Er maktesløs

[Solsikke84]

Hei!

Min beste venninne er for tiden utrolig nedtrykt. Desverre er jeg barnløs og litt på tynn is ved lover og regler og vet ikke helt hvor jeg kan starte for å hjelpe henne.

Min venninnes samboer var tidligere gift med en engelsk kvinne og de har tre barn sammen - alle er i skolealder. For tre år siden ble de separert og er nå skilt og for halvannet år siden flyttet min venninne sammen med denne mannen. Forholdet deres har vært turbulent mellom min venninne og mor til barna. Forståelig nok. Men mor til barna og min venninnes samboer har hatt delt foreldrerett der mor har hovedansvaret, men de bor i samme by og hun og samboeren har barna hos seg 1-2 ukedager i uka og annenhver helg.

Far til barna er utrolig glad i dem, naturlig nok. Min venninne er også veldig barnekjær og kan selv ikke bli mor. Hun er veldig klar over at hun ikke kan ta over forholdet til mor til barna og har en ganske sunn innstilling der, hun er mer en "tante" i forholdet til dem og forsøker å hele veien støtte mor's beslutninger og ideer, sånn sett synes jeg hun oppfører seg rett så flott.

Men nå har mor til barna bestemt seg at 17 år i Norge er nok, hun vil tilbake til England og vil ta med seg barna. Ingen av barna er i tenårene ennå og mor har det siste halvåret sydet barna til å hate far's nye kjæreste. (Jeg vet dette er min venninne's versjon og at sannhet kan ha flere sider - men tror nok det er en sannhet i det hun sier også). Barna har sluttet å gjøre som hun sier og gått direkte til oposisjon så inderlig at to av dem tok brutalt livet av kanarifuglen til sin far fordi min venninne ba dem være varsomme.

Far til barna har ikke råd til å oppgradere bolig til 4-roms i øyeblikket og kan ikke kreve fulltidsomsorg av barna - men har han noe håp om å stoppe mor i å flytte dem? Det bildet hun nå maler er at han skal få alle skoleferier - men min venninne og far til barna frykter at når de når tenårene så frister det ikke å forlate venner i ett land for å reise til et annet og at de skal fremmedgjøres fra far sin og ende med å ønske å bli i England uten besøk hjem til far og at de skal miste kontakten helt.

Som om dette ikke er nok så har far til barna og min venninne ikke mulighet til å flytte til England de også, selv om det ble vurdert. Min venninne flyttet til Norge sammen med sin mor når hun var to år og mor ble gift med en nordmann, selv kommer hun fra nordnorge og er født på russisk side av grensen. Og det er ikke bare-bare å få visum til Storbritania med russisk pass.

Det er fortvilende og jeg vet ikke hvilken ende jeg skal begynne å hjelpe henne på. Hun selv sier hun kan overleve, hun er veldig glad i disse tre ungene og bryr seg veldig om dem. Men mest er hun lei seg på sin samboers vegne - som er helt knust over prosessen som de ikke klarer å bremse.

Uff, ble litt mye dette, men har båret på mye og skulderen min har delt så mye bør i disse problemene at jeg er helt "skjeiv" og kunne trenge noen råd selv.

[Gjest Dhanu]

Etter norsk lov kan ikke en av foreldrene flytte barnet ut av landet uten samtykke fra den andre forelderen dersom de har felles foreldreansvar. Hvilket jeg antar de har.

Barnelovens § 40, link: http://lovdata.no/all/tl-19810408-007-006.html#40

[Gjest Gjest]

Det er riktig at det ikke er så veldig enkelt å flytte barna fra Norge om far har foreldreansvar. Det mor kansje kan håpe på ??? er at barna selv ønsker å flytte til England. I så tilfelle kan det bli vanskelig for barnas far å stoppe det.

[Gjest Dhanu]

Det er riktig at det ikke er så veldig enkelt å flytte barna fra Norge om far har foreldreansvar. Det mor kansje kan håpe på ??? er at barna selv ønsker å flytte til England. I så tilfelle kan det bli vanskelig for barnas far å stoppe det.

Nei, fordi fars samtykke kreves. Les lovteksten før du synser.

[Gjest Gjest_plopp_*]

hjelpes meg - hvorfor iallverden sitter DU å skriver inn her , hvorfor tar ikke FAR grep og forsøker å finne ut hva som gjelder av lover og regler, og hva han evt. kan gjøre for å hindre mor???

Det forundrer meg storligen at folk bare "syter" i stedenfor å forsøke å finne ut av sine rettigheter. Det virker ikke videre seriøst at denne faren IKKE vil at barna skal flyttes utenlands, dersom han ikke engang vet at med felles foreldreansvar så MÅ hans samtykke innhentes dersom mor skal flytte med barna utenlands.

Her er det jo bare en ting å gjøre - FAREN til barna må ta noen grep. Dvs. kontakte en advokat/juridisk hjelp som faktisk kan fortelle han om lover og regler og hva han kan/bør/må gjøre i den situasjonen han (og barna) befinner seg i.

[Gjest Gjest]

Nei, fordi fars samtykke kreves. Les lovteksten før du synser.

Det avhenger av hvordan en leser lovteksten.

Loven sier at barna kan høres mht valg av bosted fra de er 7 år. Når de er 12 skal de tillegges vesentlig vekt. Når de er 15 skal de bestemme selv.

Jeg oppfatter dette slik at foreldre KAN flytte til utlandet med barna om barna er så gamle at deres mening skal tillegges vesentlig vekt eller at de skal kunne bestemme selv.

[Gjest regine ii]

Det avhenger av hvordan en leser lovteksten.

Loven sier at barna kan høres mht valg av bosted fra de er 7 år. Når de er 12 skal de tillegges vesentlig vekt. Når de er 15 skal de bestemme selv.

Jeg oppfatter dette slik at foreldre KAN flytte til utlandet med barna om barna er så gamle at deres mening skal tillegges vesentlig vekt eller at de skal kunne bestemme selv.

Du må gjerne oppfatte det sånn - men det er altså feil.

Uansett hvordan man "leser lovteksten".

Barn skal aldri tvinges til å VELGE hvor de vil bo, noe du legger opp til med det du sier her. At barn skal høres, og at det skal tillegges vekt hva de mener betyr IKKE at det er BARNAS valg som blir avgjørende.

Så lenge barna er umyndige og foreldreansvaret er felles, så HAR den som ikke vil at barna skal flytte utenlands vetorett ifht. akkurat den beslutningen. Det er fordi man enten har del i foreldreansvaret, med de rettigheter det medfører, eller så har man det ikke. Man kan ikke være "litt" gravid, ei heller ha "litt" del i foreldreansvaret. Dette finnes det rettsavgjørelser på, det er ikke noe jeg bare mener...

Spør enhver advokat med greie på temaet så vil du få akkurat samme svar.

Men uansett - her er det vel på tide at faren i ts`s historie faktisk tar grep.

[Gjest Gjest]

Du må gjerne oppfatte det sånn - men det er altså feil.

Uansett hvordan man "leser lovteksten".

Barn skal aldri tvinges til å VELGE hvor de vil bo, noe du legger opp til med det du sier her. At barn skal høres, og at det skal tillegges vekt hva de mener betyr IKKE at det er BARNAS valg som blir avgjørende.

Så lenge barna er umyndige og foreldreansvaret er felles, så HAR den som ikke vil at barna skal flytte utenlands vetorett ifht. akkurat den beslutningen. Det er fordi man enten har del i foreldreansvaret, med de rettigheter det medfører, eller så har man det ikke. Man kan ikke være "litt" gravid, ei heller ha "litt" del i foreldreansvaret. Dette finnes det rettsavgjørelser på, det er ikke noe jeg bare mener...

Spør enhver advokat med greie på temaet så vil du få akkurat samme svar.

Men uansett - her er det vel på tide at faren i ts`s historie faktisk tar grep.

Jeg mener du tar feil. Barn kan faktisk velge hvor de vil bo når de blir gamle nok, forutsatt at begge foreldrene er egnet til omsorg og at valg av boligløsning ivaretar barnets beste på alle andre måter. Men å selv velge og det å tvinges til å velge (slik du beskriver det) er veldig forskjellig.

En 15 åring KAN VELGE å bo med sin mor i f.eks. London om mor er egnet til omsorg og forholdene forøvrig ligger til rette. Jeg har imidlertid full forståelse for far som ønsker å beholde nær kontakt med sine 3 barn og beholde dem i Norge.

[Gjest regine ii]

gjest: du må gjerne MENE at jeg tar feil, men det gjør jeg altså ikke. Loven (og rettspraksis) er helt klar på dette punktet - så lenge foreldreansvaret er felles så kan ikke den ene ta med barna utenlands for å bosette seg. Uansett hvor gamle barna er eller hvor mye de selv vil.

Barn kan ikke velge fritt hvor de vil bo før de er 18. Det heter seg at man skal legge større vekt på deres ønkser jo eldre de blir, og jeg tror nok at de fleste vil legge meget stor vekt på hva en på 15+ mener. Men det betyr likevel ikke at barn pr. def. kan velge.

I den historien ts kommer med sies det uansett klart at det dreier seg om yngre barn - dermed er det heller ikke relevant i denne sammenhengen.

[Gjest gurimalla]

Regine har rett. Mor kan ikke ta med barna til utlandet uten samtykke.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Hvis foreldrene har felles foreldreansvar så må mor gå rettens vei for å få barna med seg å flytte til England.

[Gjest Gjest]

Jeg mener du tar feil. Barn kan faktisk velge hvor de vil bo når de blir gamle nok, forutsatt at begge foreldrene er egnet til omsorg og at valg av boligløsning ivaretar barnets beste på alle andre måter. Men å selv velge og det å tvinges til å velge (slik du beskriver det) er veldig forskjellig.

En 15 åring KAN VELGE å bo med sin mor i f.eks. London om mor er egnet til omsorg og forholdene forøvrig ligger til rette. Jeg har imidlertid full forståelse for far som ønsker å beholde nær kontakt med sine 3 barn og beholde dem i Norge.

Jeg kjenner til en mor , hvis datter var 14. Denne moren som er utdannet barnevernspedagog visste ikke at barnet selv kunne velge ( da hun var i retten)

[Gjest Dhanu]

Gjest kan gjerne "mene" at barna kan velge, eller "tolke lovteksten" slik han/hun vil. Da er det synsing om hvordan vedkommende mener det burde være.

Men dette er et objektivt spørsmål fra ts om hvordan det er i realiteten med dagens rettspraksis, og da er svaret at nei, mor kan ikke flytte barna utenlands uten fars samtykke.

Syns gjest skal holde seg for god til å forvirre ts slik.

[Gjest Zuba]

Kall inn til et møte på familievernkontoret, og få en samtale og hjelp der til å komme videre. Og som flere sier - hun kan ikke ta dem med uten fars tillatelse, men greit å ha andre med for å snakke om dette.

En god advokat er sikkert også fint å ha i bakhånd.