innbyggere og hvor primærnæring og gamle tradisjoner dominerer. Året er 1938 og det lille som når øya av nyheter utenfra er ikke oppløftede. En hval strander på øya, to engelske forskere - en av dem en kvinne! - ankommer for å dokumentere øyboernes kultur og 18 år gamle Manod som lengter ut og vekk får kontakt med en annen verden. Hvilket er det man får som leser også - en verden man kan sørge over at er forsvunnet og samtidig ha full forståelse for at det var en verden mange villle bort fra. Selv om Manods lillesøster blir en motvekt - hvorfor skal hun lære seg engelsk, hun skal jo aldri flytte fra øya?