min pappa ( langt..)

[Kipa]

jeg har noe jeg ønsker råd om..

Pappa og mamma ble skilt da jeg var 12 år, jeg har bodd med mamma etter, det utenom det første året, og ikke etter at jeg traff han som i dag er min mann. Min pappa er ikke en som viser følelser, har aldri sagt han er glad i meg, stolt av meg, savner meg..etc..jeg er stikk motsatt- men en klem har vi alltid gitt hverandre- og vi har beholdt kontakten..Inntil for ca 4 måneder siden. Han har hatt mange kjærester opp igjennnom årene, noe jeg ikke har hatt problemer med å takle- har tvert i mot fått et godt forhold til alle. Hun siste har han vært sammen med i snart 2 år- en veldig sprek og hyggelig dame. Enke med to gutter i ten-årene. Hun har vært her, blitt bedt i bursdager ol og vi har vært der og sammen med henne hos pappa. De var begge i bryllupet- på den dagen var pappa med å hjalp oss økonomisk sammen med mamma og jeg vet han var stolt av meg selv om han ikke viste det- men faktisk skrev noen ord i gjesteboka....om akkurat det. Det siste året har vi vært sammen som før, men den dagen jeg ringte og sa han skulle bli morfar forandret alt seg... :cry: Han gratulerte jo og det hørtes ut som om han syntes det var koselig. Mne etter den dagen har jeg ikke sett han, og nå er jeg snart i 6. måned. hele sommeren har gått uten at jeg har sett han, dette har aldri skjedd før. Via sms har vi hatt bitte litt kontakt toppen tre ganger og jeg har fått vite han var hele ferien sin på hytta til dama...Vi bygger hus, starta i vår, nå er taket tett og har begynt å sette på panel- han har ikke sett tomta eller huset eller noe. Tomta har vi hatt i 2 år.. :o Jeg skrev noen mld om han kunne holde av dne uka svigers kom for å hilse på dem, joda, men han skulle også komme uka før det i tillegg..- lovte han. vel det er nå en måned siden de var her- jeg har ikke hørt noe. Er lei meg og skuffa- her er de mest innholdrike årene i mitt liv..gift, bygger hus og skal ha barn, og han er IKKE der for meg. har liten lyst til å mase også. Det nærmer seg bursdagen min, i slutten av mnd..vi pleier å be mamma og pappa og dems mann og dame ++ I år vet jeg ikke hva jeg skal gjøre...har lyst til å bare vente å se hva som skjer, men er redd for at ingenting vil skje...Må vel legge til at det har som regel vært jeg som har kontaktet han og tatt initiativet, men det har jeg jo også nå...

Unnskyld for at det ble så langt...og innvikla..

[Silfen]

Så vanskelig.

Vet ikkehelt om jeg skal råde deg til noe i det hele tatt.

Men, det høres ut som et problem har oppstått i forbindelse med at dere venter barn, bygger eller i noe sånt.

Hadde jeg vært deg, ville jeg drat til han og spurt han rett ut: HVA er galt, HVORFOR treffes dere ikke mer, er det noe DU har gjort? Å leve i en slik uvisshet må jo være forferdelig.

[Mrs. K]

Det er slett ikke sikkert at det har noe med deg og din graviditet å gjøre. Kanskje han sliter med noe - parforhold, økonomi, helse. Spør ham så du slipper å bekymre deg.

Hilsen Trille

[Gjest Anonymous]

Jeg sier som de andre her; Snakk med han. Spør om hva som er galt. Kanskje han selv har problemer på det private plan eller noe.

Men det er klart du er skuffa. Min far kan beskrives litt som din. Han snakker aldri om følelser, og jeg kan kun huske at han har sagt han er glad i meg en gang. Men jeg vet at han er glad i meg, mamma sier at han alltid prater om meg, spør etter meg osv, men han har aldri vært flink til å snakke om sånne ting selv.

Håper det løser seg på beste måte for deg og faren din. Lykke til..