The Daria diaries

[Skravla]

Midt mellom studentby, universitet og høyskole så er det en del på buss og t-bane. Særlig rundt 15-17 -- på vei hjem fra dagaktivitet for å ordne seg før kveldsaktivitet. Var en på t-banen tidligere i dag som nok hadde startet veldig tidlig.... Han gjorde sitt beste for å overbevise meg om nytten av høyere utdanning.... Jeg vurderte å forsøke å overbevise han om at alkohol ødelegger noe av det viktigste med høyere utdanning - nemlig hjerneceller. Men jeg anså at han nok ikke ville se ironien i dette.....

[Daria]

Han følte vel han hadde et overskudd å ta av  

[Daria]

Kveldens spenningsmoment: Kommer Meny om fem minutter eller to timer...?

[Daria]

Hun sov godt og vel 9,5 timer relativt sammenhengende (med et utvalg kompliserte, til dels Sewing Bee-relaterte, drømmer underveis), trengte ytterligere 40 minutter på å komme seg opp og fikk uunngåelig en ganske sen morgen...

Ingen planer for dagen, den mest overhengende problemstillingen er hvorvidt den vinden er kompatibel med utelesing (og i så fall - på hvilken benk?). Men frokost er et mer umiddelbart behov...

[Daria]

Det ble frokost (sjokkerende nok  ), det ble utelesing på en skjermet og fredfull benk, og det ble lunsj. Nå tror jeg det blir innelesing og mer te - dessuten fikk jeg jo påfyll av både plommer, jordbær og ymse sjokolade i går...  

[Dallandra]

Høres ut som en behagelig dag. Jeg startet dagen ganske rolig med brevskriving  og frokost før jeg pakket ut noen esker og ryddet litt (selv om enhver som kommer inn i stue og kjøkken her vil stille seg særs tvilende til det utsagnet). Så spiste jeg lunsj, syklet inn til byen og handlet litt både hist og her, blant annet en svinedyr olivenolje i lekker beholder jeg har ønsket meg en stund (gjett om det var oljen eller beholderen som fristet mest). Nå nytes en kald drikk på verandaen mens jeg samler mot til å pakke ut varer og lage middag. 

[Daria]

Det sies jo at alle monner drar, men det føltes ikke nødvendigvis sånn de første ukene når man rydder etter flytting...

Jeg har tilbragt et par timer på Hydra, med avstikkere til Sigrid Undsets forfatterskap og Erlend Nødtvedts slekt, nå har jeg inntatt sofaen for kvelden. I første omgang med Di Derre og Kork - jeg har sett konserten før, men den tåler (minst) en runde til. 

[Daria]

Daria skrev (På 16.8.2024 den 17.39):

16.08: Åtte lest, fire kjøpt.

Det store spørsmålet når jeg leser Mindre av Andrew Sean Greer - bør en oversetter oversette navn (og vi snakker hverken barnebok eller fantasy her)? Bokas originaltittel er Less, som også er etternavnet til bokas hovedperson, forfatteren Arthur Less. Som i den norske utgaven heter Arthur Mindre. Jeg er ganske overbevist om at jeg ville irritert meg mye mindre over de få ordspillene som ville gått tap enn jeg gjør over å skulle akseptere Mindre som et amerikansk etternavn (og i hodet mitt blir det veldig fort til Midre, som er et norsk forfatteretternavn...). Vår venn Less/Mindre er en så å si 50 år gammel, ganske middelmådig homofil forfatter som legger ut på en verden rundt-reise for å slippe unan sin unge elskers bryllup. Dette er hyllet som en fantastisk morsom bok (den vant til og med Pulitzerprisen), og for meg havner den der mange bevisst morsomme bøker ender - den prøver litt for hardt. Jeg skjønner hvor og hvorfor den er ment å være morsom, men det blir sjelden mer enn humring, og historien blir ikke absurd nok. Underveis sliter Mindre med å få orden på sin refuserte roman, som handler om en lidelsene til en middelaldrende mann ingen av testleserne klarer å synes synd på eller bry seg om, og jeg tror ikke det er ment så ironisk som jeg føler det... 

17.08: Ni lest, fire kjøpt.

Polly Samsons A theatre for dreams foregår på den greske øya Hydra, i 1960. 18 år gamle Erica ankommer fra London, hvor moren nylig har dødd og etterlatt henne en hemmelig bankonto og beskjed om å leve ut drømmene sine. Hun blir en del av den utenlandske kunsterkretsen, omtremt samtidig som en ung canadisk poet ved navn Leonard også ankommer øya og bidrar til  det allerede turbulente forholdet til den norske forfatteren Axel og hans kone Marianne... Det bugner av kjente personer her, både i store og små roller, og sørlig viktig for Erica blir den australske forfatteren Charmian Clift, som bor på øya med sin like kjente forfattermann (jeg måtte google dem begge...) og en gang kjente Ericas mor. Idyll og drama går hånd i hånd i solskinnet, alt sett gjennom Ericas tidvis naive øyne, og jeg er ikke alltid sikker på hva (og hvem) som er oppdiktet, uten at det egentlig har betydnng for historien, som er mer interessant og mindre forutsgbar enn jeg egentlig forventet. Jeg aner allerede at dette er en bok som vil medføre følgelesing - Axel Jensens Line står for eksempel allerede i hylla (biografien om Marianne leste jeg da den kom for en del år siden, men jeg blir litt fristet til en gjenlesing). For øvrg er det jo litt festlig når fårikål får en rolle i en engelsk bok - og framstilles som middelet for å forføre enhver norsk mann, selv på en gresk øy   

Endret 17. august av Daria

[Daria]

Når man hører Jo Nesbø fortelle, skjønner man jo hvorfor han ble forfatter...

[Daria]

Noen av sangene kler jo orkesteret ekstra godt...

Nå - Kork i mer klassiske omgivelser med unge talenter som lørdagsunderholdning på hovedkanalen...

[Daria]

Jeg var så fornøyd med at jeg faktisk strikket ferdig et sjal i sommer, at jeg fant fram et annet forsømt prosjekt fra bunnen av håndarbeidskurvet - pulsvarmere. Nå er de også ferdige - alt som gjenstår er å sy dem sammen (og bli enig med meg selv om jeg skal brodere på dem eller ikke), så da er jo spørsmålet om jeg, siden jeg er så godt i gang, skal fortsette strikketrenden. Men nå har jeg ikke flere forsømte UFOer å ta av, så da må jeg begå aktive handlinger på flere plan...

[Daria]

Jeg stater dagen med Hele Sverige bakar, og sammenliknet med den britiske originalen er det så dårlig stemning. Den mannlige dommeren er bare streng og sur, den ene programlederen lager brekningslyder (?) over en av deltakernes valg av kakefyll og alle er så selvkritiske - hvor er humoren, fellesskapet og feelgood-følelsen, som er hovedgrunnen til at jeg har sett så mye på Bake-Off? 

[Daria]

Fancy lunsj med utsikt i dag, til ære for burdagsbarnet. Men dessert var de ikke så gode på - en bitteliten sitrusterte på størrelse med en mariekjeks under en haug av rå jordbærbiter og to smakløse miniatyr-marengs. Alternativene var creme brulee med soyasaus og brunostispinne med misokaramell...

I morgen er psykofysio tilbake fra ferie, da er terapeuttrioen komplett igjen og høstens første fireavtalersuke et faktum. Morgendagen ser også ut til å bli ukas eneste med utelesingsvær, så det burde man jo...

[Dallandra]

I morgen starter jobben for alvor, og med noen timers jobb i dag har jeg kontroll på morgendagens hovedbegivenhet. Hodet over vannet har jeg ikke, men neseborene er over vannskorpa og det sier jeg meg fornøyd med. Man har tross alt vært i gemet i noen år og vet at det beste for helsa er å ta tiden til hjelp. 
 

Smykkeskrin, tastatur og mus til hjemmekontor har ingen sett, i likhet med mine to grønnrenner, hhv med og uten lyse striper. Førstnevnte er mest kritisk, når mannen kommer hjem må vi nok ta en ordentlig gjennomgang av eskene i kjelleren (det er noen…). Plantene? Aner ikke. Kanskje de også står i en eske i kjelleren? 

[Daria]

Fordelen med erfaring og alders visdom - man vet at det meste ordner seg, på en eller annen måte, og at det uansett ikke hjelper å stresse.. 

Lykke til, med både oppstart og leteaksjoner. 

[Skravla]

Mannen som bråkte på kjøkkenet mitt har dratt og jeg har nå jobben med å rydde på plass. 

 

Søt liten radiator på plass. Den er mindre enn forrige så noe av det stygge området bak synes, men med bord og stoler foran så overlever jeg det. Har ikke ork eller råd til å fikse kjøkkenet i år. 

[Daria]

Sånt ser man seg blind på veldig fort - vi trenger ikke snakke om hvor lenge det er siden vi byttet calling-anlegg, men det er ikke hver dag jeg tenker over det merket som fortsatt er igjen etter det gamle...

Jeg har hattt sesongstart hos psykofysio - tøyd litt her, blitt knadd litt der og snakket om planter, noe som resulterte i at jeg fikk meg med et par gullranke-stiklinger... Dessuten har jeg sett søte små skolestartere og lest Axel Jensen i Slottsparken og lurt på om det var en fornærmelse eller en kompliment for en ung kvinne i jazzmiljøet på 50-tallet å bli omtalt som sløy i røret  

Endret 19. august av Daria

[Dallandra]

Sløy i røret, faktisk. Oppdater gjerne når du har funnet ut hvilket fortegn uttrykket har. 
 

[Daria]

Setningen lød Jeg ha'kke sett sånt puppestell på en skreppe siden Bitten, jeg, men Bitten er så hevetes sløy i røret, så en mulig tolkning er jo at Bitten er prippen (eller bare uinteresset...). Jeg ville for øvrig tross at det het ei skreppe, men hunkjønnsbøying var kanskje enda mindre utbredt i Holmenkollåsen da.

Gullranke-stiklingene har fått potte, og siden jeg var så godt i gang fikk jeg pottet om et par andre som sto på vent samtdig. Ulempen er sevfølgelig at den betød at jeg måtte finne plass til tre nye potter. De mest overbefolkede stedene i heimen: Bokhyllene og vinduskarmene...

[Daria]

Daria skrev (På 17.8.2024 den 20.05):

17.08: Ni lest, fire kjøpt.

19.08: 11 lest, fire kjøpt.

 Anne-Lisa Aadous Å gi kjærligheten et språk er essays om Sigrid Undsets forfatterskap - bøker jeg har lest og bøker jeg ikke har lest. Ennå... Om folkevisenes påvirkning på Kristin Lavransdatter, sagalitteratuen og katolisismen i flere av verkene, barnets plass i forfatterskapet - tittelens kjærlighet er et vidt begrep.

I diktsamlingen Slekter tar Erlend O. Nødtvedt for seg slekters gang. Både helt konkret sine egne forfedre og -mødre, som inluderer den hellige Birgitta og en kobling til Arne Garborg, og i fabuleringer om arvelighet og DNA, død og forgjengelighet. Som vanlig er han noe helt for seg selv - fantastifullt, originalt og fascinerende både i form (en seksjon om død og begravelsesriter består av urneformede dikt), språk og innhold og med utstrakt bruk av intertekstualitet.