The Daria diaries

[Skravla]

Jeg leste det i dag og er også totalt avkoblet. 

 

En runde med shopping unnagjort. Nå sløver jeg litt på hotellet før jeg tar en tur ut for litt lunsj. 

[Daria]

Jeg er koblet på dagens første tekopp og vurderer hvilken bok jeg skal prioritere først - mindfullness på et annet, men ikke minste effektivt (og det har jeg fagfolk med meg på) nivå. 

Dagens planer utgikk av flere grunner, men en liten tur ut blir det vel etter hvert...

[Dallandra]

Jobber oss ut av eiehuset i dag og inn i leiehuset. Det er litt trist, men sånn må det bli. Leier ut her i tre måneder og flytter hit permanent i midten av februar. Da må alt vi eier og har være redusert ned til et omfang som går inn her. 

[Daria]

Tte måneder går fort - og det kan vel være både positivt og negativt...

Jeg har vært ute en tur, kvittet meg med en bunke bøker i en lesekiosk og fnist litt av bussjåføren som tydeligvis glemte at den månedslange omkjøringen er over og plutselig befant seg på feil side av perrongen...

[Daria]

Jeg er ikke overbevist om at dette er en dag jeg må ut. Grått, tåke og yr i luften ute; god sofa, uleste og påbegynte bøker (samt noen ferdigleste jeg burde få skrevet om) og melk som burde bli vafler før den blir for gammel inne. Mens jeg funderer på dette vanskelige valget: Te, knekkebrød og MC-repriser...

Endret 10. november 2024 av Daria

[Daria]

Jeg har vaffelrøre, jeg har mer te (og litt mørk sjokolade fra i går) og er sikrere i troen på at dette blir en innedag...

[Daria]

Dagens nye ord: Filtrum.

Jeg kom over det i en bok og måtte google for å sjekke om det var et faktisk ord eller en feil...

[Daria]

Daria skrev (På 6.11.2024 den 14.56):

06.11: En lest, to kjøpt.

Jeg får månedtlige kataloger fra et par antikvariater, det hender at det får følger. Som når det ene kunne lokke med Ego i moderne psykologi fra 1958 av Ragnar Rommetveit, avdød psykologiprofessor jeg har lest flere bøker av tidligere (på et ganske fantastisk nynorsk). Svært pent brukt og i veskevennlig pocketformat.

10.11: Fem lest, to kjøpt.

Som sagt - litt på etterskudd. Bare en er ferdiglest i dag...

Marie Kinges debutroman Du lurer ikke meg handler om en litt dysfunksjonell oppvekst sett i bakspeilet - Miras veterinærfar er død etter å ha hatt probemer med rus, mental helse og ikke minst en rekke selvmordsforsøk gjennom hele barndommen hennes. Språket er det beste med boka, det er originalt og kreativt, men til tross for gode anslag blir jeg aldri veldig engasjert av historien. Det blir litt rotete og sprikende, og litt for velkjent.

Adrian Tinniswoods The Art Deco House er akkurat det - en bok om art deco-hus og historien rundt denne aritekturretningen som blomstret i mellomkrigstiden. Mye lekre hus - det er mange bilder, jeg unne gjerne hatt enda flere - som sender tankene til et utvalg Poirot-episoder, jeg er sikker på at jeg har sett et par av de omtalte husene der... 

Sumarmåne er dikt av islendingen Adalsteinn Ásberg Sigurdsson, oversatt til et nynorsk som tidvid føles litt gammelmodig - det kler dem, men jeg lurer jo veldig på om originalene har samme grunntone. Jeg leser det som enkeltdikt, selv om enkelte temaer går igjen oppfatter jeg det ikke som at det er noen rød tråd her, selv om baksideteksten insisterer på det motsatte (til tross for at det ikke er én samlet utgivelse originalt...).

Dette er ikke farvel av Han Kang handler, som den forrige boken jeg leste av henne, om en sør-koreansk massakre jeg ikke hadde hørt om. Rammehistorien her en er kvinne som reiser til øya Jeju for å gjøre en venninne en tjeneste, og derfra går det i mange retninger og med mange stemmer, og hvem som sier hva og når og hva som er virkelighet (innen fiksjonens rammer) og hva som er drøm og hvem som er i live og til stede er ikke så lett å holde styr på, uten at det nødvendigvis er så problematisk. Innimellom undrer jeg på i hvor stor grad dette handler om kulturforskjeller og fortellertradisjoner - hvor mye av det som oppleves merkelig og uforståelig for meg er opplagt og selvfølgelig for en koreansk leser, og hvor mye av snakket om snø og fugler er referanser og symbolikk som går meg hus forbi?

[Daria]

Forvirringen i hodet når det kommer påminnings-sms om legetime senere i uka - på et helt annet tidspunkt enn jeg trodde. Kalender og almanakk (med min egen håndskrift) var begge enige med meldingen  så det er ingen tvil om hvor feilen ligger, men det var jo en strek i regningen for planene som fortsatt bare var på det interne, teoretiske nivået...

[Daria]

Etter meditasjonteori og -praksis hos psykofysio (ikke helt urelatert googler jeg nå meditasjosputer og -krakker...) og litt nøvendige utskiftninger i biblioteksbøkene, ramlet jeg innom Fretex og kom ut med en strikkejakke - sånt skjer (til gjengjeld viste jeg stort selvkontroll i bokhjørnet). Jeg likte fasongen, jeg likte fargene og da jeg prøvde den likte den meg, selv ermene var i akkurat riktig lengde. Ton-i-ton-melert garn i gyldne nyanser av brunt, grønt og oransj, tettsittende oppe med en enkelt knapp i halsen (en grell sak i gull og perlemor, men det er fort gjort å bytte) og fint strukturstrikket fall ned til midt på låret. Samt skulderputer, som jeg vurderer å fjerne, men er redd for at det vil gjøre den posete på skuldrene   

[Dallandra]

What’s not to like?

Jeg måtte en tur på jobb for å innse at «har ikke lyst til å stå opp» var en god del mer, jeg burde vel skjønt det da jeg gikk for bukse med strikk i livet og sofajakken. Etter noen timer søvn har jeg forflyttet meg til sofaen, og lurer nå på om kg er nok eller om jeg kan klare mer sammenhengende skrift i form av bøker. Veldig glad for at medisiner har gjort at migrenehodepinen stort sett glimrer med sitt fravær, men de kognitive evnene stuper jo. 

[Daria]

Noen ganger må formen testes utenfor huset før man er sikker på hvor man står (eller om man står...), det er hverfall min erfaring.

Til tross for tidvis ganske kraftig fatigue, er jeg svært sjelden nevneverdig kognitivt påvirket, og det er jeg så lykkelig for. Jeg orker kanskje knapt å stå oppreist, men jeg kan fortsatt lese alt jeg vil. Det gjør det litt lettere å akseptere. Ork og evne til tv, lyd og skjermer er mer sårbart, da er det gjerne svimmelhet som spiller inn. 

[Dallandra]

Ja det er virkelig noe å prise seg lykkelig for. 
 

Nå er jeg heldigvis sjelden syk (i motsetning til tidligere), men merker det på at det er fryktelig slitsomt å bruke hjernen. Å huske folk sitt navn (relativt essensielt i jobben min) er håpløst, og å uttrykke meg klart og presist (samt huske hva jeg skrev for litt siden) er vanskelig. 

[Daria]

Lite forenelig med å fungere på jobb - og et rom fullt av tenåringer står vel heller ikke øverst på ønskelista...

[Sauen Shaun]

Daria skrev (På 9.11.2024 den 11.15):

Man skal være ganske avkoblet for å gå glipp av den duse morgenrutinen til Matilda Djerf, treningsregimet til Jørgine Vasstrand eller de perfekte kulissene i livet til Anniken Jørgensen.

...i følge Aftenposten. Jeg er åpenbart fullstendig avkoblet (jeg har vagt hørt om to av dem, den ene primært fordi hun ga ut bok mens jeg fortsatt jobbet, og antar at den siste også er en influenser av noe slag) og regner det som en personlig triumf. 

Fullstendig avkoblet her også.  

Og jeg har vel for første gang siden jeg var 6 år snart et helt år uten å ha lest en hel bok.   Fatigue, smerter og dårlig søvn har tatt knekken på hjernen min (forhåpentligvis bare midlertidig - jeg vil gjerne ha hjernen min tilbake i funksjonell utgave  )… Klarer å lese enkle artikler i blader, men leser jeg mer enn et par sider, kan jeg bare glemme å gjenfortelle det jeg har lest… Så jeg tror jeg forstår litt av det dere skriver om her. 

[Daria]

Jeg ligger an til ny leserekord i år igjen - hadde jeg ikke kunnet lese på et år ville virkelig rogalendingen hatt utfordringer å jobbe med... Stort sett sover jeg godt og ikke har jeg smerter - man skal huske på og takke for de fordelene man har også, ikke bare klage over ulempene.

Jakken har fått ny (gammel) knapp - jeg er rask når jeg har vilje og motivasjon. Jeg burde jo benytte anledningen og få unna litt annen håndsøm-reparasjon mens jeg er i siget.

[Daria]

Jeg kan, med høy grad av selvtilfredshet, melde om en svært produktiv ettermiddag på reparasjonsfronten.  Hver enkelt tar jo strengt tatt ikke mange minuttene, det er bare det å få det gjort...

[Daria]

Posten har de best oppdratte hjemleveringssjåførene - de smiler, de hilser, de opprettholder øyekontakt og ser ut til å ha sosiale evner. Der er det så ymse både hos Meny og Oda, og stort sett ikke hos PostNord...

[Dallandra]

Sist jeg fikk levert noe av Bring hilste de ikke, så ikke på meg, han ene snakket konstant i telefonen og han andre kom bort til meg med «signer her» da de var ferdige med å bære inn (leveranse fra IKEA). 
 

Jeg vurderte faktisk å klage til kundeservice. 

[Daria]

De kan jo ikke være mye engasjert i jobben sin - eller mennesker sånn generelt... Jeg forventer ikke åndfull samtale, men normal høflighet er en god start.