Lettere irritert

[Gjest Anonymous]

Har en venninne som jeg pleier å være med. Vi har ikke vært mye sammen i det siste.

Vi snakkes av og til og da dukker det alltid opp ting som om at jeg må dra ut til henne, vi må gå ut å spise og snart har hun fri annenhver helg og da må vi treffes......

Jeg har sagt at jeg kan komme opp og sånt, men det kommer jo selvføgelig an på hvordan formen min er og hvor mye penger vi har der og da.

I sted så spurte hun om jeg kunne komme med opp med noe til henne, hvorpå jeg spurte om ikke de som skulle hjelpe henne kunne svippe innom oss.

Jeg vet ikke veien dit hun er + at jeg og barna mine er syke.

Jeg sa dette til henne da og hun sa at ungene hennes må jo ha brød.

Samboeren min var også opptatt så han hadde ingen mulighet til å gjøre dette.

Jeg skjønner jo det, men det er ikke mitt ansvar. Hun kan få brød av oss, men jeg kom meg ikke opp for jeg hadde ikke busspenger + at jeg sitter her med begynnelse av influensa.

Hun følte at hun ikke kunne spørre de andre, for hun følte at de hadde nok å gjøre på. De skulle jo faktisk opp til moren til han ene og hun bor rett i nærheten av oss og. Men hun fikk nå brødet til slutt da. Hun fikk hjelp til å komme seg fram og tilbake.

I dag så kontaktet hun meg via msn og spurte om jeg kunne ringe barnehagen for henne fordi hun har ikke mer ringetid igjen på mobilen sin. Jeg sov når hun skrev dette. Jeg svarte jo ikke og hun skriver hallo, dette er viktig. Javel......er ikke mitt ansvar det da......

Hun holder på å flytte nå og hun vurderer å bare ha mobilen i stedet for vanlig telefon. Kontantkort. Da vet jeg at hun kommer til å spørre veldig ofte om jeg kan ringe hit og dit for henne fordi hun kan jo ikke ringe for hun er jo tom for ringetid....

Jeg er jo også gravid og sliter med svimmelhet mye mer denne gangen enn forrige, jeg sliter med en god del ryggproblemer, hodepine o.l.

Og jeg er "overforsiktig" denne gangen fordi i mitt forrige svangerskap så fikk jeg bekkenløsning og Isjiasproblemer ( noe sånt ) allerede i uke 12/13 og det varte ut hele svangerskapet.

Samboeren var hjemme veldig ofte og på slutten fikk han lov til å jobbe hjemmefra.

Denne gangen kan han ikke det, for det var jo et engangstilfelle.

Og han har bare et par dager igjen av de 10 dagene som vi har i året.

Og jeg er mer forsiktig denne gangen fordi jeg har to barn å ta meg av i tillegg. Så langt har det gått bra. Jeg har litt av de samme plagene som sist gang, men ikke så kraftig.

Jeg føler at hun ikke vil skjønne eller prøve å forstå når jeg sier ting som de faktisk er. Jeg kommer ikke til å være så mye tilgjengelig fram til fødselen og i tiden etter fødselen fordi jeg sliter mye med svimmelhet og hodepine og det slår meg helt ut.

Også er jeg veldig sliten og trøtt etter endt dag med ungene og da vil jeg bare ligge med ned på sofaen og hvile resten av kvelden.

Jeg mener ikke å være dårlig venninne, men det irriterer når folk ikke skjønner og kanskje bare tror at jeg kommer med dårlige unnskyldninger.

Jeg lyger jo de ikke opp i ansiktet heller da.

Mulig jeg er litt "hårsår" pga graviditen, men dette irriterer noe grådig. Det er ikke mitt ansvar at de ikke kan ringe hit og dit eller gjøre ditt og datt eller ikke har ditt og datt. Og når jeg er syk så er jeg syk, så enkelt er det.

Ting skal ikke alltid være lett nei....

[Gjest Zirine]

Jeg er litt usikker på hvorfor du legger dette innlegget på Generell Debatt. Hva er det du vil diskutere?

[Midnattsol]

Så sett foten ned og fortell henne hvordan det er. Trenger ikke si det i en sur tone, men fortell henne at du ikke kan stå på pinne for henne og at du har ditt eget liv og dine egne ting å gjøre og tenke på.

[Gjest Anonymous]

Du har kanskje ikke noe annet valg en å kutte henne ut.

Du er på ingen måte skyldig i noen forklaring heller.

[Gjest Madam Felle]

sitter med en følelse av at du blir utnyttet, og hun vet at du har problemer med å si nei når hun maser nok. Kanskje du bør sette foten ned skikkelig for en gang skyld? Jeg hadde aldri akseptert en slik holdning fra noen av mine venner, men på den andre siden vet jeg ikke hva hun eventuelt har gjort for deg også. Du kan jo også prøve å snakke med henne om dette, forklar henne at du ikke kan stille opp til enhver tid, for du har familie selv som du må prioritere.

Veldig vanskelig når en ikke vet mer om forholdet deres, men min intuisjon sier meg at du blir utnyttet.

[Gjest Anonymous]

Vet ikke om det feiler din vennine noe, men er hun noe bedagelig anlagt og syns det er enkelt å spørre andre?

Syns du er ettergivende og "snill" overfor henne.

Jeg er for min del er møkklei av folk som baserer seg på kun mobil/kontantkort.

Det er stadig :få låne din, min er tom. Kan jeg låne hustlf og ringe hit og dit?(til mobil selvsagt) Sadet senest i helgen, kan du ikke bare sende en mld og be vedkommende ringe deg for jeg synes det er noe dyrt til mobil. Nei vedkommende har heller ikke noe på kort.

Har opplevd folk som hun har mobil i huset også. Har ringt meg på hustlf og spurt om jeg kan ringe dem, for det er så dyrt med mobil!!! Grrrrrr.

Nok om det.

Jeg HADDE en slik vennine en gang. Hørte bare fra henne da hun trengte hjelp. Passa barn, kjørte hit og dit. Lånte penger....bla, bla, bla.

En gang ringte hun meg og lurte på om jeg kunne handle for henne til helgen. Jeg bodde ved en billigkjede og der hun bodde var det en landlig nærbutikk. Vel, var det dyrt der, men at jeg måtte kjøre 13 km til henne gjorde ikke noe. 2.6 mil til sammen.

Jeg hjalp de når det var husbygging,nedvask av fraflyttet hus. Lenge etterpå fikk jeg høre at det var holdt innflyttingsfest for alle de som hjalp til.......

Hun tok ofte bussen forbi her jeg bodde, men aldr/sjelden om det var bryet verd å komme innom. Så flyttet hun i nærheten av meg. Passerte huset med 300 meter ofte for å besøke andre.

Ringing ble det nesten hver dag/helg. Kjør hit og dit/barnepass. Begynte å si nei og etterhvert hvisket "vennskapet bort" Ikke er det noe savn heller.

Du må bare sette foten ned og være klar der. Slike mennesker sluker deg med hud og hår.

For hva har du egentlig igjen der?

En annen ting med min venn var at hun tok imot innbydelser overalt. Var det ikke noe så ringte hun og spurte om det var noe Vi kunne finne på i helgen.

Hun innviterte aldri andre. Tror hennes naboer var lei til slutt og.

[Gjest Abelone]

*sutre-putre* Fortell henne hvordan ting henger sammen!!!

[Gjest Anonymous]

*sutre-putre*? Er ikke så lett å ta ting opp med henne og er ikke så lett å si nei heller. Hun har bare meg og en annen venninne. Vet ikke om hun spør den andre venninnen.

Hun har nå skaffet seg vanlig telefon så nå kan hun jo faktisk ringe steder selv. Hun har spurt om hjelp i mellomtiden fra hun flyttet til hun fikk seg leilighet nå for ikke så lenge siden.

Jeg har begynt å sette foten ned og sier nei når jeg ikke orker å gjøre ting og sånt men virker ikke som om det helt blir godtatt, men det kan hende at det er bare jeg som tar feil der.

Jeg har liksom nok med meg og mitt og graviditeten akkurat nå. Hun har jo unger selv, så hun burde jo forstå akkurat denne situasjonen da.

Men men.......