Gå til innhold

Tvangstanker...?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg sliter veldig med småting i hverdagen.

Kan feks ikke henge opp klær på snora uten å bruke samme type og farge på klesklypa. Får helt vondt i meg hvis det er tomt for hvite og må bytte ut andre som feks jeg har hengt på et skjerf eller en bh alene.

Jeg må også drikke vann tre ganger av vannglasset som står på nattbordet før jeg kan legge meg. Før jeg har gjort det sjekker jeg tre ganger at nøklene og lommeboka ligger i nattbordskuffa. Sjekker også at det ikke er edderkopper under puta.

Jeg føler at jeg må sprite hendene med antibac hver gang jeg har vært inne på en butikk, og får småangst for å gå på offentlige toaletter.

Mange småting dukker opp i hverdagen. Det plager meg...

Jeg vet ikke hvordan jeg skal bli kvitt dette :-(

Dette må jo være en slags form for tvangstanke...

Noen likesinnede? :sukk:

Videoannonse
Annonse
Gjest mor til 2
Skrevet

Hei Dolly-Betty

Jeg har ikke OCD (tvangstanker/handlinger selv men en sønn med Tvang

Ta kontakt med fastlegen og bli henvist til en psykolog /BUP

Har funnet frem noen linker til deg ,jeg vet ikke din alder så jeg tok med litt forskjellig

Norsk OCD forening/ANAKE

tvang-Norsk helseinformatikk

Ønsker deg lykke til

Skrevet

Jeg er 23 år. Jeg kan ikke fortelle noen om det. Jeg skal jo ikke være sånn. Kanskje jeg tenker at jeg er det. Det er helt forferdelig. Kjenner meg igjen i så mange av tingene... :sukk:

Spesielt:

Samle, hamstre, gjemme. En person som samler og gjemmer på ting. Ofte ting han ”tror” han en dag kan få bruk for. Ubehag ved å kvitte seg med ting. ”Jeg kan jo få bruk for det en dag”.

Skade og død. Eksempel: "Tenk om jeg dytter han som står ved siden av meg så han faller på togskinnene og dør." "Tenk om jeg stikker kniven i kjæresten." Dette er tanker som personen ikke har lyst til å sette ut i livet, og gjør det heller ikke. Personene som rammes av disse tankene er ofte snille og meget samvittighetsfulle.

Gjest mor til 2
Skrevet

Kjære deg

Helt normalt at du ikke vil dele/fortelle om dette til noen,det er en del av sykdommen.Skam og føle seg utenfor eller splitte pine gal om du vil

Men kjære deg,Du er ikke GAL og du har ingenting å skamme deg over- Det er 100.000 nordmenn som har akkurat samme lidelse som deg.

Har du ingen du tørr å snakke med? Hva med Hjelpetelefonen 116 123 ?Du kan prate og være anonym .

Mitt barn på 12 ble nylig diagnosert med tvangstanker så alt er delvis nytt selv om vi har sett problemene tidligere.

Mitt barn har selv den med kniv og skade andre ved uhell.Du er ikke aleine!

Jeg har postet selv og bedt om råd ang. OC/Tvangslidelser her på forumet og jeg kjenner jeg brenner såå for at de som virkelig trenger det,skal få hjelp.

Link til Mental Helse

så kjære deg ta kontakt med noen slik at du slipper være aleine om dette

Skrevet

Takk for at du har skrevet dette.

Jeg bør nok prøve å være mer oppmerksom på hva jeg har et unormalt forhold til i hverdagen. Neste gang jeg står og kutter tomater og kjæresten min kommer og holder rundt meg; så vil jeg fortelle han det. At jeg tenker at jeg er redd jeg skal få et anfall og stikke han med kniven. Det er bedre å få vite hva jeg tenker.

Men av og til tenker jeg jo at jeg er syk i hodet.

Det er spesielt han, mamma og en nevø jeg føler sånn for. Er så redd for at jeg skal få skadet de på noen måter. Spesielt nevøen min på 4 år. Er så redd han skal falle i trappa når jeg passer på han og sånt. At ting skal være min skyld.

Mamma har kommentert det med klesklypene; at jeg alltid må ha samme farge på de...

Tror søsteren min også kan ha sånne problemer. Pga min nevø sier at "mamma må sjekke: er komfyren på? er vannkrana av? osv...). Har tenkt at jeg kan snakke med henne om det, men i og med at mine tanker mest dreier seg om at jeg er redd for å skade noe, så virker det mer sykt... Akkurat som at jeg tenker på å stikke noen med kniv. Huff.

Lurer på om dette er en arvelig faktor.

Gjest Gjest_hei_*
Skrevet

Om du skal fortelle noen av de tankene til kjæresten din, det med at du er redd for plutselig å stikke ham med en kniv, håper jeg du forklarer det slik at han forstår at det bare er en irrasjonell frykt fra din side, for dette kan høres veldig sykt ut for folk som aldri har hatt slike tanker eller hørt om sånt.. :)

Selv husker jeg at jeg ble veldig lei meg som liten da bestefar sto bøyd over en skuff, og jeg så for meg at jeg tok ei saks som lå på benken og stakk den i ryggen på ham.. Var ca 6 år og trodde jeg var verdens slemmeste som kunne tenke noe slikt! Jeg ville jo ikke gjøre det, men tanken kom likevel, og viktigst av alt; Jeg gjorde det ikke!

Det er vanlig å tenke sånt i mindre eller større grad, f.eks om man står ytterst på en bru eller en fjelltopp og plutselig tenker: "Hva om jeg bare hopper nå?" Eller en jeg hørte om en gang som hadde sittet bak kongen på en balkong under en forestilling og tenkte da alle reiste seg for å applaudere: "Hva om jeg bare dytter til kongen nå, slik at han faller over rekkverket?" Fellesnevneren er at man som regel ikke gjør sånne ting, man har ikke LYST til det, tankene kommer bare likevel!

Man kan føle seg både slem og syk, og hvorfor sånt skjer vet jeg ikke, men det er nok vanligere enn mange tror, selv om graden av alvorlighet i tankene varierer, fra det å skade noen til det å se for seg at man spruter ketchup rundt på folkene på burger king :)

Du er ikke alene!

Gjest mor til 2
Skrevet

Tvangslidelser er tildels arvelig ja. Før mitt barn ble diagnosert tenkte jeg lite over handlinger og andre mønster min mann har.Men nå ser jeg jo mange ting som faktisk er tvangs handlinger.Merklig ikke sant?

Her hos oss er vi åpne og prater om det meste .Personlig synes jeg det er aller best ; ærlighet varer lengst.Men skjønner at akkurat dette er et vanskelig tema.Derfor Hurra for deg som tørr å fortelle kjæresten om dine tanker.Kan jeg bare stresse frem igjen at du bør få hjelp!?

Og at du ikke er gal :klem:

Om du får hjelp vil tanker/handliger bli lettere å leve med,selv om en kanskje aldri blir helt 100% kvitt dette.Istedenfor at tanker/handlinger skal styre hverdagen din,ta kontakt med rett instans og ikke minst at DU får kontroll over din hverdag.

Skrevet

Jeg har lært meg å le av tvangstankene mine. Jeg har også fortalt dem til andre med et smil om munnen, og du verden ! Det er ikke bare vi som har tvangstanker, nei ! :)

Jeg tar ikke tvangstankene mine alvorlig, greier å si at : - nei, da får det være. Det har dermed avtatt med årene. Jeg har en snål tvangstanke som kjæresten erter meg litt med: det må KLIKKE i lysbryteren når lyset skal slukkes. Intet klikk = lampa er ikke ordentlig av :fnise: .

Gjest TikiWonTiki
Skrevet
Spesielt:

Samle, hamstre, gjemme. En person som samler og gjemmer på ting. Ofte ting han ”tror” han en dag kan få bruk for. Ubehag ved å kvitte seg med ting. ”Jeg kan jo få bruk for det en dag”.

Skade og død. Eksempel: "Tenk om jeg dytter han som står ved siden av meg så han faller på togskinnene og dør." "Tenk om jeg stikker kniven i kjæresten." Dette er tanker som personen ikke har lyst til å sette ut i livet, og gjør det heller ikke. Personene som rammes av disse tankene er ofte snille og meget samvittighetsfulle.

UuuÆÆÆh!! Herreguuud, blir redd he he. Jeg bare måtte samle på steiner, og når noe går i stykker samler jeg det alikevel for jeg tror jeg vil få bruk for det. Hater å kaste ting for jeg sier alltid "man vet jo aldri"...

Papirer som er kluddret på kaster jeg ikke hvis jeg ser en bra strek som jeg KANSKJE kan bruke en gang, tomme blypenn bokser kaster jeg heller ikke.

Det med død trodde jeg hadde noe med aspergersen å gjøre, men det viser seg at jeg har tvangstanker. Jeg har ofte tenkt sånne "tenk om jeg tok smørkniven og gikk løs på lillebroren min som står 30sm unna meg?". Jeg gjør det jo aldri, men det plager meg at jeg har slike tanker.

Jeg viste jeg alltid hadde det, men jeg viste ikke at det hadde med å samle på ting, og tanker om å skade noen også he he

Blitt mildere nå, ettersom jeg blir latere, men siden jeg har aspergers er jeg avhengig av rutine, og blir helt fra meg om det blir forandringer. Blander jeg dette med tvangstanker passer det bra til, men jeg ble ikke plaget så mye av det når jeg ikke tenkte så mye på det.

Jeg har fortsatt mange ting, men glemmer at det er en tvangstanke for tanken går fort bort igjen. og det å samle på noe, samler jeg på selv om jeg ALDRI tar det opp igjen :P

Skrevet

Det er godt å høre at jeg ikke er alene om å ha litt absurde tanker... :)

Selvfølgelig har jeg ikke tenkt å skade noen!!! :sukk:

Tenker bare at vi er mennesker. Det har klikket for folk før så man vet jo ikke man kan blir gal uten å ha kontroll over det selv... :snurt:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...