The Daria diaries

[Daria]

Lagerhaus i Bogstadveien har bare selvbetjeningskasser. På en dårlig balanse-og-gange-dag, etter en fysiotime som kostet såpass mye at jeg svimlet og vaklet litt etterpå, er det en oppdagelse jeg setter svært liten pris på. Å holde styr på stavene og meg selv oppreist og samtidig scanne varen, skjønne systemet og trykke på alle de riktige stedene mens jeg lurer på hvordan jeg skal håndtere silkepapir og innpakking når jeg egentlig også trenger en hånd for å støtte meg - både sammenbrudd og å bare snu og gå er nærliggende alternativer... Poeng for både oppmerksomhet og serviceinnstilling til den ansatte som kjapt var på plass med praktisk hjelp.

Jeg ser mange fordeler med selvbetjeningskasser (og var en entusiastisk bruker av dem før), men det er litt problematisk å ha bare det. Det er utfordrende, til del umulig, å bruke for en del, av så mange og varierte grunner, og det er ikke nødvendigvis hverken så enkelt å finne noen å be om hjelp eller å få seg til å gjøre det. Her var hun raskt på plass, det var stille og oversiktlig i butikken, men hvis det hadde vært kø, mye folk og/eller ingen ansatte i umiddelbar nærhet, ville jeg høyst sannsynlig bare gått heller enn å begynne å lete etter noen. Selv med den i og for seg gode erfaringen jeg hadde i dag, vil terskelen min for å handle der igjen være høyere enn hvis de hadde hatt vanlig betjent kasse. Det er både dette med å være til bry og følelsen av mangende evne til å klare seg selv som "alle andre" i hverdagslige, normale situasjoner - det er ikke noe jeg oppsøker hvis jeg kan unngå det... (Og ja, rogalendingen er aktiv i hodet mitt mens jeg skriver dette...).

[Daria]

-You look like a chicken who just found a fork, sier franskmannen i MC-kjøkkenet - en ny variant av å selge smør og ikke få penger for det  

[Daria]

Jeg føler jo litt at når Trump-motstanderne har valgt #nokings som slagord, demonsterer de nok en gang hvor lite amerikanerne har skjønt om hvordan monarkier faktisk fungerer. Det er en stund siden europeiske monarker hadde noe som minnet om enevelde - eller faktisk makt...

[Daria]

Urban naturopplevelse: Trost vs meitemark. Marken hadde ingen sjanse... 🪱

Søndagsturen var ellers viet blomsterjakt - jeg har aller siste time med psykofysio i morgen. Litt rart og vemodig - jeg har gått hos henne i nesten fire år, selv om det har vært mer sporadisk den siste tiden - men ikke den sorgen og tapsfølelsen som da vestlendingen flyttet. Vi har nådd det punktet hvor det er naturlig å slutte, nå er det opp til meg å fortsette med hjemmetrening (mål for sommerferiene: Bygge nye rutiner...). Skuldrene mine vil savne den jevnlige massasjen, mulig jeg må finne noen som kan ta over akkurat det...

Helgen har vært en litt roligere affære enn jeg hadde tenkt - gårsdagens triple ballettforestilling i operaen ble til en enkel; det viste seg å ikke være en dag for sånne utskeielser (når hver bevegelse hos danserne kjennes i hodet...), så jeg dro hjem i første pause. Til gengjeld har det gått noen hunder boksider og flere liter te (samt fersken, eple, vannmelon, sjokolade, kjeks...), delvis akkopagnert av hylig fra VG-lista på Rådhusplassen - det blåste åpenbart i riktig, eventuelt feil, retning i går kveld...

[Daria]

Daria skrev (På 12.6.2025 den 19.13):

12.06: Fire lest, tre kjøpt.

Göran Rosenbergs Det förlorade landet er historien om sionismen og om Israel - som ide og tanke, som ideal og utopi, som det historiske og religiøse lovede land og som moderne nasjon, fra de første nybygger-pionerene til okkupant og militærmakt. Rosenberg er svensk-jødisk, tilbrakte deler av oppveksten i Israel på 60-tallet, ble senere aktiv i Palestina-bevegelsen og har et sjeldent utgangspunkt for å se temaet fra flere sider. Og de sidene er mange og kompliserte, selv før man trekker inn Palestina - sionismens mange retnnger og ledere og de mange synene - med varierende grad av idealisme, teologi og pragmatisme - på hva Israel som jødenes land skal og bør og kan være, strekker seg over århundrer, kontinenter og hele det politiske spektrum. Jeg er ike overbevst om at jeg har skjønt alt og har full oversikt (og be meg ikke redegjøre...), men jeg er definitivt mer opplyst. Boka kom ut første gang i 1996, da Oslo-avtalen en kort stund ga grunnlag for optimisme; denne reviderte utgaven kom sist høst og har to tilleggskapitler, et fra 2007 og et skrevet etter Hamas' angrep i oktober i fjor. Det er ikke så mye optimisme å framheve lenger...

14.06: Fem lest, tre kjøpt.

Roisin Maguires Night Swimmers er en pandemiroman fra Nord-Irland. Evan skal bare være en uke i en leid feriebolig i en liten kystlandsby - han og kona treger en pause fra hverandre etter en tøff tid - men så skjer lockdown. I nabohuset bor Grace, landsbyens eksentriske damer (jeg elsker middelaldrende, sære damer i litteraturen...) og eier av huset Evan leier, med sine egne mørke hemmeligheter. Så dukker Evans unge søn opp og ting bir straks enda mer komplisert. Dette kunne blitt en ordentlig sentimental historie, men Maguire styrer unna alle fallgruber, ikke minst ved å ikke fortelle for mye. We all hare stuff we donẗ talk about. It's all right, sier Evan mot slutten av boka, og det er ikke bare all right, det er et stort pluss. Dette er en sånn bok som jør at jeg får litt mer tro på mennesker (og på livet på småsteder...) - det er tidvis både mørkt og vondt og fullt av feilbarlige mennesker, men det er også og først og fremst humor, forståelse og varme.

[Daria]

Jeg blir litt distrahert og opphengt i at Mondo Duplantis hopper høyde (og setter verdensrekord) med armbåndsur... Sannsynligvis er det vel en smartklokke av noe slag, men det så vitterlig ut som en vanlig klokke med visere. *opptatt av de viktige tingene*

[Daria]

Daria skrev (På 12.6.2025 den 18.53):

Mennesker som har overfylte frysere kan godt tenke på det før de bestiller frysevarer fra Oda.

...eller når de kommer over 1,7kg kjøtt til halv pris i datodisken på Kiwi...  Men altså - marinert lam, såkalt grillskiver, i praksis små, nesten beinfrie biter som kan brukes til det meste og som vil holde til minst ti middager, til en drøy hundrelapp. Man må jo - og man får chili con carne til middag i morgen, den boksen ut av fryseren ga den nødvendige plassen

Jeg har tatt avskjed med psykofysio, lest i parken og sett den lokale prideparaden - ikke verst for en mandag formiddag. Målet for de neste timene er å lese ut en bok jeg har planer om å få levert i morgen. Og lunsj. Nå. *sulten*

Endret 16. juni av Daria

[Daria]

Nye bekjentskaper på kjøkkenet: Ansjos som smakstilsetning, burrata, frossen butterdeig - sammen med gode tomater ble resultatet slett ikke så dumt. Særlig buttedeigen var jo genial og et heldig kjøp - plater akkurat passe store til en posjon og tiner på 20 minutter, her er mulighetene uendelige. Jeg mistenker at første forsøk involverer rabarbraen jeg pådro meg forleden... 

[Daria]

Daria skrev (23 timer siden):

14.06: Fem lest, tre kjøpt.

Roisin Maguires Night Swimmers er en pandemiroman fra Nord-Irland. Evan skal bare være en uke i en leid feriebolig i en liten kystlandsby - han og kona treger en pause fra hverandre etter en tøff tid - men så skjer lockdown. I nabohuset bor Grace, landsbyens eksentriske damer (jeg elsker middelaldrende, sære damer i litteraturen...) og eier av huset Evan leier, med sine egne mørke hemmeligheter. Så dukker Evans unge søn opp og ting bir straks enda mer komplisert. Dette kunne blitt en ordentlig sentimental historie, men Maguire styrer unna alle fallgruber, ikke minst ved å ikke fortelle for mye. We all hare stuff we donẗ talk about. It's all right, sier Evan mot slutten av boka, og det er ikke bare all right, det er et stort pluss. Dette er en sånn bok som jør at jeg får litt mer tro på mennesker (og på livet på småsteder...) - det er tidvis både mørkt og vondt og fullt av feilbarlige mennesker, men det er også og først og fremst humor, forståelse og varme.

16.06: Seks lest, tre kjøpt.

Det er synd om människorna i Sara Stridsbergs familiekrønike Farväl till Panic Beach. Fortielser, fyll, fraværende (fysisk, mentalt, emosjonelt) fedre, død og selvmord i flere generasjoner, samt noen enda mørkere understrømmer jeg nesten ikke orker å tenke på. Det blir nesten litt mye, jeg lurer innimellom på om historien ikke hadde stått seg like godt med litt mindre død og undergang. Likevel er det tross alt ikke (bare) trist og depressivt, det er også lyspunkter, håp og kjærlighet - mer eller mindre frivillig. Det er ikke bare å slippe taket i familiemedlemmer, uansett hvor vanskelige og fortapte de er.

[Dallandra]

Godt det er noen som får lest litt. 

 

Hilsen klarte til og med å kjøpe samme bok to ganger i forrige uke. 

[Daria]

Jeg skal ikke si at det aldri har skjedd meg...

[Daria]

Topp 6 i MasterChef og en nybegynnerfeil som et underkokt posjert egg kan fortsatt ødelegge for en ellers fod og avansert rett (ikke at jeg noen gang har posjert et egg, men...). Franskmannens indignasjon over manglende respekt for råvarene er alltid underholdende, da - man skulle tro han var utsatt for en personlig fornærmelse...

[Daria]

Ukas grining hos rogalendingen er unnagjort, nest siste runde før ferien... Etterpå gjorde jeg en insats for å bruke opp gavekortet mitt hos Ark - jeg har et prisipp om at gavekort skal brukes på noe jeg ikke nødvendigvis ville kjøpt ellers, ergo går jeg ikke rett i pocketavdelingen og handler etter min vanlige liste. Jeg endte med A Jane Austen Year (jeg har hatt lyster...) og mummikopp i emalje (med lesende mymle), til bruk på balkongen. Den har betonggulv, så jeg er alltid litt redd for de vanlige koppene mine der ute. Jeg fikk penger til bursdagens også, og planlegger å bruke dem etter samme prinsipp (nevnte jeg forresten at det er litt lenge siden sist jeg kjøpte noe glitremde på etsy...?). 

Endret 18. juni av Daria

[Daria]

Først møtte Ark meg med 90-tallsklassikeren Wind of change - etter å ha nærmet meg ungdomsskolen med rogalendingen var jo musikk fra den perioden akkurat det jeg ønsket meg - for så å hente fram denne, fra kategorien "låt jeg hadde glemt, umiddelbart kan hvert ord av og ikke kunne sagt hvem som synger om det sto om livet":

Endret 18. juni av Daria

[Daria]

Du vet turistsesongen er i gang når noen står med visakortet foran kortleseren på trikken og lurer på hvordan de får kjøpt billett der... Jeg forklarte om app og forhånskjøpte billetter, trikkeføreren (de stolte tydeligvis ikke nok på meg og gikk og banket på døren til førerhuset) forklarte det samme. Etter litt intern diskusjon vende de tilbake til meg - om jeg hadde appen og kunne kjøpe billetter for dem der? Det kunne jeg i teorien gjort, men det hjelper så lite i praksis når jeg skal av lenge før dem. Vi ble enige om å krysse fingrene for at det ikke kom kontroll...

Sesongavslutning med pride-konsert og glitrende kjoler (primørt på sopranen) i operaen i går, nå begynner sommerferiefølelsen å senke seg selv om det er business as usual på terapeutfronten neste uke også. Så tar rogalendingen ferie, og en uke senere følger fysio etter, og roen, eventuelt uroen, senker seg...

[Daria]

Daria skrev (På 16.6.2025 den 18.33):

16.06: Seks lest, tre kjøpt.

Det er synd om människorna i Sara Stridsbergs familiekrønike Farväl till Panic Beach. Fortielser, fyll, fraværende (fysisk, mentalt, emosjonelt) fedre, død og selvmord i flere generasjoner, samt noen enda mørkere understrømmer jeg nesten ikke orker å tenke på. Det blir nesten litt mye, jeg lurer innimellom på om historien ikke hadde stått seg like godt med litt mindre død og undergang. Likevel er det tross alt ikke (bare) trist og depressivt, det er også lyspunkter, håp og kjærlighet - mer eller mindre frivillig. Det er ikke bare å slippe taket i familiemedlemmer, uansett hvor vanskelige og fortapte de er.

19.06: Syv lest, tre kjøpt.

Kristin Vegos Sent på dagen er kjærlighetshistorien som har vært. Forfatteren Johanne skriver om da hun flyttet på landet og traff Mikael - det ligger i kortene at det er en tilbakelagt affære, og at hun sitter i det som var deres felles og i utgangspunktet hans hus antyder noe om hva som har skjedd. Det tar tid å skjønne hvor lenge det er siden (med mindre man leser baksideteksten...), men gradvis nøstes det i en fortid som er innholdsrikt og spesielt som liv, men kanskje ikke så dramatisk som bok. Jeg liker den på mange måter, den tør å si mye mellom linjene, men temperaturen stiger aldri så voldsomt - dem appellerer mer til hodet enn til følelsene.

Endret 20. juni av Daria

[Daria]

Oppmerksomhetspoeng til kvinnen som trodde hun kjøpte tre par knestrømper på Lindex og først da de skulle ryddes på plass oppdaget at det var to par i hver pakning. Da har jeg jo så det holder en stund - og min tanke om at de var dyre var ikke helt malplassert...

[Daria]

Ny sesong av Symesterskapet burde jo være inspirasjonen jeg trenger for å få sydd litt i ferien...

[Sauen Shaun]

Daria skrev (42 minutter siden):

Ny sesong av Symesterskapet burde jo være inspirasjonen jeg trenger for å få sydd litt i ferien...

Hvilken kanal? Når? *iler ut på leting*  

[Daria]

Jeg fant det i appen, men episode 2 ser ut til å gå på NRK 1 21.30 i kveld. Første episode hadde et av de mest rørende øyeblikkene- - en av deltakerne fikk et sammenbrudd med gem minutter igjen av siste oppgave, og alle kom til unnsetning. -It's a team effort...