The Daria diaries

[Roadrunner]

Daria skrev (Akkurat nå):

Litt sur vind kunne kanskje blåst vekk ungene som bråker utenfor...

*sender over* 

[Daria]

Det virket!

[Sauen Shaun]

Her har det regnet godt i natt, og nå snør det igjen. Antar at det er skikkelig slapseføre ute… Og jeg holder meg inne i dag også (og sender varme tanker til de som må ut)…  

[Skravla]

Her ble det feriedag i dag. Ingen busser som går og problemer på t-banelinjene ved meg i dag morges. Det snødde ikke i dag morges, men har begynt igjen nå. Men det har snødd og blåst temmelig mye. Ligger omtrent 15 cm på verandaen min.......

[Sauen Shaun]

Skravla skrev (17 minutter siden):

Her ble det feriedag i dag. Ingen busser som går og problemer på t-banelinjene ved meg i dag morges. Det snødde ikke i dag morges, men har begynt igjen nå. Men det har snødd og blåst temmelig mye. Ligger omtrent 15 cm på verandaen min.......

Så akkurat en nyhetsoppdatering på NRK om at Oslo har fått ny nedbørsrekord… Så det er kanskje ikke så rart at kollektivtrafikken sliter… 

[Skravla]

Sauen Shaun skrev (1 minutt siden):

Så akkurat en nyhetsoppdatering på NRK om at Oslo har fått ny nedbørsrekord… Så det er kanskje ikke så rart at kollektivtrafikken sliter… 

Ja, og jeg tror det verste er at de tunge bakhjulskjørte bussene gjør snøen om til is. Var en del omkjøringer rundt her i går. Er noen bakker her som bussene ikke klarte. Så en video på en avisside hvor 37-bussen bare skled uten kontroll. 

[Daria]

Greit å ha muligheten til å holde seg hjemme sånne dager.

Jeg har ikke holdt meg hjemme - jeg har hatt en uventet god sesongstart hos fysio. Dit tar jeg trikken, og den gikk som vanlig, dog ikke helt etter ruta (men det er i og for seg også som vanlig  ). Men det var en god dag å ha time litt senere enn normalt - innen jeg kom ut i 10.30-tiden var rushkaoset over og en del av fortauene måkt.

Min medlidenhet til Oda-sjåføren som kjempet seg fram gjennom dårlig måkte småveier på Frogner. Andre så på værvarselet og tenkte at det kunne vente noen dager...

[Daria]

Daria skrev (På 5.1.2025 den 18.25):

04.01: To lest, ingen kjøpt.

Leseåret ble offisielt åpnet i går, med ferske bøker fra to mannlige norske forfattere (og en liten januarsalgsbestilling fra Platekompaniet. Fortsettelse følger...).

Ung mann vil ut er Edvard Hoems erindringer om tenårene på Molde høgre skule på 60-tallet. Forlaget har valgt å kalle det en roman, men det er åpenbart fra første linje at her er det Edvard Hoem som forteller om sitt eget liv. Og det gjør han forsåvidt godt, innsiktsfult og underholdende, om en tenåring som ikke bare vi ut, men også bli forfatter og mene noe om verden. Mine favorittavsnitt er de om hvordan entusiastiske ungdommer lager poesifestival og får tak i store navn og ditto underskudd (jeg tenker varme tanker om Haldis Moren Vesaas som da hun skjønte at de slet med økonomien helt på eget initiativ sa fra seg honoraret). Men man kommer ikke utenom at et vanlig tenåringsliv ikke alltid er så interessant for andre... 

I Aksel Selmers Nedslag har den nybakte enkemannen Andersen flyttet tilbake til hjembyen - til vinteren og skiføret og barndomsminnene. Han kommer fort og mer eller mindre friivillig og ønsket i knttakt med både nye naboer og gamle bekjente og er usikker på hva han synes om det - og hva var det egentlig han ønsket å finne? Mye av boken er dialog - Andersen er av den pratsomme typen - og det er tidvis ganske morsomt, men det blir litt mye tomprat.

06.01: Tre lest, ingen kjøpt.

Sharon og min svigermor av Suad Amiry har undertittelen Dagbøker fra Ramallah og  består av to deler (tidliger eutgitt seprarat på andre språk) som til sammen strekker seg fra 1891 til 2002, med okkupasjoner, portforbud og intifada. Jeg føler litt at jeg burde bli mer sjokkert og berørt enn jeg blir - man har hørt så mye og blitt så herdet. Dessuten er dagboksjangeren utfordrende i at det fort blir litt usammenhengende og fragmentarisk, jeg henger ikke alltid helt med hverken på hva eller hvorfor (eller når, særlig første del er kronologien ikke så enkel).

Det er ikke bare det nevnte klesskapet som er fylt til randen og trenger en gjennomgang og en utfasing av glemt og uaktuelt og oversett - situasjonen i bokhylla er ikke så ulik. Denne boka har stått ulest i et ukjent antall år og er ikke alene om det. Lese uleste, kikke på tidligere leste og vurdere om de faktisk er nødvendige å ha i hylla eller om  de heller er tjent med å få et nytt liv i lesekiosken - det burde man (det gir jo dessuten plass til nye...).

[Daria]

I går ble jeg ferdg med høstens store broderiprosjekt. I dag fant jeg en katalog fra Ateljé Margaretha i postkassen, for første gang på årevis. Tifeldig? Neppe...  

[Daria]

Det er 18 år siden Hair gikk på Det Norske Teatret, og jeg har hatt sitatet om at man må ha kaos inni seg for å føde ein dansande stjerne i signaturen min her nesten like lenge. I dag oppdager jeg at det en parafrasering av Nietzsche, fra Also spracht Zarathustra. Alt man ikke vet...

[Daria]

Jeg har en gammel venninne (som i kjent hverandre i 25+ år, ikke en antydning om hennes alder...) som fortsatt sverger til plutselige telefonsamtaler som kommunikasjonmetode. Slik forsvinner fort en times tid - og neste uke skravler vi videre over et kafébord

[Daria]

Både terapiåret og biblioteksåret er innledet - jeg tror førstnevnte skal få skylda for slitenheten som plutselig blusset opp. Det var alle disse følelsene som har ligget pent nedpakket i tre uker og nå fikk slippe fram igjen... Dessuten var det vinterens første dag med brodder, det skal ikke overses at det føret også tar litt ekstra krefter.

[Daria]

Sulten. Men for å gjøre noe med det må jeg frigjøre meg fra pledd og sjeselong, reise meg, gå ut på kjøkkenet og faktisk lage middag, og det er jo litt tiltak...

[Daria]

*koker grøt*

[Sauen Shaun]

Her har vi akkurat spist fiskekaker.

[Roadrunner]

*pastavann på kok*

[Skravla]

På vei hjem fra jobb..... 

[Daria]

Daria skrev (På 7.1.2025 den 13.57):

06.01: Tre lest, ingen kjøpt.

08.01: Fire lest, ingen kjøpt.

I Audur Ava Ólafsdóttors Frøken Island flytter Hekla fra et lite sted på Islands østkyst til Reykjavik. Året er 1963 og Hekla vil bli dikter, noe som ellers er forbeholdt mennene som sitter på kaféene og drikker kaffe. Hun flankeres av venninnen som er ung kone og mor og den homofile kameraten Jón John, som lengter ut og bort. KJønnsroller, store drømmer med og uten litterært tilsnitt og trange rom - og vulkaner, selvfølgelig og eksotisk.

[Daria]

Middag er fortært (jeg ser rislapper i min framtid, bare jeg får kjøpt mer melk. Jeg hadde en plan om Oda eller Meny i morgen, men begge var fullbooket  ), Atle Lie McGrath leder slalåmrennet og jeg trenger mer te (og kanskje et par romkuler)...

[Daria]

Pausedag   At hverdagsrutinenens tilbakekomst var etterlengtet, betyr ikke at overgangen ikke er merkbar...

Jeg vet ikke om det sier mest om at boka er fengende eller at jeg er uoppmerksom, men det tok litt tid før jeg reagerte på at kapitlene alternerer mellom nynorsk (med litt vekslende versjoner - en karakter bruker vi, en anneb me) og bokmål...