The Daria diaries

[Daria]

Daria skrev (På 20.5.2025 den 18.05):

20.05: 11 lest, tre kjøpt.

Therese Bohmans Andromeda foregår i et stort forlag i Stockholm. Sofie kommer inn som student-praktikant, og den aldrende nestoren Gunnar sørger for at hun får videre engasjement og blir hennes mentor og rådgiver - og faste selskap på en av byens bedre restauranter. Sofie, litt naiv og med en usikkerhet alle som en gang har vært ung og fersk i (arbeids)livet kan kjenne seg igjen i, gjør karriere i Gunnars nærhet. men ingenting varer evig - og det er her boka hever seg, Istedet for å følge Sofie videre, vender den tilbake til start - Gunnars start.

23.05: 12 lest, tre kjøpt.

Alfred Fidjestøl er en av de sakprosaforfatterne som skriver så godt (dessuten på begge målformer) at han er verdt å lese uansett tema - men det er jo flaks for meg at han stort sett skriver om kulturrelaterne institusjoner og mennesker (og apen Julius...). Eit halvt liv er hans biografi om forfatteren Per Sivle, som levde både et kort og tidvis ganske begredelig liv, men på sitt vis også ganske innholdsrikt og ikke minst omflakkende. Det aller mest imponerende er at hans kone - som kom fra en helt annen sosial bakgrunn - holdt ut... Imponerende er også Fidjestøls diskret litterære bonusreferanser - jeg finner Olav H. Hauge og Hulda Garborg, det var sikkert flere - som sagt alltid verdt å lese.

[Daria]

Noen på naboens vorspiel (sa hun, i håp om at de skal ut etterhvert) synger Estlands ESC-bidrag om espresso macciato. Dem om det...

[Daria]

 

Ikke overraskende er dagens hovedfokus bøker og te, med vafler som potensielt gjesteartist. Dette etter rundt 10 timers bortimot sammenhengende søvn, og det klager man jo ikke på...

[Daria]

Jeg kan melde om full måloppnåelse, selv om det var en strek i regningen at jeg bare hadde ett egg. Det blir jo ikke så mange vaffelplater av det... Dessuten har jeg kommet ajour med brevskrivingen, det var på tide.

Endret 25. mai av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 23.5.2025 den 18.21):

23.05: 12 lest, tre kjøpt.

Alfred Fidjestøl er en av de sakprosaforfatterne som skriver så godt (dessuten på begge målformer) at han er verdt å lese uansett tema - men det er jo flaks for meg at han stort sett skriver om kulturrelaterne institusjoner og mennesker (og apen Julius...). Eit halvt liv er hans biografi om forfatteren Per Sivle, som levde både et kort og tidvis ganske begredelig liv, men på sitt vis også ganske innholdsrikt og ikke minst omflakkende. Det aller mest imponerende er at hans kone - som kom fra en helt annen sosial bakgrunn - holdt ut... Imponerende er også Fidjestøls diskret litterære bonusreferanser - jeg finner Olav H. Hauge og Hulda Garborg, det var sikkert flere - som sagt alltid verdt å lese.

25.05: 14 lest, tre kjøpt.

Patrick Gales A place called Winter er en komplekst historie om Harrys reise fra gentleman i London til nybyygger i Canadas villmark tidlig på 1900-tallet, via ymse mer eller mindre kjærighetsfulle forhold, intriger og skandaler og et mentalsykehus. På mange måter en interessant og engasjerende historie, men den har noen hull - noen hvordan og ikke minst hvorfor jeg gerne skulle hatt svar på. Dessuten er det ikke første gang jeg leser romaner skrevet i nåtid med handling fra perioder hvor homofile forhld var både tabu og lovstridig og under meg på hvor lett, raskt og uproblematisk de likevel finner hverandre...

Jeg kjøpte for noen år siden Yasunari Kawabatas The house of the sleeping beauties and other stories i en bruktbutikk på grunn av en setning på omslaget - An erotic masterpiece by the 1968 Nobel laureate. Koblingen erotikk og litterær høykvalitet er såpass sjelden at jeg ble nysgjerrig... Tittelhistorien - i praksis en kortroman på rundt 100 sider - er mesterverket det refereres til og en av hans mest kjente, og sier visstnok en hel del om livet og døden og aldring og den slags. Det er godt mulig den gjør det, men for meg blir det meste borte i historiens premiss om et hus der eldre, underfortått impotente, menn kan tilbringe natten med sovende ungjenter. Hverken hovepersonens tanker, refleksjoner og minner (primært knyttet til kvinner han har kjent intimt) fra et langt liv eller det at det foregår i en annen tid og kultur kan endre det faktum at det hadler om en en gammel mann som tafser på nakne, neddopede tenåringjenter - det er først og fremst bare dypt ubehagelig lesing. Samlingens to øvrige historier er også av det merkelige, foruroligende slaget - jeg vil neppe oppsøke mer av Kawabata med det første.  

Endret 29. mai av Daria

[Daria]

Jeg har hørt Postgirobyggets sommerdag på offentlig sted og hatt en veps i øret - jeg tror sommeren offisielt er i gang

[Daria]

...og fordi jeg dristet meg til å si det, kom det regn, torden og heftig vind...

[Daria]

Dagens punkter til undring og/eller irritasjon:

1) SMS om brille-tilbud fra en ukjent optiker - i Storgata, uten å spesifisere hvilken storgate. Et googlesøk forteller at det handler om en nordmørsk storgate, hvor jeg nok har kjøpt briller - i 2006. På tide å oppdatere kunderegisteret...?

2)Operativsystem-oppdatering på telefonen - varselikonene er nå gjemt bort øverst i hjørnet, så små at jeg ikke kan skille dem fra hverandre uten lesebriller (mvh gammel og svaksykt) og tilsynelatende ikke lenger mulig å forhåndsvise fra låseskjerm. Til gjengjed skal jeg visst faktisk kunne slå av telefonen nå, det har jeg savnet.

3)Platekompaniet sender mail om å anmelde produktene jeg har kjøpt - tre tykke bøker, mottatt for en uke siden. Riktignok leser jeg både raskt og mye, men...

4)Folk som ikke kan vente to sekunder, men må presse seg forbi på smale steder. Det er en ganske lang og smal passasje opp til døren på fysikalske, hvor to mennesker (primært uten hjelpemidler og andre utfordringer) kan passere hverandre, men det er enklere for alle parter å unngå det om mulig. Jeg var innkommende og et par meter fra døren da en eldre herre med krykker skulle ut og tydeligvis hadde det svært travelt, eventuet bare var fullstendig ukjent med konseptet vente og ta hensyn (selv om det ville gjort det enklere også for ham)... 

Dessuten kan jeg opplyse om at når jeg er på det mest intensive steder i sykkeløkten (de to minuttene hvor jeg prøver å øke tempoet en anelse) er skiftet i musikk fra Sisters are doing it for themselves til Kate Bush og Wuthering HIghts ikke det mest ideelle...  

[Roadrunner]

Daria skrev (1 time siden):

2)Operativsystem-oppdatering på telefonen - varselikonene er nå gjemt bort øverst i hjørnet, så små at jeg ikke kan skille dem fra hverandre uten lesebriller (mvh gammel og svaksykt) og tilsynelatende ikke lenger mulig å forhåndsvise fra låseskjerm. Til gjengjed skal jeg visst faktisk kunne slå av telefonen nå, det har jeg savnet.

Android-telefon formoder jeg? 

Dra ned fra øvre høyre hjørne slik at du får opp hurtigmenyen, velg blyanten, så  Panelinnstillinger øverst til venstre  og så flytt markøren fra Separat til Sammen. 

Bare hyggelig

[Roadrunner]

Eller misforstod jeg kanskje helt? Dette var i alle fall min umiddelbare frustrasjon....

[Daria]

Jeg fikk hvertfall tilbake gammel hurtigmeny, det er en forbedring  Det er mulig sånne endringer er en forbedring teoretisk sett, men i praksis går så mye på automatikk og vane at det føles mer som en forverring når noe endres (inntil man fpr vent seg til det nye, og da kommer det snart en ny oppdatering...). Jeg har hatt denne telefonen i over halvannet år og savner fortsatt ting ved den gamle...

[Daria]

Dagens MasterChef: Hvis Gill et en så visuell person at det er vanskelig for henne å skulle lage noe hun ikke vet hvordan skal se ut, burde vel det være et problem for henne hver gang hun skal lage noe nytt, ikke bare i en stresstest...?

[Skravla]

Hipp hipp 🎂  

[Roadrunner]

 

[Daria]

Takk og takk  *savner neie-smiley*

Dagen har blitt markert med trefoldig kleenex hos rogalendingen (noe han heier på som en tillitserklæring, det er jo også en form for hurra ) ogven bokpakke i posten. Fra meg til meg, med hilsen (og faktura) fra Nynorsk antikvariat...

[Daria]

Facebook synes jeg skal skrive et innlegg hvor jeg tagger alle som skrev på veggen min i går og takke dem for at de gjorde dagen spesiell. Ikke for å være utakknemlig og fordringsfull - jeg setter pris på alle hilsener, men det krever litt mer enn tre ord og to emojis før å gjøre dagen min spesiell (særlig når halvparten bare gjør det fordi fb sier at det skal og skriver ferdig hilsenen for dem...). At lillebror ringte, derimot - det skjer ikke hvert år

Dårlig søvn og høylydte ungder på uønskede steder på uønskede tidspunkter (ute i gata før 8 på en fridag, for eksempel. Det finnes parker...), men dagens eneste plan innebærer lunsj noen kvartaler hjemmefra - det skal jeg klare. Jeg skal ikke engang klage   

[Skravla]

Klaging er lov om det er nødvendig. Men vi skal nok finne andre ting å snakke om.

[Skravla]

Men jeg er enig i at facebook-gratulasjoner etter påminnelse på facebook gjør ikke dagen mer spesiell selv om det er veldig hyggelig. 

[Daria]

Daria skrev (På 25.5.2025 den 19.30):

25.05: 14 lest, tre kjøpt.

Patrick Gales A place called Winter er en komplekst historie om Harrys reise fra gentleman i London til nybyygger i Canadas villmark tidlig på 1900-tallet, via ymse mer eller mindre kjærighetsfulle forhold, intriger og skandaler og et mentalsykehus. På mange måter en interessant og engasjerende historie, men den har noen hull - noen hvordan og ikke minst hvorfor jeg gerne skulle hatt svar på. Dessuten er det ikke første gang jeg leser romaner skrevet i nåtid med handling fra perioder hvor homofile forhld var både tabu og lovstridig og under meg på hvor lett, raskt og uproblematisk de likevel finner hverandre...

Jeg kjøpte for noen år siden Yasunari Kawabatas The house of the sleeping beauties and other stories i en bruktbutikk på grunn av en setning på omslaget - An erotic masterpiece by the 1968 Nobel laureate. Koblingen erotikk og litterær høykvalitet er såpass sjelden at jeg ble nysgjerrig... Tittelhistorien - i praksis en kortroman på rundt 100 sider - er mesterverket det refereres til og en av hans mest kjente, og sier visstnok en hel del om livet og døden og aldring og den slags. Det er godt mulig den gjør det, men for meg blir det meste borte i historiens premiss om et hus der eldre, underfortått impotente, menn kan tilbringe natten med sovende ungjenter. Hverken hovepersonens tanker, refleksjoner og minner (primært knyttet til kvinner han har kjent intimt) fra et langt liv eller det at det foregår i en annen tid og kultur kan endre det faktum at det hadler om en en gammel mann som tafser på nakne, neddopede tenåringjenter - det er først og fremst bare dypt ubehagelig lesing. Samlingens to øvrige historier er også av det merkelige, foruroligende slaget - jeg vil neppe oppsøke mer av Kawabata med det første.  

28.05: 14 lest, fem kjøpt.

Gårsdagens bokpakkeinneholdt et par klassiske gjengangere - Sigrid Undset med en essaysamling fra 1938 og Mentz Schuleruds bok om Akershus slott i litteraturen. Jeg har et par andre av Oslo-bøkene til Schulerud, en har strengt tatt ikke lest noen av dem...  

[Daria]

Skravla skrev (7 minutter siden):

Men jeg er enig i at facebook-gratulasjoner etter påminnelse på facebook gjør ikke dagen mer spesiell selv om det er veldig hyggelig. 

Det merkes jo at mange er mindre aktive på facebook enn før - og det betyr i liten grad at det kommer gratulasjoner i andre medier i stedet (og jeg er like skyldig der som andre, for all del)...