The Daria diaries

[Sauen Shaun]

Innedag her også, bortsett fra at jeg må en etasje ned for å handle til helga. Men først skal det vaskes gulv. Og deretter vaskes sau, før jeg føler meg presentabel nok til å vise meg utenfor egen ytterdør. *svett* 

Barnebarn har meldt sin ankomst i morgen, så gjesterommet/lager/roterom måtte få en grundig rydding og vasking.   Også kommer hun til å være en del her utover høst og vinter, så jeg måtte rydde litt skapplass på rommet og badet til henne. Hun må kunne legge igjen klær, toalettsaker og diverse her. 

[Daria]

Studie-, evnt vgs-tid?

Heisen går igjen, og jeg har vært ute. Såvidt - jeg krysset veien for å kaste søpla, og når jeg først var kommet så lang kunne jeg jo ta turen rundt kvartalet. Lenger enn det drister jeg meg ikke uten stavene... Avisene ble også hentet; budet skal i det minste ha for å ha tatt seg bryet med å henge dem på riktige postkasser heller enn å bare slenge dem på gulvet. Ikke minst minsker det risikoen for at de forsvinner...

[Sauen Shaun]

Det er lærlingetid som venter. Og vi bor ti minutter unna arbeidsplassen - foreldrene en drøy time unna… 

Her er man omsider ferdig med vasking av gulv og sau. Og snart går ferden til butikken. Veldig klar for å bli ferdig med dagens gjøremål nå…

[Daria]

Da er det jo greit å ha et krypinn i nærheten...

Jeg har innviet min nye mini-dessertpanne med rabarbra-smuldrepai; nå er det rulleskirenn inne (på skjermen) og regn med både torden og regnbue ute. Samt te og sjokolade...

[Daria]

Daria skrev (På 8.8.2025 den 14.10):

08.08: To lest, ingen kjøpt.

Det er jo ikke helt tilfeldig at Smith følger Smith... Like er en av Ali Smiths tidlige romaner, hvor to kvinner på hvert sitt tidspunkt forteller hver sin side av hstorien - men forteller de egentlig samme historie? Og hva med alt de ikke forteller? Dette er definitivt ikke en bok for de som vil ha to streker under svaret og alle tråder pent festet... Jeg er fortsatt usikker på en hel del og ville gjerne fått litt mer, men samtidig forteller Smith så godt at det egentlig ikke er så viktig - hodet jobber videre på egen hånd. Dessuten er det som alltid språklek og dobbelbetydninger i mengder, det er en grunn til at jeg aldri vil lese Smith i oversettelse.

09.08: Tre lest, ingen kjøpt.

Tittelens Gregor i Manuel Pouts lille roman fylles straks 60 og er ganske overveldet av helseangst - både hans far og farfar ble demente tidlig i 60-årene, og Gregor tar en hel rekke forebyggings-og overvåkingstiltak for å unngå at det samme skal skje med ham. Tilta som først går fremst går ut over livsglede og sosialt liv. Så treffer han tilfeldigvis på en gammel vennnne og både perspektiv og pririteringer påvirkes. Moralen og budskapet er godt, men historien blir litt enkel.

[Sauen Shaun]

Daria skrev (37 minutter siden):

Da er det jo greit å ha et krypinn i nærheten...

Jeg har innviet min nye mini-dessertpanne med rabarbra-smuldrepai; nå er det rulleskirenn inne (på skjermen) og regn med både torden og regnbue ute. Samt te og sjokolade...

Jepp, jeg tenker det blir mye overnatting her når høst og vinter kommer med drittvær… Og det er bare hyggelig for oss.

Her er middagen spist nå, skiskyting ble satt på pause mens vi spiste, så nå blir det skiskyting og smågodt. Det er lørdag.  

[Daria]

Hvordan bli helt i hjembygda - ta med deg klubbflagget over målstreken når du vinner Og jeg vet jeg har sagt det før, men den aksent/dialekt-kombinasjonen til Eric Perrot er jo fantastisk. 

[Daria]

Søndagsturen gikk til pakkeboksene, hvor det lå tre pakker te med navnet mitt på. Samt hele fem smaksprøver, den Perchsansatte var åpenbart i det generøse hjørnet. Fem like, riktignok  så jeg får håpe at den faller i smak

Både svimmelhet og fatigue er aktive i dag, jeg mistenker at det primært er en forbigående tilbakemelding om at uka ble full - sånt får jo lett følger. 

[Daria]

Daria skrev (På 9.8.2025 den 20.14):

09.08: Tre lest, ingen kjøpt.

Tittelens Gregor i Manuel Pouts lille roman fylles straks 60 og er ganske overveldet av helseangst - både hans far og farfar ble demente tidlig i 60-årene, og Gregor tar en hel rekke forebyggings-og overvåkingstiltak for å unngå at det samme skal skje med ham. Tilta som først går fremst går ut over livsglede og sosialt liv. Så treffer han tilfeldigvis på en gammel vennnne og både perspektiv og pririteringer påvirkes. Moralen og budskapet er godt, men historien blir litt enkel.

11.08: Fem lest, ingen kjøpt.

Dear Miss Lake er fjerde (og siste!  ) bind i AJ Pearces serie om Emmy og damebladet Woman's Friend i London under krigen. Det har blitt sommer i 1944 og det er ikke lenger et spørsmål om om seieren og freden kommer, men når - og dessuten vel så mye et spørsmål om hvor mye (og hvor mange) som må ofres, gennomleves og holdes ut før man kommer dit. Jeg fortsetter å elske denne serien, hvordan den fokuserer på vennskap og hverdagsliv og samhold (det er jo bøker som får en til å tro på det gode i mennesket) uten å legge skjul på krigens utfordringer. La oss ikke snakke om hvor mye jeg gråt de siste kapitlene, men de saltflekkene jeg hadde på brillene etterpå ser jeg ellers bare etter solide økter hos rogalendingen...

The life of Rebecca Jones av Angharad Price er originalt skrevet på walisisk og regnes som en moderne klassiker i walisisk litteratur. Den er en slags fiktiv selvbiografi, basert på livet forfatterens grandtante kunne hatt om hun ikke hadde dødd i ung alder, og følger livet på en liten gård i avsidesliggende dal gjennom 1900-tallet. Jeg kan skjønne hvorfor den har blitt en nasjonal klassiker, med sine skildringer av natur og tradisjoner og mange litterære referanser, men som en leser uten den tilknytningen og med forventninger om en roman blir jeg aldri veldig engasjert.  

[Daria]

Jeg har en ambisjon om at mandager, nå som psykofysio er ute av bildet og det er en fast planløs dag, skal være en dag reservert for huslige sysler. Hvilket vil si at det vil bli en dag for brutte forventninger, siden jeg aldri kan være sikker på hva jeg faktisk klarer og orker og derfor uungåelig vil legge lista for høyt... Men med et ambisiøst utgangspunkt vil jeg som regel hvertfall få gjort noe, så også i dag - etter å ha lest i parken. Ut hver dag er også en plan og et mål for høsten (mengde og varighet vil også her variere med dagsform - og vær...).

[Dallandra]

Nå grugleder meg til å lese den siste boken. Den er på vei i posten og har forventet ankomst senere denne uka. 

[Daria]

Det skal sies at jeg har grått gjentatte ganger av alle de fire bøkene, så det sier ikke så mye sånn sett...

[Dallandra]

Det har jo jeg og, men… vil ikke serien skal ta slutt. 

[Daria]

Det vil egentlig ikke jeg.- men samtidig vet jeg at serier har det med å tape seg i kvalitet om de blir for lange. Sånn sett foretrekker jeg at hun gir seg mens leken er god og begynner på noe annet og forhåpentligvis like bra.

[Daria]

Å ha hverdagsrutinene tilbake er deilig, men overganger er jo alltid krevende. Det er et sikkert tegn på at jeg ikke ser helt overbevisende ut når fysio blir stående tett på og vente når jeg reiser meg fra det siste apparatet, og formaner om å sitte og hvile litt i garderoben før jeg går... Men jeg kom meg på biblioteket etterpå og lånte flere bøker enn jeg hadde tenkt - nok en rutine på plass igjen.

[Daria]

Daria skrev (19 timer siden):

11.08: Fem lest, ingen kjøpt.

12.08: Fem lest, en kjøpt.

Noen bøker leser man først, og innser i ettertid at man faktisk trenger å ha dem i egen hylle. Som når jeg i spontan glede over å oppdage at Thor Magnus Tangerås kommer med ny diktsamling i høst, kjenner et akutt behov for å eie debuten hans, Ø, en av mine absolutt lyrikkfavoritter. (Han har utgitt to - den andre fant jeg tilgeldigvis i bokhandelen da den var rykende fersk...).

[Daria]

Det jo nesten litt søtt når et sykkelløp på Bornholm har bakkespurt...  

[Roadrunner]

Daria skrev (25 minutter siden):

Det jo nesten litt søtt når et sykkelløp på Bornholm har bakkespurt...  

Også kalt fartsdump?

[Daria]

Fartsdumpene er brattere...  

[Daria]

Jeg må si jeg er positivt overrasket over første episode av Singelgåten på nrk - all ros til de som tør å være åpne, ærlige og sårbare på tv, og til produsentene for å ikke gjøre det puteflaut og pinlig.