Marokkanske menn

[Pasha]

Tråden er ryddet.

Pasha mod

[Gjest Aida]

Hei!

Har forelsket meg i en voksen marokkansk mann... Han har vært i Norge i mange år, men omgås først og fremst andre marokkanere.

Er det noen som har erfaringer fra forhold med marokkanske menn?

Vet det er individuellt, men hvordan de evt fungerer i forhold til norske jenter?

[Gjest Aida]

Hei!

Har forelsket meg i en voksen marokkansk mann... Han har vært i Norge i mange år, men omgås først og fremst andre marokkanere.

Er det noen som har erfaringer fra forhold med marokkanske menn?

Vet det er individuellt, men hvordan de evt fungerer i forhold til norske jenter?

[Gjest AIDA]

Siren du er en skam for norske jenter. skjerp deg!!!!!!!! trådstarter vil ha et seriøst sver her. utroskap= LAVMÅL!"!!!!!!

[Gjest AnonymBruker]

Onkelen min kommer fra marokko (inngifta da, selvfølgelig) og er en veldig hyggelig kar. Han er veldig moderat og avslappet. Absolutt ingen stridskjempe som dytter rundt på kvinnfolk som han vil, slik Siren beskriver.

Han drikker ikke alkohol, spiser ikke svin, og bruker en del tid og penger på familien i hjemlandet siden de ikke har velferd der nede. Der fungerer det slik at barna tar seg av foreldrene når de blir gamle, og siden han får en lønn med norsk standard har han råd til å gjøre ganske mye for dem. Han og tanta mi har holdt sammen i nesten 2o år tror jeg.

[Gjest AIDA]

Siren jeg er ikke enig med deg i det hele tatt. marokkaneren jeg har er ikke en reser i senga for å si det sånn. men han er en helt fantastisk far og setter sønnen sin over alt her i verden. omsorgsfull er han og og ikke dominerende i det hele tatt. men han er vel som en norsk mann egentlig. hehe. jeg ønske en spennende marokkaner men fikk en traust nordmann hh. i marokansk forkledning. lol. det fins sikkert nordmenn som har "marokansk væremåte og. mennesker er forskjellige til syvende og sist. men du er desverre med på å gi norske jenter et dårlig rykte. hvorfor gifter du deg ikke med marokkaneren din da hvis han er så god i senga? det er du som taper til slutt når du holder på sånn. ikke meninga å moralisere men.

[Gjest Bitten]

Er sammen med en marokkaner selv, en som bor i marokko. Vi snakker om alt og har det kjempe flott. Seffølgelig er det ting som er annerledes, og kan komplisere dialoger, i forhold til et forhold med en norsk mann. Men jeg ser på forskjellen som en bra sak, du får nye perspektiver på livet og det kan gjøre deg til en bedre person. Det gjelder bare å være åpne om alt.

Jeg reiser ofte til Marokko, og jeg kan med hånden på hjerte fortelle at marokanere er forskjellige, veldig forskjellige. Den tingen dem har til felles er tradisjon, kultur og relgion. Men så lenge du finner utav dette, spør han og får innsyn i hvordan levemåten er, finner du fort ut om du liker det eller ikke.

Nå er han muslim og jeg er ikke troende. Jeg tror at mange ønsker at kjæresten skal være relgiøs, men ifølge islam, har han ikke lov til å få noen til å tro på islam for hans egen skyld, ekteskap o.l. Men der igjenn, så er dette viktig for noen, men ikke alle.

Men det beste tipset er å bare bli virkelig godt kjent med den du er forelsket i, og se på han også som en bestevenn. Jeg kunne aldri tenkt meg å velge en nordmann istede for min marokaner.

[Gjest Smiley]

Herre min hatt. så mye styggt folk hadde og si.

Jeg selv har nesten bare vært i forrhold til Arabiske menn!

Selv vært i de Nord afrikanske landene og det er PARADISER spesielt Marokko!

Har har ikke hatt noe bad experiance at all!

[*Sinnataggen*]

Hei!

Har forelsket meg i en voksen marokkansk mann... Han har vært i Norge i mange år, men omgås først og fremst andre marokkanere.

Er det noen som har erfaringer fra forhold med marokkanske menn?

Vet det er individuellt, men hvordan de evt fungerer i forhold til norske jenter?

Gratulerer dette er din første av mange kommende poster på forumet om akkurat dette vi er her vi sånår du trenger råd og støtte skal du få det. Du kan forøvrig søke litt i forumet om tråder som dette. Du vil lære mye. Gjerne ikke ta til deg så mye for din mann er jo annerledes. Men etterhvert som tiden går skjønner du sakte men sikkert at dere var og er i samme båt allikavel

og lykke til.

[AnonymBruker]

Min venninne møtte en marokkansk mann under et landtidsopphold på spanskekysten, og den dag i dag er de gift og bor sammen i Marokko.

Så vidt jeg vet behandler han henne bra.

Så funker vertfall for noen

[Shinana]

Herrejesus, for noen svar!

Først og fremst vil jeg anbefale dette forumet: http://www.freeforum101.com/kulturkollisjo...kulturkollisjon

Det er et forum for oss med flerkulturelle forhold eller familier, og der finner du også noen med marokkanske menn.

Jeg prøver også å svare deg her.. Nå skal det sies at min kjære er ikke fra Marokko, men han er araber fra et annet nordafrikansk land. Kulturelt sett er det en del likheter, så jeg tar sjansen.

Nå skal det sies at det ER vanskelig å svare på noe slikt, for som du sier, det er ekstremt individuelt. Men som sagt, jeg prøver..

Min samboer hadde vært i Norge i noen år før vi møttes, og vi har nå vært sammen noen år. Vi har det veldig fint sammen, og vi har egentlig aldri hatt noen store kulturelle problemer. Han snakker norsk, og med årene har han også fått en norsk omgangskrets gjennom jobben. Når vi møttes hang han stort sett bare sammen med andre arabere, men det gikk først og fremst på at han syntes det var vanskelig å få kontakt med nordmenn tror jeg. Etter at vi ble sammen og han kom i jobb, så har han som sagt også fått en norsk base, med norske kompiser. Så dette med at han er mest sammen med marokkaner kan endre seg.

Når det er sagt, så skjønner jeg behovet for å ha en omgangskrets fra samme kultur. For min betyr det mye bare å ha noen å prate arabisk med, glo på Aljazeera, spise arabisk mat, snakke om situasjonen i hjemlandene eller hva det måtte være.. De arabiske kompisene har heller aldri vært et problem for meg. De er hyggelige mot meg, behandler meg med respekt og er generelt veldig koselige. Jeg har blitt invitert på tradisjonell middag hos flere av de, de passer alltid på å hilse hjem til meg om jeg ikke er med og er generelt koselige å omgås. Og nei, de røyker IKKE hasj! Jeg kjenner mange arabere fra forskjellige land, noen røyker vanlig røyk, andre drikker litt, men jeg kjenner ikke noen som røyker hasj.. så det er på ingen måte noen man kan være sikker på!

Så, det du egentlig lurer på, forhold og norske kvinner. For oss har det aldri vært et problem. Min mann behandler meg med kjærlig respekt, og jeg har ikke mindre frihet i dette forholdet enn jeg har hatt med norske menn.

Nå ser jeg en lenger opp her nevner at "de" ikke liker å bli kysset og klenget på foran kompiser, og det tror jeg nok er typisk. Årsaken er så enkel som at i nordafrika så er slike tegn på kjærlighet først og fremst en privatsak, og det kan bli sett på som ganske så uhøflig å f.eks kysse foran andre. Han er ikke avvisende av den grunn, han kan f.eks legge armen rundt meg, holde meg i hånda når vi sitter ved siden av hverandre osv. Men han blir f.eks fryktelig pinlig berørt om jeg f.eks skulle finne på å bli skikkelig klengete og råkline med han når vi sitter sammen med andre. Det har ikke noe å si hvem det er forresten, han blir ikke mer flau om noe slikt skulle skje foran kompisene, enn han blir av å være klengete foran min mor. Det er på en måte bare sånn det er, han er oppvokst med at det er å være respektløs overfor andre. Det er helt greit for meg, jeg får f.eks hadet-nuss om jeg skal dra, selv om det er andre der, og jeg har eller ikke noe behov for at vis kal spise hverandre i full offentlighet.

Dette med at forhold er privat går forresten igjen litt.. han er av den overbevisning at det som skjer mellom oss, er mellom oss. (sex, krangling osv) Om vi f.eks står midt i en krangel når det banker på døra, så skjønner ikke vedkommende det når de kommer inn. Det er forsåvidt også helt greit, jeg snakker med mine venner om jeg skulle ha behov for det, men jeg er også ganske privat av meg, så grensene våre er også ganske like. Jeg syntes også det har vært ganske befriende å vite at han og kompisene ikke sitter og snakker om meg og oss. Han fikk direkte kultursjokk av hvordan enkelte norske kompiser snakker om koner og kjærester.. Han hadde sansynligvis dødd før han hadde begynt å snakke med en annen mann om hvordan sexlivet vårt er, hva vi krangler om, eller hvor vanskelig jeg er. Hadde han sagt noe slikt til sine arabiske kompiser hadde de sansynligvis dævva litt hele gjengen, og han hadde blitt sett på som ei skrulle. De snakker om koner og kjærester, men det går liksom stort sett i "hvordan går det med....?" eller positivet ting. Er det ikke noe positivt å si, så ikke si noe, ser ut til å være en gylden regel. Skulle man virkelig ha behov for å betro seg til noen, så har jeg inntrykk av at det foregår i ganske vide betrakninger, ikke noe detaljerende eller fryktelig utleverende og privat.

Ellers, tja.. Han er nok kanskje mer familiekjær og tradisjonell enn norske menn jeg har vært sammen med. For han er drømmen hus, bil, barn og en trygg jobb som kan forsørge familien. Jeg studerer og skal etterhvert ut i jobb, og det syntes han er helt greit. Men jeg vet at drømmen hans er at han skal kunne forsøge oss, slik at jeg kan jobbe hvis jeg vil, ikke fordi jeg må. Han hjalp meg mye økonomisk og førsørget oss alene i flere måneder når jeg først begynte på skolen igjen, uten hans innsats hadde ikke det gått. Og mannen var superhappy over å kunne gjør akkurat det, jeg tror følelsen av å være en mann som forsørget og passet på sin kvinne gjorde godt langt inn i manndommen. Det er få ting som gjør han så smørblid som å kunne spandere og hjelpe til økonomisk, om det er små ting som å betale for mamma i matbutikken. Min mor fikk forøvrig litt sjokk de første gangene han formelig hoppet over henne for å kunne betale matvarene hennes. Han er også veldig hjelpsom, om noen i min familie ber han om hjelp (spesielt de eldre), så er det nesten umulig for han å si nei. Noe som f.eks ført til at han i sommer stod på taket til bestefar med akutt høydeskrekk og kranglet med antenne som skulle ned. Dette er nok ganske kulturelt.. I hans hjemland skal mannen være den som forsørger, passer på og ordner opp. Man skal ta vare på familie og man har stor respekt for eldre. Så jeg er like fri som andre norske kvinner, men jeg har en hjemme som blir ekstra glad når han får muligheten til å vise seg som mannen med stor M! Ting som å spille på pc, dra masse på byen, gutteturer i inn og utland, selvrealisering osv er ikke hans drømmer, hans drømmer er mer tradisjonelle og kretser rundt familien.

Når det gjelder romantikk er han ganske romantisk, men han liker å gi uttrykk for at han IKKE er det. Det kan være noe sånt som at han kommer med en stor bukett blomster uten grunn, for så å understreke at "Arabere er ikke romantiske, jeg er ikke romantisk! Det er bare tull å kjøpe blomster, blomster skal gro i hagen.. Men, så så jeg noen fine blomster, og tenkte at de vil jeg kjøpte til jenta mi så hun vet at jeg tenker på henne.. MEN, jeg er IKKE romantisk altså!". Jeg tror han til tider føler at han danser på line mellom det stødige og sterke arabiske mannsidealet, og den mykere, romantiske norske drømmemannen. Men han klarer seg veldig bra, og jeg syntes egentlig den ikke-romantiske-romantikken hans er fryktelig sjarmerende. <img src='http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/<#EMO_DIR#>/wub.gif' class='bbc_emoticon' alt=':rødme:' />

Ellers lever vi i en salig blanding av norsk og arabisk kultur.. vi spiser mat fra begge land, vi feirer jul og eid, når vi er alene er det ofte en salig suppe av norske og arabisk uttrykk som flyr mellom veggene og vi har egentlig funnet vår egen liten felleskultur. For meg er det opplagt, men jeg tror ikke det er det for alle, så jeg tar det med.. ja, jeg får lov til å kle meg som jeg vil, snakke med hvem jeg vil, komme og gå som jeg vil og generelt gjøre som jeg vil. Vi er egentlig mer like enn ulike, og forholdet vårt er nok ikke så forskjellig fra heilnorske forhold. De tingene jeg har lagt merke til som er litt annerledes enn i de "norske forholdene" jeg har vært i, er de jeg har tatt med her.

Helt til slutt, mitt beste råd er å bli kjent med mannen du er forelsket i. Mennesker er forskjellige, og verken jeg, eller gjester med hasjrøykende, voldelige xer kan si noe om hvordan akkurat han er. Men jeg deler uansett litt fra mitt forhold, om ikke annet for å vise at det er fullt mulig å ha et godt norsk-arabisk forhold. Jeg har funnet mannen i mitt liv, og ville ikke ha byttet han ut med noen andre..

Lykke til!

Et innlegg jeg leste med stor interesse. Du har funnet en som både VIL og HAR KLART å integrere seg. Heldigvis så finnes det mange slike.

Det jeg imidlertid reagerer på er at du "får lov til" en del ting. Jeg mener; de tinga er ikke noe du trenger tillatelse fra noen i hele verden for å gjøre! Jeg har et par bekjente som er i lignende forhold som deg, og de er også veldig begeistret over å "få lov til" en del ting. Det er noe de faktisk skryter av, og bruker som argument for at deres partner er helt unik. Dette er grunnleggende rettigheter for meg, og jeg hadde aldri kunnet finne meg i å måtte få tillatelse fra noen for å benytte meg av dem. Når det er sagt så oppfører vel en del etniske norske menn seg på lignende vis; å dele ut tillatelser til eller å inndra rettigheter fra sin partner. Det hadde vært umulig for meg å akseptere.

[AnonymBruker]

Et innlegg jeg leste med stor interesse. Du har funnet en som både VIL og HAR KLART å integrere seg. Heldigvis så finnes det mange slike.

Det jeg imidlertid reagerer på er at du "får lov til" en del ting. Jeg mener; de tinga er ikke noe du trenger tillatelse fra noen i hele verden for å gjøre! Jeg har et par bekjente som er i lignende forhold som deg, og de er også veldig begeistret over å "få lov til" en del ting. Det er noe de faktisk skryter av, og bruker som argument for at deres partner er helt unik. Dette er grunnleggende rettigheter for meg, og jeg hadde aldri kunnet finne meg i å måtte få tillatelse fra noen for å benytte meg av dem. Når det er sagt så oppfører vel en del etniske norske menn seg på lignende vis; å dele ut tillatelser til eller å inndra rettigheter fra sin partner. Det hadde vært umulig for meg å akseptere.

Norske kvinner likeså.

[sebastianen]

Men marokkanske menn er mye mer bevisste og bestemte. Sett en marokkansk mann og feks en norsk mann i samme rom, etter 5 min. underkaster den norske seg fullstendig. Sånn er det på kjærlighetssiden også, det er utrolig opphissende at min marokkanske kjæreste tar fullstendig kontroll over meg, fast og bestemt. Han kan tilogmed tekste meg og nekte meg å ha sex med den norske mannen min sju dager før jeg skal møte ham, og det er veldig opphissende. Jeg tror det er denne væremåten norske jenter faller for hos marokkanere.

Hum hum hum, selv om du liker å underkaste deg så underkaster ikke norske menn seg din kjæreste, til og med ikke fordi han har sagt det til deg.

Hmm, dette var visst et gammelt innlegg.

Endret 9. januar 2012 av sebastianen

[Shinana]

"Men marokkanske menn er mye mer bevisste og bestemte. Sett en marokkansk mann og feks en norsk mann i samme rom, etter 5 min. underkaster den norske seg fullstendig. Sånn er det på kjærlighetssiden også, det er utrolig opphissende at min marokkanske kjæreste tar fullstendig kontroll over meg, fast og bestemt. Han kan tilogmed tekste meg og nekte meg å ha sex med den norske mannen min sju dager før jeg skal møte ham, og det er veldig opphissende. Jeg tror det er denne væremåten norske jenter faller for hos marokkanere."

Er det mulig å tro noe slikt?

Da må vel dette være årsaken til at Marokko er et av de beste og tryggeste landene i verden å leve i, og at myndighetene der setter menneskerettighetene i høysetet. Eller var det ikke slik det var?

[Gjest En Svensk man.]

Detta pack ni snakkar om är bara ekonomiska flyktingar. Ren skit hela bunten. Överklassen i Morocco är det enda jag kan tänka mej. De flesta från Morocco är från norra delen och 99 % av familjerna är inblandade i hasch försäljningen.

[AnonymBruker]

Jeg ville styrt unna han ettersom det hørtes ut som han ikke er integrert.

Anonym poster: f7321175dcb523c827f411ed726689b7

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med og samboer med en marokkansk mann i 4 år. I starten var han veldig "norsk", men etterhvert ble han mer og mer kontrollerende (snikende). Han skulle vite hvor jeg var til enhver tid, gadd ikke gjøre noe som helst hjemme (han var vant til at moren gjorde alt for han), ba meg kutte kontakten med mine kompiser som jeg har kjent hele livet osv. Etterhvert ville han heller gå i moskeen enn å være med meg (da vi ble sammen sa han at han tok avstand fra islam). Jeg orket ikke mer..,

Anonym poster: 514def6a04c0f5db6993886e2b7b437e

[AnonymBruker]

Jeg er afrikaner.

Men jeg får nok ikke gitt den noen fasit svar i denne saken. Noen gutter er fæle uansett kultur og religion, noen er tidenes englebarn.

Men noen nordmenn, og nå tillater jeg meg å være litt generaliserende, skjønner ikke verden utenfor Norge. De er oppvokst i en kjempe fin boble her i nord og er ikke vandt til andre tilstander. De ser ofte ikke hvor utrolig heldige de er som bor i dette landet. De møter menn fra helt andre livssituasjoner, og tror at de kan leve på samme vis i utlandet.(hvis de flytter). De tar rettigheter og rettferdighet som en menneskerettighet og skjønner ikke helt hvordan det er å leve uten.

Jeg skjønner for eksempel ikke hvordan noen som er oppvokst her er villige til å flytte til type Midtøsten, Tyrkia (ikke byer), noen steder i Afrika for en fyr de er forelsket i. Gi fra seg muligheten til å jobbe, stemme, kunne bevege seg ute uten noe frykt, måtte la overhode i familien ta alle avgjørelser. Skjønner de ikke at andre ville dødd for muligheten til å bo i Norge?

Jeg hadde blitt giftet bort som 15-16 åring. Hadde ikke fått mulighet til utdanning, hadde ikke kunnet deltatt i samfunnet som kvinner kan i Norge. Her får jeg alt. Servert på sølvfat! Utdanning - jeg kan bli HVA jeg vil. Jeg kan jobbe og ta vare på meg selv, ta lappen, diskutere politikk, stemme, kle meg som jeg vil, date hvem jeg vil, og være venner med de jeg selv ønsker. Bevege meg fritt rundt, hvor og når jeg vil er ikke et spørsmål engang! Hvis jeg får problemer er det alltid støtteapparater rundt meg. Helse, politi, lover, you name it.

Ikke noe ære og skam her.

Okay, var kanskje ikke dette tråden la vekt på.

Men mitt svar er NEI! Jeg har tenkt til å bo, delta og jobbe i det norske samfunn til jeg dør. Ingen mann skulle ha fått påvirket meg til noe annet. Norske menn er virkelig uvurderlige! Snille, omtenksomme, smarte, arbeidsomne og ikke minst rettferdige. Jeg tror noen kvinner burde åpnet øynene litt, for jeg vet om mange som som bor i utlandet som hadde byttet sine dominante, kvinnediskriminerende menn med nordmenn any day.

Jeg mener selvsagt ikke dette rasistisk eller rettet mot en spesiell religion. Kremt. Jeg har mange gode venner fra mitt egentlige "hjemland", og de er noen engler alle sammen. Men det betyr ikke at jeg har tenkt å gifte meg med en som er veldig religiøs. Veldig forskjellig å ha noen kompiser fra en annen kultur og det å faktisk leve med de i hverdagen og måtte innfinne seg i deres levemåte/tro.

(Beklager dårlig grammatikk og rot.)

Anonym poster: 1acd81f902648c4d3650c4ceff7ec61a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en marokkansk mann som er sammen med en av minne venninner. Hun beskriver forholdet som ideelt i begynnelsen, men en helvete i det siste. Så hun vurderer å avslutte det hele - fra drømmemannen i de første 3-4 årene har han blitt til det motsatte i det siste. Nå har de fått barn og ting ble enda mer komplisert for han skal bestemme og kontrollere alt. Den snille drømmemannen forsvant fulstending.

Anonym poster: 188313cf364c1e347ae057365ba49622

[AnonymBruker]

Men marokkanske menn er mye mer bevisste og bestemte. Sett en marokkansk mann og feks en norsk mann i samme rom, etter 5 min. underkaster den norske seg fullstendig. Sånn er det på kjærlighetssiden også, det er utrolig opphissende at min marokkanske kjæreste tar fullstendig kontroll over meg, fast og bestemt. Han kan tilogmed tekste meg og nekte meg å ha sex med den norske mannen min sju dager før jeg skal møte ham, og det er veldig opphissende. Jeg tror det er denne væremåten norske jenter faller for hos marokkanere.

Skryter du av utroskapen din? Æsj! Jeg håper at det er slutt mellom deg og din norsk mann og at du har endelig blitt det du liker mest - hore.

Anonym poster: 188313cf364c1e347ae057365ba49622