Vitterlig

[Gjest Eurodice]

Man sier vitterlig for å understreke at man selv har rett og at andre tar feil.

Men fremmer derfor en holdning som er veldig sort/hvit og det er klart at folk blir provosert!

Dette vil jeg påstå er bare tull. Ingen av dem jeg kjenner som bruker dette ordet, meg selv iberegnet, tenker i de baner.

[Gjest Gjest]

Dette vil jeg påstå er bare tull. Ingen av dem jeg kjenner som bruker dette ordet, meg selv iberegnet, tenker i de baner.

Men hvilken dialekt har du da?

Det virker som det bare er vi som ikke har dette ordet i dialekten vår som oppfatter det som litt bedrevitende og snusfornuftig. Jeg er nordnorsk og har heller ikke hørt det på østlandet. For meg har det bare vært et ord som brukes skriftlig.

[Gjest Gjest]

Jeg og mannen min bruker det ordet i blant. Han er trønder og jeg er østlending. For vår del bruker vi det nok mer når vi skal være litt komiske/morsomme (og kanskje litt ironiske (?tror jeg?)), og mener i alle fall ikke å være nedsettende til andre..

[Gjest Eurodice]

Men hvilken dialekt har du da?

Det virker som det bare er vi som ikke har dette ordet i dialekten vår som oppfatter det som litt bedrevitende og snusfornuftig. Jeg er nordnorsk og har heller ikke hørt det på østlandet. For meg har det bare vært et ord som brukes skriftlig.

Jeg snakker moderat riksmål, om det skal kalles noe. Jeg har bodd i Oslo og Bærum, de siste fire årene i Sarpsborg. Jeg har ikke lagt merke til spesielle særtrekk ved dialekten her, jeg har nok selektiv hørsel .

[tineline]

Jeg er fra Oslo (øst) og bruker 'vitterlig', for eksempel som i fjernkontrolleksemplet, eller 'jeg har da vitterlig sett den filmen, hvordan kan jeg ha glemt hva den handlet om'.

Men nå skal det sies at jeg også sier 'skjønt', 'spankulere' og 'slaraffenliv' i fullt alvor. Jeg syns vi har et rikt språk, og har ikke tenkt å kaste det bort!

[Gjest Gjest]

I tillegg til de ordene som er nevnt som synonymer til "vitterlig", vil jeg tilføye "faktisk". Et eksempel:

Hvor er det blitt av fjernkontrollen? Den lå da vitterlig (faktisk) på bordet i sta!

Jeg bruker "vitterlig" ofte.

For å bruke Belladonnas eksempel...

jeg kunne sagt: "Hvor er det blitt av fjernkontrollen? Jeg la den da vitterlig på bordet i sta!"

For meg er "vitterlig" mer en "spørrende bekreftelse", enn en anklage.

[Gjest Gjest_Gro_*]

Jeg og mannen min bruker det ordet i blant. Han er trønder og jeg er østlending. For vår del bruker vi det nok mer når vi skal være litt komiske/morsomme (og kanskje litt ironiske (?tror jeg?)), og mener i alle fall ikke å være nedsettende til andre..

Enig med deg. Jeg kan også si det for å være morsom eller gjøre meg til. Ser ikke på det som dialektord - men som et gammeldags ord.

[Gjest Gjest]

Tror jeg bruker det mest benektende, som: det vet jeg da vitterlig ikke.

[Gjest Gjest_Aurora_*]

Tror jeg bruker det mest benektende, som: det vet jeg da vitterlig ikke.

Jeg oppfatter det også som benektende. Men også som om vedkommende mener at det burde folk vitterlig ha forstått allerede.

Jeg oppfatter det heller ikke som noe dialektord, men som et litt gammeldags ord. Jeg får sånn gammeldags stemme fra sort/hvitt filmens dager inni hodet mitt når jeg hører ordet....

[Gjest Gjest_Gro_*]

Jeg oppfatter det også som benektende. Men også som om vedkommende mener at det burde folk vitterlig ha forstått allerede.

Ja her er du inne på det som jeg også mener.

Hvis noen benekter noe og bruker "vitterlig" i setningen så får jeg følelsen av at jeg absolutt ikke burde ha stilt spørsmålet som gjør at jeg får det benektende svaret...

"Var ikke du på Malta i fjor"

"Nei der har jeg vitterlig aldri vært"

(huff tenker jeg da, nå var jeg virkelig dum som trodde at hun hadde vært på Malta....)

Tenk så rart at folk oppfatter dette ordet så forskjellig!!!