The Daria diaries

[Daria]

Daria skrev (På 26.6.2025 den 18.38):

26.06: Ti lest, fire kjøpt.

Bok fire i AJ Pearces herlige feel good-serie om livet i et dameblad i London under krigen er i hus - det er ikke ofte jeg forhåndsbestiller bøker, men av og til må man... Jeg har elsket de andre tre, så forventningene er solide og fallhøyden stor.

28.06: 11 lest, fire kjøpt.

Julia Sweigs Lady Bird Johnson : Hiding in plain sight er fortellingen om presidentfrue Lady Bird Johnsons år i det hvite hus, fra hennes mann Lyndon B. Johnson brått og brutalt rykket opp fra visepresidenttilværelsen da John  F. Kennedy ble skutt og fram til han (med sin kones støtte og oppmuntring) overraskende lot være å stille til gjenvalg etter én periode. Bokas primærkilde er dagboksnotatene Lady Bird (ikke hennes døpenavn...) leste inn i perioden, med fokus på hennes to hovedanliggender - beautification-prosjektet, som begynte med blomsterplantng og endte som en kampanje for sosial rettferdighet, og å være støttespiller og rådgiver for sin mann, hvis arv særlig hander om borgerrettskampen og Vietnam. I motsetning til mange politiske biografier som gjerne er saksorienterte, er denne kronologisk ordnet, og det er i grunnen ganske deilig. Enda deiligere og enkere å henge med hadde det vært om Sweig var litt mer konsekvent i navnebruken - når samme person omtales med fornavn i et avsnitt og etternavn i det neste, mister man fort litt oversikt og sammeneng. 

[Sauen Shaun]

Daria skrev (18 timer siden):

 

Hegens store spørsmål er om jeg har skadet en tann, evnt fylling eller om det bare er et ekstra gjenstridig korn av noe slag som har satt seg fast i en jeksel. Jeg tygget uforvarende på noe hardt, det knaste (i tannen? I det jeg tygget på?) og en ny kant dukket opp... Jeg trodde det var noe som hadde klt seg fast, mmen det sitter så vedig fast  Men det kjennes helt greit (med mindre jeg virkelig kjenner etter, da har man jo litt vont overalt), iser ikke og er ikke ømt å tygge, så jeg satser på at det er noe gjenstridig som løsner snart...

Har det løsnet noe korn? Eller venter det et besøk hos tannlegen?  Håper på det første…  

[Daria]

Fortsatt der, fortsatt ikke nevneverdig plagsom, så foreløpig avventer jeg... Tannlegen min er uansett på ferie til august, samtidig som jeg får akkuttime på dagen på klinikken der om nødvendig og ikke skal noe sted med det første, så det er ingenting å stresse med.

Utelesing har skjedd på to benker og to lesekiosker har blitt besøkt (jeg kvittet meg med en bunke og fant ikke noe som fristet). Nå har jeg posisjonert meg ved viften, med flere bøker og te i umiddelbar nærhet.

[Daria]

Jeg rakk akkurat å tenke at det var imponerende av Meny å få alle varene mine i én kasse, før det ene håndtaket røk og alt gikk i gulvet. Flaks at jeg ikke hadde bestilt egg...

[Daria]

Siste innsats før ferien hos fysio - nå er det fem uker til neste time. Jeg markerte med ny pers i nedtrekk, det skal ikke utelukkes at det vil kjennes i morgen...   Offisiell feriestart er ikke før torsdag ca kl 11, da er også krystallegen unnagjort for sesongen - og tannlegen i morgen... Jeg er fortsatt usikker på om det er noe og hvorvidt det eventuelt bør gjøres noe med, men det er så mye greiere for sjelefreden å la fagfolk ta den avgjørelsen.

[Daria]

Daria skrev (På 29.6.2025 den 19.20):

28.06: 11 lest, fire kjøpt.

Julia Sweigs Lady Bird Johnson : Hiding in plain sight er fortellingen om presidentfrue Lady Bird Johnsons år i det hvite hus, fra hennes mann Lyndon B. Johnson brått og brutalt rykket opp fra visepresidenttilværelsen da John  F. Kennedy ble skutt og fram til han (med sin kones støtte og oppmuntring) overraskende lot være å stille til gjenvalg etter én periode. Bokas primærkilde er dagboksnotatene Lady Bird (ikke hennes døpenavn...) leste inn i perioden, med fokus på hennes to hovedanliggender - beautification-prosjektet, som begynte med blomsterplantng og endte som en kampanje for sosial rettferdighet, og å være støttespiller og rådgiver for sin mann, hvis arv særlig hander om borgerrettskampen og Vietnam. I motsetning til mange politiske biografier som gjerne er saksorienterte, er denne kronologisk ordnet, og det er i grunnen ganske deilig. Enda deiligere og enkere å henge med hadde det vært om Sweig var litt mer konsekvent i navnebruken - når samme person omtales med fornavn i et avsnitt og etternavn i det neste, mister man fort litt oversikt og sammeneng. 

30.06: 12 lest, fire kjøpt.

Frøken Dreyers musikkskole av Edvard Hoem foregår i Bergen på 50-og 60-tallet og sentrerer rundt (sjokkerende nok) en musikkskole - drevet av den aldrende pianistinnen frøken Dreyer - og om en unge tyske fiolonisten Theodor Ungermann, som sammen med sin kone Renate kommer flyttende for å jobbe ved skolen. Det handler mye om musikk - både de daglige praktiske øvelser og de store teoretiske spørsmål - men også om mellommenneskelige forhold, samfunnsutviklingen i etterkrigstiden og en og annen hemmelighet, som i varierende grad blir avslørt. En av de som aldri blir helt avslørt er fortelleren, som til å være en jeg-forteller er sjeldent lite tilstedeværende, både i teksten og i handlingen, selv om både presenterer og plasserer seg selv - det er et interessant grep.

[Daria]

Vi er halvveis i leseåret (og året sånn generelt...).

De foreløbige tallene er 89 lest og 21 kjøpt, hvorav fem er lest og en pågår.

Tilsvarende tall for fjoråret var 87 lest og 12 kjøpt - ti av dem er lest nå.

Måtehold i innkjøp kan kanskje være en tanke for neste halvår  

[Daria]

La meg fortelle dere om dramadama som dro til tannlegen og fikk fjernet et korn fra en jeksel...   Til mitt forsvar satt det veldig godt fast (tannlegens ord  ), og noe av grunnen til det var en gammel fylling som begynte å bli slitt, så hun fikk fikset litt på den og minsket sannsynligheten for at det skjer igjen...

La meg også fortelle dere om fordelene ved en stor klinikk som også baserer seg en del på akuttbehandling. Timen jeg trodde jeg hadde bestilt var ikke registrert, men det tok resepsjonistene to minutter å hoste opp en ledig tannlege - jeg satt i stolen før timen min egentlig begynte. 

Endret 2. juli av Daria

[Daria]

02.07: To lest, ingen kjøpt.

Diana Evans' A house for Alice begynner med to branner på samme kveld. Den ene er Grenfell-brannen, den andre en liten husbrann med ett dødsoffer - den eldre mannen Cornelius, far til Melissa og ektemann til Alice. Riktignok flyttet hun fra ham for mange år siden, men nå føler hun seg likevel satt fri på en ny måte - og bestemmer seg for at tiden er inne til å flytte tilbake til hjemlandet Nigeria, til hennes døtres bestyrtelse og bekymring. Dette er en oppfølger til Ordinary people - år har gått og ting har skjedd, men det sirkle rrundt de samme personene og deres liv i et multikulturelt London, hvor hudfarge fortsatt spiller en rolle og ting ikke nødvendigvis går i riktig retning. I tillegg til Grefell-brannen dukker både Brexit, Windrush og Megan Markle opp - samtidslitteratur på sitt mest konkrete, samtidig som Evans som vanlig også krydrer med litt overnaturlighet og drømmer med største selvfølgelighet - og får alt til å fungere.

I følge baksideteksten er Olga av Bernhard Schlink en besettende roman om kjærlighet og savn som treffer en emosjonell nerve. I følge meg er den egentlig litt uegasjerende og kjedelig, ikke minst fordi følelsene mine aldri blir så berørt... Historien om Olga og Herbert, som treffer hverandre på tross av klasseskiller som barn og som utspiller seg mot en bakgrunn av et Tyskland i endring, inkludert to verdenskriger, blir for overfladisk og refererende, det går for fort i svingene og jeg får ikke vite nok om karakterene til å bry meg om dem. Dessuten blir jeg litt fornærmet på vegne av det norske postvesenet...

[Daria]

Jeg tror ikke alle drømmer har en dypere mening, uansett hvor mye man graver i den, men jeg tror man kan bearbeide en del ting i drømme. Når jeg natten etter at jeg normalt skulle vært hos psykologen, drømmer at han overser meg i en time, trenger man jo ikke være Jung for å ane en sammenheng...

[Daria]

Da ligger en drøy måned planløs, pliktfri og terapeuttom foran meg - jeg går den i møte med alle krystaller på plass, en god bunke bibliotekesbøker i hus og en lang liste med løse ambisjoner som bare delvis vil bli gjennomført...

[Dallandra]

Høres herlig ut! Her venter vi det ene besøket etter det andre i aldersspennet 4 til 74 år. Alt mellom én og 5 i slengen. Da er det greit med en egen hybel å hive dem innpå. (Må bare få den klar, det må skje innen lørdag ettermiddag)

[Daria]

At gjestene har mulighet til å trekke seg tilbake, er som regel I alles interesse...

[Dallandra]

Absolutt! 

[Daria]

Ferien er offisielt innledet med afternoon tea på Pascal med Skravla  Fulgt av en hjemmetreningsøkt, inkludert noen øvelser jeg ikke har gjort på en stund. Spenning for morgendagen...

[Daria]

 🚴‍♂️

Innevær og Tour de France-start er jo ikke den verste kombinasjonen... Dessuten har jeg allerede vært ute i dag - jeg gikk til butikken litt lenger borte og sikret både god samvittighet for dagen og rom for å kunne ta en kortere tur i morgen (samt moreller og sjokolade...).  

[Daria]

Daria skrev (På 2.7.2025 den 21.21):

02.07: To lest, ingen kjøpt.

Diana Evans' A house for Alice begynner med to branner på samme kveld. Den ene er Grenfell-brannen, den andre en liten husbrann med ett dødsoffer - den eldre mannen Cornelius, far til Melissa og ektemann til Alice. Riktignok flyttet hun fra ham for mange år siden, men nå føler hun seg likevel satt fri på en ny måte - og bestemmer seg for at tiden er inne til å flytte tilbake til hjemlandet Nigeria, til hennes døtres bestyrtelse og bekymring. Dette er en oppfølger til Ordinary people - år har gått og ting har skjedd, men det sirkle rrundt de samme personene og deres liv i et multikulturelt London, hvor hudfarge fortsatt spiller en rolle og ting ikke nødvendigvis går i riktig retning. I tillegg til Grefell-brannen dukker både Brexit, Windrush og Megan Markle opp - samtidslitteratur på sitt mest konkrete, samtidig som Evans som vanlig også krydrer med litt overnaturlighet og drømmer med største selvfølgelighet - og får alt til å fungere.

I følge baksideteksten er Olga av Bernhard Schlink en besettende roman om kjærlighet og savn som treffer en emosjonell nerve. I følge meg er den egentlig litt uegasjerende og kjedelig, ikke minst fordi følelsene mine aldri blir så berørt... Historien om Olga og Herbert, som treffer hverandre på tross av klasseskiller som barn og som utspiller seg mot en bakgrunn av et Tyskland i endring, inkludert to verdenskriger, blir for overfladisk og refererende, det går for fort i svingene og jeg får ikke vite nok om karakterene til å bry meg om dem. Dessuten blir jeg litt fornærmet på vegne av det norske postvesenet...

04.07: To lest, en kjøpt.

Jeg måtte jo bruke opp bursdagsgavekortet fra Bokklubben... She speaks! av Harriet Walter er Shakespeare-nerding - nyskrevne monologer for et utvalg av hans evinnelige karakterer, som endelig skal få si hva de egentlig tenker...

[Daria]

-Vi håber I sitter godt derhjemme - vi vil nok bli sittende en stund til...

Og med denne observasjonen fra dansk tv, som nok blir min følgesvenn i år også, er tre ukers slit, eventuelt sofaslitasje, i gang... 🚲

[Daria]

En vennlig tanke sendes italieneren som gikk i bakken etter halvannen time, og et par timer senere har blitt den første til å bryte årets ritt. Så mye trening og forberedelser for så lite...

[Daria]

Striregn, motvind og mer enn 200 kilometer. En ekstra god dag å ikke være TdF-rytter - og potensielt en dag for å sitte i feltet og revurdere sine livsvalg...