Hva med oss tynne?

[Cessa25]

Må bare komme med en liten kommentar til TS; det ligger noe i det som noen andre her nevnte; du er fortsatt veldig ung, og det er faktisk mye som skjer med kroppen når man passerer 20.

Jeg veide også 45 kg fra jeg var 16- 18 år. Jeg trente veldig mye i denne perioden og spiste deretter, jeg kunne stort sett spise hva som helst uten å legge på meg, men jeg følte meg mye bedre ved å spise sunt og trene. Anbefaler deg det samme, etterhvert som man blir eldre kommer det ofte en litt mer voksen kropp snikende. Da jeg var 21 veide jeg allerede nærmere 10 kg mer, og har ligget der siden da.

Mitt råd er derfor; ikke stress for mye med det, spis sunt og vær i aktivitet, men ikke la tanker om mat og trening ta over helt, det er ikke sunt uansett om man er under- eller overvektig.

Kroppen tilpasser seg etterhvert, det er i hvert fall min erfaring

Lykke til!

[Siw- Veronica]

Må bare komme med en liten kommentar til TS; det ligger noe i det som noen andre her nevnte; du er fortsatt veldig ung, og det er faktisk mye som skjer med kroppen når man passerer 20.

Jeg veide også 45 kg fra jeg var 16- 18 år. Jeg trente veldig mye i denne perioden og spiste deretter, jeg kunne stort sett spise hva som helst uten å legge på meg, men jeg følte meg mye bedre ved å spise sunt og trene. Anbefaler deg det samme, etterhvert som man blir eldre kommer det ofte en litt mer voksen kropp snikende. Da jeg var 21 veide jeg allerede nærmere 10 kg mer, og har ligget der siden da.

Mitt råd er derfor; ikke stress for mye med det, spis sunt og vær i aktivitet, men ikke la tanker om mat og trening ta over helt, det er ikke sunt uansett om man er under- eller overvektig.

Kroppen tilpasser seg etterhvert, det er i hvert fall min erfaring

Lykke til!

Takk for kommentar fra deg, mye fornuftig å lese her. Jeg er bare bekymret fordi jeg har gått ned såpass mye som jeg har gjort. Var veldig fornøyd da jeg var på over 50 kg, men selvtilliten sank betraktelig da jeg så jeg hadde gått ned 6 kg. Jeg hadde kyssesyken i 2007, og da var jeg så heldig å gå opp 4 kg! Jeg tror det var et av mine mest lykkelige øyeblikk her i livet. Jeg høres kanskje rar ut, men noen kg ekstra for min del er lykke som at andre vil ned i vekt. Jeg begynner allerede i dag med å trene og fokusere litt mer på mat, så får vi se hvor lenge jeg klarer det.

[Djungelvrål]

Mennesker får ikke spiseforstyrrelser pga slankepress, supertynne modeller og media. Det ligger mere bak,dårlig selvbilde, psykisk lidelse, trumatisk barndom ol. Hvis det hadde vært så lett å spise mindre hadde jo alle vært tynne. Det er ikke lett å sulte seg, å spise er et primærbehov som ikke lar seg undertrykke sånn uten videre. Kroppen krever mat, det er et overlevelsesinstinkt.

[Mir]

Synd at du ikke er fornøyd med deg selv.

Dette går dessverre begge veier. Som du sier er det mest fokus på slanking, nettopp fordi dette er blitt et stort problem, og treningssentrene tjener penger på dette. Det har jo blitt direkte markedsføring, og det er synd at de som ikke trenger å slanke seg egentlig føler at de må det.

I bunn og grunn handler det om å være fornøyd med seg selv. Føler man at man trives bedre med seg selv hvis man mister 5 kilo, ja så er det følelsen man har. Så sier folk "ja, men du er jo så flott som du er, du trenger da ikke det!" . Det er ikke alltid det det handler om fordi det er DEG SELV som skal trives med deg selv, ikke andre!

Jeg vet ikke hvordan det er å være så liten som det du er, men jeg forstår at det er også en påkjenning. Det er vel nesten som en glemt gruppe, siden overvekt er blitt ett større problem og fokus i hverdagen.

Prøv å tenke på deg selv; Hva vil du ? Selv om du kanskje har gjort dette, snakk med profesjonelle; lege, ernæring etc, og se om du kan hjelpe kroppen dit du vil.

Lykke til!

[tineline]

Mennesker får ikke spiseforstyrrelser pga slankepress, supertynne modeller og media. Det ligger mere bak,dårlig selvbilde, psykisk lidelse, trumatisk barndom ol. Hvis det hadde vært så lett å spise mindre hadde jo alle vært tynne. Det er ikke lett å sulte seg, å spise er et primærbehov som ikke lar seg undertrykke sånn uten videre. Kroppen krever mat, det er et overlevelsesinstinkt.

Der må jeg skuffe deg. Jeg fikk en 7-årig spiseforstyrrelse av slankepress; av at jeg alltid hadde vært den lubne jenta. Nå skjønner jeg at det kanskje ligger mer bak, men da det sto på, handlet det bare om å se ut som alle de andre, slanke menneskene. Jeg følte meg ikke ulykkelig, jeg følte ikke et kontrollbehov utover det at jeg ikke ville gå opp i vekt, og jeg var dønn fokusert på magen min, som bulte ut på feil steder. Det hadde ene og alene med skjønnhet å gjøre da.

Nå fikk jeg ortoreksi; sunnhetsmani med altfor mye trening. Jeg tror denne spiseforstyrrelsen er lettere å få grunnet samfunnets innstilling til kosthold og kropp, enn for eksempel bulimi eller overspising. I dag skal alle være så forbanna sunne, og alle vet nå at man ikke må spise for mye karbohydrater og at man skal ha fem om dagen. Det er klart det blir press som kan føre til tvang av sånt!

[Gjest Gjest_norah_*]

jeg synes de som er naturlig noe undeervektig/overvektig skal droppe vektfokus og bare bestemme seg for å leve et normalt sunt liv.

man har kroppen gjennom hele livet, og den forandrer seg hele tiden.

mange som er naturlig tynne blir først fornøyd med kroppen etter graviditet, fordi de får litt mer fett på kroppen på de rette plassene.

det er jo en fordel mange andre ikke har:)

jeg ville heller konsentrert meg om å slappe av, spise godt og sunt og bevege seg normalt.

man kan gjerne lære seg lit tom kosthold på veien - og hvordan få i seg litt ekstra, men ikke la det bli en sykelig livsstil.

jeg har vært både tynn og lett lubben, og jeg får negative kommentarer uansett. "åh, så tynn du er, nå må du ikke bli tynnere for det er ikke fint" og "jøss...er du gravid? er du helt sikker? kanksje du skal trene mer?"

jeg har en stoffskifteforstyrrelse som gjør at jeg vil variere i vekt hele livet, og jeg har bare lært meg til å måtte være passelig fornøyd uansett vekt.

[Gjest Gjest]

Nå er det ikke slik at det kun er overvektige som kan ha stor nytte av å telle litt kalorier, men mange undervektige også. Det er utrolig mange undervektige som mener de ikke klarer å gå opp i vekt og at de allerede spiser mer enn nok. Sannheten er ofte at de faktisk overvurderer hvor mye de spiser og mange får seg en overraskelse etter 1-2 uker med matdagbok og kaloritelling!

Ut fra alle trådene her inne, der folk skriver hva de spiser iløpet av en dag, så er det lett å se at veldig, veldig mange nok spiser mye mindre enn de faktisk tror! En normalt aktiv, voksen kvinne trenger ca 2000 kcal om dagen. Hvis man velger å leve på knekkebrød, magert pålegg og salat, ja da skal man spise veldig store mengder av dette for å komme opp i 2000 kcal! 1 grovt knekkebrød er ca 45 kcal, med litt mager smøreost og en skive agurk snakker vi fortsatt godt under 100 kcal. 2 knekkebrød med magert pålegg utgjør sjelden over 200 kcal. Ikke mye å skryte av som et fullt måltid akkurat?

[Gjest slank]

En solskinnshistorie

Jeg er 170cm høy, og har ALLTID veid under 48kg. Jeg har blitt plagd mye av andre mennesker, og har virkelig slitt med selvtilliten. Hele familien er tynne, og høye.. så å gå opp i vekt er vanskelig... MEN ALLE KAN, HVIS DE VIL! De siste 5mnd har jeg klart å gå opp til 56kg, kun iform av styrketrening 3-4g i uken. Ingen kondistrening, kun styrke. Kombinert med MYE mat. Mitt mål er 60kg, så er jeg strålende fornøyd. ( Noe jeg forsåvidt er nå og, men litt til) Jeg har stortsett kun gått opp i muskler, den eneste plassen jeg ser jeg har fått mer fett er på puppene.

Det jeg har å si til folk som slenger med kjeften er at selvom de sliter med sin (over)vekt gir det ikke dem noe grunn til å rakke ned på oss andre som sliter andre veien.. Jeg har aldri kallt noen feit, selvom de har kalt meg skjellet.

Så det er håp for alle..

[Gjest Iah]

Siw:

Du er født i 1990?

Ja, men da vet du jo IKKE NOE før du har kommet over 20-års alderen!

Når puberteten er slutt må du virkelig passe på hva du spiser. I

puberteten har man som oftest høy forbrenning. Det samme gjeller TikiWonTiki.

Ja, dette har jeg jammen blitt fortalt mange ganger. Nå er jeg godt i gang med 20-årene og ingen forandring. Nå sier folk - bare vent til du bikker 30, DA kommer du til å måtte passe på hva du spiser.

Det jeg syns bør få fokus, er at vi alle har hver våre kropper, og det fins naturlig tynne folk, naturlig kraftigere folk, og naturlig gjennomsnittlige folk. Alle har en eller annen kropp "der inne" som vil komme fram ved et normalt kosthold og et normalt aktivitetsnivå, som vi bør sette pris på som det naturlige den er!

Go naturlige kropper. Drit i "normal"vekt, det gjelder ikke for noen uansett. Og dere tynne jenter - der er like flotte som de som har litt kraftigere kropper, og de som er midt i mellom. Bær dere med stolthet!

[Gjest farge]

Ja, dette har jeg jammen blitt fortalt mange ganger. Nå er jeg godt i gang med 20-årene og ingen forandring. Nå sier folk - bare vent til du bikker 30, DA kommer du til å måtte passe på hva du spiser.

Ja, folk sier alltid det!! Litt komiskt igrunn, da jeg selv har familie med mange barnefødsler på seg, og likevel er slanke.

Og ja, vi spiser godt.. Men det er vanskelig å legge på seg av et vanlig norsk kosthold, skal man legge på seg ( sunt, og ved hjelp av trening) må man virkelig gå inn for det. Samtidig som man må jobbe hardt.

[Gjest gjest Italia]

Det jeg syns bør få fokus, er at vi alle har hver våre kropper, og det fins naturlig tynne folk, naturlig kraftigere folk, og naturlig gjennomsnittlige folk. Alle har en eller annen kropp "der inne" som vil komme fram ved et normalt kosthold og et normalt aktivitetsnivå, som vi bør sette pris på som det naturlige den er!

Go naturlige kropper. Drit i "normal"vekt, det gjelder ikke for noen uansett. Og dere tynne jenter - der er like flotte som de som har litt kraftigere kropper, og de som er midt i mellom. Bær dere med stolthet!

Støtter denne, og er veldig enig med trådstarter i at det er voldsom fokus på de som vil gå ned i vekt. Og omtrent ingenting for dem som vil gå opp i vekt.

Men det er et annet poeng her også....

Den syke overfokuseringen på at fett, sukker mm. er livsfarlig, som raser inn i alle nyhetsmedier. Spis mindre sukker! Spis mindre fett! What the F... Holder man seg unna rådene de såkalte "kostholdsekspertene" kommer med (mange av dem er kjøpt&betalt av matvareindustrien), og har en såkalt "normal" kropp:

Det er viktigere for helsen og kroppen med gode og naturlige råvarer enn med å proppe i seg av lettprodukter og kunstig fremstilte kopier av ordentlig mat.

Det er faktisk mange av oss (også over både 20, 30 og 40 år) som ikke er overvektige - og som elsker god mat. Og som har en helt utmerket helse, selv med jevnt inntak av smør, sukker og andre livsfarlige produkter.

Kjære trådstarter, håper du får mange gode tips her inne. I mellomtiden, vær stolt av kroppen din og kos deg med mat du liker å spise! Du vil nok sannsynligvis uansett legge litt på deg i årene fremover. Spis det du liker av mat, tren mye (muskler veier og fyller opp), - og lukk ørene for de fleste "kostholdsekspertene" i media.

[FantasDick]

Så lenge kroppen er sunn og frisk og man spiser/trener normalt; hvorfor bry seg om vekta viser litt lite? Jeg er selv slank, og det har plaget meg en del opp igjennom årene, men nå har jeg bare innsett at det ikke er så mye å gjøre. Jeg spiser som en hest, trener normalt, er sunn og frisk, bruker str. 32 i bukser og XXS i topper - men hva så? Jeg liker kroppen min, endelig.

Om det er du på bildet, så synes jeg du ser ut som en normal, slank jente.

Endret 9. mars 2010 av Zaphireh

[tineline]

Det jeg reagerer på, er meningene dere viser om at tynne folk spiser FOR lite. Det er vel ikke for lite hvis det er det som regnes som passelig mengde for dem selv, dersom de føler seg mette, friske og tilfredse, og ikke viser noen sykdomstegn? Alle har forskjellige behov. Det er vi nødt til å tolerere, både av oss selv og andre.

[Gjest Gjest]

Lavkarbokosthold stabiliserer en rekke prosesser i kroppen og fører deg opp (eller ned, om du er overvektig) til normalvekt. Dersom man er usunt undervektig vil et naturlig kosthold som dette gi deg en naturlig vekt. Det er alle disse kunstige og unaturlige sakene man spiser i et "vanlig" kosthold som forstyrrer vekten og helsen.

[Siw- Veronica]

Så lenge kroppen er sunn og frisk og man spiser/trener normalt; hvorfor bry seg om vekta viser litt lite? Jeg er selv slank, og det har plaget meg en del opp igjennom årene, men nå har jeg bare innsett at det ikke er så mye å gjøre. Jeg spiser som en hest, trener normalt, er sunn og frisk, bruker str. 32 i bukser og XXS i topper - men hva så? Jeg liker kroppen min, endelig.

Om det er du på bildet, så synes jeg du ser ut som en normal, slank jente.

Ja, det er bilde av meg fra juni i fjor. Det var da jeg lå på normalt, og ikke så supertynn ut. Nå blir jeg bare sint, fordi jeg vet at jeg må bli enda flinkere til å trene og spise enda mer. Jeg har skrevet ned mat å spise, når jeg skal trene og hva jeg skal trene; men så var det å begynne. Jeg trenger et spark bak, og mye motivasjon og støtte fra andre. Og ikke minst, tid til å trene. Driver i disse stunder og rydder gjennom klær, og jeg har 2 bukser som passer perfekt, resten av de 11 buksene mine ser ut som baggy når de egentlig skal sitte inntil. Jeg skammer meg, og vet selv jeg må få rompa i gir så noe skjer. Takk til noen gode svar her, det er faktisk til hjelp å se at det er flere som har det som meg, og også fornuftige sjeler som tar seg tid til å skrive her.

[Treningsguru]

Det er noe som gnager langt inne i sjela. Jeg leser overalt om slanking, hvordan bli kvitt 10, 20 og 30 kg på 1-2-3, hvordan få stram kropp, slanking her og slanking der. Ikke rart jenter får spiseforstyrrelser! Jeg er for slanking så lenge man er overvektig og det står i fare med helsa. Men, er det noe som burde blitt satt mer i fokus, er det de jentene som faktisk ønsker å gå OPP i vekt. Jeg er en av dem, og jeg vet at jeg ikke er den eneste med dette ønsket.

Selv fyller jeg 20 år i april, jeg er litt over 1.60 høy, og veier 45 kg. Gikk ned 6 kg på to- tre måneder pga personlige hendelser. Jeg sluttet ikke å spise, spiste ikke mindre, og begynte heller ikke å trene for fullt. Men det psykiske tok på. Nå er selvtilliten på bunn fordi alle mine klær som en gang satt fint på meg, bare henger. Da jeg gikk opp i størrelse på bukser fra 32 til 36, ble jeg overlykkelig. Jeg var endelig normal, og BMI'en viste normal. Men nå er kroppen tilbake på et stadie som gjør at jeg ser ut som en anorektiker, og det gjør vondt å lese om alt slankehysteri overalt. Det nytter lite å søke på nettet om å legge på seg, når slanking er det som er i fokus. Det trengs motivasjon fra magasin som dere, Kvinneguiden. Er det ikke meningen at jenter skal se bra ut? Jo. Så vær så snill, la meg bli hørt. Jeg ønsker at dere setter oss undervektige mer i fokus. La oss få vite hva som gjør at vi kan gå opp i vekt og bli "normale".

Det er synd og skam å se ut som et beinrangel når man er frisk.

Mvh. Siw- Veronica

Hei Siw Veronica

Siden jeg for noen år siden var i akkurat samme bås som deg så tenkte jeg at jeg skulle komme med noen råd fra en som klarte å legge på seg de ekstra kiloene (samt beholde dem). Først av alt stusser jeg litt over at du sier at du ikke har klart å finne noe på internett fordi det står bare om slanking. Jeg tok ett kjapt googlesøk og fant drøssevis med bra informasjon. Grunnen til at jeg nevner dette sånn fort i starten er at jeg mistenker at du har ikke gått helt inn for dette (ennå). Det er veldig lett å lage unnskyldninger for seg selv, om at man vet ikke hvordan, man har så høy forbrenning, man har ikke tid, man spiser og spiser men går ikke opp. Dette var tanker som jeg selv hadde på denne tiden. Tanker som jeg egentlig ler litt av i dag, fordi det er ingen hokuspokus.

Det er igrunn ikke vanskeligere enn at du må legge deg på ett kalorioverskudd, og så går du opp i vekt. Dette er ren matematikk og veldig lett å følge om du besittter de rette kunnskapene. Det finns ingen personer her i verden som ikke kan gå opp i vekt pga høy forbrenning. Det finns heller ingen personer her i verden som kan spise dagen lang uten å gå opp i vekt. Går du ikke opp i vekt så gjør du noe feil og da er det på tide å justere det man holder på med. Jeg mener bastant at nøkkelen til å nå sine mål er kunnskap. Lær deg hvor mange kalorier kroppen din trenger i løpet av en dag og så legger du deg 100-150 over dette. Da går du opp i vekt, alt annet ville vært ett vitenskapelig mirakler.

Derfor råder jeg deg til følgende:

1) Finn ut hvor mange kalorier du får i deg i løpet av en dag (regn gjerne ut over en hel ukesperiode og finn ut gjennomsnittet)

2) Når du har funnet ut dette så må du ØKE matinntaket stegvis, siden du nå sier at du ikke går opp så spiser du for lite, øk derfor med ca 100 kalorier per dag.

3) Sjekk vekten daglig (på morgenen etter du har tisset er best), loggfør dette som videre motivasjon

4) Går du fremdeles ikke opp i vekt så kan du øke med ennå 100 kalorier daglig. Du må fortsette å øke til du går opp i vekt, går du ikke opp, så spiser du for lite, enkelt og greit

5) Om du begynner å trene midt oppi dette så må du foreta en ny avregning siden du da forbrenner mer. Jeg vil også råde deg å måle deg rundt hofte, mage, lår og rumpe om du driver med trening, da fort vekten kan lure deg i henhold til det at muskler veier mer enn fett. Nå sier ikke jeg at du skal pumpe jern men litt musklere blir det ut av jentetrening også. Som regel er det de som slanker seg som blir lurt av dette men det kan du også bli om du feks går opp 3 kg også merker du ikke stort forskjell på badevekten siden du har erstattet det ''lille du har med fett'' med muskler.

6) Les deg opp med kunnskap om både kosthold (og trening om du skal trene), alt du besitter av kunnskap er gull verdt. Forskjellen fra å drive på med noe som man ikke egentlig har peiling på, og det å spise den og den matvaren til det og det tidspunktet i løpet av en dag fordi man VET at det er beste løsningen, og hvorfor dette er beste løsninger er i mine øyne alfa omega. Det du ikke finner på treningsforum.no, eller det du ikke får svar på der, er ikke verdt å vite.

7) Legg fra deg all hast, dårlig tid og tanker om sommersesong og dager på stranden fra deg hjemme i skapet. Ett skippertak er sjeldent eller aldri bra. Ting skjer desverre ikke over natten, og skal du legge på deg på en sunn og fornuftig måte så er det viktig å bruke litt tid. Overdriver du og spiser dritt dagen lang for panisk å gå opp i vekt så kan jeg garantere deg at kiloene legger seg ikke der du vil at dem skal legge seg. Ligger du derimot på ett fornuftig kalorioverskudd over tid så vil du gå opp. Kalorioverskudd er hovednøkkelordet for alle som vil opp i vekt.

8) Spis riktig og ikke drastisk, spesielt om du ikke har tenkt å trene. At du spiser mat som inneholder fett er ikke farlig men ikke overdriv. Bruk gjerne fett til å legge på deg mer kroppsfett, men som sagt over tid. Når kroppen forbrenner næringstoffer så forbrenner den FØRST karbohydrater som virker som energi for kroppen, deretter så begynner den å forbrenne fett om det er ''tomt'' for karbohydrater, jeg regner med at det er det som har skjedd med deg og du har mistet litt av det ''fettlageret'' du hadde. Om dette foregår over lang tid kan man komme ned i en så lav fettprosent at kroppen nå må begynne å nære seg på proteinene, noe som gjør at musklene dine mister byggestoffene sine og du vil da begynne å miste muskler i tillegg.

9) Lær deg å ha faste måltider, at du feks skipper ett hovedmåltid iløpet av en dag er NOK til at du IKKE går opp i vekt. La oss si at du spiser kveldsmat i 10 tiden, for så å droppe frokosten og så ikke spise noe før lunsj i 12 tiden. Da har kroppen din gått uten mat i hele 14 timer, på denne tiden har kroppen din for lengst forbrent de byggestoffene du inntok til kvelds dagen før. Da hjelper det null og niks at du følger matplanen din resten av dagen. Da må du til og med ØKE de andre måltidene av dagen betraktelig bare for å gå i null. Ett måltid borte her og der høres kansje ikke mye ut, men vit at hver eneste time din kropp er tom for næring er 3 steg tilbake og en ''bortkastet'' dag i ditt mål med å legge på deg.

Jeg kunne sikkert nevnt mye mer, men som jeg nevner før i tråden så er alt DU VET gull verdt. Vit hvorfor du spiser hva og vit hvorfor du spiser når. Vit hvilke matvarer som er bra til frokost, til middag og til kvelds og ikke bare spis det fordi noen sa at det og det var bra. Om du vet hvorfor det er bra, så lærer du deg å bruke alt på effektiv måte.

Det er ingen kort vei, men den er langt fra umulig. The sky is the limit og din innstilling, din kunnskap og de valgene du tar er det som avgjør om du klarer det. Du går opp de kiloene når du bestemmer deg for det, hverken før eller siden.

Lykke til

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 42 år, er 168 og har veid 48 kg siden jeg var ca 16 år. Har lagt på meg 2 kg nå etter fylte 40! Så 50 kg for første gang i mitt liv! Wohoo! Hele familien min er tynn, og vi har alltid kunnet spise hva vi vil.

Jeg har alltid spist lite med ofte, aldri trent, men alltid vært aktiv med hund, ut på tur hver dag og sykler litt nå og da fordi jeg liker det :-)

Jeg har etterhvert bare akseptert at slik er min kropp, og jeg må si jeg synes jeg er fin i speilet når jeg tar en kikk før jeg går på jobb :-)

Kommentarene, nja, kanskje en sjelden gang, og ikke bryr jeg meg lengre. Det var i 20 årene det var på det verste med kommentarer. Folk blir kjent med en etterhvert på skole/venner/jobb å ser at en faktisk spiser normale mengder, så da forstår folk at dette ikke er noe en gjør med vilje, og da slutter kommentarene.

Det jeg prøver å si er at så lenge du spiser sunt, passe med aktivitet, så har kroppen din det godt, og det må vel være det viktigste?! Ikke begynn å spis masse usunt nå bare for å legge på deg, det vil bare gjør mer skade i det lange løp.

[Essi89]

Det er noe som gnager langt inne i sjela. Jeg leser overalt om slanking, hvordan bli kvitt 10, 20 og 30 kg på 1-2-3, hvordan få stram kropp, slanking her og slanking der. Ikke rart jenter får spiseforstyrrelser! Jeg er for slanking så lenge man er overvektig og det står i fare med helsa. Men, er det noe som burde blitt satt mer i fokus, er det de jentene som faktisk ønsker å gå OPP i vekt. Jeg er en av dem, og jeg vet at jeg ikke er den eneste med dette ønsket.

Selv fyller jeg 20 år i april, jeg er litt over 1.60 høy, og veier 45 kg. Gikk ned 6 kg på to- tre måneder pga personlige hendelser. Jeg sluttet ikke å spise, spiste ikke mindre, og begynte heller ikke å trene for fullt. Men det psykiske tok på. Nå er selvtilliten på bunn fordi alle mine klær som en gang satt fint på meg, bare henger. Da jeg gikk opp i størrelse på bukser fra 32 til 36, ble jeg overlykkelig. Jeg var endelig normal, og BMI'en viste normal. Men nå er kroppen tilbake på et stadie som gjør at jeg ser ut som en anorektiker, og det gjør vondt å lese om alt slankehysteri overalt. Det nytter lite å søke på nettet om å legge på seg, når slanking er det som er i fokus. Det trengs motivasjon fra magasin som dere, Kvinneguiden. Er det ikke meningen at jenter skal se bra ut? Jo. Så vær så snill, la meg bli hørt. Jeg ønsker at dere setter oss undervektige mer i fokus. La oss få vite hva som gjør at vi kan gå opp i vekt og bli "normale".

Det er synd og skam å se ut som et beinrangel når man er frisk.

Mvh. Siw- Veronica

Hei, jeg vet så godt hvordan du har det! Jeg har, etter at jeg vaks opp, ofte sagt at voksne og barn ofte er slemme mot tynne barn/mennesker.

Da jeg var liten var jeg VELDIG tynn. Det nyttet ikke å finne klær som satt fint, og jeg fikk høre det HVER dag HELE barndommen min. Og fakta er, jeg var faktisk bare et barn! Kommentarer som "herregud så tynn du er", "du må spise mere", "du er bare skinn og bein" brøt meg virkelig ned, og jeg HATET kroppen min. Dette er noe voksne mennesker virkelig burde tenke over. Min mor sa alltid at jeg måtte ta det som et KOMPLIMENT, at det lå i familien og ting forandrer seg når en blir eldre. Jeg fikk det så innprentet at det var stygt å være tynn av jeg rett og slett følte meg stygg. Jeg kunne ikke noe for det, jeg var et normalt barn i normal aktivitet med høy forbrenning.

Da jeg begynte på ungdomsskolen var det de andre elevene som tok over "mobbingen". Jeg kan huske at jeg ble tvunget opp på vekta og at den viste 10 kg mindre enn hva de andre veide. Husker så godt at de lurte på om jeg hadde "rundet 50", også veide jeg faktisk bare 39 kg. Jeg hadde så UTROLIG lyst til å legge på meg, men det skjedde ikke. Jeg tenkte mye på vekten, men den holdt seg stabil på "undervektig".

Så da jeg fikk mensen for første gang, også dette på ungdomsskolen, var det en stor dag for meg. Min mor hadde nemmelig sagt til meg at da kom jeg sikkert til å legge på meg litt mer. Jeg gjorde det også, ikke mange kiloene men noen. Da jeg begynte på videregående veide jeg 50 kg. Jeg er forresten 169 cm lang, for den som måtte lure;)

Et kjapt år i USA 2.året på videregående og jeg la på meg 10 kg. NOE SÅ UNATURLIG FOR MEG! Jeg hoppet jo rett inn i rutinene med sukker til frokost, lunch og middag og kiloene samlet seg. Det er jo også veldig vanlig å legge på seg i slike situasjoner, men jeg ble ikke MER fornøyd av denne grunn. Det ble nemmelig svært tydelig for meg at det var ikke "meningen" at jeg skulle være "normalvektig". Jeg måtte spise unormalt mye for å holde meg på 60, jeg fikk strekkmerker og ALLE kiloene la seg på magen. Jeg hadde fortsatt små pupper, og mine største komplekser var der fortsatt: De tynne armene mine. (Skulle gjerne delt ut noen kilo på armene mine, ingen ringer/klokker som passer for de er så slanke).

Nå er jeg 21 år gammel, fortsatt 169 og veier 54 kg. Det er her jeg holder meg når jeg spiser normalt, og derfor er dette normalvekten min. Selv om jeg har en BMI på 18 (under 18,5 er visstnok undervektig) er jeg NORMALVEKTIG. Hadde jeg lagt på meg ETT kilo hadde BMIen gått fra å være 18 til 19, tenk på det. Vekt og lengde er bare TALL. Ingen kan komme og si til deg at du ikke er normalvektig, for dette har med DIN kropp, DITT matinntak og DIN forbrenning å gjøre.

Ikke tenk på mye på vekten din, du. Hvis du går å tenker på å legge på deg 24/7 kommer det til å bli enda vanskeligere å faktisk gjøre det.

[Gjest SmallTalk]

En ting jeg stusser over er at så mange legger fokus på at man skal spise på seg kiloene. Dersom man kun spiser på seg kiloene, så vil disse bli til mer fett enn muskler, og det er ikke sikkert at dette vil bli noe fint heller.

Man må kombinere vektøkningen med kallorioverskudd og styrketrening (tung styrke). På den måten så vil man være med på å bestemme hvor kiloene skal på, og ikke mindt hvor mange kilo som skal på. Hvis du ønsker deg større rompe, så må du faktisk trene setemuskulaturen i tillegg. Hvis ikke så risikerer du f.eks at mesteparten av kaloriene legger seg på magen.

[Glynis]

Hele familien min er tynn, og vi har alltid kunnet spise hva vi vil.

Jeg har alltid spist lite med ofte, aldri trent, men alltid vært aktiv med hund, ut på tur hver dag og sykler litt nå og da fordi jeg liker det :-)

Selvfølgelig kan du spise hva du vil hvis du spiser små porsjoner og er aktiv. Temmelig no-brainer. Det som er nøkkelen er jo viljen her. Hvis du hadde villet spise like mye som Kirstie Alley hadde du veid mer.