Mest krevende utdannelse?

[Vanya]

For noen kan den mest krevende utdanningen være en utdanning som krever mye fysisk arbeid av dem da de ikke er i god form. For andre kan en humaniora/samfunnsfag utdanning være utrolig krevende fordi de mangler interesse og de ferdigheter som skal til for å studere dette, for andre igjen er realfagsutdanninger det mest krevende. For mange er praktisk og manuelt arbeid uhyre vanskelig og de ville slitt med å jobbe i et yrke hvor en tok fagbrev.

Det kommer faktisk helt an på personen.

Det er jeg enig i, men nå vil jeg tro at de fleste som tar høyere utdannelse velger et fagområde de har evner, eller iallfall har interesse for. Jeg har for eksempel ingen forutsetninger for å ta fagbrev som elektriker, men jeg har heller aldri vurdert det.

Når det er snakk om mest krevende studium, er det vel snakk om hvilke studier som generelt krever mest av en person. Studiene som har blitt nevnt har ofte høye inntakskrav, de krever akademiske evner, og for noen av dem (blant annet juss og medisin) er det en fordel å ha personlig forutsetninger for å kunne reflektere utover fastsatt pensum. Alle og enhver kan pugge paragrafer, men å anvende dem skriftlig og muntlig, knyttet opp mot reelle problemstillinger, er en tilvenningssak.

Jeg kan bare snakke for mitt eget vedkommende, men når jeg definerer harde studier, tenker jeg på studier med mye pensum (gjerne også praksis), og som favner et vidt spekter av emner. Hvis vi ser på svarene i tråden her, er det opplagt at de fleste nevner medisin foran for eksempel journalistikk, selv om begge studiene har høye inntakskrav. Når jeg ser på min omgangskrets, er det faktisk de som studerer profesjonsstudier som har minst tid til å jobbe ved siden av. De som studerer sykepleie eller samfunnsfag har ofte mer tid til overs.

Personlig tror jeg at ingeniørstudier, juss og medisin er svært krevende studier, men av ulike grunner. Ingeniørstudier fordi de krever store mengder matematikk og realfag, juss fordi man både må ha kjennskap til de fleste områder av lovverket, i tillegg til å reflektere/debattere rundt det, og medisin fordi man lærer om et bredt spekter av emner, men ikke minst også påtar seg et stort etisk ansvar. Man er tross alt ansvarlig for andre menneskers liv i mange tilfeller.

[tineline]

Nå er jeg snart ferdig utdannet jurist ved UiO og fått gode karakterer så langt. Det er ikke resultatet av pugging, men hardt arbeid. For å bli en god jurist holder det ikke å lese og pugge, en må jobbe aktivt og selvstendig med fagene, i tillegg til å skrive masse. Ved å pugge lærer man egentlig ingenting, jussen handler om å forstå, se de store linjene og sammenhengen mellom juss og samfunn. I noen tilfeller, der det f.eks.er mye ulovfestet rett kommer en ikke utenom litt god gammeldags pugging, men det er noe man bruker 5 min av en 10 timers arbeidsdag på.

Nå kan jeg bare uttale meg om UiO, men i tillegg til at stoffet er tungt og krever mye jobbet, får vi sammenlignet med andre studenter minimalt med undervising og annen støtte fra universitetet. Juridisk fakultet er det fakultetet som mottar minst støtte per student av alle fakulteter på hele universitetet.

De jeg kjenner som har tatt ingeniør - master ved NTNU har vært sjokkert når de har sett hvor mye selvstendig arbeid jusstudenter nedlegger i forhold til dem.

Hm. Jeg er utdannet jurist ved UiO, og gikk deretter over til arkeologi. For meg var det en vekker! Vi på jussen går ofte rundt og er stolte av hvor hardt vi jobber. Guuuri, det er så mye å lese. Vi må jo ha lovsamlingen oppslått MENS vi leser, og lese dommer osv. Så begynte jeg på arkeologi. Første semester: 3000 sider ekskludert bilder og tabeller. Det er normerte sidetall på HF; 10 sp = 1000 sider.

Vil bare si at jus er det man gjør det til! Jeg leste det jeg skulle, og dommer som tilleggsstoff. Likevel rakk jeg å lese hele pensum to ganger før eksamen i profesjonsstudiets fellesdel (to års pensum på én eksamen). På arkeologi har jeg aldri klart å komme gjennom hele pensum i noen fag. På ett tipoengskurs de har for tiden, er det 2000 sider - og dette er en 1000-nivå-kurs (altså tidlig bachelor).

Bare til informasjon. Jeg syns jusstudiet var hardere, fordi jeg ikke var så veldig interessert, men jeg syns arbeidsmengden er tøffere på HF. Vi får like lite undervisning på arkeologi som på jus, selvom studenttallet per foreleser er høyere på jussen. Det kommer av at kullene er mye større. På arkeologi får man ingen seminarer i tillegg til forelesninger. Det er enten forelesning eller seminar i et kurs. Nesten alt stoffet er skrevet på dønn akademisk engelsk, med filosofisk og sosiologisk fagterminologi som forutsetning - så du bruker mye tid på å slå opp i referanselitteratur. Det var en overgang etter alle de årene med norsk pensum, én lærebok på 3-400 sider i måneden i gjennomsnitt samt noen hundre sider med høyesterettsdommer i semesteret.

Men nå er jus et statusstudie fortsatt, og jeg tror det er derfor folk tenker at det er så krevende. Det som er vanskelig er ikke studiet i seg selv, eller arbeidsmengden - det er å få gode karakterer, og klare å mestre presset fra omverdenen. Jeg vet om mange på jussen som på den nevnte eksamen (som varte i 4 dager til ende) møtte opp og leverte de 3 første dagene, skrev hele oppgaven på dag fire, men så trakk seg - så de fikk eksamen som øvelse uten å måtte bruke opp ett forsøk (av to). Det var egentlig det sosiale og forventningene som var aller vanskeligst for meg på jussen, kombinert med manglende faglig interesse. På arkeologi var selve studiet mer krevende, men det sosiale falt seg mye lettere da ingen bli arkeologer fordi de vil inn i et statusyrke. Har noen engang hørt om en norsk arkeolog? (Nei, Thor Heyerdahl var zoolog og oppdagelsesreisende.)

[Gjest Gjest]

Har noen engang hørt om en norsk arkeolog? (Nei, Thor Heyerdahl var zoolog og oppdagelsesreisende.)

OT: Den mest kjente norske arkeologen jeg kan komme på er vel Anne Stine Ingstad, så det er langt mellom kjendisene...

[Gjest M]

Master i revisjon

[Gjest Gjest]

Jeg er sivilingeniør, og det var en ganske arbeidskrevende utdannelse med mye obligatoriske innleveringer og labøvelser, samt et pensum som krevde en del modning. Om det er Norges mest krevende vet jeg ikke, da jeg ikke har prøvd alle andre studier. Synes generelt at studier bør innebære en viss arbeidsmengde, og det var både tid og rom for å kose seg innimellom. Jeg er betenkt over at studenter har tid til 10 - 15 timers inntektsbringende arbeid hver uke. Da er studiet for slapt opplagt!

Jeg tror ikke nødvendigvis at det er samsvar mellom inntakskrav og vanskelighetsgrad på studiet. Et prestisjestudium trenger ikke innebære umenneskelige krav. Likevel: i og med at det kan forventes et visst kunnskapsnivå og motivasjon blant studentene på prestisjestudiene, kan undervisningen legges på et litt høyere nivå. En trenger f.eks ikke bruke hele første semester på undervisning i det som allerede forventes godt kjent fra skoletiden.

Hva som er Norges mest krevende utdannelse går vel nesten ikke an å svare på, for som andre sier: det ville være utrolig krevende å gjennomføre en utdannelse en ikke er motivert for. For meg ville en mastergrad i historie eller statsvitenskap vært svært mye mer krevende å gjennomføre enn den graden jeg har.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig i at det ikke trenger være sammenheng mellom inntakskrav og hvor krevende studiet er. Noen studier er bare populære, som journalistikk f eks (jeg har studert mediefag og hatt endel fag sammen med journ.studenter, og det er ikke særlig vanskelig. På den annen side krever det endel personlige egenskaper som man kan mangle til tross for toppkarakterer i det meste). Jeg har også vært innom et profesjonsstudium, og selv om jeg klarte meg greit så lenge jeg gikk der, uten å få spesielt imponerende karakterer, ser jeg i ettertid at det ville vært et mer krevende studium enn de andre jeg kjenner godt nok til; det var store krav til detaljkunnskap, store krav til forståelse og oversikt og tildels ganske ulike fagfelt og tilnærminger en var innom. Så jeg er tilbøyelig til å være enig i at profesjonsstudiene er av de mest krevende (tenker i hvert fall medisin, veterinær, tannlege... antagelig også farmasi og psykologi. Jus har jeg ikke nok kunnskap om).

[Gjest Ylle]

Medisin sier på en måte seg selv. I tillegg vil jeg si at arkitektur virker som et svært krevende studium. Kjenner en del arkitektstudenter, og det er vel få som jobber så mye som dem. Jeg tar et typisk "lesefag" og ser en viss forskjell.

Tror det har noe med at deres studium er lagt opp på en sånn måte at man konstant blir offentlig bedømt, både av lærere og medstudenter. Man må alltid være klar for å forsvare ideene sine, og klar for å få kjeft så ørene flagrer. Det blir gjerne litt mer personlig å få slaktet en barneskole man har brukt tre måneder på å tegne, kontra å få d på en mer "hemmelig" eksamen.

I tillegg skal man lære å koble teknisk innsikt med kreativitet og formsans, noe man ikke bare kan lese seg til.

[Gjest Gjest]

Tannlege!

Et studie som de første to årene er tøft med mye basalfag sammen med medisinere, men så igjen blir enda tøffere når du må ha pasienter 8-16 hver dag, for _så_ å lese til tøffe teoretiske eksamener.

Dermed blir det mange lange kvelder på lesesalen. Ofte studerer man 8-23. Sjeldent senere da man må være opplagt til pasienten morgenen etter.

[Gjest Gjest_gjest_*]

De tøffeste utdannelsene i Norge finner man vel kanskje i Forsvaret ?

Marinejeger, jagerpilot og Forsvarets skole i etteretnings og sikkerhetstjeneste.

Ellers så regner jeg med at sivilingeniør og lege er tøffe studier

[Brunette88]

Synes økonomi er veldig krevende. Går 2. året selv, og det krever enormt med arbeid.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Synes økonomi er veldig krevende. Går 2. året selv, og det krever enormt med arbeid.

Mulig du synes det er krevende, det er jo tørt som f! Jeg har her et godt sammenligningsgrunnlag! Å si at sykepleie er et krevene studium er som å banne i kjerka, og jeg mener på ingen måte at dette studiumet er "Det Mest Krevende". Men jeg har fra før en bachelor i økonomi. Nå går jeg sykepleie, og om pensum kanskje ikke er kjepevanskelig, er det desto mer omfattende. Arbeidsmengden er mye større, vi har flere innleveringer og jeg har brukt mer tid på å lese, og på å pugge. Det er mye praksis, men tro ikke at vi tar fri fra lesing og arbedskrav av den grunn! Sykepleie er et litt undervurdert studium, som får ufortjent mye pepper av folk som ikke vet hva de snakker om.

Studier som kybernetikk og molekylærmedisin tror jeg er meget krevende, men om de er mest krevende? Vet ikke!

[Gjest Tage]

farmasi har jeg hørt er veldig hardt.. noen syntes det er vanskeligere enn siving også..

Tror jeg også. Men de som studerer innen dette er vanligvis ikke så opptatt av prestisje og status, og går derfor ikke rundt og maser om hvor krevende og tungt alt er, slik studenter innen enkelte andre studieretninger har en sterk tendens til å gjøre.

[Gjest Gjest]

Tror jeg også. Men de som studerer innen dette er vanligvis ikke så opptatt av prestisje og status, og går derfor ikke rundt og maser om hvor krevende og tungt alt er, slik studenter innen enkelte andre studieretninger har en sterk tendens til å gjøre.

Jeg har studert farmasi, og kan hvertfall signere denne

Har tatt endel kurs sammen med medisinstudenter, og kan med hånden på hjertet si at medisinstudiet ikke er det vanskeligste. Medisinbiten av farmasien var hvertfall blant de letteste av de emnene vi hadde.

Har alltid hørt at medisinstudiet i Norge er kjempevanskelig å komme inn på, men at når man først er inne er det ganske greit..? Så jeg er litt overrasket over at så mange nevner det som det vanskeligste.

[Gjest Gjest]

Har alltid hørt at medisinstudiet i Norge er kjempevanskelig å komme inn på, men at når man først er inne er det ganske greit..? Så jeg er litt overrasket over at så mange nevner det som det vanskeligste.

Medisinstudiet er veldig, veldig omfattende. Spesielt de første par årene (fellessemstrene med odontologi og ernæring) er teoretisk tunge, og enkelte semestre er det sånn at man må bare lese, lese, lese og lese - hele tiden, for å komme gjennom alt. Etter dette blir nok medisinstudiet en del slappere. Kanskje er faktisk odontologistudiet mer krevende enn medisin etter de første fire semestrene. Det ryktes at "odontologi inneholder like mye fagstoff som medisinstudiet, men medisinerne har seks år på seg i stedet for 5". Aner ikke om det stemmer.

[Gjest MAOD]

Tannlege!

Et studie som de første to årene er tøft med mye basalfag sammen med medisinere, men så igjen blir enda tøffere når du må ha pasienter 8-16 hver dag, for _så_ å lese til tøffe teoretiske eksamener.

Dermed blir det mange lange kvelder på lesesalen. Ofte studerer man 8-23. Sjeldent senere da man må være opplagt til pasienten morgenen etter.

Henger meg på at odontologi har stor arbeidsbelastning på studenten over de årene studiet går, kanskje burde det aldri ha blitt omgjort til en master men heller gått over 6 år slik som medisinstudiet, nettopp på grunn av klinikken.

Men hvor krevende det er faglig kan diskuteres. Jeg er selv veldig glad for at jeg går på odontologistudiet og ikke medisinstudiet fordi jeg kan begrense min anatomiske ekspertise til hode-/halsområdet. Jeg tror at medisinstudiet er faglig mer krevende enn odontologistudiet, mens arbeidsbelastningen er større på odontologi.

[Timar]

Høye opptakskrav != krevende

Indøk er ikke mer krevende enn enkelte andre linjer.

Jeg våger meg på å påstå at indøk ER mer krevende enn de fleste andre sivilingeniør-linjer, jo!

Av to årsaker, for det første så inneholder indøk-studiet fag fra flere studieretninger som i liten grad bygger på hverandre, mens andre linjer primært har fag som utfyller hverandre og bygger på hverandre. Så klart er det eklere å ha fire datafag et semester, enn to tekniske, et økonomisk og et ledelsesfag. I tillegg manglet vi gjerne et fag eller to som fagene vi tok bygde på. Dette er dog mer en kritikk av studiet enn noe annet

For det andre går det kun supersmarte mennesker på indøk (nesten, jeg var vel unntaket ), og lista legges deretter. Vi hadde vanvittig krevende eksamener i fag jeg i utgangspunktet syns var greie, for at de skulle kunne skille alle disse smarte folkene fra hverandre. Jeg klagde på 3-4 karakterer i løpet av studietida, på karakterer mottatt på fag felles for alle siving-linjene. Da ble eksamen rettet på nytt av en av de andre linjene sin sensor, og jeg gikk uten unntak opp i karakter!

For min del gjorde jeg det best på lese/resonere-fagene og dårlig på matte/fysikk/kretsteknikk-type fag. Sambo gikk på en annen siving-linje, og hadde det helt motsatt.

Jeg personlig tror jus er et av de mest krevende studiene, grunnet store mengder pensum og mye egenstudier. Farmasistudenten jeg kjenner hadde ihvertfall mye fritid sammenlignet med meg og mine siving-venner, medisin er vel mye pugg, men samtidig med gode praksis-avbrekk så man får sett pensum inn i en sammenheng.

[Gjest Siriann]

Medisinstudiet er veldig, veldig omfattende. Spesielt de første par årene (fellessemstrene med odontologi og ernæring) er teoretisk tunge, og enkelte semestre er det sånn at man må bare lese, lese, lese og lese - hele tiden, for å komme gjennom alt. Etter dette blir nok medisinstudiet en del slappere. Kanskje er faktisk odontologistudiet mer krevende enn medisin etter de første fire semestrene. Det ryktes at "odontologi inneholder like mye fagstoff som medisinstudiet, men medisinerne har seks år på seg i stedet for 5". Aner ikke om det stemmer.

Medisinstudiet er veldig omfattende ja, men jeg tror det er det som først og fremst gjør det krevende. At det er mye å lese,og at man må ha en svært stor arbeidskapasitet for å komme igjennom. Ikke at studiet seg selv er så utrolig vanskelig og komplisert.

Jeg tror faktisk at både odontologi- og farmasistudiet er mer krevende rent faglig sett, rett og slett fordi disse utdanningene er mer spesialiserte og går mer i dybden:5 år med bare tannmedisin eller bare læren og framstilling og virkning av legemidler krever nok sitt. Tannlegestudentene har dessuten praksis samtidig som de har forelesninger (ihvertfall ved Universitetet i Bergen).Det er nok ganske hardt.

[Gjest Gjest]

Jeg ser at det er en del som nevner sivilingeniørstudiet her. De av dere som mener at dette er spesielt vanskelig burde være glade over at dere ikke studerer ren matte og/eller fysikk. Vi ler av vanskelighetsgraden på oppgavene dere får. Det er ikke uten grunn at oppgaver som kun krever simpel matte refereres til som ingeniøroppgaver ved fysisk institutt ved UiO. Ingeniørmatte er også en annen betegnelse som brukes innimellom (faktisk av forelesere også), og det er ikke for å betegne krevende matte.

[Gjest Gjest]

Jeg ser at det er en del som nevner sivilingeniørstudiet her. De av dere som mener at dette er spesielt vanskelig burde være glade over at dere ikke studerer ren matte og/eller fysikk. Vi ler av vanskelighetsgraden på oppgavene dere får. Det er ikke uten grunn at oppgaver som kun krever simpel matte refereres til som ingeniøroppgaver ved fysisk institutt ved UiO. Ingeniørmatte er også en annen betegnelse som brukes innimellom (faktisk av forelesere også), og det er ikke for å betegne krevende matte.

Jeg måtte le litt når jeg leste dette!!

At sivilingeniører holder på med enklere matte enn matematikere er vel bare naturlig? Ellers ville de vel studert matte de også.

Det blir som om jeg som har bioteknologi skal le av mer generelle biologer, fordi de kan så utrolig mye mindre enn meg innen enkelte fagområder.

Diskusjonen om hva som er det mest krevende blir vel nesten litt som å skulle diskutere hva som er finest av mørkt og lyst hår, man vil aldri komme til noen enighet. Personlig ville jeg slitt med kjemistudier, eller økonomi, men tror juss kunne vært ok da jeg greit kan lese enorme mengder uten større problemer. Det kommer helt ann på de egenskapene hver enkelt person måtte ha.

[Gjest Gjest_Linn_*]

Jeg tror ikke nødvendigvis at det er samsvar mellom inntakskrav og vanskelighetsgrad på studiet. Et prestisjestudium trenger ikke innebære umenneskelige krav.

Enig i dette. At f.eks.medisin er vanskelig å komme inn på i Norge skyldes (i tillegg til at det er et populært studium), også at Legeforeningen i alle år har jobbet aktivt for at inntakskravene ikke skal senkes eller endres. Etter deres eget utsagn er dette viktig fordi de frykter dårligere studenter, men det skinner tydelig igjennom at det først og fremst skyldes frykt for tap av status.

Men siden mange nordmenn med middels gode karakterer har reist til øst-Europa og kommet tilbake med medisinutdanningen i boks, tror jeg ikke at medisinstudiet er så mye hardere enn "alle andre utdanninger". Jeg kjenner en gartner, en vernepleier og en tidligere frisør som alle har fullført medisinutdanning i øst-Europa på normert studietid,og som jobber som leger i Norge i dag. De hadde selvsagt aldri kommet inn på studiet her i Norge men klarte det fint i utlandet.