Dårlig kroppsbilde

[lilla91]

Jeg blir helt frustrert over hvor mye jeg blir påvirket av det dårlige kroppsbildet mitt. Jeg snakker veldig lite om det, og tror det er få som mistenker dette. Men hvis jeg først skal begynne å peke på ting jeg er misfornøyd med, så er lista uendelig. Jeg har i ca et år slitt med anoreksi, og har gått opp i vekt ganske raskt i forhold til hva som er vanlig på grunn av at jeg trener ganske mye, ca 5 ganger i uka, og fikk beskjed om enten å spise mer eller å trene mindre, og å trene mindre er uaktuelt, derfor begynte økte jeg matmengden ganske fort pluss at vekten økte pga økt muskelmasse.

Men jeg merker at hodet ikke helt henger med. Jeg tror kanskje ikke jeg er så veldig lubben og sånn, ettersom det er først nå på dette fettnivået jeg har fått mensen, men det føles veldig sånn, i forhold til mange andre, og hver gang jeg ser meg selv i speilet tenker jeg på dette. Veier meg mange ganger om dagen, jo mer jeg trener, jo mer fornøyd er jeg, og må innrømme at jeg frykter at tankene som sier "spis mindre" snart tar overhånd igjen. Får dårlig samvittighet når jeg spiser, og hvertfall når jeg spiser mer enn 300 kcal av gangen. Prøver å bli mett på så lite som mulig. Nøtter er fienden, for det er så godt at jeg ikke klarer å slutte, og da blir det etter hvert så "mye" at jeg blir kjempelei meg og i speilet ser det ut som om magen har vokst med 10 meter. Merker at noe i meg sier at sulten=flink, og jeg veeeet jo at det ikke er slik! Hva er det jeg tenker med, jeg har jo allerede erfart hvor dette kan føre!

Dette er utrolig trist, for jeg bruker utrolig mye tid på å tenke ut måltider og se på meg selv i speilet fra vinkler hvor magen ser flatere ut og så videre, og jeg måler alle andre med øynene og sammenlikner meg med absolutt alt på alle. Det er slitsomt, det tar mye tid, og jeg vil ikke ha det sånn. Jeg bruker mange timer om dagen på negative tanker av alle slag forbundet til dette, søker rundt på internett, mens jeg har så mye annet jeg burde gjort og vil gjøre. Humøret er også veldig nede på grunn av dette, av alt får jeg assosiasjoner til "jeg skulle ønske jeg hadde en finere kropp". Jeg vet at dårlig kroppsbilde er naturlig for en i min situasjon, når jeg er vant til å se spinkle-meg i speilet, er det vanskelig å se naturlig-meg uten noen negative følelser. Når sant skal sies, så er det noe i meg som tror at jo lavere fettprosent, jo lykkeligere er man. Jeg har erfart at det ikke er sånn, men klarer likevel ikke å legge fra meg disse tankene.

Men jeg vil gjerne gjøre noe med dette, og jeg vet at det sannsynligvis ikke bare er meg. Kanskje dette kan være en tråd hvor vi deler tanker og erfaringer og oppmuntrer hverandre til å være glad i den kroppen vi har, og at vi faktisk har finere kropper enn vi tror?

Endret 11. mars 2010 av lilla91

[Gjest Gjest]

det er bra at du forstår at kroppsbildet er dårlig,og at du er alfor fokusert på hvordan kroppen ser ut.Jeg syns du burde snakke med noen,søke profesjonell hjelp.om du ikke har gjort det allerede.Tror ikke en oppmuntrende tråd er nok,dessverre.

[lilla91]

Jeg går til psykolog på grunn av anoreksiaen som jeg hadde, men nå som det fysiske (vektøkning, mensen og så videre) er i orden, virker det som om jeg er "ferdig" der, siden spiseproblemet, som jeg hadde da, var motivasjonen til behandlingen. Har egentlig ikke så veldig positiv opplevelse av disse samtalene, synes ikke det var de som hjalp, egentlig.

[Gjest Gjest]

Jeg går til psykolog på grunn av anoreksiaen som jeg hadde, men nå som det fysiske (vektøkning, mensen og så videre) er i orden, virker det som om jeg er "ferdig" der, siden spiseproblemet, som jeg hadde da, var motivasjonen til behandlingen. Har egentlig ikke så veldig positiv opplevelse av disse samtalene, synes ikke det var de som hjalp, egentlig.

for meg virker det ikke som alt er i orden selv om det "fysiske" er i orden, i og med at du beskriver at du er frustrert og fortsatt bruker alfor mye tid og krefter på dette. Du sier at du prater lite om det,har du snakket med psykologen om det du skriver i innlegget ditt? Kanskje du burde finne en annen psykolog?

[lilla91]

Tror faktisk det hadde vært lurt å gå til psykolog, og helst fått en annen enn henne.. Selv om hun sikkert er veldig flink, så føler jeg at hun slettes ikke får meg til å åpne meg, slik som flere andre f. eks. leger og andre fagpersoner har gjort.

Men det som er, er at det er så dyrt, får dårlig samvittighet ovenfor mamma og pappa, "problembarn" liksom

[Gjest Gjest]

ja det er dyrt men det er det verdt,når det er din helse det er snakk om. Tror du ikke foreldrene dine forstår hvis du forteller dem at du forrtsatt sliter, selv om ting ser ut til å være bra?dette er jo ikke noe du kan noe for eller ønsker.

[Gjest Lei]

Hvor mange innlegg har du startet om anoreksiaen din?

[lilla91]

Hvor mange innlegg har du startet om anoreksiaen din?

Dette er ikke om anoreksiaen. Dessuten er det ingen som tvinger deg å lese de.

[Gjest Lei]

Dette er ikke om anoreksiaen. Dessuten er det ingen som tvinger deg å lese de.

I hvert eneste emne du svarer på/starter nevner du at du har hatt anoreksi. Vi har fått det med oss nå.

[Gjest Gjest]

I hvert eneste emne du svarer på/starter nevner du at du har hatt anoreksi. Vi har fått det med oss nå.

ja det var jo kanskje ikke så pent sagt,men du får nok ikke den hjelpen du trenger på et forum som dette..