Marokkanske menn

[Gjest me]

Hei!

Har forelsket meg i en voksen marokkansk mann... Han har vært i Norge i mange år, men omgås først og fremst andre marokkanere.

Er det noen som har erfaringer fra forhold med marokkanske menn?

Vet det er individuellt, men hvordan de evt fungerer i forhold til norske jenter?

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg var sammen med en marokkansk mann i et år. Selvfølgelig er alle mennesker individer med forskjellig personlighet, uavhengig av nasjonalitet. Men kan jo svare på spørsmålet ditt likevel.

Vet ikke helt hva du tenker på med ift norske jenter? Han var snill, respektfull. Ikke så flink til å tilbringe tid med meg, eller inkludere meg i sitt liv. Da vi var sammen med hans marokkanske venner ville han ikke at jeg skulle ta på han e.l. Men jeg fikk gjøre som jeg ville og kle meg som jeg ville osv.

Det jeg synes var vanskeligst var hans ustabile jobbsituasjon, og ikke minst kommunikasjonsproblemene fordi han bare snakket engelsk, relativt dårlig. En dag bare forsvant han, og jeg har ærlig talt aldri savnet ham, selv om jeg har tenkt på hvordan det har gått med ham. Alle forhold er forskjellige. Jeg så på kameratene hans som hadde veldig forskjellige forhold, noen var gift, andre var sammen med norske jenter. Noen drakk alkohol, andre sterkt troende muslimer osv. Om du lurer på noe, spør han du er forelsket i . Lykke til!

[Gjest muriguri]

Jeg har vært gift med en og samboer med en annen. Katastrofe fra ende til annen. Jeg vet veldig mye om dette, har vært forhold over flere år. Veldig snille i starten av, voldelige djevler på slutten. Begge to. Fikk lov til mindre og mindre, og hadde løpestreng fra jobb til kjøkkenet. Fikk ikke gå ut etter klokka ni og mitt sosiale nettverk ble mer og mer innskrenket. Jeg ville ikke ha satsa på en marokkansk mann som hang kun sammen med andre marokkanere, og som ikke hadde jobb. Det er dødfødt og vil love deg et forhold med masse problemer. Kan garantere deg dette. Kan også nesten garantere at han driver og røyker hasj mens han er med disse marokkanske vennene sine. Du har vel hørt om Shah-saken? Ikke for å dra de alle under en kam, men den saken kan vel lett beskrive hvordan et slikt forhold lett vil utarte seg. Klart vil du bli akseptert av hans familie, det vil du nesten garantert bli. Der er det stor forskjell på tyrkere (som nesten aldri aksepterer norske kvinner) og marokkanere. Men - vær obs. Jeg skal aldri igjen involvere meg med en marokkansk eller nordafrikansk mann igjen. Dette fordi jeg har erfart hva slags mareritt det kan være. Vold, løgner, bruker aldri tid på deg, forlanger alt mulig av deg - det seg være at du gjør alt i huset, sitter hjemme alene med barna, du skal jobbe og forsørge, aldri får gå ut og han tar deg så å si aldri med ut på ting. Du er hjemme eller på jobb, han er ute med kompisene. Slike forhold er ikke noe særlig.

[Gjest Gjest]

Marokkanere og Somaliere. Helt ubrukelige i den retninga der.

[Gjest Vampen]

Hei!

Har forelsket meg i en voksen marokkansk mann... Han har vært i Norge i mange år, men omgås først og fremst andre marokkanere.

Er det noen som har erfaringer fra forhold med marokkanske menn?

Vet det er individuellt, men hvordan de evt fungerer i forhold til norske jenter?

Herrejesus, for noen svar!

Først og fremst vil jeg anbefale dette forumet: http://www.freeforum101.com/kulturkollisjo...kulturkollisjon

Det er et forum for oss med flerkulturelle forhold eller familier, og der finner du også noen med marokkanske menn.

Jeg prøver også å svare deg her.. Nå skal det sies at min kjære er ikke fra Marokko, men han er araber fra et annet nordafrikansk land. Kulturelt sett er det en del likheter, så jeg tar sjansen.

Nå skal det sies at det ER vanskelig å svare på noe slikt, for som du sier, det er ekstremt individuelt. Men som sagt, jeg prøver..

Min samboer hadde vært i Norge i noen år før vi møttes, og vi har nå vært sammen noen år. Vi har det veldig fint sammen, og vi har egentlig aldri hatt noen store kulturelle problemer. Han snakker norsk, og med årene har han også fått en norsk omgangskrets gjennom jobben. Når vi møttes hang han stort sett bare sammen med andre arabere, men det gikk først og fremst på at han syntes det var vanskelig å få kontakt med nordmenn tror jeg. Etter at vi ble sammen og han kom i jobb, så har han som sagt også fått en norsk base, med norske kompiser. Så dette med at han er mest sammen med marokkaner kan endre seg.

Når det er sagt, så skjønner jeg behovet for å ha en omgangskrets fra samme kultur. For min betyr det mye bare å ha noen å prate arabisk med, glo på Aljazeera, spise arabisk mat, snakke om situasjonen i hjemlandene eller hva det måtte være.. De arabiske kompisene har heller aldri vært et problem for meg. De er hyggelige mot meg, behandler meg med respekt og er generelt veldig koselige. Jeg har blitt invitert på tradisjonell middag hos flere av de, de passer alltid på å hilse hjem til meg om jeg ikke er med og er generelt koselige å omgås. Og nei, de røyker IKKE hasj! Jeg kjenner mange arabere fra forskjellige land, noen røyker vanlig røyk, andre drikker litt, men jeg kjenner ikke noen som røyker hasj.. så det er på ingen måte noen man kan være sikker på!

Så, det du egentlig lurer på, forhold og norske kvinner. For oss har det aldri vært et problem. Min mann behandler meg med kjærlig respekt, og jeg har ikke mindre frihet i dette forholdet enn jeg har hatt med norske menn.

Nå ser jeg en lenger opp her nevner at "de" ikke liker å bli kysset og klenget på foran kompiser, og det tror jeg nok er typisk. Årsaken er så enkel som at i nordafrika så er slike tegn på kjærlighet først og fremst en privatsak, og det kan bli sett på som ganske så uhøflig å f.eks kysse foran andre. Han er ikke avvisende av den grunn, han kan f.eks legge armen rundt meg, holde meg i hånda når vi sitter ved siden av hverandre osv. Men han blir f.eks fryktelig pinlig berørt om jeg f.eks skulle finne på å bli skikkelig klengete og råkline med han når vi sitter sammen med andre. Det har ikke noe å si hvem det er forresten, han blir ikke mer flau om noe slikt skulle skje foran kompisene, enn han blir av å være klengete foran min mor. Det er på en måte bare sånn det er, han er oppvokst med at det er å være respektløs overfor andre. Det er helt greit for meg, jeg får f.eks hadet-nuss om jeg skal dra, selv om det er andre der, og jeg har eller ikke noe behov for at vis kal spise hverandre i full offentlighet.

Dette med at forhold er privat går forresten igjen litt.. han er av den overbevisning at det som skjer mellom oss, er mellom oss. (sex, krangling osv) Om vi f.eks står midt i en krangel når det banker på døra, så skjønner ikke vedkommende det når de kommer inn. Det er forsåvidt også helt greit, jeg snakker med mine venner om jeg skulle ha behov for det, men jeg er også ganske privat av meg, så grensene våre er også ganske like. Jeg syntes også det har vært ganske befriende å vite at han og kompisene ikke sitter og snakker om meg og oss. Han fikk direkte kultursjokk av hvordan enkelte norske kompiser snakker om koner og kjærester.. Han hadde sansynligvis dødd før han hadde begynt å snakke med en annen mann om hvordan sexlivet vårt er, hva vi krangler om, eller hvor vanskelig jeg er. Hadde han sagt noe slikt til sine arabiske kompiser hadde de sansynligvis dævva litt hele gjengen, og han hadde blitt sett på som ei skrulle. De snakker om koner og kjærester, men det går liksom stort sett i "hvordan går det med....?" eller positivet ting. Er det ikke noe positivt å si, så ikke si noe, ser ut til å være en gylden regel. Skulle man virkelig ha behov for å betro seg til noen, så har jeg inntrykk av at det foregår i ganske vide betrakninger, ikke noe detaljerende eller fryktelig utleverende og privat.

Ellers, tja.. Han er nok kanskje mer familiekjær og tradisjonell enn norske menn jeg har vært sammen med. For han er drømmen hus, bil, barn og en trygg jobb som kan forsørge familien. Jeg studerer og skal etterhvert ut i jobb, og det syntes han er helt greit. Men jeg vet at drømmen hans er at han skal kunne forsøge oss, slik at jeg kan jobbe hvis jeg vil, ikke fordi jeg må. Han hjalp meg mye økonomisk og førsørget oss alene i flere måneder når jeg først begynte på skolen igjen, uten hans innsats hadde ikke det gått. Og mannen var superhappy over å kunne gjør akkurat det, jeg tror følelsen av å være en mann som forsørget og passet på sin kvinne gjorde godt langt inn i manndommen. Det er få ting som gjør han så smørblid som å kunne spandere og hjelpe til økonomisk, om det er små ting som å betale for mamma i matbutikken. Min mor fikk forøvrig litt sjokk de første gangene han formelig hoppet over henne for å kunne betale matvarene hennes. Han er også veldig hjelpsom, om noen i min familie ber han om hjelp (spesielt de eldre), så er det nesten umulig for han å si nei. Noe som f.eks ført til at han i sommer stod på taket til bestefar med akutt høydeskrekk og kranglet med antenne som skulle ned. Dette er nok ganske kulturelt.. I hans hjemland skal mannen være den som forsørger, passer på og ordner opp. Man skal ta vare på familie og man har stor respekt for eldre. Så jeg er like fri som andre norske kvinner, men jeg har en hjemme som blir ekstra glad når han får muligheten til å vise seg som mannen med stor M! Ting som å spille på pc, dra masse på byen, gutteturer i inn og utland, selvrealisering osv er ikke hans drømmer, hans drømmer er mer tradisjonelle og kretser rundt familien.

Når det gjelder romantikk er han ganske romantisk, men han liker å gi uttrykk for at han IKKE er det. Det kan være noe sånt som at han kommer med en stor bukett blomster uten grunn, for så å understreke at "Arabere er ikke romantiske, jeg er ikke romantisk! Det er bare tull å kjøpe blomster, blomster skal gro i hagen.. Men, så så jeg noen fine blomster, og tenkte at de vil jeg kjøpte til jenta mi så hun vet at jeg tenker på henne.. MEN, jeg er IKKE romantisk altså!". Jeg tror han til tider føler at han danser på line mellom det stødige og sterke arabiske mannsidealet, og den mykere, romantiske norske drømmemannen. Men han klarer seg veldig bra, og jeg syntes egentlig den ikke-romantiske-romantikken hans er fryktelig sjarmerende. :rødme:

Ellers lever vi i en salig blanding av norsk og arabisk kultur.. vi spiser mat fra begge land, vi feirer jul og eid, når vi er alene er det ofte en salig suppe av norske og arabisk uttrykk som flyr mellom veggene og vi har egentlig funnet vår egen liten felleskultur. For meg er det opplagt, men jeg tror ikke det er det for alle, så jeg tar det med.. ja, jeg får lov til å kle meg som jeg vil, snakke med hvem jeg vil, komme og gå som jeg vil og generelt gjøre som jeg vil. Vi er egentlig mer like enn ulike, og forholdet vårt er nok ikke så forskjellig fra heilnorske forhold. De tingene jeg har lagt merke til som er litt annerledes enn i de "norske forholdene" jeg har vært i, er de jeg har tatt med her.

Helt til slutt, mitt beste råd er å bli kjent med mannen du er forelsket i. Mennesker er forskjellige, og verken jeg, eller gjester med hasjrøykende, voldelige xer kan si noe om hvordan akkurat han er. Men jeg deler uansett litt fra mitt forhold, om ikke annet for å vise at det er fullt mulig å ha et godt norsk-arabisk forhold. Jeg har funnet mannen i mitt liv, og ville ikke ha byttet han ut med noen andre..

Lykke til!

[Gjest Vampen]

Jeg kom på en ting til, han er en racer på både husarbeid og matlaging! Så jeg må på ingen måte gjøre alt i huset.

[Gjest Nanette]

Vampen, hvor er han ifra da? Tunisia?

Jeg har selv hørt nordafrikanske menn utlevere dama/kona si og snakket stygt om henne og deres sexliv og diverse private ting, så jeg tror ikke det er vanlig verken det ene eller det andre at de holder slikt helt for seg selv.

Endret 27. februar 2010 av Nanette

[Gjest Vampen]

Vampen, hvor er han ifra da? Tunisia?

Jeg har selv hørt nordafrikanske menn utlevere dama/kona si og snakket stygt om henne og deres sexliv og diverse private ting, så jeg tror ikke det er vanlig verken det ene eller det andre at de holder slikt helt for seg selv.

Nei, ikke Tunisia.

Det er helt sikkert forskjeller, akkurat som det er med alt annet. Men for de jeg kjenner (ikke alle fra nordafrika, en del er fra midtøsten), så er dette helt uaktuelt. Min mann har en kompis som snakker om private ting som foregår mellom han og dama, og de andre gutta får helt dilla av nettopp det. De har hatt flere store krangler på grunn av akkurat dette. Sist han var på besøk her ble han direkte skjelt ut av både min samboer og et par kompiser til.

[Gjest Nanette]

Da er det ikke mange landene igjen så jeg tror jeg skjønner hvor han er fra. Det kan være store forskjeller på marokkanere og de fra din manns hjemland.

[Gjest Vampen]

Da er det ikke mange landene igjen så jeg tror jeg skjønner hvor han er fra. Det kan være store forskjeller på marokkanere og de fra din manns hjemland.

Og av ren nysgjerrighet, hvor er det?

Selvfølgelig er det ulikheter, det kan også være store forskjeller fra maokkaner til marokkaner. Hvilket er grunnen til at jeg også skriver at verken jeg eller andre kan si hvordan mannen ts liker er. Dette er mine erfaringer. Men jeg kjenner en del nordafrikanere, fra forskjellige land. Jeg har for noen år tilbake også hatt en "greie" med en marokkansk mann. Og jeg ser helt klart større likheter mellom mange av marokkanerne jeg kjenner og min mann, enn mellom min mann og en del fra andre nordafrikanske land. Om jeg skal si en forskjell, så er nok kanskje generelt sett mer "åpne og moderne", der min manns landsmenn kanskje fortsatt er mer tradisjonelle og gammeldags. Dette med å snakke om dama/kona kan f.eks minne om Norge for en del år siden.

[Gjest Gjest]

Kan gå helt fint det. Bare vær sikker på at dere har mye til felles og at det er noe du vil være i resten av livet. Det er vel som oftest ved brudd at de fleste problemene kommer.

[Gjest nysgjerrig gjest]

*bump*

[Gjest Multi]

Hei

Jeg har mange nordafrikanske venninner, samt venninner fra Midt-Østen. Disse søker etter menn fra deres hjemland, eller nærmest mulig. Jeg er fellesnevneren mellom disse jentene, og får alltid høre mange forskjellige historier om mennene de møter. Også har jeg noen norske venninner som syns nordafrikanere er eksotiske, men som styrer unna arabere fra midtøsten.

Jeg skal ikke ta for meg hvert tilfellet, men si hvordan jeg generelt har oppfattet det.

Marokkanske, algeriske, egyptiske og tunisiske menn kan være veldig forskjellige. Det samme gjelder irakere, iranere, syrere, tyrkere osv.

Venninnene mine har både hatt korte og lange forhold med disse mennene. Det er nå 2 jenter som fortsatt er i forhold. En norsk og en marokkansk. De har vært sammen med menna sine (hun norske er sammen med en egypter og hun marokkanske er sammen med en marokkaner) i 6 og 9 år.

For det første er det ganske uvanlig å være "bare" kjærester i så mange år. Man forlover seg som regel fortere, for at forholdet skal være halal, altså lov i islam.

I disse to forholdene som fortsatt varer, så har jeg hørt min marokkanske venninne klage mer over sin kjæreste enn jeg har hørt hun norske (jeg er like god venn med begge og begge er like glad i å prate). Det som klages mest om med min marokkanske venninne, er at hennes marokkanske kjæreste ikke er så hjemmekjær som hun er. Han elsker å være med andre marokkanske menn på kafe, hvor de spiller kort eller domino til sent på natta. Slik jeg har forstått det, så røyker noen av dem hasj, men ikke andre. De er ganske åpne om det.

Min norske venninne snakker mest om at kjæresten er så romantisk og hvor flink han er til å planlegge og ta opp viktige temaer om deres fremtid sammen. Han er oppriktig forelsket i henne, og gjør henne lykkelig. Hun kler seg som hun vil, er ute med venninnene sine når hun vil, jobber og forsørger seg selv, er med familien sin når hun vil osv. Hun lever ikke under noen strenge regler. Det eneste han krever av henne, som hun føler at hun bare må leve med, er at hun må oppføre seg på en viss måte når de er hos hans familie. Dvs at hun ikke kan klenge på han, ta på han, holde han, kysse han eller flørte med han. Hun får ikke bare gå og sette seg med broren eller onkelen (mannlige slektninger) slik han kan bare gå og sette seg med hennes kvinnelige slektninger. Det forklares med at det er uanstendig og uhøflig å sette seg med broren/onkelen/faren til kjæresten når kjæresten ikke er der selv. Hun kan selvfølgelig snakke med dem, og hun pleier å ha telefonkontakt med broren hans, men når det er familiesamling og alle har fått sin sitteplass, så kan hun ikke bare gå bort til den andre. Dette ser hun til å kunne leve fint med.

Alle andre forholdene har slått feil, og alle har samme underliggende årsaker. Mannen (uansett land i nord afrika eller midtøsten) har virket veldig snill og liberal på begynnelsen, latt kjæresten gå kledd i det hun vil, snakke med hvem hun vil, jobbe, besøke venner osv som hun vil, for så å kreve mer og mer og kontrollere oppførsel mer og mer.

Noen har blitt voldelige, andre har vært utro. I to tilfeller, ble mannen bare borte. Han gjorde det ikke slutt, men bare forsvant. Vi fikk høre senere at de syntes deres eks-kjærester var luddere som alltid var ute og horet rundt.

Altså, jeg tror på at de to venninnene mine som er i forhold, er lykkelige og vil være lykkelige fremover. Jeg kjenner kjærestene deres og mener at de er gode menn. Ingen er perfekt, og man må bare finne ut hvilke minus-sider man er villig til å leve med.

[Gjest AnonymBruker]

Når det gjelder marokkanere er det stor forskjell på arabere og berbere.

Jeg var samboer i noen år med en berber som var oppvokst i Norge og hadde stort sett bare norske venner, men min erfaring er at de har to sider, en de viser nordmenn, og en de viser bak lukkede dører.

Min samboer var drømmetypen og oppførte seg som hvilken som helst nordmann i begynnelsen, men etterhvert viste det seg at religion spilte en mye større rolle for han enn hva han sa, og han viste seg å være både dominerende og voldelig.

I løpet av disse årene ble jeg godt kjent med berbiske jenter/kvinner i omgangskretsen hans, og ifølge dem var ikke oppførselen hans unormal for en berbisk mann.

[Gjest Siren]

Det fremkommer litt blandede erfaringer med marokkanske og arabiske menn som kjærester og at de ofte er litt mer stridbare enn feks. norske menn. Grunnen til at de likevel er veldig populære er nok deres kvaliteter på soverommet. Der går de norske menn en høy gang, ja marokkanske menn er vel helt i verdenstoppen hva gjelder ferdigheter i senga. Det er egenskaper norske kvinner setter høyt, men kanskje kan det være en ide å tenke litt aternativt: hvorfor ikke velge en norsk kjæreste og heller ha en marokkansk elsker istedenfor? Norske menn er nok gjennomgående bedre på barneoppdragelse, forsørgerrollen og likestilling: Fantastiske sexopplevelser kan man få på ferieturer til marokko, og evt. ha en marokkansk ,sengekjæreste. hjemme.

[Gjest Nanette]

Det fremkommer litt blandede erfaringer med marokkanske og arabiske menn som kjærester og at de ofte er litt mer stridbare enn feks. norske menn. Grunnen til at de likevel er veldig populære er nok deres kvaliteter på soverommet. Der går de norske menn en høy gang, ja marokkanske menn er vel helt i verdenstoppen hva gjelder ferdigheter i senga. Det er egenskaper norske kvinner setter høyt, men kanskje kan det være en ide å tenke litt aternativt: hvorfor ikke velge en norsk kjæreste og heller ha en marokkansk elsker istedenfor? Norske menn er nok gjennomgående bedre på barneoppdragelse, forsørgerrollen og likestilling: Fantastiske sexopplevelser kan man få på ferieturer til marokko, og evt. ha en marokkansk ,sengekjæreste. hjemme.

Har du tenkt noe over hva du anbefaler her? Utroskap, mulige seksuelt overførbare sykdommer, som f eks hepatitt og hiv? Man skal ikke trenge være utro for å ha en mann som er god i senga. Mange muslimske menn nekter å utføre oralsex (ifølge venninne som har ca hatt alle nasjonaliteter i senga) fordi de mener det er urent og haram, og sex under perioden er haram osv osv. Det finnes unntak der også, selvklart. Men å oppmuntre til utroskap er vel å ta litt i?

[Gjest AnonymBruker]

Min erfaring er at marokkanere/arabere ikke kan måle seg med nordmenn i senga, bl.a. er nordmenn generelt bedre utrustet.

[cyanid]

min er bare halvt marokkans da, men han er veldig ok! dreper påstanden over meg her, gjør han og!

[Gjest Siren]

Min erfaring er at marokkanere/arabere ikke kan måle seg med nordmenn i senga, bl.a. er nordmenn generelt bedre utrustet.

Men marokkanske menn er mye mer bevisste og bestemte. Sett en marokkansk mann og feks en norsk mann i samme rom, etter 5 min. underkaster den norske seg fullstendig. Sånn er det på kjærlighetssiden også, det er utrolig opphissende at min marokkanske kjæreste tar fullstendig kontroll over meg, fast og bestemt. Han kan tilogmed tekste meg og nekte meg å ha sex med den norske mannen min sju dager før jeg skal møte ham, og det er veldig opphissende. Jeg tror det er denne væremåten norske jenter faller for hos marokkanere.

[Xtend]

Men marokkanske menn er mye mer bevisste og bestemte. Sett en marokkansk mann og feks en norsk mann i samme rom, etter 5 min. underkaster den norske seg fullstendig.

Hahaha... ja, det skulle jeg likt å sett. Du har vel vitenskapelig dokumentasjon på påstanden din. Ikke det? Så leit.