The Daria diaries

[Daria]

Jeg blir litt usikker på hva jeg egentlig skal si når Menybudet ringer fordi han ikke finner fram og sier ar han har funnet nummeret før og nummeret etter. Eh... altså... andre siden av veien...? Jeg bor i en logisk og regelmessig nummerert bygate, her er ingen stikkveier eller hus gjemt i andres hager... 

[Skravla]

Her finner de nummeret før, men de drar inn i bakgården - og følger ikke instruksen jeg har gitt. Men det gjelder Fodora oftere enn meny eller oda

 

[Dallandra]

Jeg ligger i en båthavn på Koster, og er ganske overbevist om at her finnes verken Foodora eller Meny. Men de leier ut sykler, og det er en dagligvarebutikk midt på øya og en iskiosk ligger nærmere enn sanitæranlegget, så vi klarer oss. 

[Daria]

Tilgang på is er tross alt det viktigste i denne varmen...

[Daria]

Det holder med varme nå, altså - på tide å gå tilbake til vanlig norsk sommer. Riktignok står termometeret på balkongen midt i solsteiken, men det har passert 50...

I det minste er jeg ikke på vei opp et stupbratt fjell i Pyreneene på sykkel - en svett, sliten og medlidende tanke sendes Ben Heyley, som i gul trøye ligger 5 minutter bak teten og blør tid, som kommentatoren sa det. Og den verste stigningen gjenstår...

[Daria]

-Har man det ik' på det ene bjerg, så har man det simpelthen ik' heller på det annet bjerg...

Dagens visdomsord

[Daria]

Hvis jeg hadde stoppet den unge mannen på sparkesykkel og spurt hva han sang på - ville han svart Grieg, Norge Rundt eller isbilen?

Endret 17. juli av Daria

[Daria]

Etter å ha reddet tre straffer skal den svenske keeperen ta den femte, potensielt  avgjørende straffen - og bommer. Men hun kompenserer greit med å redde nok en engelsk straffe etterpå. Etter seks straffer i kvartfinalen mellom Sverige og England står det 2-2...

[Daria]

Sverige ledet 2-0 til det gjensto 80 minutter av ordinær tid, så utliknet England - og vinner mot all engelsk sedvane 3-2 på straffer. Det blir en lang kveld av sånt...

[Roadrunner]

Daria skrev (11 timer siden):

Hvis jeg hadde stoppet den unge mannen på sparkesykkel og spurt hva han sang på - ville han svart Grieg, Norge Rundt eller isbilen?

Enkelt - Isbilen

[Daria]

Han kunne jo vært musikkstudent - men det faktum at isbilen hadde vært i området en liten time tidligere, tyder på at du har rett

Jeg sover overraskende godt i varmen - to av de tre siste nettene har jeg bikket ni timer. Med et variert drømmeliv, i natt har jeg truffet en jeg gikk på vgs med og ikke har sett siden, overnattet på en pussig pub/b&b/fåglarna vet, vurdert å få med meg en venninne på et obskurt og lingvistiske detaljer hos Ibsen (hadde det vært ekte, ville hun sannsynligvis vært villig  ) og ikke minst hatt dobbel psykologitime, som i time med to psykologer - vestlendingen og rogalendingen samtidig. Det ville jo vært en interessant opplevelse...

[Daria]

Dagens forbrukeropplysninger, rykende ferske og historiske:

*TGRs bambussugerør er overraskende tykke, men fullt brukbare.

*Teposer oppsto på grunn av inkompetente amerikanere, som fikk tilsendt en teprøve pakket i silke og ikke skjønte at den skulle pakkes ut...

[Daria]

Daria skrev (På 13.7.2025 den 13.32):

12.07: Fire lest. en kjøpt.

Den jødiske famlien Glass er journalist Hadey Freemans utforskning av egen familiehistorie, med utgangspunkt i farmoren og hennes søsken som ble født i en stetl i Polen (da Østerrike-Ungarn) tidlig på 1900-tallet og flyttet til Paris etter første verdenskrig. Det er en hostorie med sterke personligheter og livsløp på grensen til det utrolige, og beviser nok en gang at uansett hor mye jeg leser om andre verdenskrig, er det alltid nye historier og vinkler å oppdage.

18.07: Fem lest, en kjøpt.

A Backstage Betrayal av Michael Ball er en oppfølger til The Empire, og vi er fortsat i avdelingen for overdådige overflødoghetshorn av underholdning. Året er 1925, stedet er et teater i Nord-England og både intrigene og personene er mange og ekstravagante, inkludert både kongelige i eksil og tilhørende kupp-trusler, mafia, narkotikasmugling, gamle hemmeligheter og svært personlig nag, i tillegg til at som naturlig følger et teater - og ikke minst en teaterrotte. Samt prinsen av Wales (han som senere abdiserte for Wallis), som ut fra hva jeg har lest og hørt om ham på de tiden er tatt på kornet  Det er tidvis både overdrevent, forutsigbart og sentimentalt på grensen til melodramatisk - men det funker gull, dette er underholdningslitteratur på sitt beste. Dels fordi teatersettingen naturlig åpner for dramatikk og store følelser og personligheter, men ikke minst fordi det er fortalt med så mye varme, humor og entusiasme - det er litteratur som tar seg selv på alvor, uten å ha pretensjoner om å være hverken dyp eller moraliserende.   

[Daria]

-Han har et av de beste pain faces i feltet.

Jeg tror de mest av alt mener at Lipowitz har litt ekstra underholdningsverdi

[Daria]

Men altså, her har jeg hatt nedtelling i dagevis til mandag, hvor det endelig skulle bli litt regn og lavere temperaturer, og nå påstår yr at det ikke skjer før torsdag?! Jeg er ikke laget for 30+, ikke føler jeg meg særlig fresh og ikke får jeg gjort stort I dag har jeg sittet i skyggen hos Kaffebrenneriet og drukket limonade og skravlet med en venninne det er vel det mest utadrettede jeg har gjort siden tirsdag...

Syklistene er på vei opp et bratt fjell i regn og tåke. Jeg sier ikke at jeg ville byttet, men... 

[Daria]

Daria skrev (22 timer siden):

18.07: Fem lest, en kjøpt.

A Backstage Betrayal av Michael Ball er en oppfølger til The Empire, og vi er fortsat i avdelingen for overdådige overflødoghetshorn av underholdning. Året er 1925, stedet er et teater i Nord-England og både intrigene og personene er mange og ekstravagante, inkludert både kongelige i eksil og tilhørende kupp-trusler, mafia, narkotikasmugling, gamle hemmeligheter og svært personlig nag, i tillegg til at som naturlig følger et teater - og ikke minst en teaterrotte. Samt prinsen av Wales (han som senere abdiserte for Wallis), som ut fra hva jeg har lest og hørt om ham på de tiden er tatt på kornet  Det er tidvis både overdrevent, forutsigbart og sentimentalt på grensen til melodramatisk - men det funker gull, dette er underholdningslitteratur på sitt beste. Dels fordi teatersettingen naturlig åpner for dramatikk og store følelser og personligheter, men ikke minst fordi det er fortalt med så mye varme, humor og entusiasme - det er litteratur som tar seg selv på alvor, uten å ha pretensjoner om å være hverken dyp eller moraliserende.   

18.07: Seks lest, en kjøpt.

Roy Moxhams Tea : Addiction, explotation and empire er en ganske kort bok om britisksentret tehistorie, med hovedvekt på framveksten av plantasjene i India og Sri Lanka. Første og siste kapittel er dessuten viet Moxhams erfaringer som tedyrker i Afrika, uten at dette nevnes overhodet i de øvrige kapitlene. Det gjør boka til en litt usammenhengende hybrid, med litt for lite av alt og en pussig brå avslutning.

[Daria]

Kaféen i første synes utendørs matlaging er stas. Jeg som får all lukta inn verandadøren er mindre begeistret på det personlige planet, men aller mest skeptisk til at de har mat stående ute i 30 grader, utildekket og med fri tilgang for fuglene...

[Dallandra]

Æsj. Det er ikke et sted jeg vil spise iallfall. 
 

Jeg har vært lykkelig på båtferie, og er nå lykkelig gjenforent med den skyggefulle verandaen vår. 

[Daria]

Jeg vurderer en melding til mattilsynet...

Aftenpostens valgomat melder at jeg er mest enig med partiet jeg har vært tilknyttet på en eller måte siden jeg var 13. Flaks...

[Daria]

Rødt kort for lugging. Den er sjelden. Når det skjer etter drøyt ti minutter i en EM-kvartfinale og i tillegg forårsaker straffe, som det scores på, er jo kveldens snakkis et faktum...