The Daria diaries

[Daria]

Daria skrev (På 11.3.2025 den 10.32):

10.03: Syv lest, to kjøpt.

Bøker hentet i postkassen... My Ántonia av Willa Cather og en btteliten sak som egentliger et fordrag Ali Smith (som kommer til Litteraturhuset i mai  ) har holdt om Muriel Sparks.

15.03: Ni lest, to kjøpt.

Fidelity av Susan Glaspell er en Persephone-utgivelse av en roman originalt utgitt i 1915. 11 år etter at da 23 år gamle Ruth rømte med en gift mann og ble fordømt og utstøtt av både familien og resten av småbyen vender hun tilbake ti farens dødsleie og alle gamle historier kommer til overflaten. Gamlekjæresten Deane, en av de få som visste og støttet den gang da, er nygift - det var ikke den hstoriens hans nye inflytter-kone ønsket seg i velkomstgave... Glaspells behandling av historien er dytig håntert - vi får mange synsvinkler og meninger fra mennesker det sjelden er vanskelig å forstå, også fra et 2025-perspektiv, selv om man ikke nødvendigvis er enig. Jeg tror jeg skjønner hvordan det vil gå - og jeg tar feil...

Nu levande er den tredje og siste av Sara Löwestams Monikabøker. Monika tror hun har slått seg til ro med sin barnløshet, men så åpner det seg en ny mulighet... Samtidig fortsetter hun å utforske, oppsøke og dikte om slektshistorien, helt tilbake til 1700-tallet, og fundere på slekters gang, biologiens betydninger og tanker om barnløshet det er lett å kjenne seg igjen i. Jeg frykter en liten stund for slutten, men så tar den et perspektiv jeg ikke ventet, og som etablerte tenåringen Texas som en av mine favorittkarakterer...

[Daria]

Alle som husker hvordan Andreas Wellinger gråt etter å ha mistet sammenlagtseieren i siste hopp i den aller første Raw Air-turneringen for noen år siden, unner ham å endelig klare det nå...

[Daria]

Det hender jo at jeg innser at jeg har visse likheter med min mor. En litt lemfeldig omgang med matoppskrifter, for eksempel. 

Jaja, så sier oppskriften sitron og dill, men jeg har lime og koriander...

[Daria]

Fra vinduet på trikken på vei til fysio så jeg en dame med en søt liten hund. Fra vinduet på trikken på vei hjem fra fysio en liten time senere så jeg den samme damen og hunden - et kvartal unna der jeg så dem første gang. Jwg håper de har gjort noe mer i mellomtiden...

[Daria]

Jeg har sådd årets balkongblomster - sukkererter (jeg ser for meg at de kan slynge seg langs rekkverket) og blomkarse. Inspirert av at jeg for tiden broderer erteblomster, og at jeg så blomkarsen i frøstativet på Kiwi og tenkte på farmor. Totalt sådde jeg 6 av hver - hvis alt kommer må jeg dele ut til naboene

[Daria]

Det er offisielt vår - årets første bevingede besøk summet inn fra balkongen og fråtser nå i perleblomstoverflod... 🐝

[Dallandra]

Ååå, det var en god ide! Her råder dessverre kaos, en kombinasjon av mannens arbeidslyst (oppussing) og min dårlige form de siste ukene. 
 

[Daria]

Man får kjøpt mye fint ferdig også - det er det jeg pleier å gå for...

[Daria]

Jeg blir så fornøyd når middagsidéene mine faktisk fungerer - det skjer jo ikke hver gang  Sausen fra mandagens fisk (den med lime og koriander i stedet for sitron og dill) ble med enkle grep til en ostesaus som kunne gratinere den halve blomkålen jeg hadde igjen fra søndagens kylling, og det aller mest imponerende var tyggemotstanden på blomkålen som ble både kokt og gratinert på lykke og fromme tidsmessig (tid i ovn = tiden det tok meg å lage salat og sprøsteke bacon...). God mat, matsvinn forhindret og selvtilfredshet grenseløs...

Beina er ikke like fornøyde som selvtilfredsheten, de melder ved hjelp av dirring og verking at de har gått unødvendig og i overkant langt og lenge i dag. Hvilket teknisk sett ikke stemmer, men alt er som kjent relativt, særig når fatigue er involvert. Etter at rogalendingen hadde fått avsetning på to kleenex og litt visdom (noe nytt, noe gjenbruk fra vestendingen), tok jeg en runde rundt Majorstukrysset - postkontoret, biblioteket, Fretex. Jeg oppdaget nemlig forrige uke, da jeg spontant skrev et brev til en skolevenninne i USA, at i en verden hvor nesten alt kan fikses på nett, via app og/eller i lettilgjengelige automater, er fortsatt den eneste måten å sende bev til utlandet å møte opp på et fysisk postkontor og kjøpe et faktisk frimerke av et levende menneske, og postkontorene ligger ikke like tett som de en gang gjorde... Jeg sto i mot et utvalg fristelser på Fretex (eg trodde Rørstrand-tekannen som sto sammen med én matchende kuvert med tekopp og asjett var ment for meg, men jeg betaler ikke 850 for en brukt tekanne uansett hva den heter...), og angrer litt på psykologihistorieboka jeg lot stå igjen. Jeg har lest den, men den hadde jo vært kjekk å ha som oppslagsverk i hylla. Hvis den fortsatt står der ved neste korsvei...

Endret 19. mars av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 16.3.2025 den 18.17):

15.03: Ni lest, to kjøpt.

19.03: Ti lest, to kjøpt.

Gård og grunn av Bjørn Ivar Fyksen har undertttelen En bonderoman, men har også et snev av bondekrim. Det har hvertfall skjedd et drap, og boka åpner med at odelssønnen kommer hjem til gården og bygda etter å ha sonet straffen for å ha drept sin far storbonden, og ingen i bygda, inkludert bokas hovedperson Trond Huseby - i slekt med både drapsmann og offer (naturlig nok...) og bosatt på nabogården - tror helt på den offisielle forklarlingen. Men dette er ikke først og fremst fortellingen om et drap, det er fortellingen om en mann og en bygd, om slekter gang (og irrganger), om hierarkier og tradisjoner. Her treffer man så mange typer - den enslige sønnen som blir boende hjemme hos mor, den brautende odelssønnen, den energiske skravlekjerringa, innflytterne (som stort sett er lærere, og driver bygdas jazzklubb), her er bygdesladder og  hemmeligheter og klassebevissthet og utbrytertrang, og med et hint av Prøysen (som Fyksen har skrevet om tidligere) både i ord og innhold. Selv om Trond er fortellingens nav, kommer vi inn i hodet på mange - bryllupsscenen hvor synsvinkelen stadig skifter rundt bordet er minneverdig. Til tross for noen alvorlige underliggende temaer humrer jeg meg gjennom mesteparten av boka - aller mest på grunn av karakterene, som er av det livaktige slaget jeg blir gående og tenke på også når jeg ikke leser om dem.

[Daria]

I underkant en time fra mail om skattemelding var mottatt (og knapt fem minutter fra jeg faktisk så at den hadde kommet) og til den var godkjent og innsendt, det må jo være ny rekord (og det ligget vel i kortene at det ikke ble gjort endringer...)  

Penger i pluss på skatten og ingen krystaller på avveie hos legen, det må vel kunne kalles en helt grei formiddag...

[Daria]

Jeg har mine politiske røtter på venstresiden og mine kirkelige i KFUK/KFUM. Innimellom dukker det likevel konservative synspunkter og følelser i mitt indre, mer eller mindre uventet. Som når Staysman på forsiden av Vårt Land i dag tar til orde for en kirkelig skilsmisse-seremoni - det føles bare helt feil på alle måter.

Jeg reagerer også, på mer generelt grunnlag, på ham og alle som snakker om å feire en skilsmisse. Det er fint at dere skilles som venner, i fred og fordragelighet og enighet og kan se tilbake og glede dere over det som har vært, men en skilsmisse vil i de aller fleste tilfeller innebære sorg, tap og vanskelige følelser for flere enn bare de to som skiller seg. Særlig og først og fremst hvis det er barn involvert, selvfølgelig - da er det direkte uanstendig å snakke om feiring og glede - men også for familie og felles venner. 

[Daria]

Jeg vil gjerne takke Mr Mister for deres viktige bidrag til at dagens sykkeløkt nådde de ønskede 10 minutter. Broken wings kom på radioen i et kritisk øyeblikk og distraherte meg nok til at de siste to minuttene forsvant nesten uten fokus og merkbar anstrengelse...

 

Assosiasjonsbonus, relatert til en samlekassett søster en gang hadde, hvor disse to låtene var de mest minneverdige (jeg kan fortsatt se for meg omslaget...).

 

[Daria]

Balkongsesongen er innledet Myntete, blodappelsinkake og en nonnekloster-roman var involvet - samt ullkappe. Det er ikke sommer helt ennå...

[Daria]

Jeg sier ikke at jeg har sett for mye Bake-off, men jeg så på kaken jeg har bakt og hørte Paul Hollywood i hodet mitt -Underbaked, a bit stodgy, could've done with a few more minutes in the oven... 

-Se fruktfatet! Det er som å se meg selv for 20 år siden...

Og med det er kveldens Stjernekamp i gang...

[Daria]

Kan noen gi Stian et lynkurs i bruken av de og dem før jeg får fullstendig magesår og eksem?  

[Daria]

Eric ser komfortabel ut med dansinga (han har tross alt en boyband-fortid  ) - det vil neppe alle gjøre i like stor grad i kveld...

[Daria]

Lisa er bare en anelse andpusten...  

[Daria]

Jeg føler meg for gammel for låta til Freddy Kalas - og han ser ut som om han også er det...

[Daria]

Fem låter inn er ESC-bidraget den eneste jeg kjente fra før (jeg har jo hørt om Dua Lipa, men ikke hørt så mye av henne), og jeg synes fortsatt Eric er den som har taklet utfordringen best.