Gå til innhold

Savner mormor


Gjest kjh
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest kjh

Om 1,5uke er det et år siden mormor døde. Jeg elsket henne! Hun har vært der for meg hele livet, vi har bodd vegg i vegg de siste 8årene, hun var den jeg fortalte alt til. Hun ble en gammel dame, som var sliten av livet, men uansett hvor "fin" og harmløs bortgang hun hadde, så gjorde det så utrolig vondt å innse at han forlot meg. Men jeg har henne i hjerte mitt, hører stemmen hennes, og kan kjenne klemmene hennes fortsatt.

Det gikk tre uker fra hun kom på sykehuset, til hun døde. Jeg ble sykmeldt, og var så mye hos henne som jeg kunne. Maserte henne på ryggen, snakket med henne, fortalte hvor glad "vi" var i henne, holdt henne i hånden.

Hun var et fantastisk menneske!

Jeg har lenge hatt lyst på en tatovering. En liten en. En liten tekst. Men kun om jeg klarte å finne noe som betyr mye for meg, som jeg ikke kommer til å angre på.

Har en stund tenkt på å tatovere "mormor", på et annet språk, på f.eks håndleddet. Men fant her om dagen ut at jeg kunne ha funnet et gammelt bursdagskort fra henne, til meg, hvor hun har skrevet "mormor" med sin håndskrift. Og da tatovert denne.

Hva synes dere om ideen min? Er det rart å gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Om 1,5uke er det et år siden mormor døde. Jeg elsket henne! Hun har vært der for meg hele livet, vi har bodd vegg i vegg de siste 8årene, hun var den jeg fortalte alt til. Hun ble en gammel dame, som var sliten av livet, men uansett hvor "fin" og harmløs bortgang hun hadde, så gjorde det så utrolig vondt å innse at han forlot meg. Men jeg har henne i hjerte mitt, hører stemmen hennes, og kan kjenne klemmene hennes fortsatt.

Det gikk tre uker fra hun kom på sykehuset, til hun døde. Jeg ble sykmeldt, og var så mye hos henne som jeg kunne. Maserte henne på ryggen, snakket med henne, fortalte hvor glad "vi" var i henne, holdt henne i hånden.

Hun var et fantastisk menneske!

Jeg har lenge hatt lyst på en tatovering. En liten en. En liten tekst. Men kun om jeg klarte å finne noe som betyr mye for meg, som jeg ikke kommer til å angre på.

Har en stund tenkt på å tatovere "mormor", på et annet språk, på f.eks håndleddet. Men fant her om dagen ut at jeg kunne ha funnet et gammelt bursdagskort fra henne, til meg, hvor hun har skrevet "mormor" med sin håndskrift. Og da tatovert denne.

Hva synes dere om ideen min? Er det rart å gjøre det?

Syns det var en nydelig idé! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det hørtes kjempekoselig ut! :)

Kondolerer forresten! :( Trist å miste noen man er glad i :(

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest kjl

:natti:

Synes det hørtes kjempekoselig ut! :)

Kondolerer forresten! :( Trist å miste noen man er glad i :(

:klemmer:

Jo, takk, er alltid vondt å miste noen man er glad i,ja :( Gjelder å holde på de gode minnene:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Mistet min mor for 1,5 år siden. Har tatovert en sommerfugl, en sørgekåpe, på skulderen. Synes at en slik type tatovering er helt fantastisk å ta. Lykke tell :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også et veldig nært forhold til mormoren min, jeg vokste opp hos henne. Så vet alt om hvor vondt det kan være å miste en mormor, selv om folk tror at det skal være lettere, ettersom de er gamle..

Jeg synes en minne tattovering er en bra ide! Jeg har tenkt å gjøre det samme.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

Om 1,5uke er det et år siden mormor døde. Jeg elsket henne! Hun har vært der for meg hele livet, vi har bodd vegg i vegg de siste 8årene, hun var den jeg fortalte alt til. Hun ble en gammel dame, som var sliten av livet, men uansett hvor "fin" og harmløs bortgang hun hadde, så gjorde det så utrolig vondt å innse at han forlot meg. Men jeg har henne i hjerte mitt, hører stemmen hennes, og kan kjenne klemmene hennes fortsatt.

Det gikk tre uker fra hun kom på sykehuset, til hun døde. Jeg ble sykmeldt, og var så mye hos henne som jeg kunne. Maserte henne på ryggen, snakket med henne, fortalte hvor glad "vi" var i henne, holdt henne i hånden.

Hun var et fantastisk menneske!

Jeg har lenge hatt lyst på en tatovering. En liten en. En liten tekst. Men kun om jeg klarte å finne noe som betyr mye for meg, som jeg ikke kommer til å angre på.

Har en stund tenkt på å tatovere "mormor", på et annet språk, på f.eks håndleddet. Men fant her om dagen ut at jeg kunne ha funnet et gammelt bursdagskort fra henne, til meg, hvor hun har skrevet "mormor" med sin håndskrift. Og da tatovert denne.

Hva synes dere om ideen min? Er det rart å gjøre det?

Hei;

Trist å lese om tapet av din mormor. Jeg er selv oppvokst hos min mormor, så jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver :)

Tanken om tatovering,der du bruker hennes håndskrift, er kjempefin. Det hadde jeg gått for selv.

Har selv bestemt meg for en lignenede tatovering. Jeg har en kamerat som ligger under for dop misbruk, og som jeg er redd kan brått bli borte. Han kaller meg ved et spesielt navn. Jeg har tenkt å be han skrive det kallenavnet i sin håndskrift og sende meg det. Da vil jeg tatovere det kallenavnet i hans håndskrift:)Slik vil han alltid være med meg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Hei! Jeg synes ideen din er kjempefin. Jeg har selv tenkt på det samme. Jeg har til og med tvingt kjæresten min med på at om vi får en datter så skal hun ha mormors navn til mellomnavn. :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...