Når en kvinne vil vise seg fra sin beste side, bør hun ikke sitte på den!

[Faithy]

Hei du lura

Hvordan går det med programmet ditt? Du lovet gi rapport, vet du. Ikke ta det for fort, for da er det lett å få vondt i hodet.

Glad i deg

[Gjest *Twinklestar*]

Hei du lura

Hvordan går det med programmet ditt? Du lovet gi rapport, vet du. Ikke ta det for fort, for da er det lett å få vondt i hodet.

Glad i deg

hei

åå programmet mitt ja det har mildt sagt gått rett i vasken

men jeg skal ta meg sammen nå! fra og med neste uke skal jeg følge ett fast program. kan ikke holde på sånn som jeg har holdt på i det siste uansett det merker jeg på kroppen

[Gjest *Twinklestar*]

jazz på spotify

bloggen er oppdatert, for de som måtte være intreserte

og jeg fryser, oslo er kaldt

Endret 13. oktober 2010 av *Twinklestar*

[Gjest hogwash]

Lenge siden sist Twinkle, alt vel?

[*appifany*]

jazz på spotify

bloggen er oppdatert, for de som måtte være intreserte

og jeg fryser, oslo er kaldt

Oslo er ikke den eneste plassen som er kald Dør av kulde akkurat nå!

[Envy]

syns det er alt for varmt til å være denne tiden av året jeg? :klø:

[Gjest *Twinklestar*]

Lenge siden sist Twinkle, alt vel?

der var du jo

tja alt er greit hvertfall

Oslo er ikke den eneste plassen som er kald Dør av kulde akkurat nå!

syns det er alt for varmt til å være denne tiden av året jeg? :klø:

neei det er ikke egentlig så kaldt, men hjemme er det dobbelt så varmt foreløbig. pleier ikke å bli så kaldt som dette her før uti november

--------

nå skal jeg legge meg

[Gjest hogwash]

Sov godt twinkle

[Gjest *Twinklestar*]

dette ble ett laaangt innlegg. for de som ikke har lyst/gidder å lese det så er det bare å hoppe over det

----------------

okei det er på tide å bruke denne boka til det den var tenkt for. å være ærlig. med meg selv først og fremst, men tenkte at ved å gjøre det her inne føler jeg litt at jeg er ærlig med andre også. selv om dere ikke "kjenner" meg

en vennine spurte meg i går om det går bra med meg. hun synes jeg hadde forandret meg på en måte i det siste. jeg løy og sa at det går bra. ho trodde vel ikke helt på det, så jeg ga en halveis forklaring på noe greier, sånn at vi begynte å snakke om noe annet. i dag morges "forsov" jeg meg med tre timer. jeg skulle egentlig stå opp og lese pensum, men "orket" ikke. derfor ble det ikke så mye pensum lesing som det skulle bli i dag heller...

jeg liker ikke at jeg har gått tilbake til å være sånn igjen jeg har vært "likegyldig" til alt hele våren og sommeren. og nå når jeg får litt ting jeg må gjøre, og har tre eksamener til jul backer jeg ut med en gang!

sannheten er at jeg kjeder meg. jeg føler meg mislykket og har grusomt dårlig samvittighet. jeg skylder mamma omtrent 250 000 (ja jeg vet det er enormt mye penger. og ikke spør hvordan i all verden jeg har klart å låne så mye av henne, jeg aner ikke hva jeg har brukt de pengene på!) jeg føler at jeg ved å ta alle sparepengene hennes har tatt mange av mulighetene fra søsknene mine som fortsatt bor hjemme

jeg er alt for flink til å dytte ting forran meg. pengene jeg skylder mamma "glemmer" jeg. jeg "glemmer" at jeg egentlig ikke er fornøyd med karakterene mine fra vidergående. jeg "glemmer" generelt alt jeg ikke liker. later som om alt er bra og at jeg ikke har noen store problemer. det har jeg gjort i to år nå. jeg kjenner på kroppen at den ikke orker mer. jeg er konstant trøtt og sliten. alt blir ett ork, for jeg må "late" som jeg har det bra. jeg har det jo bra innimellom, og egentlig har jeg ett veldig bra liv. jeg bor i en fantastisk leilighet, den er billig og de jeg bor med er greie. jeg går på ett greit studie, og har flere venner på skolen. problemet er bare at det er ikke dette jeg vil! jeg klarer ikke å se for meg hva i all verden jeg skal bruke studiet jeg tar nå til. jeg har ingen interesse av det egentlig, jeg bare tar det for det var ett greit studie. og jeg vet at jeg kan klare det uten alt for store anstregelser. men da blir det også kjedelig ganske raskt...

har tenkt å snakke med en rådgiver ang å ta opp igjen fag fra vgs. har egentlig lyst til å begynne med det etter jul. men da betyr det at jeg ikke kommer til å fullføre studiet. da er jeg redd jeg kommer til å føle meg enda mer "mislykket" og tenke hvorfor i all verden fullførte jeg ikke bare?

samtidig så er det en bitteliten stemme inni hodet mitt som sier at: viss jeg begynner å ta opp igjen fag (nettstudie) etter jul. så kan jeg jobbe ganske mye ved siden av, og da er det en mulighet for at jeg får betalt ned lånet til mamma, og viss jeg er heldig spart opp litt penger innen to år. viss jeg er skikkelig flink med skolen, og har litt flaks, så kan jeg da kanskje kanskje begynne på legestudiet i norge, om en to - tre år? for innerst inne i hodet mitt så er det en bitteliten stemme som sier at det er jo det jeg egentlig har lyst til. det er jo det jeg egentlig alltid har hatt lyst til. jeg har bare ikke trodd på at det gikk ann, og var en mulighet for meg! :slå: (meg selv for, sånne dumme tanker om at jeg ikke kan klare det, for de som måtte lure)

stresshodet mitt forteller meg at jeg må roe meg ned nå. viss jeg ikke gjør det kommer migrenen til å ta seg opp igjen, og det orker jeg ikke. det holder i lange baner med ett anfall i mnd! i kveld skulle jeg egentlig til ei fra skolen sammen med mange av jentene i klassen, men kan ikke. hodet streiker fullstendig, og viss jeg går ender det i at jeg bare må gå hjem igjen jeg er lei av å ha det sånn, jeg er lei av å være "meg". for dette er ikke meg! jeg er ikke sånn som dette, dette er den delen av meg som jeg ikke liker

jeg er nødt til å ta tak i ting. jeg kan ikke holde på sånn som dette. jeg ser det jeg blir bare så frustrert, synes det kan forsvinne av seg selv liksom

[Gjest Mahareth]

Jeg vet ikke om jeg rekker å skrive så mye som jeg vil nå, men jeg prøver likevel!

Twinklestar, jeg tror du er deprimert. Ikke så ille som det kan bli, for du ser fortsatt at det ikke egentlig er så galt som det du tror det er. Du vet du har venner, du vet du har en grei plass å bo, du vet hva du egentlig har lyst til å gjøre med livet ditt.

Det som er viktig er at du tar tak i dette på et ordentlig vis, og ikke skyver ting under teppet videre.

Det er hardt å se realiteten i øynene noen ganger. Spesielt det med pengene du skylder moren din. Men du må.

Løsningen er egentlig ikke å slutte på skolen, ta en jobb og ta noen fag ved siden av. Jeg tror du heller burde sette av en sum hver mnd nå. Trenger ikke være så mye egentlig, for det viktige her er at du ser at du gjør noe med det. Har du 1000 kr hver måned du kan betale tilbake, så viser du både deg og din mor at du gjør det.

Er det et årsstudie du tar nå? I så fall synes jeg du skal belage deg på å ta det ferdig. Det vil nok motivere deg videre om du fullfører, spesielt om du gjør det med en karakter du er fornøyd med. Bestem deg på forhånd for hva det vil være. Ikke sett målet høyere enn du kan klare, for om du vil ha en a og ender med en b, vil du føle deg mer mislykket enn om du satser på en c og får en b

Det jeg har kommet med her er praktiske råd. Jeg er ikke spesielt god selv på hvordan ta tak i psykiske problemer, det eneste jeg egentlig gjør er å snakke med mannen når jeg sliter Men det hjelper å dele tanker og følelser. Å sette ord på dem er ofte halve greia for meg, det gjør det lettere å bearbeide.

Jeg har hatt god effekt av antidepressiva (cipralex) og må bare si at det ikke er noe å skjemmes over. Det som er viktig er at du skal ha det greit med deg selv.

Nå løp tiden avsted for meg her. Ikke vær redd for å sende en pm om du vil spørre meg om noe her, eller om ting du ikke vil skrive offentlig men fortsatt vil si til noen.

[Gjest *Twinklestar*]

jeg skjønner hva du mener mah. jeg trodde jeg hadde sagt litt mer her inne enn det jeg har :klø:

jeg er deprimert, jeg har vært deprimert så lenge jeg kan huske omtrent(tror kanskje det begynte i 5 - års alderen). når jeg var 8 år ba jeg til gud om at han måtte la meg dø snart, for jeg orket ikke å leve lenger. jeg var sucidal frem til jeg var 19 år(og ja jeg har helt sluttet å tenke/ønske å ta livet av meg). jeg har også slitt med spising i ti år. jeg har kommet utrolig langt de siste årene takket være vennene og familien min. det at pappa døde akkuratt når jeg begynte å bli bedre har ikke gjort ting bedre heller.

(det ligger selfølgelig myye bak dette, men jeg "gidder" ikke skrive alt det nå. viss dere er intresert kan jeg skrive ett innlegg eller to om barndommen min engang. det er ingen hemmelighet egentlig )

jeg har ett utrolig dårlig forhold til "offentlige voksne" som lærere, psykologer osv. dette har gjort at jeg aldri har gått til psykolog, jeg har vurdert det de siste årene. og tenkt at jeg kanskje skal prøve det. men tingen er at jeg ser ikke for meg at det kommer til å hjelpe. for at det skal hjelpe å snakke med noen, må jeg stole på de fordi jeg selv ønsker det. og psykologer føler jeg mye at jeg stoler på fordi "de får betalt for å holde kjeft". antidepresiva har jeg liten tro på. ikke fordi jeg synes det er noe feil med den, men rett og slett fordi kroppen min nesten ikke reagerer på medisiner den "støter" det fra seg på en måte, alt i fra paracet til bedøvelse liksom. også er jeg litt tilhenger av å "klare å jobbe meg gjennom ting uten medisin hjelp".

samtidig så er jeg lei, lei av å være deprimert, lei av å aldri være 100% lykkelig. drittlei rett og slett. jeg vil bare bli ferdig med det. slippe å ha det sånn lenger... og da er nok psykolog den raskeste "utveien" tror jeg.

ang pengene så overfører jeg fast 1000 kr i mnd til mamma nå. men jeg føler det går så "tregt", jeg vil helst bli ferdig med det før det er gått 10 år liksom...

det er ett årstudium jeg går på ja. og jeg tenker mye det samme som deg, at viss jeg fullfører vil jeg føle at jeg klarer å fullføre noe mer også. samtidig så er jeg så lei! jeg vet rett og slett ikke om jeg "orker/gidder" å gå et helt år jeg skal selfølgelig fullføre til jul men er redd jeg kommer til å droppe ut/stryke på vårparten rett og slett fordi jeg synes det er så grusomt kjedelig ang karakterene, så er jeg strålende fornøyd så lenge jeg ikke stryker jeg

takk for omtanken

Endret 14. oktober 2010 av *Twinklestar*

[Gjest Katee]

Å, kjære deg Nå sitter jeg litt med gråten i halsen for det du skriver høres så sårt ut og jeg kjenner meg igjen i det du nå setter ord på. Jeg vet ikke om det hjelper deg, men vit at du ikke er alene om få føle det sånn. Du er ikke alene om å ikke ha tiltro til 'offentlige' voksne eller medisiner.

Ved å sette av de 1000 kronene viser du at du er moden nå, Twinklestar. Du er voksen og tar ansvar for ting som skjer i livet ditt. Du glemmer ikke pengene du skylder. Det er viktig at du ikke lar denne dårlige samvittigheten 'spise' deg opp innenfra. Jeg vet så inderlig vel at det lettere sagt enn gjort.

Du har det vondt nå og det skal ikke være slik. Det kan være vanskelig å se løsninger, men du har allerede tatt tak i problemene ved å vedkjenne deg de og du fosøker å finne måter å løse ting på.

Sinnet og følelsene våre er kompliserte saker. Jeg skulle ønske det ikke var sånn. Bruk denne tråden og KG for det det er verdt, det er mitt råd, om du ikke vil snakke med noen profesjonelle eller ta medisiner. Jeg finner utrolig mye støtte i KG og alle de søte og rare folkene som henger her.

Ikke nøl med å sende meg en PM Jeg vil så gjerne være deg til hjelp om det så bare er å lytte og dele tanker med deg.

Håper du har det bra.

Glad i deg - selv om folk vil mene at vi ikke kjenner hverandre på skikkelig, så kjenner vi hverandre nok til å vekke følelser i hverandre, om det være seg sorg, latter eller glede.

[Envy]

Hei Twinkle Jeg må si jeg kjente meg veldig igjen når jeg leste det du har skrevet nå. Eller, på en litt annen måte, men uansett. Jeg fik påvist angst/depresjon/tvang da jeg var ca 16 år. Jeg følte at alt ble revet vekk fra meg. Har gått til psykolog i åresvis, men fikk ikke riktig behandling før for ett år siden. Med riktig behandling gikk det så det suste, og jeg er nå friskmeldt. Jeg har vært heldig. Vet at det ikke går "så fort som 5-6 år" for det aller fleste.

Det høres ut som du har slitt mye, og jeg skjønner godt at du er sliten. Kjenner igjen følelsen av ubrukelighet. Men du må aldri, aldri gi opp! Og ja, antidepressiva er noe skikkelig tullball!

Når det gjelder studiene syns jeg det hørtes ut som en god plan å kutte ut det du driver med som ikke interesserer deg. Ta deg et år til å ta opp videregående igjen, skikkelig. Det er ikke vanskelig å få 6'ere i voksen alder (du trenger vel over 6 i snitt for å komme inn på medisin i Oslo?). Jeg tok opp mine fag, var nesten aldri på skolen og gjorde det litt "halvhjertet" for jeg visste ikke helt hva jeg ville videre, men fikk alikevel en hel drøss 6'ere, noen 5'ere og noen 4'ere.

Det er jo så utrolig viktig drive med noe som interesserer en! Jeg har funnet det yrket jeg brenner for, og dette i seg selv gjør meg friskere. Før hadde jeg lett for å "ty til angsten" for å slippe unna ting jeg ikke ville, som f.eks jobb, men nå syns jeg jo det er så gøy og spennende på jobb at jeg gjør alt som stå i min makt for å holde meg frisk og ikke få tilbakefall.

Konklusjon, du må gjøre det du vil i ditt liv. Det er bare du som kan leve ditt liv Og du er unik!

Håper du finner ut av det Twinkie, og at det løser seg til det beste for deg

(når det gjelder gjelden pleier vel forøvrig foreldre å være ganske tålmodige på sånne lån til sine barn, så med mindre hun maser og trenger det veldig tror jeg ikke du skal gå med dårlig samvittighet )

Ble langt dette

[Gjest *Twinklestar*]

ååh :grine: tuter jo som bare det når dere sier sånt

så utrolig søte dere er

er veldig gla i dere det er som du ser al, en trenger ikke "kjenne" hverandre for å bli gla i hverandre

jeg har har mange utrolig gode venner som har støttet meg de siste årene. det har gjort at jeg har kommet utrolig langt. nå bor jeg langt fra de nærmeste vennen mine og da blir det med engang vanskligere. føler at jeg på en måte må klare meg "alene" i hverdagen. er litt for godt vandt med å ha vennene mine rundt meg vær eneste dag liksom. vandt til at de "plukker meg opp" med engang. de siste to årene har det ikke vært sånn. og da har jeg på mange måter bare lukket øynene og durt avgårde. jeg har verken gått tilbake der jeg var eller fortsatt med å bearbeide ting. bare blitt på stedet hvil. nå har jeg bestemt meg for at det ikke går lenger. jeg kjenner både på hodet og kropp at jeg blir nødt til å tak i ting nå, viss ikke kommer jeg til å ende opp med å gå bakover, og det skal jeg ikke! (om så det smeller! )

det å skrive her inne på kg hjelper. da føler jeg at jeg "forteller " det til noen. men uten å "presse" det på noen

studiet skjønner jeg helt ærlig ikke hvorfor jeg begynte på, sånn når jeg tenker meg skikkelig om. jeg har aldri likt krl! også klarer jeg å velge å studere det? :klø: jeg liker matte og naturfag jeg skal uansett snakke med en rådgiver før jeg gjør noe, uansett så blir det ikke før etter jul. skal uansett fullføre til jul

mamma er tolmodig når det gjelder pengene, er bare jeg som ikke liker å vite at jeg skylder ho penger.

jeg tror mer og mer på at jeg kan klare å komme inn på medsinstudiet mye fordi jeg er så motivert for å klare det! det er det jeg vil, og det å ta opp igjen fag gjør meg ingen ting. det har jeg lyst til uansett

Endret 14. oktober 2010 av *Twinklestar*

[Gjest Katee]

Jeg tror motivasjon er veldig viktig! Ting går bedre om du har interessen for noe Men jeg syns det er flott at du ønsker holde frem med studiet til jul. Jeg gjorde det samme første året mitt som student. Holdt ut til jul, fortsatte til sommeren, men gjorde det ikke særlig bra. Men jeg er glad for at jeg prøvde. Jeg tror jeg hadde angret om jeg ikke gjorde det. Hadde vel alltid lurt på hva som kunne ha skjedd

Men hvorfor vi velger som vi gjør? Nei, si det.

Det er alltid ekkelt å vite at man skylder noen penger, selv ens nærmeste eller kanskje spesielt de. Men husk at moren din har hatt et valg når det gjelder å låne deg penger, men du skal jo likevel betale henne tilbake - jeg mener ikke noe annet. Men hun har nok tålmodighet med deg

Det er heller ikke lett når man plutselig ikke har alle rundt seg lenger. Alle flytter på seg, begynner å jobbe, etablerer seg. Man sklir gjerne litt i fra hverandre, men noen blir alltid igjen om enn bare i ånden og i hjertet vårt. Da er det godt med noen nye venner, noen man kan skravle med om alt og ingenting på KG. Noen som alltid er der, alltid lytter.

Jeg tror jeg blir veldig fort glad i andre mennesker - jeg har bare litt vanskelig for å fortelle dem det Så jeg tenkte at det var viktig å få sagt det til deg ihvertfall Du fremstår som en modig, klok og utrolig morsom jente. Du fortjener alle de ord og den støtte som blir gitt deg her.

Du kan hvis du vil! Jeg har troen på deg! Du kommer inn på medisin!

Endret 14. oktober 2010 av Alyah

[Gjest *Twinklestar*]

Jeg tror motivasjon er veldig viktig! Ting går bedre om du har interessen for noe Men jeg syns det er flott at du ønsker holde frem med studiet til jul. Jeg gjorde det samme første året mitt som student. Holdt ut til jul, fortsatte til sommeren, men gjorde det ikke særlig bra. Men jeg er glad for at jeg prøvde. Jeg tror jeg hadde angret om jeg ikke gjorde det. Hadde vel alltid lurt på hva som kunne ha skjedd

Men hvorfor vi velger som vi gjør? Nei, si det.

Det er alltid ekkelt å vite at man skylder noen penger, selv ens nærmeste eller kanskje spesielt de. Men husk at moren din har hatt et valg når det gjelder å låne deg penger, men du skal jo likevel betale henne tilbake - jeg mener ikke noe annet. Men hun har nok tålmodighet med deg

Det er heller ikke lett når man plutselig ikke har alle rundt seg lenger. Alle flytter på seg, begynner å jobbe, etablerer seg. Man sklir gjerne litt i fra hverandre, men noen blir alltid igjen om enn bare i ånden og i hjertet vårt. Da er det godt med noen nye venner, noen man kan skravle med om alt og ingenting på KG. Noen som alltid er der, alltid lytter.

Jeg tror jeg blir veldig fort glad i andre mennesker - jeg har bare litt vanskelig for å fortelle dem det Så jeg tenkte at det var viktig å få sagt det til deg ihvertfall Du fremstår som en modig, klok og utrolig morsom jente. Du fortjener alle de ord og den støtte som blir gitt deg her.

Du kan hvis du vil! Jeg har troen på deg! Du kommer inn på medisin!

jeg liker kg veldig godt

:rødme: jeg er ikke noe flink til å fortelle folk at jeg er gla i de jeg heller, men jeg har blitt flinkere da

[Gjest hogwash]

[Gjest *Twinklestar*]

[Gjest Katee]

Blir med på runden!!

[Gjest *Twinklestar*]

Blir med på runden!!