The Daria diaries

[Daria]

Det bygges stilas. Foreløpig i bakgården, men de kommer snart ut på forsiden også, så det er bare å glede seg. Om jeg kommer til å få mildt sjokk hver gang noen går forbi vinduene mine i 4. etasje, selv om jeg vet både hvem og hvorfor og at de er der? Noe annet vil overraske meg...  (Det er snakk om sårt tiltrengte reparasjoner, så det gledes helt oppriktig. Ikke minst til de er ferdige...).

[Daria]

Ikke så mye, og det legger seg neppe, men sesongens første snøfall er et faktum. Jeg så på insta at det har snødd i England før i dag, og det tar seg jo ikke ut at de har mer vinter enn oss...

[Dallandra]

Men hurra! Lite kan måle seg ved gleden over den første snøen, annet enn kanskje frustrasjonen over det samme fenomenet (altså snø) som kommer de neste månedene… 

 

 

[Daria]

Gleden er litt mer ambivalent etter at å gå ble mer utfordrende, men så lenge det kommer i mengder som brøytemannskap og kollektivtrafikk kan håndtere (vi slet litt der i fjor...) er det mest stas ☃️

[Daria]

Jeg tar på meg ansvaret, for all del - det var mitt valg og min (feil)vurdering å velge å krysse gata langt fra alle forgjengerfelt, til tross for at jeg så at det kom en syklist oppe i veien og at det å vurdere fart og avstand ikke er min sterke side. Men jeg så også at veien, som er bred og oversiktlig, var helt tom for andre trafikanter og at syklisten ville (burde...) se meg hele veien, og tenkte det ville gå greit. Dessuten trodde jeg i min naivitet at syklister er hakket mer fleksible enn trikken og var ikke helt forberedt på at hans eneste bidrag, da det ble klart at jeg hadde feiberegnet en anelse, var å kunne rope og ringe, uten antydning til å endre hverken fart eller retning (det skulle ikke mye til - jeg har sett nok av syklister svinge rundt meg på adskillig mindre plass og avstand når det passer dem inkludert i fotgjengerfelt og lyskryss...).

Før jeg laget dagens nesten-drama  fikk jeg snakket jobb med rogalendingen, hatt lesestund med te og shortbread ved et vindusbord på Halvorsen, konkludert med at behovet mitt for det tidligere nevnte grønne ullskjørtet ikke var så akutt likevel (hverken farge eller utførelse var helt som jeg hadde sett for meg, til gjengjeld var det dyrere enn jeg husket. Jeg setter min lit til salget) og i stedet (jeg hadde jo spart masse  ) sikret meg et par juleystestaker i bruktbutikken - en kalenderlysestake fra Holmegaard og en trearmet liten kandelaber i rødt tre. Dessuten har jeg luftet min nye jakke (jeg sto foran speilet lenge nok til å sette på en brosje og fjernet så resolutt skulderputene) som viste seg å være varmere enn jeg trodde, og funnet mitt siste etsykjøp i postkassen - bruktkjøp er åpenbart dagens gjennomgangstema  

[Daria]

Daria skrev (På 17.11.2024 den 12.10):

16.11: Syv lest, tre kjøpt.

Følelsen av lettelse når man kommer seg gjennom et par bøker som har blitt litt seigere enn forventet - og har en bunke av mer fristende lesestoff liggende på vent...

Gruppepsykologi av Kjell Underlid er en lærebok primært beregnet på helsearbeidere og pedagoger og er såpass praktisk vinklet at det tidvis føles mer som organisasjonslære enn psykologi - og en del av det er ganske selvfølgelig for alle oss som gikk på skolen på 90-tallet da gruppearbeidet for alvor kom på moten. Vi vet en hel del om gruppas indre liv, fordeler, ulemper og konflikter... Det skal sies at boka også er fra den tiden (1997). Jeg har to innvedinger mot måten boka er lagt opp på. Den ene er at mange av kapitlene begynner med et kasuseksempel med problemstillinger knyttet til kapittelets tema - og så aldri nevner det igjen, hverken underveis i teksten eller i slutten av kapittelet. Det er sikkert egnet til diskusjoner i undervisningssammenheng, men ubrukelig for alle som leser boka for å lære. Det andre er forfatterens hang til nummererte punkter i løpende tekst (gjerne flere ganger på en side). Det gir (1) lange og kronglete setninger, (2) ødelegger leseflyten, (3) gjør teksten mindre oversiktlig og (4) irriterer vettet av denne leseren, som henfaller til skumlesing... 

Det er fra min side tilfeldig at jeg har lest en bok om amerikansk politikk samme måned som presidetvalget, men bibloteksutstillingen jeg plukket den fra var jo ikke like tilfeldig... Pelosi er en politisk bografi om demokratenes leder og House speaker Nancy Pelosi, skevet av Time-journalist Molly Ball. Den er basert på intervjuer Ball har gjort med Pelosi og hennes krets, så selv om den ikke autorisert, har kildetilgangen vært det beste. Jeg blir minnet på underveis i lesingen at jeg har begrenset kunnskap om hvordan amerikansk politikk egentlig fungerer (rent organisatorisk...), her er det hull både i innsikt og vokabular. Det mest interessante og skremmende her, er å se hvordan  polariseringen økte og ting begynte å gå i oppløsing lenge før Trump, og hvor lite som egentlig skulle til i et system som handler så mye om enkeltpersoner. Nancy Pelosi selv framstår som imponerende kapabel og politisk smart - man får innimellom inntrykk av at USAs skjebne står og faller med henne - men ikke nødvendigvis så lett å like - en skjebne som rammer mange mektige kvinner, men som man i sjelden grad stiller spørsmål ved hos mektige menn. Jeg blir ikke mindre feminist av å lese sånne bøker...

Og apropos feminisme er ukas kjøpte en murstein med det inspirerende navnet Rise up, women! - om de britiske sufragettene.

 

19.11: Åtte lest, tre kjøpt.

Avgrunnen av Kim Leine er fortellingen om to tvillingbrødre, deres deltakelse i to kriger (den finske borgerkrigen og annen verdenskrig) og deres ganske innholdsrike liv mellom disse krigene, i et Europa i endring og tidvis i flammer. Det er en bok av den typen hvor jeg bare skal lese ett kapittel til og plutselig har jeg lest 200 sider på en kveld og vurderer å sitte opp en stund til... Min største innvending (i tillegg til at den er litt lang - jeg ville ikke savnet den siste delen) er at det blir i overkant mye og detaljert sex, både fra den pripne peppermøens ståsted og som mer litterær innvending. Formuleringer som oppstigende vulva og surklende fitte (sic!x2) gjør ingen bok noen tjenester, selv om det er lagt i munnen til en av karakterene.

[Dallandra]

Noen syklister er jo helt åpenbart viktigere enn andre ting som beveger seg rundt, har du ikke skjønt det? 😆

Min dag har gått i ett fram til jeg er hjemme fra ettermiddagens ærend, i dag som de to foregående dagene. Nå skal jeg lande mens mannen lager middag, og så må jeg tvinge meg i gang med noen huslige sysler i løpet av kvelden. 
 

Noen perioder er mer hektiske enn andre og jeg gleder meg til denne er over. Ved nærmere ettertanke så stemmer vel den der setningen der alltid. 
 

[Daria]

Noen syklister lever i den tro at de har forkjørsrett alltid og overalt, uansett. Jeg har blitt plinget på av syklister på smale fortau ved flere anledninger - inkludert elektriske lastesykler - og fått beskjed om å holde kjeft når jeg velment opplyste om at det fantes sykkelfelt. Det var jo mye mer naturlig at jeg og stavene trakk inn i buskaset så han fikk komme fram... 

Huslige sysler står på morgendagens plan. Jeg har en tendens til å vegetere foran tven de dagene jeg har vært hos psykologen, det tar nok på mer enn jeg nødvendigvis helt er klar over.

[Dallandra]

Syklister og andre hjul-dingser har faktisk lov å være på fortau så lenge de ukke er til ulempe for gående. Elns. Så de kan bare passe seg 

[Daria]

Jeg tror det har skjedd en misforståelse - noen av dem har tolket det som at det er fotgjengerne som ikke skal være til ulempe...

[Dallandra]

Enig. 

[Sauen Shaun]

Jeg har vært kulturell, og sendt tanker i retning Daria og Skravla.   I kveld har jeg hørt på sanger av Lillebjørn. Litt rart å høre sangene hans med skarre-R. Men nydelig likevel.

[Daria]

Daria skrev (17 timer siden):

Huslige sysler står på morgendagens plan. 

Eller ikke... Se tidligere diskusjoner om kroppens evne til å kreve hviledager når den ser en åpning.

 🍵

Sauen Shaun skrev (13 timer siden):

Jeg har vært kulturell, og sendt tanker i retning Daria og Skravla.   I kveld har jeg hørt på sanger av Lillebjørn. Litt rart å høre sangene hans med skarre-R. Men nydelig likevel.

Lillebjørn ♥️

[Daria]

Jeg føler meg jo litt ivrig når jeg står utenfor Norli og venter på at de åpner klokka ni  Men jeg kom rett fra tidlig fysio og trengte å få ordnet en gave... Nydelig morgenlys i Bogstadveien - det er kuldas kompensasjon, at den er estetisk fin. Nydelig er ikke ordet jeg skal bruke om det som skjedde i treningssalen, men jeg hadde en uventet god dag, klarte to hele runder og økte belastning og tempo i to apparater (og glemte at fysio hadde sagt at jeg til gengjeld kunne gå ned i antall repetisjoner, man er jo vanedyr (og det gikk...)  

Nå: Langrenn-sesongstart på NRK. Bernhard Ellefsen hadde en kommentar på Morgenbladet.no om dette at skisporten har mistet så mange seere, hvor han påpeker at interessen for vintersportshelgene på NRK handlet om felleskap - nasjonens audiovisuelle leirbål - mer enn om sport. Han er nok inne på noe essensielt - selv for meg som er over middels interessert i sportsdelen av del, er det begrenset hvor mye jeg er villig til å zappe rundt og lete etter det og å betale ekstra - selv for hopprennene - er uaktuelt.

Endret 22. november 2024 av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 20.11.2024 den 16.16):

19.11: Åtte lest, tre kjøpt.

Avgrunnen av Kim Leine er fortellingen om to tvillingbrødre, deres deltakelse i to kriger (den finske borgerkrigen og annen verdenskrig) og deres ganske innholdsrike liv mellom disse krigene, i et Europa i endring og tidvis i flammer. Det er en bok av den typen hvor jeg bare skal lese ett kapittel til og plutselig har jeg lest 200 sider på en kveld og vurderer å sitte opp en stund til... Min største innvending (i tillegg til at den er litt lang - jeg ville ikke savnet den siste delen) er at det blir i overkant mye og detaljert sex, både fra den pripne peppermøens ståsted og som mer litterær innvending. Formuleringer som oppstigende vulva og surklende fitte (sic!x2) gjør ingen bok noen tjenester, selv om det er lagt i munnen til en av karakterene.

21.11: Ni lest, tre kjøpt.

Det er ganske befriende å gå fra å lese om dystopien i amerikansk politikk og til I alle dager, Audun Lysbakkens bok om sitt politiske liv. Her er det politisk motstand og uenighet og kamper, men norske politikere er fortsatt (stort sett) mennesker som kan skille på sak og person. Han forteller om lange samtaler med KRF-leder Knut Aril Hareide, pensjonssamarbeid med Siv Jensen ("jeg inviterte meg på en kaffekopp på kontoret hennes") og diskuterer regjeringsforhandlinger over ristet brød og hjemmelaget solbærsyltetøy ved kjøkkenbordet hos Jonas Gahr Støre. Det er noe deilig normalt og tillitsvekkende ved det... Som gammel SUer i Lysbakkens generasjon dukker det jo opp både gamle minner og kjente navn, og når han i kapittelet om 22.juli mimrer om SUs sommerleire på Bærø på 90-tallet er det en assosiasjon jeg deler - da og nå. Lysbakken skriver godt (nokså uavhengig av mine personlige referanser) og glimter til og med til med både selvinnsikt og -kritikk - også noe jeg nok tror er meer utbredt i norsk politikk enn den amerikanske...

Endret 22. november 2024 av Daria

[Daria]

-Det hadde blitt flaut å gå for fullt inn med en stav - det ville sett dumt ut...

Emil Iversen om prioriteringene etter at han falt og brakk staven

[Daria]

Den liflige duften av brent støv på panelovn - et sikkert tegn på høstens første kuldesjokk...

[Daria]

12 cellister sitter i en halvsirkel på scenen, klare til å begynne konserten. Så reiser konsertmesteren seg, gjør en unnskyldende gest mot publikum og forsvinner ut. En litt lattermild publikumsvakt: Gi ham en varm velkomst når han kommer tilbake - med briller!  En uventet fantastisk konsertopplevelse, fulgt av en spontan restaurantmiddag som også oversteg forventingene (den anden! 🦆 ) - i det hele tatt en usedvanlig vellykket lørdag...

Endret 23. november 2024 av Daria

[Skravla]

Og alle var enige om at det hadde vært en fantastisk ettermiddag. 

[Roadrunner]