The Daria diaries

[Daria]

Jeg skal ikke være så mange timene på jobb før jeg har vært i kontakt med 10 personer (om enn sjelden så lenge som 15 min), men 10 mennesker sosialt utenom jobb på en uke betyr som regel familiemiddag...

[Daria]

I løpet av dagen har en jakke, en kåpe, en strømpebukse, tre bordbrikker, et skjerf, en genser, et skjørt og to bher funnet veien fra reparasjonhaugen og tilbake til skapet (evnt skittentøyskurven eller strykehaugen) - om ikke gode som nye så i hvert fall uten hull og med strikk, spiler, knapper og falder der de skal være. Dessuten har sommer jakker og -sko byttet plass med tilsvarende vinterutgaver, så nå ligger alt til rette for at jeg skal gå vinteren både varm og velkledd i møte...

[Daria]

Det hender fortsatt at jeg tenker lengselsfulle tanker om min snerte lille klapp-telefon som lett fikk plass i enhver liten veske, så da jeg så reklame for en ny Galaxy som var både smart og sammenklappbar kjente jeg på såpass sterke lyster at jeg måtte sjekke nærmere. De fleste lyster krymper fort ved synet av en prislapp på nesten 17 000 kr...

[Daria]

Den siste timen har jeg bestilt fire pakker te og to Sondheim-cder - mulig det er tryggest å ta kvelden snart (og la oss ikke snakke om de to bøkene jeg bestilte før helga...)  

[Daria]

Jeg satt på en benk med en bok og en snev av sol og ante fred og ingen fare, da en dame stilte seg opp et par meter unna og hadde en høylydt krangel pr telefon med det jeg antar var hennes eksmann, ettersom det primært dreide seg om barn, samvær og bidrag. Jeg gjorde ikke noe forsøk på å faktisk få med meg detaljene, snarere tvert imot, men alle som befant seg innen 100 meters avstand ble informert enten de ville eller ikke. Det er noe litt fascinerende med folk så fullstendig uten hemninger - tenker de ikke på at andre hører, eller bare bryr de seg ikke? Selv vil jeg helt unngå alle slags telefonsamtaler i det offentlige rom, men hun stilte seg på det høyeste punktet på en åpen plass og ropte ut sin private vrede til alle som (ikke) ville høre. Min medlidenhet til ungene (hvorav en jeg nå kjenner navnet til...), hvis dette er sånn foreldrene vanligvis kommuniserer...

[Daria]

Jeg har utvidet munnbindkolleksjonen de siste dagene - med økt krav til bruk må man jo ha et variert utvalg til enhver anledning. At grunnleggende syferdigheter og et overskuddslager av bomullsstoff skulle være så nyttig under en pandemi var litt uventet...

Endret 28. oktober 2020 av Daria

[Skravla]

Kjekt med både syferdigheter og restestoff. 

Jeg har fått noen masker (tusen takk til deg og en annen venninne) og kjøpt noen. Alltid kjekt med et utvalg. I tillegg har jeg et par pakker med de lekre blå i papir. 

[Daria]

Jeg har også en pakke med engangs - greit å vite at jeg har noe i bakhånd om det skulle bli travle dager og jeg ikke rekker/husker å vaske, men stoffvariantene er mer behagelige (og finere, mvh jåla). Nå varslet operaen munnbindpåbud i deres lokaler når man ikke sitter i salen eller restauranten, jeg regner med at teatrene og konserthuset tenker likt. Det er bare å venne seg til å alltid ha et par i veska, til nå har jeg bare hatt de med når jeg har hatt planer om kollektivreiser, og de er sjelden så spontane for tiden. Butikkbesøk, derimot...

[Skravla]

Jeg har stort sett en pose med blå og 4-5 stoffmasker i vesken til en hver tid. 

Jeg er nok oftere på kollektiv enn i butikken - er ikke så mange butikker i min nærhet som jeg spontant stikker innom. 

[Daria]

På 26.10.2020 den 11.24, Daria skrev:

– Sannsynligvis kommer hele Norge til å tro at dette er den dårligste unnskyldningen en fotballspiller noensinne har kommet med

...sier Flamur Kastrati og påstår at han ikke visste hva soper betyr. Ikke helt på høyde med keeperen som ikke visste hva en nazihilsen er, men det begynner å nærme seg...

Jeg er fortsatt ikke overbevist om at han ikke hadde noen anelse om hva ordet egentlig betyr, men jeg tror ham på at han er lei seg og at det ikke gjenspeiler synes hans på homofile - og det er fint å se at det kan komme noe positivt ut av en sånn hendelse. Det er lov å være dum så lenge man lærer av det og kan ta selvkritikk - det trenger ikke gjøre deg til et dårligere forbilde.

[Daria]

På 25.10.2020 den 12.18, Daria skrev:

25.10: Fire lest, en kjøpt.

Strengt tatt er jeg bare halvveis i Vikram Seths En passende ung mann, men ettersom den består av to bind som hver er på over 600 sider og inneholder nok personer og historier til minst fire romaner, synes jeg hvert av bindene fortjener sin plass i statistikken...

29.10: Fem lest, en kjøpt.

Homegoing av Yaa Gyasi tar utgangspunkt i to halvsøstre fra Ghana på 1700-tallet - en blir gift med en hvit slavehandler, den andre sendt til USA som slave - og følger etterkommerne deres hekt fram til årtusenskiftet. En person fra hver generasjon i hver slekt kommer til orde i ett kapittel hver, så det går ganske fort framover og krever litt innsats av leseren både å fylle ut både hva som har skjedd og hvor (både tid og sted) vi befinner oss ut fra de få relativt få stikkordene og opplysningene vi får. Jeg liker sånt og føler egentlig ikke at noe mangler, selv om jeg av og til ønsker meg litt mer tid og ro til å virkelig rekke å bry meg om karakterene,

[Daria]

Oktobers andre villand - Ibsens versjon, ikke den crispy varianten... 🦆Det Norske kjører den moderne varianten, hvor bilderedigering gjøres på pc og Hedvig er svartkledd og bråmoden tenåring som skjønner en hel del og gråter så hjerteskjærende sårt at det smitter. Men jeg har fortsatt like lyst til å kaldkvele Gregers Werle...

[Daria]

Personlig trener i ryddighet

Jeg blir en smule fascinert av tanken - ikke minst fordi jeg i likhet med ham uten problemer kan sette meg ned i en haug med rot og konsentrere meg om noe annet. Men samtidig blir jeg alltid litt provosert av utsagnene til såkalte "ryddeeksperter", som jeg blir av alle som mener at deres måte å gjøre ting på og deres syn på verden er den eneste riktige. Kanskje har jeg faktisk glede av ting jeg egentlig ikke trenger...? For ikke å snakke om kvasipsykologisering som dette:

Ryddeekspert Synnøve Skarbø mener det er en direkte sammenheng med hvordan du har det rundt deg, og hvordan du har det innvendig. Er det kaos i hjemmet, blir det lettere kaotisk i hodet også.

En ting er at jeg som kronisk rotehue utad (men stort sett ganske harmonisk og stabil mentalt) tar dette nokså personlig, men for ganske mange f.eks. med OCD og liknende problemer er vel ikke akkurat den ytre ryddigheten tegn på et kontrollert og uproblematisk indre...

[Daria]

På 29.10.2020 den 15.19, Daria skrev:

29.10: Fem lest, en kjøpt.

Homegoing av Yaa Gyasi tar utgangspunkt i to halvsøstre fra Ghana på 1700-tallet - en blir gift med en hvit slavehandler, den andre sendt til USA som slave - og følger etterkommerne deres hekt fram til årtusenskiftet. En person fra hver generasjon i hver slekt kommer til orde i ett kapittel hver, så det går ganske fort framover og krever litt innsats av leseren både å fylle ut både hva som har skjedd og hvor (både tid og sted) vi befinner oss ut fra de få relativt få stikkordene og opplysningene vi får. Jeg liker sånt og føler egentlig ikke at noe mangler, selv om jeg av og til ønsker meg litt mer tid og ro til å virkelig rekke å bry meg om karakterene,

30.10: Syv lest, en kjøpt.

Kvelden kort oppsummert...  

Entré av Linda Gabrielsen handler om en mor og hennes Downs-sønn - boka veksler mellom scener fra nyfødtintensiven og sommeren fem år senere, når hun tar ham med på stranda og forlater ham der. Ikke fordi hun egentlig vil ham noe vondt, det er bare et eksperiment - vil andre ta seg av ham, er han en del av fellesskapet, regnes han som et menneske? En liten og poetisk bok med store spørsmål og tanker.

The unfinished palazzo er en bok jeg ville satt mye mer pris på om jeg ikke hadde ført meg litt lurt.. I følge tittel og omslag handler dette om life, love and art in Venice og tales of modern Venice, konsentrert rundt et palass ved Canal Grande og de tre eksentriske kvinnene som bodde der på 1900-tallet. I praksis er det relativt korte biografier om disse tre, som alle levde hoveddelen av livene sine andre steder - forsvinnende lite av boka foregår faktisk i Venezia. Nå har jeg i utgangspunktet ingenting imot å lese om bohemliv i London og Paris i før- og mellomkrigstiden, men det var ikke det jeg var ute etter her... En av disse kvinnene er Peggy Guggenheim - jeg leste denne rett etter biografien om henne fordi jeg så for meg en videre fordypning i den delen av livet hennes, men fikk i stedet en kondensert versjon av det jeg nettopp hadde lest...

[Daria]

Berlins nye flyplass åpner ✈️

Da vi skulle til Berlin sommeren 2012, var det den nye flyplassen som sto på de opprinnelige billettene...

[Daria]

Tenk så mye bedre plass, enklere å holde avstand og mindre smittefare det ville være i butikken hvis ikke så mange par tilsynelatende var ute av stand til å handle uten følge...  

[Daria]

Benket for finalen med nytrukket te, kjeks og sjokolade (og et eple for syns skyld) og har egentlig ingen store preferanser. Instinktene mine er jo å heie på mannen med stemmen, men jeg synes egentlig Sandra har vært mer allsidig  

[Cata]

Cola og chips her

[Skravla]

Te, ostepop og sharonfrukt her. 

 

Jeg føler mest for Knut Marius, men Sandra er den mest alsidige og den som har turt å gå egne veier. 

[Daria]

Ingen skal sulte i løpet av kvelden, det er godt

Maria Mena var god som ekspertdommer i første runde - helt greit at hun er tilbake. 

Endret 31. oktober 2020 av Daria