Hvor lenge bor "ungene" hjemme?

[Gjest Orkna]

Jeg er i utgangspunktet enig i at barna bør flytte ut når de begynner i jobb. I stavanger hvor jeg bor, er husprisene for å kjøpe veldig høye. Det som nesten er enda verre er at utleieprisene er kjempehøye (9 - 10 tusen for en 3 roms er helt vanlig) og dermed blir mulighetene for å flytte begrenset.

Hmm, trodde det å flytte hjemmefra vanlgvis betydde hybel/hybelleilighet i førse omgang, evt å dele leilihet med noen/kollektiv. Om det å flytte hjemmefra skal innkludere 3 roms (vanligvis er jo det nok til en liten familie på 3-4 personer) og evt "krav" om tilnærmrt samme standard som man har hjemme hos foredrene, ja da blir vel mulighetene noe begrenset :-p

[Gjest Gjest]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19, for å jobbe (dvs en praksisplass med ca 6000 i mnd, hadde billig husleie). Jeg klarte meg fint alene selv om jeg ikke hadde jobbet eller gjort så mye husarbeid før jeg flyttet ut. Året etter flyttet jeg imidlertid hjem igjen av praktiske årsaker, da jeg begynte å studere i Oslo og var usikker på valget. Jeg er glad jeg hadde muligheten til å bo hjemme for en periode, da det bidro til at jeg ikke trengte å ta opp studielån (jeg finansierte forbruk selv med oppsparte midler etter sommerjobb og praksis).

Deretter flyttet jeg ut igjen, studerte og hadde deltidsjobb (en stund), og har siden den gang bare bodd hjemme i noen ferier (noe som har vært veldig nyttig fordi jeg en periode studerte ved en distriktshøyskole hvor sommerjobbmulighetene var omtrent null, så det å bo hjemme mens man sommerjobber er en luksus. Har ei venninne som måtte leie hybel i Oslo om sommeren i forbindelse med sommerjobb, og hun fikk jo ikke spart opp veldig mye penger). Jeg har forøvrig min andel studielån etter hvert også...

I utgangspunktet synes jeg en bør være innstilt på og klar for å flytte hjemmefra etter videregående, samtidig kan det jo være en hjelp å kunne bo hjemme i perioder (i hvert fall i ferier når man er student). Jeg mener at foreldre bør stille noen krav til hjemmeboende "voksne" barn, som at de bidrar med husleie/husarbeid og/eller bruker pengene de sparer fornuftig - å bo gratis hjemme og sløse bort alle pengene ville jeg ikke godtatt. Det kan jo også bli mentalt usunt i noen tilfeller - at man tror man har et avhengighetsforhold og finner dårlige unnskyldninger for å ikke flytte. Det er viktig og sikkert vanskelig å være obs på alt sånt, å det enkleste vil vel ofte være at ungene flytter selv om det er økonomisk mer pes.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det varierer litt. Jeg fikk beskjed om å komme meg ut innen jeg var 18 - helst før. Det samme fikk min mann, og vi kommer nok til å legge oss på noe av det samme med våre barn.

Lenger sør i Europa er det derimot ikke uvanlig at folk bor hjemme til de er langt oppi 30 årene og gift.

[Zerox]

Selv dro jeg til militaeret da jeg var 19 og flyttet videre til en annen plass i landet aaret etter. Kom imidlertid tilbake til Oslo da jeg var 21 og bodde 2 aar hjemme. Da jeg var 23 flyttet jeg til Storbritannia og har naa bodd her i flere aar. Enig med deg i at de to siste aarene var litt unoedvendige. Oekonomiske prioriteringer dikterte det. Det sagt, saa har jeg alltid vaert svaert selvstendig foelelsesmessig og det har faktisk gaatt over 2 aar paa det meste mellom hver gang jeg sett familien hjemme.(Uten at det er noe daarlig forhold til familien) Jeg merker dog at jeg paa en del praktiske felt er litt mindre selvstendig enn mange jevnaldrende. Jeg tror absolutt du er inne paa noe naar du sier at uteksamineringen fra VGS sannsynligvis er et naturlig sluttpunkt for at barna bor hjemme.

[Zerox]

Jeg tror det varierer litt. Jeg fikk beskjed om å komme meg ut innen jeg var 18 - helst før. Det samme fikk min mann, og vi kommer nok til å legge oss på noe av det samme med våre barn.

Lenger sør i Europa er det derimot ikke uvanlig at folk bor hjemme til de er langt oppi 30 årene og gift.

I Norge er det i dag ikke uvanlig at barn i den aldersgruppen flytter tilbake til foreldrene f.eks. etter en skilsmisse.

[Gjest fisk]

Jeg vet ikke helt hva dere legger det å bo hjemme.

Selv var jeg ikke ferdig student før sommeren jeg fylte 28 år. I semestrene bodde jeg på studenthybel på en annen plass i landet. På sommeren måtte vi ut av hyblene fordi disse skulle leies ut til andre. Heldigvis fikk jeg da bo hjemme hos mamma og pappa mens jeg hadde sommerjobb.

[Gjest Gjest]

Det kaller ikke jeg å bo hjemme. Jeg tror det er mange som gjør som deg. Jeg hadde iallefall ikke råd til å betale både på leilighet og studenthybel.

Det å bo i egen leilighet, og betale leie, i foreldrenes hus, er også noe helt annet enn å bo på gutterommet etter min mening.

[Gjest Gjest]

Jeg ble kastet ut da jeg var 16. Da kunne jeg søke stipend og lån for videregående skole, og da var foreldrene mine ferdig med sin "jobb" som de sa.

[fink]

Jeg er 20 år, og bor enda hjemme.

Jeg er utrolig lei av å bo hjemme, så jeg bor i alle fall ikke hjemme fordi tilværelsen er "behagelig".

Per i dag tar jeg 3 nye realfag, og andre fag som privatist, + en eksamen ved universitetet ( kun 7 SP) . Dette gjør jeg for å komme inn på profesjonsstudiet jeg ønsker. Ettersom dette er videregående fag, og den eneste lønnsomme skolen ligger nær barndomshjemmet, får jeg ingen støtte. Slik jeg ser det har jeg ikke noe valg, selv om jeg selvsagt mye heller ville bodd med kjæresten min.

Mamma og pappa kunne aldri funnet på å hive meg ut, ærlig talt, de vet at jeg vil flytte så snart jeg kan. Jeg synes det høres utrolig kaldt ut å gi barna sine en frist på å flytte ut. Jeg synes imidlertid det er rimelig at de hjelper til hjemme, eller betaler litt hvis de tjener penger. Jeg betaler ikke, men vasker huset hver uke, og gjør andre ting som trengs. Vasker selvsagt mitt eget rom, og mine egne klær. Teller dagene til jeg kan flytte ut.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Synes jeg ser i flere innlegg at det er voksne "barn" på 20+ som bor hjemme hos foreldrene, og dette kjenner jeg at jeg reagerer på. I "min ungdom" var det vanlig at vi flyttet ut når vi var ferdige med videregående. Er dette noe som har endret seg?

Når de er ferdige på VGS, og får seg jobb, eller studerer så er det på tide å finne sin egen vei i livet. Foreldre har faktisk også et ansvar for å sørge for at ungene er ansvarlige for sine egne liv.

Jeg ser en antydning til at det er de som er mest makelig anlagt av de jeg kjenner som blir boende hjemme lenge. De har ingenting i mot å få servering av mor og far og å være "ungen" selv om de nærmer seg 25. Det er tydelig for mange av dem at de mangler erfaringer og evner de burde ha lært for lenge siden.

[Pomeline]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19. De fleste jevnaldrene jeg kjenner bor faktisk fortsatt hjemme (jeg er 21 nå).

[Gjest Gjest]

Det er og noen foreldre som har store vansker med å gi slipp på barna sine. Mora til mannen min tiltet i vinkel da han flyttet sammen med meg. Hun var vant til at det var han som tok seg av huset og gjorde innkjøp hjemme. Hun mangler ikke penger, så det er ikke det at hun ikke har råd til mat, men det gjorde henne ikke noe at mannen min tok de utgiftene.

Needless to say så ser hun ikke med blide øyne på meg som tok "hushjelpen" fra henne.

[Rosa Mirabella]

Jeg flyttet ut når jeg var 16.

[Gjest Gjest_blå_*]

Det er og noen foreldre som har store vansker med å gi slipp på barna sine. Mora til mannen min tiltet i vinkel da han flyttet sammen med meg. Hun var vant til at det var han som tok seg av huset og gjorde innkjøp hjemme. Hun mangler ikke penger, så det er ikke det at hun ikke har råd til mat, men det gjorde henne ikke noe at mannen min tok de utgiftene.

Needless to say så ser hun ikke med blide øyne på meg som tok "hushjelpen" fra henne.

Huff ja. Svigermor har også vansker for å gi slipp på lillegutten sin. Av og til tenker jeg at det er rart hun ikke forlanger å få ligge mellom oss i senga.

[asyar]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17 å flyttet da sammen med min samboer. Vi var likevel mye hjemme hos foreldrene til begge to.

[Gjesten]

Jeg flyttet ut for å studere i en annen by da jeg var 19, men moren min sa alltid at så lenge jeg var fulltidsstudent var jeg velkommen til å bo hjemme for å spare opp penger og slikt.

Jeg synes egentlig det er naturlig at man flytter ut når man begynner å studere, men jeg skjønner godt de som velger å bli boende hos foreldrene til de får seg jobb. Har man et godt forhold til foreldrene sine og trives i deres hus, er det da i grunnen ganske greit å slippe å få en halv mill. i studielån, når man faktisk har mulighet til å bo gratis

[Anglofil]

Jeg bodde hjemme til året jeg fylte 23 år. Jeg tror ikke at man blir mer voksen av å bo for seg selv, jeg har gjort det nå i 7 mnd, og må si at det er ikke veldig store forskjellen. Jeg har alltid vært veldig selvstendig, var lite hjemme hos mine foreldre når jeg bodde hos dem pga studier, jobb og andre aktiviteter.

Personlig har jeg aldri forstått hvorfor man skal hive ut ungene så fort dem fyller 18 år. Med mindre de overhodet ikke tar ansvar og er lite selvstendige, så hadde jeg med glede latt barna mine bodd hjemme, gitt dem mulighet til å spare opp penger til f.eks bolig, ihvertfall så lenge de er fulltidsstudenter. Kan man bo hjemme når man studerer er jo det egentlig bare positivt, voksenlivet kommer tidsnok uansett (og det betyr ikke at man ikke er voksen selv om man bor hjemme).

Mvh Yvonne

Endret 7. mars 2010 av Yvonne

[ToveM]

Herskal ungene få lov å flytte ut når de føler for det selv. Haringen planer om å hive de ut. Eldstemann bodde hjemme til han var ferdig i militæret, og kommet seg tibake i jobb. Han og kjæresten fikk seg en leilighet. (vi kjente noen som fikk en ledig leilighet tl leie.) Nå har de kjøpt eget som er ferdig til sommeren. (han blir 24)

Endret 7. mars 2010 av ToveM

[Gjest Gjest]

Jeg flyttet på folkehøgskole da jeg var 17, og sammen med typen da jeg var 18. Blir nå 21 og bor fortsatt sammen med typen.

Bor kun hjemme om sommeren pga sommerjobb.

Jeg kunne ALDRI funnet på å kastet ut barna mine på 18års dagen uten en god grunn.

Vet at mange bor hjemme til de er ferdige med vgs eller høgskole. Jeg vet iallefall at jeg hadde fått bodd hjemme for å slippe studielån om jeg hadde studert i nærheten av foreldrene mine

[MissStiles]

Jeg flyttet ut når jeg var 21år og søsteren min flyttet når hun var 20år.

Når jeg fikk meg fast jobb, så betalte jeg litt husleie. 2000kr eller noe. Også måtte jeg hjelpe til hjemme.