The Daria diaries

[Sauen Shaun]

Nå må du ikke glemme å hente pakken  

[Daria]

Jeg har en plan om i morgen formiddag - spørsmålet er jo hvor mange påminnelser de rekker å sende ut før det...

[Daria]

 Plutselig ble jeg stuptrøtt. Det kan sikkert skyldes på formiddagens aktiviteter, både den mentale, den fysiske og mengden sol. Spørsmålet er jo om det ender med at jeg tusler i seng før kl 22 eller bikker på et tidspunkt og blir sittende og surre til midnatt...

[Daria]

25 år siden prinsesse Diana døde, blir jeg påminnet om på twitter. Helt grusomt for guttene hennes, selvfølgelig, men hvis man skal være litt kynisk  på vegne av kongefamilien som institusjon har det nok ikke bare vært negativt. Hun hadde neppe gjort ting enkelt for dem, hverken direkte eller indirekte. Dagens boktips må jo bli Monica Alis Untold Story (med den forferdig klønete norske tittelen Historien som aldri ble fortalt), en roman hvor Diana arrangerer sin egen død og starter et nytt liv i USA,

[Daria]

Dagens eneste vekkerklokkefrie dag (i går sto den på ni, så alt er relativt, men...), men jeg var likevel oppe av dyna før 8.30. Hvilket ikke betyr at det skjer så mye - jeg er på dagens andre tekopp og har lest avisa, men fortsatt i morgenkåpe og på pre-frokost (kjeks og frukt). Dagens planer er en formiddagstur til et nærliggende senter - det påstås at jeg har en pakke å hente - og i kveld venter årets første filharmonikonsert. Såpass ambisiøse planer at det neppe vil skje så mye annet...

[Daria]

Pakke er hentet - og klage sendt. En liten pakke var dyttet lengst inn i den øverste luka - hadde jeg ikke hatt stavene til hjelp, hadde jeg ikke hatt mulighet til å få den ut selv. Riktignok er jeg ikke så høy, men jeg er heller ikke så liten at jeg ikke kan forvente at sånne ting er tilgjengelige for meg uten støttekontakt... 

[Daria]

Daria skrev (8 timer siden):

Dagens eneste vekkerklokkefrie dag (i går sto den på ni, så alt er relativt, men...), men jeg var likevel oppe av dyna før 8.30. Hvilket ikke betyr at det skjer så mye - jeg er på dagens andre tekopp og har lest avisa, men fortsatt i morgenkåpe og på pre-frokost (kjeks og frukt). Dagens planer er en formiddagstur til et nærliggende senter - det påstås at jeg har en pakke å hente - og i kveld venter årets første filharmonikonsert. Såpass ambisiøse planer at det neppe vil skje så mye annet...

Faktisk såpass ambisiøse at de ikke var gjennomførbare...  Svimmelheten som har murret litt de siste par dagene, blusset opp i ettermiddag. Håndterbart og neppe noe annet enn slitenhet av mange slag - nakken er helt klart med på det, og hodet har litt å styre med for tiden - men ikke noe å ta med seg på utflukt. At en av bordtennisbordets mest høyrøstede faste innslag har holdt det gående utenfor de siste par timene (jeg lukket verandadøren og hørte fortsatt hvert ord) har heller ikke bidratt til lave og avslappede skuldre...

[Daria]

01.09: En lest, ingen kjøpt.

Eira av Camilla Groth handler om språk, om musikk og lyrikk, om Bach og Inger Christensen, med først og fremst om kjærlighet og om sorg. Det er den vakreste graviditetsskildringen jeg har lest, samtidig som den ender i en bunnløs sorg. Groth ga ut flere diktsamlinger før denne. som er hennes første roman, og det synes - det er noe lyrisk over tonen og språket. Hun har også - i likhet med sin hovedperson - oversatt Inger Christensen, men jeg vet ikke og trenger ikke vite i hvor stor grad roman henger sammen med virkeligheten. Jeg plukket denne ut av hylla på biblioteket fullstendig på måfå og er veldig glad for det.

[Daria]

Jeg føler at oversetteren i QI går glipp av et viktig poeng, for ikke å si en koffert, når Claudia Winkleman sier at I want to mount him og det i tekstingen blir til Jeg vil sette meg på ham...

[Daria]

Denne sangen (ekstra full av fjortishormoner, følelser og minner fordi singelen ble sluppet rett etter at Robbie sluttet, hvilket jo var et jordskjelv og en hendelse ikke uten tårer) er grunnen til at jeg skvatt første gang jeg (mange år senere) hørte noe kjent midt inne i Verdis Requiem (og grunnen til at jeg i havet av forskjellige requiem kan skille det ut)  

 

 

[Daria]

Velkommen til dagens leksjon i logikk: Jeg var sent ute til fysio fordi trikken var så forsinket - ikke for sent, men vanligvis er jeg godt i gang med oppvarmingen på det tidspunktet jeg ankom i dag. Da jeg endelig var på plass på sykkelen var det umiddelbare instinktet å tråkke ekstra fort - jeg var jo forsinket. Hodet påpekte hvor teit det var, men kroppen ville så gjerne kompensere...

Dessuten så jeg to voksne damer med knallblått hår før klokka var 9.30. Jeg skal ikke påstå at det er en ny trend som brer om seg, men det føltes verdt å nevne...

[Daria]

Når du er en 36 år gammel spydkaster som ikke har forbedret din personlige rekord på 12 år og så plutselig perser med over en meter helt på tampen av din aller siste sesong - det blir litt gledesscener av sånt...

 For øvrig lurer jeg litt på hvorfor det løper smurfer rundt på stadion i Berlin - jeg trodde ikke de var tyske...?

[Daria]

(Jeg måtte selvfølgelig google - smurfene er belgiske  )

[Daria]

Jeg har løst smurfemysteriet - stevnet er ikke i Berlin, det er i Brüssel...  Jeg skylder på Karsten Warholm - når han legger ut bilde på insta at han er i Berlin samme dag som det er Diamond League-stevne på tv, er det jo helt naturlig å tenke at det er en sammenheng. Selv driver jeg mest med roing i kveld... 

[Skravla]

Roing er god trening har jeg hørt.  

[Daria]

Jeg testet en romaskin da jeg bedrev intervalltrening på rehabiliteringsoppholdet i vår - jeg kan bekrefte at det var tungt  

[Daria]

Det begynner å minne om høst - jeg var ute en tur med bare en strikkejakke over kjolen og tanken på yttertøy slo meg ganske fort... Jeg hadde en plan om å handle på Rema, men de hadde kvittet seg med handlevognene sine, så da ble det Kiwi i stedet. Godt butikkene ligger tett her. Nysgjerrigheten seiret over skepsisen og en pose Sørlandschip med hockeypulver ble med hjem. Rapport vil nok følge... 

[Daria]

Daria skrev (På 1.9.2022 den 18.08):

01.09: En lest, ingen kjøpt.

Eira av Camilla Groth handler om språk, om musikk og lyrikk, om Bach og Inger Christensen, med først og fremst om kjærlighet og om sorg. Det er den vakreste graviditetsskildringen jeg har lest, samtidig som den ender i en bunnløs sorg. Groth ga ut flere diktsamlinger før denne. som er hennes første roman, og det synes - det er noe lyrisk over tonen og språket. Hun har også - i likhet med sin hovedperson - oversatt Inger Christensen, men jeg vet ikke og trenger ikke vite i hvor stor grad roman henger sammen med virkeligheten. Jeg plukket denne ut av hylla på biblioteket fullstendig på måfå og er veldig glad for det.

03.09: To lest, ingen kjøpt.

I never travel without my diary. One should always have something sensational to read in the train. er et stat fra Oscar Wildes The Importance of Being Earnest. Something sensatinal to read in the train er tittelen på Gyles Brandreths dagbok (et redigert utvalg. (Typisk fotnote: Over the next months, GB wrote 50 000 words on this in his diary. The reader is spared.  )), som strekker seg fra tenåringsår på kostskole på 60-tallet og fram til århundreskiftet. Brandreth har vært (og er fortsatt) en jack-of-all-trades i den britiske B-kjendissfæren (at the forefront of the second division, som han selv sier) - tv, radio, forlagsbransjen (på alle sider av bordet), teaterarrangør, museumsinnehaver, journalist og politiker. Jeg gråter jo nesten av misunnelse når han skriver om teateropplevelser i London på 60- og 70-tallet - alt jeg ville ha sett...! Bak scenen-innsikten i parlamentet er også interessant - det er en merkelig verden, full av sex-skandaler og te og eldgamle ritualer. Han har gjort det meste og kjent (eller i det minste truffet) de fleste, og skriver godt og underholdende  og slett ikke uten selvironi (godt hjulpet av sin kone...) om det.

De siste to årene har jeg nådd 100 leste bøker i midten av november. Nå er vi så vidt inne i september og jeg er to bøker unna... Det sier litt om form og energinivå - og om hvor lite det er på tv...

[Daria]

03.09: Tre lest, ingen kjøpt.

Da månedens tema i leseutfordringene jeg er med var en indisk forfatter, fant jeg ut at det var på tide å få lest Salman Rushdies Sataniske vers. En uke senere var det et skremmende aktuelt valg... Jeg må jo si at omstendighetene tatt i betrakting, hadde jeg forventet noe adskillig mer seriøst og alvorlig og kritisk, men dette er en fortelling av det virkelig burleske, frodige og fantasifulle slaget. Her er engler og demoner, guder og gudinner og avguder, mirakler og uforklarligheter, to kontinenter, mange tidsplan og enda flere karakterer - både levende og døde. Jeg siter litt både med å henge med og å engasjere meg - det er en bok av det slaget jeg ser at er god (og språket er herlig), men som samtidig ikke er min type bok. 

[Daria]

Daria skrev (På 3.9.2022 den 11.46):

Nysgjerrigheten seiret over skepsisen og en pose Sørlandschip med hockeypulver ble med hjem. Rapport vil nok følge... 

Det smaker mer litt duffust saltsøtt enn egentlig hockeypulver. Fullt spiselig (det kunne vært så mye verre), men den blir neppe noen gjenganger. Av annet matnytt kan meldes at jeg stakk hånda i veska da jeg kom hjem fra byen før i dag og litt overrasket kom opp med en hvalpølse  Jeg fikk den da jeg var borte på middagsbesøk i går, la den i veska og glemte å ta den ut da jeg kom hjem...