The Daria diaries

[Roadrunner]

Daria skrev (2 timer siden):

Å lese på opplyst skjerm i mørket er ikke særlig bra for øynene. 

Joda  Den er jo bare akkurat passe opplyst! 

[Cata]

Daria skrev (2 timer siden):

Å lese på opplyst skjerm i mørket er ikke særlig bra for øynene. 

Å lese på mørk side i mørket er ikke særlig bra for noe som helst.  

[Daria]

Og jeg gjentar:

Daria skrev (På 3.7.2022 den 21.23):

Men papirbøkene mine får du aldri...  

*mett* Hytta ligger i hagen til eierne, og det viser seg at teinene som henger rundt omkring ikke bare er til pynt - i ettermiddag kom han med en pose krabbeklør, ferske, nykokte og selvfangende. Trist, men leit...

[Daria]

Britisk humor fornekter seg ikke. Den pågående regjeringskrisen omtales på Twitter med emneknaggen #clownfall...

[Daria]

Og, igjen fordi de er briter - en rykende fersk twitter-konto som anmelder alle avskjedsbrevene...

 

[Daria]

Jeg sitter i senga med telefonen i hånda og klarer ikke logge av Twitter - tenk om enda flere i regjeringsapparatet til Boris går? Tror vi er oppe i 40 som har sagt opp og em som er oppsagt (samt en dronning som har avbrutt ferien) - han kan jo ikke komme seg ut av dette...?

[Daria]

Der var det jammen en til som sa opp...

[Daria]

Jeg har badet, spist kafé-lunsj og gallerikringle og fått ny kjole, og Boris har gått av. En helt grei torsdag...

[Daria]

Jeg har lest ut alle bøkene - på tide å dra hjem...

[Daria]

Hjemme  Hyggelig å være på tur, men også litt slitsomt når man er vant til kunne legge opp det meste etter egne ønsker, behov og dagsform og ikke har så mye overskudd å ta av. Trenger å lade et par dager nå...

Men jeg har badet i dag også - jeg har vært mer i vannet de siste fem dagene enn de siste fem årene. Jeg skjønner jo poenget med bassengtrening; det går så greit å være i vannet, og når jeg kommer opp er jeg så sliten at jeg sjanger...

[Daria]

08.07: Fire lest, ingen kjøpt,

De ble som nevnt lest litt på tur (og det er grenser for hva jeg gidder å skrive på telefonen...)

Jeg har ikke lest så mye av Vigdis Hjorth, men i alle de jeg har lest har klassemotsetninger, og da først og fremst på det kulturelle planet, vært et tema. Tredve dager i Sandefjord er intet  unntak i så måte, her havner dramatikeren Tordis  god plassert i øvre kulturelle middelklasse - i Sandefjord fengsel etter en promilledom (enhver likhet med forfatteren er tilsiktet og stort sett reell...). Her møter hun  en ny verden og ikke minst andre mennesker og annen kultur enn hun er vant til og får visse justeringer av så mangt, ikke minst sin egen virkelighetsoppfatning og livsanskuelse. Det er både underholdende og tankevekkende, og en lovlydig besteborger med relativt høy kulturell kapital og skjermet tilværelse møter seg selv og sine egne fordommer i døra mer enn én gang...

Suki Kims Uden dig er der intet os er en sann historie fra innsiden i Nord-Korea. Kim, som er sørkoreaner bosatt i USA, jobbet i to semestre som engelsklærer på et universitet for landets elitesønner, drevet av utlendinger (primært kristne misjonærer). Fascinerende og skremmende om overvåkning, ufrihet og manipulering.

I Small Island av Andrea Levy møter vi to ektepar - britiske Queenie og Bernhard og jamaicanske Hortense og Gilbert. Boka har to tidsplan - 1948 og Before, og alle fire kommer jevnlig til orde. Det handler om innvandring fra Jamaica, om rasisme og fordommer og om å se muligheter, og selvfølgelig om krigen.

Michel Fabers The apple er en novellesamling hvor alle historiene er basert på karakterer fra hans roman Rosenrød og Liljehvit. Jeg må innrømme å ikke huske alle, men det er heller ikke nødvendig for å ha utbytte og glede av boka. Alt foregår i viktoriatiden, stort sett i London, og som i roman er Faber fantastisk god på å skildre tiden, helt ned til lukter og lyder og sjener seg ikke for grafiske detaljer, uten at det blir for mye. Sluttnovellen, som  er den som klares viser tilbake til boka og ikke minst den åpne slutt, er nok min favoritt, nettopp på grunn av det. 

[Daria]

Jeg kom hjem fra butikken, åpnet sekken og oppdaget at begeret med cherrytomater som lå på toppen var tomt og at lokket ikke lenger satt skikkelig på... Men underet hadde skjedd - alle var fortsatt hele... Å anslå hvor mye dagligvarer det er plass til i sekken er for øvrig en ferdighet jeg har blitt dreven i etter hvert. Sekken blir som regel full, men sjelden overfull. Butikkturen var dagens eneste mål og planlagte aktivitet; resten av dagen er seng og sofa, bøker og Tour de France hovedplanene (og morgendagens slagplan ser ikke så ulik ut), muligens med en og annen avstikker til balkongen. Inntak av te, is, sjokolade og fersken vil forekomme.

[Daria]

-Vålerenga ligger så dypt at de må være inspirert av Hornindalsvannet og Marianegropen... Mvh NRKs kommentator, hvis fantastiske dialekt jeg ikke tør prøve å gjengi skriftlig...   

Helgeplanene er stort sett fulgt til punkt og prikke - en liten tur (lang nok...) ut i dag, ellers boksider, tv-sport og tilbakelent positur  

[Daria]

Daria skrev (På 8.7.2022 den 21.40):

08.07: Fire lest, ingen kjøpt,

10.07: Seks lest, ingen kjøpt.

Sunniva Gylvers personlige trosvitnebyrd Åpen himmel er over 20 år gammel, og har med skam å melde stått ulest i bokhyllen min omtrent like lenge. At jeg har funnet dem fram nå, skyldes psykologens snakk om viktigheten og den psykologiske nytten av å gi rom for åndelighet i hverdagen. At boka sannsynligvis ville sett annerledes ut i dag er ikke viktig - dette er ikke en bok jeg leser for å bli oppdatert på Gylvers trosbilde, men for refleksjonene den setter i gang.

Olive, Again av Elizabeth Strout er oppfølgeren til Olive Kitteridge og befinner seg i den samme småbyen i Maine og i det samme krysningspunktet mellom roman (som den hevder å være) og novellesamling (som den langt på vei føles som). Det er særlig tre ting som irriterer meg her - at steder og personer etablerer på nytt i hver historie (når to karakterer giftet seg tidligere i boka, trenger det ikke understrekes at de er gift gang på gang); at fordi hvert kapittel er en avsluttet historie må den tydeligvis også ha sin moral og visdom, som tidvis blir både sentimental og overtydelig; og at Olive må være med eller i det minste nevnes i hvert historie, som i den forrige boka blir det innimellom veldig påtatt. 

[Daria]

Vår jobb som psykoterapeuter er veldig ofte, på en så respektfull og skånsom måte som vi klarer, å plage pasientene våre med spørsmål, påpekninger og uenigheter om deres egne narrativ. Dette gjør vi ikke fordi vi er sadister[...]

Dagens yrkesbeskrivelse  

[Daria]

Jeg har en bok som må hentes på biblioteket og en pakke som venter på posten, og ambisiøse planer om å få gjort begge deler i dag. Med eller uten kafépauser underveis... 

[Daria]

Kaféen jeg hadde siktet meg inn på var stengt, men både bok (Colm Tóibín) og klespakke (kort grønn ulljakke og mønstret trikotkjole) er i hus. Godt med påfyll av mangelvare (derfor har jeg en bok til på vei til biblioteket (i tillegg til de 10 jeg allerede har lånt) og en ny kjole i bagasjen som ikke har kommet hjem fra hytta ennå)...  En av de overnevnte bøkene forfaller på torsdag, så å bli ferdig med den er en av de mest nærliggende planene for de neste dagene (selv om jeg ikke kan garantere at det blir til torsdag - uansett hvor interessant jeg synes det er, er det begrenset hvor mange kapitler om psykoanalyse jeg kan lese i slengen. Rekorden for ordlengde er nå 14 stavelser...).  

[Daria]

Jeg har handlet dagligvarer på nett, kom over denne og min indre, humørløse feminist fikk et umiddelbart behov for å sende en mail til leverandøren. Det var noe med kombinasjonen av navn og beskrivelse...  

[Daria]

Alle dagligvarebutikkene har urter i potte fra relativt lokale gartnerier. Oda.no har bare urter i pose - fra Afrika. Bærekraftig og holdbart på alle måter...

[Daria]

En halvtime inn i EM-kampen leder England 3-0 over Norge, og jeg vurderer om det egentlig var verdt å legge bort bøkene for å se kampen...