Gå til innhold

The Daria diaries


Daria

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Men, jeg har en plan B som kan iverksettes allerede i morgen, det er helg, og jeg har akkurat plukket opp ei bok, så jeg er fornøyd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det viktigste - selv om jeg synes en bok høres lite ut, her jeg sitter med fire i umiddelbar nærhet (og et par til innenfor rekkevidde) :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa ingenting om hvor mange jeg hadde i nærheten. Jeg sa jeg hadde akkurat plukket opp en. Den lå tilfeldigvis oppå en annen, og jeg har en liten bokhylle stående like ved. En kindle har jeg og, er for øyeblikket underveis i tre bøker MEN HOLDER SJELDEN MER ENN ÉN NÅR JEG BEFINNER MEG I ELLER UMIDDELBART FØR SELVE LESESITUASJONEN. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det blir jo ikke mer britisk enn historien om mannen som prøvde å myrde dronning Victoria og ble banket opp av en gjeng Eton-gutter med paraplyer :fnise:

*leser om kongelig spionasje*

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! 
 

Har også vært ganske britisk i dag (afternoon tea med en felles bekjent).  
 

Temmelig urban også, jeg ble ønsket velkommen til byen av et trikkesete noen hadde brukt som do. Takk for den, liksom. Heldigvis hadde jeg beregnet godt med tid, så rakk innom HM (en av de få butikkene som selger dametøy, undertøy OG våtservietter) for en nødvendig utvidelse av garderoben. Flaks at jeg hadde helt nøytrale sko som matcher HVA SOM HELST i dag. (Knall rosa paljettsneakers). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det har jeg aldri opplevd, og jeg kjører mye trikk (og buss, og bane). Men rosa paljetter går jo til alt, særlig på HM - og en del av meg lurte umiddelbart på om de kunne være egnet som treningssko, fysikalske kunne trengt litt mer glitter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får nøye meg med å være salens mest fargerike - det blir stadig kommentert (og det skal vel egentlig ikke så mye til) :fnise: Men jeg har stilt i knallrøde paljetter (det var jo desember) til gastrokopi-undersøkelse, til allmenn begeistring :ler:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Til farger! Jeg har ikke observert noe som er i nærheten av martens i det hele tatt på jobb enda, så tenker at mine gule blomstrete er selvskrevne på jobb bare været og temperaturen tillater det. Ikke på dette langtidsvarselet med andre ord. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt du tar ansvar. Det er ingenting jeg får så mange positive kommentarer og tilbakemeldinger på som det at jeg kler meg fargerikt og i manges øyne litt pyntet - de aller fleste blir glade av farger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Godt fornøyd med at denne helgen, i motsetning til neste og de to foregående, har vært planløs. Den smellen jeg fikk hos fysio fredag sitter fortsatt i, ikke minst er det lenge siden det dårlige beinet har vært så lite samarbeidsvillig. Men jeg har vært ute  i finværet, med et ekstra fast grep om stavene, og lest på lokale benker både i går og i dag. I morgen må jeg ut og hente pakke (jeg spår buss/trikk begge veier) og satser på å kombinere det med kafélesing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

01.09: En lest, ingen kjøpt.

Sarah Moss' The fell er en pandemi-roman som foregår over et lite døgn i november 2020. Kate er i smittekarantene (som åpenbart var en god del strengere i England enn her) og har forbud (faktisk, juridisk) mot å gå ut av hagen, men en kveld orker hun ikke mer. Hun skal bare gå en kort tur - hun bor i en landsby i Lake District og har øde turstier rett utenfor hageporten - på steder hun uansett ikke vil treffe noen, og ingen trenger å vite noe. Så faller hun, i regn og mørke og ulendt terreng - og ingen vet noe... Synsvinkelen skifter stadig gjennom historien - Matt, Kates tenåringssønn som sitter hjemme og etter hver innser at moren ikke er der; Alice, naboen som nettopp har gjennomgått kreftbehandling og er i isolasjon; Rob, som er frivillig letemannskap, og Kate selv. Det er en relativt kort bok, som likevel får sagt mye tankevekkende om store temaer uten at selve historien, som er både dramatisk og gripende, mister fokuset. Det ligger også litt i bakhodet at den er skrevet i 2021, mens pandemien fortsatt var uavklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pakke er hentet, kafélesing gjennomført og jeg undrer meg over hva som feiler folk som med største selvfølge bruker en kafé som både kontor og møterom uten å ha anstendighet til å engang bestille seg en kaffe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg er litt usikker på om prisen for dagens idiot er delt eller dobbel, men det var svarte drosjer involvert i begge situasjonene (nei, selvfølgelig legger jeg ikke merke til biltype...). Den første holdt på å kjøre på meg da jeg krysset veien - i fotgjengerfelt. på grønn mann. Han kom feiende inn i krysset - tomt og oversiktig - og måtte bråbremse da han innså at det faktisk var en fotgjenger (iført en praktisk talt usynlig knallrosa regnkåpe...) i fotgjengerfeltet. Den andre (eventuelt samme), to kvartaler unna, en liten time senere, fant ut at å vente på trikken som sto på trkkestoppet var bortkastet tid og vrengte ut for å kjøre forbi - der Bogstadveien er på sitt smalest (dvs to trikkebredder) og man ikke har sjangs til å se om det kommer noen imot. Han hadde flaks, men det var ikke langt unna å smelle.

Fysio og biblioteket (jeg vil påstå at det siste utbyttet var best, det er lenge siden jeg presterte så dårlig i treningssalen (psykologen vil sikkert igjen mene noe her om min bruk av ordet prestere, og få støtte av fysio, men frustrasjonsnivået er høyt om dagen)), fugt av en rastløshet så stor at jeg hoppet på første t-bane og havnet på Sognsvann, hvor det var overraskende mye folk selv på en regnvåt hverdagsformiddag. Jeg står fortsatt, min utvidede treningshorisont til tross, på at det er noe galt med deg når du synes det er en knallidé å jogge i striregn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BBC har gravd i arkivet og funnet en Bake-off-sesong så gammel at jeg ikke kan den utenat :fnise: Jeg har sett den før - den har en av mine favoritt-deltakere, James med alle fair island-jakkene - men husker hverken resultatene eller så mange av deltakerne.

Ukas plikter er allerede avsluttet med dagens dobbel-kleenex-økt hos mannen med ord-fokuset (-Burde...? Normalt...?), men det spørs vel om jeg må en tur til på biblioteket før helgen. De melder at de har Johan Harstads rykende ferske murstein til meg...

Endret av Daria
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en gang er det forunderlig merkbart hvor mye effekt disse sjelevrengingsøktene har. Det føles ikke nødvendigvis sånn der og da (eller rett etterpå), men noen timer senere er det åpenbart at noe har falt litt på plass, roet seg og blitt litt lettere. Jeg kan ikke sette fingeren på akkurat hva, hvordan og hvorfor, men noe har helt klart skjedd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Daria skrev (På 1.9.2024 den 15.21):

01.09: En lest, ingen kjøpt.

Sarah Moss' The fell er en pandemi-roman som foregår over et lite døgn i november 2020. Kate er i smittekarantene (som åpenbart var en god del strengere i England enn her) og har forbud (faktisk, juridisk) mot å gå ut av hagen, men en kveld orker hun ikke mer. Hun skal bare gå en kort tur - hun bor i en landsby i Lake District og har øde turstier rett utenfor hageporten - på steder hun uansett ikke vil treffe noen, og ingen trenger å vite noe. Så faller hun, i regn og mørke og ulendt terreng - og ingen vet noe... Synsvinkelen skifter stadig gjennom historien - Matt, Kates tenåringssønn som sitter hjemme og etter hver innser at moren ikke er der; Alice, naboen som nettopp har gjennomgått kreftbehandling og er i isolasjon; Rob, som er frivillig letemannskap, og Kate selv. Det er en relativt kort bok, som likevel får sagt mye tankevekkende om store temaer uten at selve historien, som er både dramatisk og gripende, mister fokuset. Det ligger også litt i bakhodet at den er skrevet i 2021, mens pandemien fortsatt var uavklart.

04.09: To lest, ingen kjøpt.

Gymnadenia er den første av Sigrid Undsets to konversjonsromaner, om Paul Selmers vei til katolisimen, og følger ham fra han er ung student ved un onsoppløsningen, via en uykkelig kjærlighetshistorie og til han er gift og etablert forretningsmann ved utbruddet av første verdenskrig. Det handler om religion, men også klasse og dannelse i mange former. Som i så mange av Undsets samtidsromaner er Christiania også nærmest en karakter i historien (Paul og Lucy svermer omtrent et kvartal fra huset mitt), og her får også Trondhjem sin plass. Som alltid setter jeg stor pris på fortellerevnen og språket, men det må sies at dette ikke er den av Undsets bøker som kvinnene kommer best ut av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...