- Slik lever norskpakistanske jenter dobbeltliv i Norge

[Gjest MJ]

I dag i VG stod det om hvordan norsk-pakistanske jenter lever et dobbeltliv, mellom to kulturer, i Norge - hvor de lyver om å dra ut på kafè, jenteturer og videre.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=593984

Samfunnsdebattant Iffit Qureshi (t.v.) og Høyre-politiker Afshan Rafiq mener at minoritetsjenter må utfordre foreldregenerasjonen om de skal oppnå frigjøring.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=598381

Hva mener dere om dette?

Jeg er selv en jente fra en minoritetsbakgrunn; jeg har en norsk samboer og det er ingen som setter mine grenser.

Jeg kan gjenkjenne meg i mye som står i den første artikkelen, og det er f. eks, spesielt helt uhørt i vår kultur/religion at man skal bo sammen før man gifter seg. Allikevel - min far står opp for meg og han støtter mine valg på alle mulige måter - både min utdanning som er et meget utradisjonelt valg for en muslimsk jente og mitt valg av å bo med min samboer, som jeg fikk lov å både ha på overnattingsbesøk og overnatte hos. Han har derimot aldri nektet meg å dra på kafé med venninner etc - det virker absurd for min del. I vår kultur handler det for det meste om gutter - og det forventes til en viss grad at man skal gifte seg med en fra samme land - men som min far sier "Jeg er glad for at du har kjæresten du har, uansett hvilket land han er fra - jeg kunne ikke tenkt meg en bedre svigersønn".

Jeg er helt enig med at minoritetsjenter må ta et oppgjør med sine egne familier, akkurat på samme måte som jeg gjorde. Jeg levde et dobbeltliv med tanke på gutter, og det var veldig slitsomt psykisk. Jeg sa rett og slett til min far en dag at jeg hadde fått en norsk kjæreste (som jeg hadde skjult en liten stund) - og at jeg kom heretter til å gå ut med han, overnatte hos han, ha han på besøk osv. Det ble en del gråting og klemming - men det virker som om det var i orden for dem, spesielt etter at de hadde fått møtt han og blitt litt kjent med han (noe som gjelder for fedre flest). Etter en stund var tiden inne for å flytte sammen, noe min far syns var veldig tøft, men jeg tror det var av samme grunner som alle foreldre syns det er tøft at foreldrene flytter ut.

Jeg antar, og jeg har tenkt mye på det, at folk innenfor vår kultur/religion ser ned på mine valg, spesielt i mitt hjemland, men min far er meget stolt av meg, og at jeg tør å gå mine egne veier. Han syns på mange måter jeg er mer ansvarsfull og voksen enn mange jenter på min alder som han kjenner som bor hjemme og følger skikk og tradisjon. Det er meget vanskelig for foreldre med muslimsk bakgrunn å tolerere det de i utgangspunktet ikke kan akseptere, for de har en annen virkelighetsoppfatning og bakgrunn enn f. eks deres datter som er oppvokst i Norge - men det er så absolutt mulig. Selvfølgelig er det nytt for dem, men det er noe de lærer seg å talke. Det handler om å være ærlig og stå opp for sine valg, sine egne rettigheter. Min far har sagt at det viktigste for han er at jeg stod frem om hva jeg ønsket, og at jeg ikke løy bak hans rygg - for tillit er det viktigste i vårt forhold. Jeg er hans datter uansett hva.

Jeg håper minoritetsjenter står opp for sine valg - som fører til at de slutter å leve dette dobbeltlivet - alt det handler om er egentlig frykt. Frykt for å bli stemplet, frykt for å såre familie, frykt for å bli sett ned på.. Det er kun hvert enkelt individ som kan skape sin egen fremtid - og livet en selv ønsker å leve - og det er kun en selv som kan ta oppgjør med ens egen familie. Jeg håper flere jenter med minoritetsbakgrunn tar dette valget.

[Gjest MJ]

Edit:

Etter en stund var tiden inne for å flytte sammen, noe min far syns var veldig tøft, men jeg tror det var av samme grunner som alle foreldre syns det er tøft at barna flytter ut.

Og jeg vil tilføye at til og med mine bestemødre har akseptert min levemåte - det viser at det er absolutt mulig; man må bare tørre å ta skrittet!

[Nadir]

For en flott historie! Jeg er veldig glad på dine vegene.

[Loewe]

En fin historie som det står respekt av.

Ble det rettet noe ønske om at samboeren din måtte konvertere?

[Ms. Brightside]

Du må være en tøff jente Jeg synes det er leit å høre om utenlandske jenter som har det så håpløst hjemme. Det er nok vanskelig for dem å vite hvilken vei de skal gå når familien deres har et syn på ting, og det norske samfunnet et annet. Det er ikke rart at det krasjer. Men det blir allikevel for dumt at mange muslimer som har flyttet til Norge ikke forventer at barna deres blir påvirket av den vestlige kulturen.

[simba80]

Veldig bra at du har tatt dine egne valg!

Mannen min er muslim og jeg er kristen, du kan tro det ble liv i leiren da han fortalte familien sin at vi skulle gifte oss.

Men han valgte å stå på sitt, også da familien ville at jeg isåfall måtte skifte fornavn! og ikke minst konvertere til islam.

Vi har nå vært gift i 2 år og venter en sønn, som ikke skal bli muslim fra fødselen av og heller ikke skal omskjæres.

Dette har ikke blitt godt mottatt, men man må bare gå egne veier så får familien selv bestemme om de vil respektere våre valg eller ikke.erfaringsmessig så går det seg til etterhvert.

jeg slutter aldri å forundre meg over at innvandrere i Norge synes det er rart at barna deres blir fornorsket. Hva hadde de forventet seg egentlig?

[Gjest Gjest]

Min far står opp for meg og han støtter mine valg på alle mulige måter - både min utdanning som er et meget utradisjonelt valg for en muslimsk jente og mitt valg av å bo med min samboer, som jeg fikk lov å både ha på overnattingsbesøk og overnatte hos. Han har derimot aldri nektet meg å dra på kafé med venninner etc - det virker absurd for min del. I vår kultur handler det for det meste om gutter - og det forventes til en viss grad at man skal gifte seg med en fra samme land - men som min far sier "Jeg er glad for at du har kjæresten du har, uansett hvilket land han er fra - jeg kunne ikke tenkt meg en bedre svigersønn".

Ja, det er fint at din far er slik. Det burde alle de andre være også, de har jo flyttet til Norge, og slik er det her.

[Nadir]

jeg slutter aldri å forundre meg over at innvandrere i Norge synes det er rart at barna deres blir fornorsket. Hva hadde de forventet seg egentlig?

Ikke sant? Så rart. Hvorfor kom de hit da?

[mysan]

Jeg har ikke lest på linkene dine ennå, MJ, men det skal jeg gjøre nå. Godt å se at det er håp for den som klarer å stå i mot presset, selv om det desverre også er de som ikke overlever å bryte ut, slik som du har gjort.

All ære til deg som står frem og forteller om dine erfaringer og lykke til videre med ditt valg.

[mysan]

I de to linkene til trådstarter, fant jeg link til denne artikkelen: http://www.dagsavisen.no/meninger/article473816.ece

Veldig bra skrevet av Shazia Sarwar - sjefsredaktør i X-plosiv.

[Gjest MJ]

Hei, takk for svar.

Jeg vil først og fremst si at det er ikke alle muslimer som har kommet hit av eget valg - vi kom hit på grunn av krig rett og slett. Mange lever kanskje i en boble om håp om å kunne dra tilbake til sitt hjemland og vil ikke rette seg inn etter norske levemåter - og jeg må innrømme at min far og mor hadde sine betenkeligheter med å lære seg norsk til å begynne med når de kom, for det var utrygg grunn vi stod på, men når min far innså at vi skulle bo her resten av livene våre, innså han nok at det var best for oss alle om vi rettet oss inn etter levemåten her. Det handler ikke om å bli norske; det er snakk om å la barna leve i et liv som er egnet for 2010, hvis jeg kan si det på den måten.

I avisen i dag leser jeg at pakistanske mødre står fram og forteller at døden er bedre enn vanære - jeg blir ikke spesielt sjokkert over å lese dette; det lå i luften at det ville komme et motangrep mot jentene som stod fram. Disse kom antageligvis hit av fri vilje, og sier at de ikke forventet problemer med den yngre generasjonen.

- Når vi kom hit, tenkte vi ikke på at barna våre skulle gå imot våre ønsker. Vi ville at de skulle ta utdannelse og gifte seg. Vi var ikke forberedt på at de skulle begynne å leve på måter som er uakseptable for oss, sier hun.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=598323

Det jeg ikke klarer å se for meg hvordan noen kan ønske død over sin datter eller ønsker å bryte kontakt med sin datter som kun ønsker å kunne leve et normalt liv. De eldre vil selvfølgelig bevare sin kultur og tradisjon, men det må gå ann å finne et komprimiss mellom disse to tingene. Hvilken bestemor vil ikke møte sine barnebarn, selv om de er halvveis av en norsk manns blod? Hvilken mor vil ikke møte sin egen datter fordi hun har dratt på kafé med venninnene sine? Min mor kunne aldri tenkt seg å forlate min side kun fordi jeg ikke har hatt lyst å leve det tradisjonelle livet. Vi er ikke kulturen - vi er alle enkeltmennesker innenfor samme kultur som har egen fri vilje og kan ta våre egne valg. Jenter er ingen roboter. Elsker ikke en mor sin datter såpass høyt at hun ønsker henne godt, at hun ønsker å se henne lykkelig? Jeg føler på en måte at denne tradisjonen om å stenge jenter inne fra det norske samfunnet, selv om mange tror det er manns makt, blir opprettholdt av eldre kvinner i ulike kulturer. Det er nok mange fedre som setter krav for hvilke maler døtre skal følge, men det er meg kjent at det er mødrene som utretter disse tiltakene for å holde jenter sperret inne.

Ang spørsmålet om konvertering: Det var ingen som krevde at min samboer skulle konvertere etter at jeg fortalte hvilket liv jeg ville leve. Når familien min så at han var en alright gutt, ble det ingen mer diskusjon - de behandler han som sin egen sønn. Jeg husker aller første gang jeg hadde med han med til hjemlandet mitt; etter besøket fikk jeg beskjed av min bestemor om å aldri gjøre slikt igjen - men jeg tok han med neste år, og da var det aldri mer snakk om det. Jeg vil si at det handler mye om å bli kjent med en person. Jeg får mange kommentarer av venner at "Han virker jo ikke norsk i det hele tatt!" - hva enn det skal bety..

Vi har bestemt oss at når vi får barn en vakker dag, skal barna få velge hvilken religion de tilhører, men vi vil begge beholde tradisjonene fra begge, for jeg syns det er hyggelig med tradisjoner.

Jeg tror det hjalp stort for min del at jeg hadde en plan klar, og når jeg presenterte den ble situasjonen litt mindre anspent. Jeg håper at andre jenter skal stå frem, og de må vite at det er kun de selv som kan gjøre noe med en håpløs situasjon - det gjelder for alle mulige situasjoner i livet, uansett hva det handler om. Jeg er nok heldig med mine foreldre, når jeg leser om mange saker som omhandler islam + jenter, men jeg har mange venninner som har sakte, men sikkert begynt å si hva de ønsker med sitt liv, hvor foreldre har "innfridd" dette. Til og med overnatting av kjæresten hjemme hos foreldrene deres. Jeg vet at det muligens høres ut som en bagatell for nordmenn - men det er ikke en bagatell for en muslimsk jente. Det finnes håp!

[mysan]

Jeg legger denne siste linken din i en egen tråd, MJ, så også de som ikke besøker denne tråden, kan få litt innblikk i holdningene til enkelte.

Jeg synes faktisk disse holdningene er litt skremmende. Døden er bedre enn vanære?

[Gjest MJ]

Jeg legger denne siste linken din i en egen tråd, MJ, så også de som ikke besøker denne tråden, kan få litt innblikk i holdningene til enkelte.

Jeg synes faktisk disse holdningene er litt skremmende. Døden er bedre enn vanære?

Det er helt i orden!

Selvfølgelig er det skremmende, men jeg tror samtidig at dette er noe som også forekommer i det kristne miljø, hvis man ser på Arnfinn Nordbø som stod fram og fortalte sin historie "Bedre død enn homofil".

[Nadir]

Herregud! Det er barna sine liv! Foreldrene bør ikke bestemme når barna er voksne.

[Gjest Gjest]

Det er helt i orden!

Selvfølgelig er det skremmende, men jeg tror samtidig at dette er noe som også forekommer i det kristne miljø, hvis man ser på Arnfinn Nordbø som stod fram og fortalte sin historie "Bedre død enn homofil".

Forskjellen er vel bare at man kan telle på en hånd antallet åpne homofile i Midt-Østen, mens i Norge vies homofile av prester i landets største kirker.

Muslimer velger selv å reise halve jorda rundt til Norge, da må det være lov å forvente et minimum av respekt for det norske samfunnet som nordmenn gjennom mange generasjoner har bygget opp som så lett kan rives ned. For nordmenn flest oppleves det som en hån mot alt man har møysommelig bygget opp.

[mysan]

Det er helt i orden!

Selvfølgelig er det skremmende, men jeg tror samtidig at dette er noe som også forekommer i det kristne miljø, hvis man ser på Arnfinn Nordbø som stod fram og fortalte sin historie "Bedre død enn homofil".

Ja, det er ikke et hakk bedre. Forstokkede oppfatninger er forstokkede uansett hvor de kommer fra.

[Gjest Gjest_..._*]

Muslimer velger selv å reise halve jorda rundt til Norge, da må det være lov å forvente et minimum av respekt for det norske samfunnet som nordmenn gjennom mange generasjoner har bygget opp som så lett kan rives ned. For nordmenn flest oppleves det som en hån mot alt man har møysommelig bygget opp.

Det er ikke alle som velger å komme hit - bare så det er sagt, men jeg er enig i at man bør respektere det norske samfunnet. Det er mange som gjør dette også.

[Gjest Gjest]

Det er ikke alle som velger å komme hit - bare så det er sagt, men jeg er enig i at man bør respektere det norske samfunnet. Det er mange som gjør dette også.

Alle som bosetter seg i Norge, velger da å komme til Norge. Uansett om det er flukt eller ikke, så velger man altså Norge, som ligger svært langt fra hvor disse menneskene kommer fra. Norge tvinger ingen til å bo i Norge.

[Gjest Gjest_....._*]

Alle som bosetter seg i Norge, velger da å komme til Norge. Uansett om det er flukt eller ikke, så velger man altså Norge, som ligger svært langt fra hvor disse menneskene kommer fra. Norge tvinger ingen til å bo i Norge.

Der tar du helt feil. Mange asylsøkere har ingen valg - de kommer til Norge for det er det eneste valget de har. Oftest har de ingen peil på hvor de skal flykte til når de er på flukt - de blir sendt rundt mellom land som kasteball. Ikke uttal deg om noe du ikke har opplevd eller vært gjennom selv.

Ikke tro alle velger Norge for det er så bra å bo i. Det er mange som kommer hit fra krig og elendighet for å ha et sted å bo mens krigen herjer i deres hjemland - men så bosetter de seg her resten av livet - og da er det en selvfølge at man skal respektere norsk levemåte.

[Gjest Gjest]

Der tar du helt feil. Mange asylsøkere har ingen valg - de kommer til Norge for det er det eneste valget de har. Oftest har de ingen peil på hvor de skal flykte til når de er på flukt - de blir sendt rundt mellom land som kasteball. Ikke uttal deg om noe du ikke har opplevd eller vært gjennom selv.

Ikke tro alle velger Norge for det er så bra å bo i. Det er mange som kommer hit fra krig og elendighet for å ha et sted å bo mens krigen herjer i deres hjemland - men så bosetter de seg her resten av livet - og da er det en selvfølge at man skal respektere norsk levemåte.

For det første er det en selvfølge at man skal respektere norsk levemåte uansett, når nordmenn så gjestfritt tar imot dem og påkoster enorme summer av skattebetalernes penger. Det bør da vel du forstå.

Det finnes forøvrig massevis av land i nærheten av disse krigsherjede landene som du sier. Norge ligger helt mot nord, svært langt unna disse landene du snakker om, og for å komme hit så drar disse menneskene altså gjennom en lang rekke trygge land (sannsynligvis ved hjelp av menneskesmuglere som de har betalt store summer til).