The Daria diaries

[Daria]

Det var veldig hyggelig

Kafé-sosialisering både torsdag og i går og utelesing i knallsol i dag - det gjør jo godt for hodet...

[Roadrunner]

Så veldig hyggelig ut

[Skravla]

Sauen Shaun skrev (På 29.9.2024 den 7.55):

Tusen takk for noen koselige timer i går, Daria og Skravla.  Det var så godt å se dere igjen.  

Det var veldig koselig. Håper hjemturen har gått bra i dag. 

[Daria]

Second breakfast etter den andre oppstandelse, og tirsdag 2.0 er godt i gang. Altfor lite søvn fulgt av en grytidlig fysiotime som traff uventet hardt i garderoben etterpå ga en på alle måte begredelig start på dagen (en særlig takk til hun som gikk foran meg inn på trikken hjem og med største selvfølge dumpet ned på "reservert for skrøplige"-setet nærmest døra, så jeg og stavene måtta vakle videre innover i vogna. Forbrukerinfo man kanskje ikke tenker over: Det handler ikke om hvorvidt det er andre ledige seter, det er en grunn til at de reserverte setene som regel er rett ved døra, på gulvnivå og ekstra lett tilgjengelige...). Da jeg kom hjem krøp jeg rettt tilbake under dyna og gjorde et nytt forsøk på å møte dagen halvannen time senere. Dusj, mat og te, og jeg begynne å bli menneske igjen...

[Daria]

Daria skrev (På 25.9.2024 den 19.52):

25.09: 11 lest, en kjøpt.

30.09: 14 lest, en kjøpt.

Erling Indreeides Det er naturleg å vere menneske : veien til Geiranger har fått sjangerbetegnelsen Funderinger og ferdaminne og er av biblioteket klassifisert som dikt. Og det er tradisjonelle dikt her, men også en del som er sin helt egen sjanger, en form for poetisk-filosofisk biografiske essays, hvor foratteren mimrer om gårdsdrift, barndom og gamle dager og filosoferer over alt han kunne svart turister på spørsmålet Er dette veien til Geiranger?, uten å si noe usant. Det blir litt for svevende for meg til tider.

Fra årets Booker-kortliste: Samantha Harveys Orbital foregår på de internasjonale romstasjonen og følger de seks menneskene der gjennom ett døgn og 16 runder (orbits) rundt jorda. Hva de ser, hva de gjør, hva de tenker, hva de føler - fra et virkelg store og altomfattende til det dypt personlige og det helt trivielle. Svevende er i og for seg et dekkende ord her også, i så mange betydninger, men også dypt fascinerende, også for meg som aldri har vært så opptatt av hverken verdensrommet eller romfart. Men jeg gir opp å skjønne det praktiske både når det gjelder "reiseruten" (det er et kart - det hjelper ikke) og hvordan de reiser inn og ut av dag og natt og årstider - det blir for avansert for min ikke-realfagsorienterte hjerne...

Det er noen år siden Ottessa Moshfeghs My year of rest and relaxation var en hit på salgslistene - nå er den på min liste over bestselgere jeg ikke skjønner greia med... Det er en variant over "stakkars lille rike dysfunksjonelle pike", hvor den navn- og foreldreløse hovedpersonen bestemmer seg for å gå i dvale i sin Manhatte-leilighet et år, godt hjulpet av en psykiater med et svært lemfeldig forhold til respetblokka. Jeg er litt usikker på om det egentlig er ment å være mørk humor og satire, jeg synes mest det er trist på så mange måter, før det blir mørkt og foruroligende og ender overraskende enkelt, lyst og klissete.

[Daria]

Etter tredje kvartal er tallene for leseåret så langt 134 lest og 19 kjøpt, hvorav 12 er lest (og kokeboka tatt i bruk. Tilsvarende tatt for fjoråret var 130 lest og 29 kjøpt, hvoran 21 nå er lest (men kokeboka ikke tatt skikkelig i bruk...).

Endret 1. oktober av Daria

[Roadrunner]

Daria skrev (16 minutter siden):

Etter tredje kvartal er tallene for leseåret så langt 134 lest og 19 kjøpt, hvorav 12 er lest (og kokeboka tatt i bruk. Tilsvarende tatt for fjoråret var 130 lest og 29 kjøpt, hvoran 21 nå er lest (men kokeboka ikke tatt skikkelig i bruk...).

Man takker for statistikken

[Dallandra]

Jeg blir altså så oppgitt over folk! 🙄 

[Daria]

Sånn på generelt og prinsipielt grunnlag...?

[Daria]

Til min 5-minutters kollektivreise hjemmefra til psykologen har jeg seks linjer - buss og trikk - å velge mellom. De tar fire forskjellige ruter fra tre forskjellige holdeplasser, og går minst hvert 10. minutt. I dag - grunnet sporarbeid og offisiell åpning av Stortinget - gikk ingen av dem. Dette oppdaget jeg da jeg satt ved frokostbordet, 45 min før timen begynte og et drøyt kvarter før jeg vanligvis tenker på å begynne å bevege meg. At jeg var på plass på kontoret hans bare fire minutter for sent, er egentlig ganske imponerende. 

Min planlagte utelesing i knallværet gikk med i dragsuget - hverken plan A eller plan B var lenger tilgjengelig, og med en så krevende kaosstart på dagen var det ikke så mye krefter og kapasitet igjen til å finne alternative spontanløsninger. Bedre lykke neste gang...

[Dallandra]

Da jeg skrev forrige innlegg var jeg mest oppgitt over folk på offentlig transport som du fortalte om over. Det skjedde bare noe som kom i veien for fullføring av resonnement i innlegg og jeg trykket send. 
 

Akkurat nå er jeg mest oppgitt over enkelte individer i nær familiær relasjon. Intet nytt, med andre ord. 
 

Ellers nyter jeg tanken på alene hjemme-tilværelse som varer helt til i morgen ettermiddag. 🥰

[Daria]

Jeg har elsket min alene-hjemme-tilværelse i alle år, så jeg har ingen problemer med å skjønne at det er noe som nytes når det inntreffer...

Det er mye fine folk på trikken og andre steder også - det er en pågående tråd i forumet nå om at nordmenn er så kalde og uvillige til å hjelpe, og min erfaring er stort sett at folk er både velvillige og hjelpsomme når det trengs, men man blir fort litt uoppmerksom i hverdagen (jeg er intet unntak...). Jeg blir fortsatt litt overrasket hver gang noen reiser seg for meg på trikken, men det skjer jevnlig. 

[Daria]

Jeg aner ikke hvorfor denne plutselig dukket opp i hodet mitt eller hvor mange år det er siden jeg hørte den sist, men det må vel være lov å si at man hører at den er fra 90-tallet...

[Dallandra]

🤣 Den synthen kan liksom ikke bortforklares. 🤣

[Daria]

Enkelte ting kommer man bare ikke unna  Ikke helt urelatert så jeg meg i speilet i heisen (jeg elsker det speilet - helfigursspeil med godt lys. Jeg kommer jo til å begynne å bruke heisen som prøverom/speilsal...) på vei ned i vaksekjelleren nettopp og innså at det var litt 90-tallstenåring over antrekket - t-skjorte med trykk over lagermet genser, (relativt) kort skjørt og tights. Også kjent som fysioantrekk - jeg tar av skjørtet mens jeg trener, men å vise seg offentlig i bare tights ellers er ikke så aktuelt... 

Jeg mistenker dessuten at jeg og min dårlige formperiode har blitt snakket om (igjen...). En av de andre fysioene nøyde seg ikke med å hilse, hun stoppet opp og spurte om det gikk bra med meg og fikk det litt skeptisk-medlidende blikket som sier Jeg hører hva du sier, men... da jeg svarte ja. De ser meg i treningssalen stadig vekk, så litt får de jo med seg (og ambulanseepisodene har neppe vært bra for ryktet mitt...), om jeg og andre stampasienter (det er en del av oss) blir snakket litt om på lunsjrommet, tenker jeg er helt naturlig og strengt tatt også i min interesse - både at de vet litt om (når...) det skjer noe og eventuelle faglige råd og innspill. Gamle fysio, som var ung og uerfaren, gikk for ring-en-venn-varianten (han hadde en "med mer peiling på nevrologi")  ved et par anledninger (og delte det han hadde lært med meg etterpå) - jeg ser bare positive ting ved det.

[Daria]

02.10: En lest, ingen kjøpt.

William Maxwells Som svaler kom de er en liten roman fra 1937, med handling fra en liten by i USA i 1918. I det krigen er over, kommer spanskesyken til byen og Elizabeth - en vanlig hustru og mor - blir smittet. Historien forteller kronologisk i tre deler, hvor Elizabeths to sønner på 8 og 13 og ektemannen forteller hver sin del, med hvert sitt utgangspunkt og forståelse, om sin egen verden og hennes plass i den. Et vakkert eksempel på hvordan man kan si mye på liten plass og uten store ord.

Endret 3. oktober av Daria

[Daria]

Jeg er bare ett år unna å kunne kjøpe seniorbolig - og etter noen år med småbarnsfamilie i naboleiligheten og flere studentkollektiv i huset, er jeg ikke helt avvisende til tanken...

[Skravla]

Daria skrev (34 minutter siden):

Jeg er bare ett år unna å kunne kjøpe seniorbolig - og etter noen år med småbarnsfamilie i naboleiligheten og flere studentkollektiv i huset, er jeg ikke helt avvisende til tanken...

Gratulerer.

 

[Roadrunner]

Daria skrev (35 minutter siden):

Jeg er bare ett år unna å kunne kjøpe seniorbolig - og etter noen år med småbarnsfamilie i naboleiligheten og flere studentkollektiv i huset, er jeg ikke helt avvisende til tanken...

Jeg nekter at SENIOR går ved 45-års alder

[Daria]

Hvilken annen betegnelse foretrekker du...?