Forebyggende mot affærer og utroskap

[Gjest Ellisiv]

Hva gjør du i forholdet ditt for å forebygge affærer og utroskap?

Jeg mener at de kvinnene som sier: "Han elsker meg uansett hva jeg gjør og har på meg, han ville aldri finne på å være utro!" stikker hodet i sanden.

Den virkelige verden fungerer ofte ikke sånn. Dessverre.

Min erfaring sett utenfra er at mange av affærene begynner som vennskap med det annet kjønn- oftest på arbeidsplassen.

Så på et tv-program i sted der programlederen sa noe sånt som dette: (Han snakket om dårlig kommunikasjon som en hovedfaktor for utenomekteskapelige affærer, forresten)

"Jeg gir ikke kvinner ansvaret for at mannen er utro. Jeg bare sier at hvis de vinker mannen avgårde til jobb om morgenen med morgenkåpen på, putemerke på kinnet og håret til alle kanter, er det om ikke annet, en større risiko for at det skulle skje noe mens mannen er på jobb. Det er mange oppstasede, flotte kvinner der ute som gjerne legger an på gifte menn."

Jeg mente at denne programlederen undervurderte mennene litt, men så begynte jeg å tenke: Det finnes statistikker på utroskap. Hva sier de oss?

Kanskje han er inne på noe?

Det viktigste er iallefall å ha en åpen kommunikasjonslinje med sin partner, og at man lytter til og prøver å innfri hverandres behov og ønsker for forholdet.

Hva mener dere? Hva gjør dere for å forebygge affærer?

[Factor]

Det er noen som har sagt at den beste måten å "holde på mannen" er å gi han nok mat og sex. Er til en viss grad enig i dette og prøver som best jeg kan å leve opp til kravet som superkokk og het elskerinne

Tror det som lokker mange ut i utroskap er mangel på spenning og bekreftelse. Det er vanskelig å konkurrere på disse områdene. Uansett hvor hardt man prøver å piffe opp sexlivet, blir det ikke det samme som å flørte med ukjente. På samme måte, hjelper det ikke at jeg sier han er sexy, pen og sjarmerende, hvis en ukjent, vakker kvinne sier det samme.

[Gjest Lea]

Forebyggende.. tja.

Jeg blåser i hvordan jeg ser ut når han går om morgenen (jeg sover fortsatt på den tiden). Jeg har ikke sex fordi jeg MÅ, jeg lager ikke middag så fort han ymter frempå om at han er sulten.

I teorien burde han vel vært en skikkelig rundbrenner .

Vi har andre ting som binder oss sammen og som bør få oss til å tenke oss godt om før vi evt. er utro. Vi har et hjem sammen, som må selges om det blir slutt. Vi har felles gjeld og felles eiendeler.

Samtidig er vi begge dønn ærlige mot hverandre og sier i fra om det er noe som ikke fungerer i samlivet vårt.

Om jeg skulle stått opp før ham og dollet meg opp, hatt pliktsex og stått på kjøkkenet og laget mat til ham hele tiden, så tror jeg at det hadde vært JEG som var utro.

[Gjest Molly]

Ønsker å dele min erfaring:... Min samboer og jeg har vært sammen i 2 år. Han liker mye og variert sex og etter at vi traff hverandre har jeg vært med på mye jeg ikke hadde gjort før. Jeg har likt det og vi er enig i at vi har et svært godt sexliv. Når jeg ble gravid (etter begges ønske) økte bare sexlysten min og vi hadde enda mer sex, iallefall en gang om dagen helt fremt til fødselen, noe han var svært glad for. Når jeg var i 6 mnd. var han utro med en barndomskjæreste. Det var en engangsforeteelse. Han skjønner ikke selv hvorfor han gjorde det. Hun var til og med blitt rund, hadde hengepupper og var helt annerledes enn den type dame han normalt liker (har sett bilde av henne). På meg virker det som om enkelte menn er så enormt svake og primitive at det ikke vil være mulig å forebygge noe som helst.

[Gjest Ellisiv]

Hmm. Forskjellige meninger her.

Jeg sier ikke at mennene til dem som ikke pynter seg daglig er utro. Ikke misforstå, Lea. Jeg mente at å opprettholde en gnist i et forhold krever litt mer enn en badekåpe, bustete hår og felles hjem. Satt på spissen.

For dere vil vel ha et levende, givende forhold? Ikke et som bare er, fordi man har hus, bil og kanskje barn sammen?

Noen menn lever virkelig opp til at når blodet fyller penis så forsvinner evnen til å tenke samtidig, men jeg synes det er en grov generalisering å si at alle menn er sånn.

Hva mener dere da om de damene som oppretter kontakt med mennene deres uten at dere vet om det? Han snakker nok med mange kvinner hver dag gjennom jobben. Greit at du vet at han holder seg på matta, men får det deg til å slappe mer av? Gi litt mer f?

Så at Arnie skrev så godt om å satse på et forhold, i en annen tråd. Sette pris på det man har, og bestemme seg for at "det er oss to". Da slutter man jo samtidig å se etter noe bedre. Er det sånn det fungerer når man har vært sammen i 5 år også? 10 år? 15? 20? Hjelper det ikke da litt på gnisten at man tar vare på det som var i begynnelsen så godt man kan?

Jeg bare spør. Er nysgjerrig på hvordan dette fungerer.

[Arnie]

Hjelper det ikke da litt på gnisten at man tar vare på det som var i begynnelsen så godt man kan?

Jeg bare spør. Er nysgjerrig på hvordan dette fungerer.

Ja, du spør du, Billie... gode spørsmål.

Jeg lever faktisk fremdeles sammen med hun jeg ble sammen med for 22 år siden, og her får du noen av mine synspunkter.

Jeg tror noe av essensen i det du skriver i startinnlegget ditt, er at begge aprtene i et samliv har et ansvar for å vedlikeholde "gnisten". Det *er* nemlig slett ingen selvfølge å holde den vedlike i år etter år etter år.

Jeg pleier å si at dersom gresset virker grønnere et annet sted, kan det være fordi *du* har glemt å gjødsle og vanne der du er. Det gjør seg nemlig ikke selv.

Og... jeg tror det hjelper mye om man fra starten av innser at ting *vil* svinge. Det *vil* være perioder hvor gnist og glød er borte - og da er det begges ansvar å gjøre sitt til å "finne tilbake" gnisten. Prioritere hverandre. Sette av tid, om nødvendig. Fokus innad i forholdet, ikke begynne og se seg rastløst rundt. Ikke få panikk, ting kan bli minst like fine etter at problemene er tilbakelagt, slik kan tilbakelagte problemperioder bli "lim" for forholdet.

Dessuten: man forandrer seg som personer ettersom årene går. Når det gjelder utseende, har hver enkelt et ansvar for å holde seg selv "i orden", ikke la kropp og utseende forfalle bare fordi man ikke "gidder". Når det gjelder personlig utvikling, så er det kanskje den største utfordringen. Man påvirkes gradvis av akkumulerte erfaringer, på jobb og ellers. Og vil ta farge av dette. Her gjelder det vel å sørge for at det er tilstrekkelig mye som holder dere sammen - felles ting, ikke bare at dere sammen eier hus og har felles barn. Ha ting dere liker å gjøre sammen, helst bare dere to.

Strekk dere langt for å imøtekomme hverandres ønsker - men i "balanse", slik at det ikke blir den ene som "ofrer seg", det er dere ikke tjent med.

Men... tro aldri at hverken din partner eller du er immun for å møte noen som har varig "impact", selv om dere ikke leter, selv om dere ikke oppsøker situasjoner. Slikt skjer ikke nødvendigvis fordi man "ser etter noen bedre" - virkeligheten er ofte langt mer kompleks enn som så.

Lykke til...

[Gjest Ellisiv]

Hadde tenkt å quote inn flere sitater fra deg her Arnie, men er ikke så stø på siteringen enda. He he.

Uansett- tusen takk for rådene iallefall (var de ment til meg?) det er verdifull last fra en mann som har vært sammen med samme kvinne i 22 år.

Du skrev mye fornuftig. Så gjelder det bare å huske alt når følelsene kanskje bruser for noen andre. Tror nok det kan være den virkelige utfordringen.

Veldig bra skrevet om å stelle eget gress, forresten. Bra!

Et spørsmål, Arnie. Har dere klart å holde andre utenfor forholdet deres i disse 22 årene?

[*marte*]

Kloke ord, som jeg skal fortsette å forsøke å leve opp til!

Er ikke så mye å legge til etter et slikt innlegg, vil bare si at jeg tror det er viktig å være "sin egen person", slik at man har noe å komme med annet enn det man har sammen. Det blir mye mer interessant når man gjør noe hver for seg, har noe å fortelle om, og inspill å komme med.

[Arnie]

Billie,

Om det var til deg...? Vel - det var vel ment til den som leste det - deg eller hvem som helst andre som evt. måtte ønske å lytte til råd fra en "gammal gubbe" .

Når det gjelder spørsmålet ditt, nøyer jeg meg med å sitere meg selv - og svaret kommer jo an på hva du legger i det å "holde andre utenfor forholdet". Vi ønsker begge sterkt å ikke gjøre noe som kan ødelegge det vi sammen har bygget.

Men... tro aldri at hverken din partner eller du er immun for å møte noen som har varig "impact", selv om dere ikke leter, selv om dere ikke oppsøker situasjoner. Slikt skjer ikke nødvendigvis fordi man "ser etter noen bedre" - virkeligheten er ofte langt mer kompleks enn som så.

Livet er *ikke* alltid enkelt...

[Gjest Poirot]

Jeg er meg, med eller uten fine eller stygge klær.

[Gjest Ellisiv]

Billie,

Om det var til deg...? Vel - det var vel ment til den som leste det - deg eller hvem som helst andre som evt. måtte ønske å lytte til råd fra en "gammal gubbe" .

Anytime. Respekterer veldig andres livsvisdom, uansett alder.

Livet er *ikke* alltid enkelt...

Nei, det er sant. Man må ha noen runder med seg selv før man får fred i sinnet. Kunsten er å la dette foregå kun i eget hode, kanskje?...

[Arnie]

*marte*:

Du har helt klart et poeng der. Noe av (mye av!) utfordringen over tid, er å "tillate" hverandre å utvikle seg som uavhengige individer, samtidig som man klarer å ikke "vokse fra hverandre".

Donpedro:

Selv om du objektivt har rett i det du sier, vil det etter min mening bli "feil" dersom du derved "driter i" utseende og påkledning, og (for å sette det på spissen) trasker rundt i samme utslitte grilldress inntil den detter av deg - fordi det er et antrekk du selv føler deg bekvem i. Det har noe med respekt å gjøre. Selv om jeg selv liker å hoppe over barberingen iblant, så barberer jeg meg f.eks. i feriene likevel - fordi hun liker meg best barbert. Og så videre.

[Arnie]

Nei, det er sant. Man må ha noen runder med seg selv før man får fred i sinnet. Kunsten er å la dette foregå kun i eget hode, kanskje?...

Der... setter du (uforvarende?) fingeren på noe som kan være viktig. Vi vet alle "til kjedsommelighet" hvor viktig det er med åpenhet og kommunikasjon i et forhold.

Men... det å innse at enkelte problemer, enkelte ting, faktisk best håndteres ved å gå runder med seg selv i eget hode, nettopp *uten* å involvere partneren... jeg vet at dette ikke er "god latin" - men er av samme oppfatning i enkelte saker.

[Nieida]

Vi planla livet før vi giftet oss og fikk barn. Blant annet var vi enige om at barna ikke skulle være det vi levde og åndet for. Vi skulle bruke en weekend i halvåret bare på oss selv. Vi var også enige om at kommunikasjon var noe av det viktigste som fantes i et forhold.

I dag har vi vært gift i 18 år, har 3 barn og har virkelig satt ut i livet det vi planla før vi giftet oss. Selvsagt har vi hatt problemer, men vi har løst dem ved hjelp av kommunikasjon. Vi kvinner har så lett for å tro at mannen kan "se" på oss hvis vi er deppa, m.m. Sånn er det bare ikke, vi må fortelle han det.

[Gjest Poirot]

Arnie: klart du har rett i en viss grad, men for alle teller ikke utseendet så mye. Bare se på alle lykkelige ektepar i grilldress på en campingplass. Er det noe jeg IKKE prioriterer så er det å se fresh ut når han går på jobb, som om jeg var en husmor fra 50-tallet.

Gnisten må ivaretaes aktivt, mendet gjøres ikke alltid best med klær og staffasje. For mange kan et blikk, ømme handlinger, artige aktiviteter i fellesskap, blikk og ingen klær gjøre susen. Et slik forhold her jeg.

[Gjest Lea]

Joda, jeg skjønner hva som sies.

Her i huset har vi vel en eller annen enighet om hvordan vi vil at livet vårt skal være. Vi er langt på vei enige om ting og tang.

Det er ingen av oss som "driter i" utseendet, men det er heller ingen som bryr seg om den ene slenger rundt i en badekåpe og bustete hår på en søndag.

[Gjest Ellisiv]

Det jeg mente var vel det du skrev; at noen ting ville såret partneren unødig, siden man ikke tenkte å gjøre noe med det man gikk noen runder med seg selv på.

Da er det unødvendig å være åpen/buse ut om det, synes jeg. Så får man heller svare ærlig hvis partneren spør en gang.

[Arnie]

Donpedro,

Er det noe jeg IKKE prioriterer så er det å se fresh ut når han går på jobb, som om jeg var en husmor fra 50-tallet.

Nei, grøss... det mener da ikke jeg heller. Og er det en hemmelighet dere kvinner *ikke* kjenner om dere selv, så er det hvilket inntrykk dere faktisk kan gjøre *nettopp* usmikede, morgenbustede og sengevarme... med eller uten morgenkåpe... som kan "sitte i hodet" på oss "enkle" menn hele arbeidsdagen.

Gnisten må ivaretaes aktivt, mendet gjøres ikke alltid best med klær og staffasje. For mange kan et blikk, ømme handlinger, artige aktiviteter i fellesskap, blikk og ingen klær gjøre susen. Et slik forhold har jeg.

Kunne ikke vært mere enig - det første innlegget ditt var noget knapt... beklager om jeg feiltolket.

[*marte*]

*marte*:

Du har helt klart et poeng der. Noe av (mye av!) utfordringen over tid, er å "tillate" hverandre å utvikle seg som uavhengige individer, samtidig som man klarer å ikke "vokse fra hverandre".

Ja, det er denne vanskelige balansegangen...

Det gjelder forsåvidt for det meste!

Man skal kose, men ikke være for klengete.

Man skal snakke sammen, ikke mase.

Man skal være raus, men ikke godta alt.

osv. osv.

Det viktige er at man tenker over hvordan man vil ha det og prøver å bli enige, og ikke gir opp for lett hvis det går litt trådt

[Gjest Ellisiv]

Hva er "god latin"?

Greit å dasse rundt i koseklær og bustete hår en søndag hvis begge synes det er ok.

For min egen del synes jeg det gjør noe med meg, holdningen min, velværenivået mitt, hvis jeg steller meg hver dag og fremhever det som er bra med kroppen og ansiktet mitt. Det er ikke snakk om å maskere seg, det er snakk om å feire seg selv og sine gode sider. (Også satt på spissen)

Nieida: Det var nok lurt å planlegge! Det er mye enklere å få det bra på den måten. Hvis man sier: -Næh, vi slår bare våre pjalter sammen og ser hva som skjer vi; da er man ute og kjøre. Igjen, min mening.